Og bildet er jo søtt, da...
Saturday, August 29, 2009
Ap og FrP står sammen mot klimaet
"Sammen for oljesand" er en overskrift i Aftenposten i dag. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er de eneste som mener at det er riktig av StatoilHydro å utvinne olje fra den canadiske oljesanden.
Og bildet er jo søtt, da...
Og bildet er jo søtt, da...
Nakenkunst i Dagbladet...
Det er faktisk en veldig god artikkel i Dagbladet om Stig Inge Bjørnebye og om kunstneren Tone Dietrichson. Hun har malt Bjørnebye samtidig som han har jobbet med sin sosiale angst - som han også skriver om i boka si, "Løsrivelse". Sammen håper de at folk skal bli flinkere til å se seg selv.
Så får vi tåle at Dagbladet velger den tabloide tittelen "Hun maler Stig Inge Bjørnebye naken".
Så får vi tåle at Dagbladet velger den tabloide tittelen "Hun maler Stig Inge Bjørnebye naken".
Nevn dine favorittpolitikere!
En utfordring til norske bloggere: Klarer du å lage et blogginnlegg med en favorittpolitiker fra hvert av de politiske partiene (partiene på Stortinget og gjerne flere) med en kort begrunnelse - uten at du må ta så mange forbehold at det utarter til personangrep? :-)
Jeg skal prøve selv og se hvordan det går:
Venstre: Trine Skei Grande. Hun er raus, klok og klar. Jeg tror alle som møter henne forstår at hun er genuint opptatt av å finne gode løsninger.
KrF: Knut Arild Hareide. Han virker dyktig og er samtidig opptatt av at KrFs motstand mot ekteskapsloven ikke skal tippe over i hets av homofile.
Senterpartiet: Ola Borten Moe. Virker sympatisk, og jeg har sans for "nudge"-politikken som han snakker om på hjemmesiden sin.
Høyre: André Oktay Dahl. En modig politiker som bruker egne erfaringer blant annet i kampen for barns rettigheter.
Arbeiderpartiet: Karita Bekkemellem. For meg privat er det klart at mitt ekteskap er det største som har skjedd den siste fireårsperioden (og livet for øvrig), og Karita Bekkemellem var blant dem som gjorde det mulig.
SV: Bård Vegar Solhjell. Jeg har stor sans for hans forsøk på å blogge i en travel hverdag som minister og utforske nye muligheter for kommunikasjon med velgerne.
Fremskrittspartiet: Peter N. Myhre. En erfaren Oslopolitiker som har gjennomført mye god samferdselspolitikk i Oslo etter samarbeid med andre partier.
Rødt: Erling Folkvord. Det er nyttig at noen stiller spørsmål som ingen andre stiller, og Folkvord er ikke redd for å stille disse spørsmålene.
Det framgår sikkert at jeg har bedre kjennskap til noen partier enn andre - jeg har ihvertfall slitt mer med noen partier enn med andre. Men det var likevel en artig øvelse midt i en ellers polarisert valgkamp.
(Til orientering: av disse er det bare Trine og Bård Vegar jeg selv har hilst på.)
Jeg skal prøve selv og se hvordan det går:
Venstre: Trine Skei Grande. Hun er raus, klok og klar. Jeg tror alle som møter henne forstår at hun er genuint opptatt av å finne gode løsninger.
KrF: Knut Arild Hareide. Han virker dyktig og er samtidig opptatt av at KrFs motstand mot ekteskapsloven ikke skal tippe over i hets av homofile.
Senterpartiet: Ola Borten Moe. Virker sympatisk, og jeg har sans for "nudge"-politikken som han snakker om på hjemmesiden sin.
Høyre: André Oktay Dahl. En modig politiker som bruker egne erfaringer blant annet i kampen for barns rettigheter.
Arbeiderpartiet: Karita Bekkemellem. For meg privat er det klart at mitt ekteskap er det største som har skjedd den siste fireårsperioden (og livet for øvrig), og Karita Bekkemellem var blant dem som gjorde det mulig.
SV: Bård Vegar Solhjell. Jeg har stor sans for hans forsøk på å blogge i en travel hverdag som minister og utforske nye muligheter for kommunikasjon med velgerne.
Fremskrittspartiet: Peter N. Myhre. En erfaren Oslopolitiker som har gjennomført mye god samferdselspolitikk i Oslo etter samarbeid med andre partier.
Rødt: Erling Folkvord. Det er nyttig at noen stiller spørsmål som ingen andre stiller, og Folkvord er ikke redd for å stille disse spørsmålene.
Det framgår sikkert at jeg har bedre kjennskap til noen partier enn andre - jeg har ihvertfall slitt mer med noen partier enn med andre. Men det var likevel en artig øvelse midt i en ellers polarisert valgkamp.
(Til orientering: av disse er det bare Trine og Bård Vegar jeg selv har hilst på.)
Friday, August 28, 2009
Hvordan Venstre kan hindre oljeutvinning i nord
For Venstre er en av de aller største sakene i denne valgkampen, å hindre oljeutvinning i nord. SV og partiets tilhengere prøver å framstille det som om Venstre vil være ute av stand til å påvirke dette. Jeg er ikke enig.
For det første: hvis det blir et flertall for SV+Ap+Sp, vil det være Arbeiderpartiets holdning som avgjør. SV har ikke kommet med noen garanti for at de ikke vil sitte i en regjering som starter oljeboring i nord, men jeg har naturligvis tillit til at de vil legge store krefter inn på å overtale Arbeiderpartiet.
Hvis det ikke blir flertall for SV+Ap+Sp, tror jeg ikke de vil forsøke å overleve som en mindretallsregjering. Slitasjen ved først å forhandle internt og så prøve å kompromisse med et eller flere partier på Stortinget, vil bli for stor - spesielt for SV, som vil oppleve at regjeringen vil måtte kompromisse bort SV-standpunkter i møte med Stortinget. Dermed er det tre sentrale alternativer:
1) en ren Ap-regjering
2) en V+KrF+H-regjering
3) en H+FrP-regjering
(Begrunnelse: jeg tror at Stoltenberg vil prøve å holde på makta og manøvrere i Stortinget, og unngå å begå Jaglands feil. Hvis han går av og FrP er blitt stort, kan det tenkes at han må peke på Jensen og FrP. Imidlertid er det grunn til å tro at Arbeiderpartiet, SV og Sp vil felle den regjeringen (sammen med Venstre som allerede har gitt garantier for dette). Da kan kanskje Solberg få i oppdrag å prøve å danne en KrF+V+H-regjering, og det er ikke helt opplagt at Arbeiderpartiet og FrP finner sammen om noen sak å felle regjeringen på med det første.)
I alternativ 1 og 3 er sannsynligvis saken om oljeutvinning i nord kjørt, hvis ikke Ap faller ned på motstand. Men selv i alternativ 1 vil det måtte foregå "hestehandel" mellom partiene, og et sterkt Venstre vil kunne ha vern som et sentralt krav. Og i alternativ 2 kan Venstre og KrF prioritere det i regjeringsforhandlingene. Hvis en V+KrF+H-regjering går til Stortinget med forslag om å la være å foreta oljeutvinning i nord, vil det overraske meg om Arbeiderpartiet vil ønske å felle regjeringen på den saken.
Det Stortinget som blir valgt 14. september kan altså måtte gå gjennom en periode med sonderinger og forhandlinger før en noenlunde stabil konstellasjon er klar - etter min vurdering sannsynligvis en ren Ap-regjering eller en V+KrF+H-regjering. Da er det i begge tilfeller viktig å ha et sterkt Venstre som sammen med SV og KrF kan stå på for nordområdene.
For det første: hvis det blir et flertall for SV+Ap+Sp, vil det være Arbeiderpartiets holdning som avgjør. SV har ikke kommet med noen garanti for at de ikke vil sitte i en regjering som starter oljeboring i nord, men jeg har naturligvis tillit til at de vil legge store krefter inn på å overtale Arbeiderpartiet.
Hvis det ikke blir flertall for SV+Ap+Sp, tror jeg ikke de vil forsøke å overleve som en mindretallsregjering. Slitasjen ved først å forhandle internt og så prøve å kompromisse med et eller flere partier på Stortinget, vil bli for stor - spesielt for SV, som vil oppleve at regjeringen vil måtte kompromisse bort SV-standpunkter i møte med Stortinget. Dermed er det tre sentrale alternativer:
1) en ren Ap-regjering
2) en V+KrF+H-regjering
3) en H+FrP-regjering
(Begrunnelse: jeg tror at Stoltenberg vil prøve å holde på makta og manøvrere i Stortinget, og unngå å begå Jaglands feil. Hvis han går av og FrP er blitt stort, kan det tenkes at han må peke på Jensen og FrP. Imidlertid er det grunn til å tro at Arbeiderpartiet, SV og Sp vil felle den regjeringen (sammen med Venstre som allerede har gitt garantier for dette). Da kan kanskje Solberg få i oppdrag å prøve å danne en KrF+V+H-regjering, og det er ikke helt opplagt at Arbeiderpartiet og FrP finner sammen om noen sak å felle regjeringen på med det første.)
I alternativ 1 og 3 er sannsynligvis saken om oljeutvinning i nord kjørt, hvis ikke Ap faller ned på motstand. Men selv i alternativ 1 vil det måtte foregå "hestehandel" mellom partiene, og et sterkt Venstre vil kunne ha vern som et sentralt krav. Og i alternativ 2 kan Venstre og KrF prioritere det i regjeringsforhandlingene. Hvis en V+KrF+H-regjering går til Stortinget med forslag om å la være å foreta oljeutvinning i nord, vil det overraske meg om Arbeiderpartiet vil ønske å felle regjeringen på den saken.
Det Stortinget som blir valgt 14. september kan altså måtte gå gjennom en periode med sonderinger og forhandlinger før en noenlunde stabil konstellasjon er klar - etter min vurdering sannsynligvis en ren Ap-regjering eller en V+KrF+H-regjering. Da er det i begge tilfeller viktig å ha et sterkt Venstre som sammen med SV og KrF kan stå på for nordområdene.
Hvor skal Rødt ta sine mandater?
Stadig vekk skriver avisene, for eksempel Aftenposten og Dagbladet, om at Rødt ligger an til to mandater i Stortingsvalget. Dette er basert på nasjonale målinger, hvor Rødt gjør det godt. De to fylkene som Rødt påstås å kunne få representanter, er Oslo (Erling Folkvord) og Hordaland (Torstein Dahle).
Problemet er bare at lokale målinger i disse to fylkene ikke tyder på det samme. Oslo-målingen som ble offentliggjort i Aften i går, ga Rødt 3,2 prosent, noe som for eksempel er et halvt prosentpoeng bak KrF som heller ikke ligger an til mandat. Og i Hordaland har Rødt hatt 2,7 som toppnivå i år, og bør opp i ca. 4,4 for å få et mandat, ifølge Svein Tore Marthinsen.
Hva kan årsaken være? Kanskje er det så enkelt som at SVs tid i regjering har gjort at folk på "ytre venstre" over hele landet har gått til Rødt, men at denne effekten er mindre i Oslo og Hordaland hvor partiet allerede fra før hadde profilerte kandidater og dermed klarte å mobilisere støtte? Og at de nasjonale målingene "tror" at effekten er like stor i Oslo og Hordaland som i resten av landet, og dermed overvurderer Rødts sjanser til mandater der?
Uansett: I skrivende stund ser det ut til at Rødt fortsatt ikke kommer inn på Stortinget. Det kan naturligvis endre seg fram mot valget, men da trengs et løft i Oslo og Hordaland - det hjelper ikke å få litt flere sympatisører i fylker hvor de uansett ikke vil få mandat.
Problemet er bare at lokale målinger i disse to fylkene ikke tyder på det samme. Oslo-målingen som ble offentliggjort i Aften i går, ga Rødt 3,2 prosent, noe som for eksempel er et halvt prosentpoeng bak KrF som heller ikke ligger an til mandat. Og i Hordaland har Rødt hatt 2,7 som toppnivå i år, og bør opp i ca. 4,4 for å få et mandat, ifølge Svein Tore Marthinsen.
Hva kan årsaken være? Kanskje er det så enkelt som at SVs tid i regjering har gjort at folk på "ytre venstre" over hele landet har gått til Rødt, men at denne effekten er mindre i Oslo og Hordaland hvor partiet allerede fra før hadde profilerte kandidater og dermed klarte å mobilisere støtte? Og at de nasjonale målingene "tror" at effekten er like stor i Oslo og Hordaland som i resten av landet, og dermed overvurderer Rødts sjanser til mandater der?
Uansett: I skrivende stund ser det ut til at Rødt fortsatt ikke kommer inn på Stortinget. Det kan naturligvis endre seg fram mot valget, men da trengs et løft i Oslo og Hordaland - det hjelper ikke å få litt flere sympatisører i fylker hvor de uansett ikke vil få mandat.
Jeg fikk et slags svar fra Solhjell
Bård Vegar Solhjell har i bloggen sin krevd garanti fra Sponheim når det gjelder regjeringskabaler etter valget, og må nå ha fått de garantiene han ønsker fra Sponheim - hvis FrP i regjering vil føre FrP-politikk, vil de bli felt av Venstre.
Jeg kommenterte i Solhjells blogg, blant annet at "Det er artig at SV krever svært detaljerte garantier fra Venstre, samtidig som SV ikke kan garantere at de vil gå ut av regjeringen dersom Arbeiderpartiet går inn for oljeboring i nord."
Når han så i neste innlegg signaliserte at han ikke ville ha tid til å svare på innspillene om Sponheim, skrev jeg
I dag får jeg svar - om enn ikke på selve saken, men på temaet politikere i sosiale medier: "Og til Bjørn Smestad, som har irritert seg kraftig over mi utfordring til Sponheim og kommenterer at det er typisk politikarar å invitere til synspunkt for så ikkje å svare, vil eg svare at du har rett (om å svare, ikkje om Sponheim!). Eg skulle gjerne vore like aktiv som vanleg, men maktar det ikkje no i valkampen. Forsøker alt eg kan!"
Det var jo hyggelig. I en kommentar på bloggen hans har jeg utdypet synspunktene mine litt for å gjøre enda tydeligere de dilemmaene som dukker opp når politikere bruker sosiale media. (Sikkert ikke så originalt, men sikkert likevel noen som ikke har lest akkurat dette før)
Jeg kommenterte i Solhjells blogg, blant annet at "Det er artig at SV krever svært detaljerte garantier fra Venstre, samtidig som SV ikke kan garantere at de vil gå ut av regjeringen dersom Arbeiderpartiet går inn for oljeboring i nord."
Når han så i neste innlegg signaliserte at han ikke ville ha tid til å svare på innspillene om Sponheim, skrev jeg
Jeg må si dette er veldig interessant. Det slo meg med det samme jeg så innlegget ditt med krav om en enda mer detaljert garanti fra Sponheim, at her ville du få mange reaksjoner som det ville kreve en del tid å svare på. Og at det ville ta seg riktig dårlig ut å lage et innlegg hvor du "krever svar" og så ignorere de som svarer og stiller spørsmål tilbake...
Dette må jo være et av de store dilemmaene når det gjelder sosiale medier: at de sentrale politikerne så gjerne vil være aktivt til stede, men ikke har kapasitet til det når det kommer til stykket.
I dag får jeg svar - om enn ikke på selve saken, men på temaet politikere i sosiale medier: "Og til Bjørn Smestad, som har irritert seg kraftig over mi utfordring til Sponheim og kommenterer at det er typisk politikarar å invitere til synspunkt for så ikkje å svare, vil eg svare at du har rett (om å svare, ikkje om Sponheim!). Eg skulle gjerne vore like aktiv som vanleg, men maktar det ikkje no i valkampen. Forsøker alt eg kan!"
Det var jo hyggelig. I en kommentar på bloggen hans har jeg utdypet synspunktene mine litt for å gjøre enda tydeligere de dilemmaene som dukker opp når politikere bruker sosiale media. (Sikkert ikke så originalt, men sikkert likevel noen som ikke har lest akkurat dette før)
Takk for svar! Om enn ikke om sak. Jeg konstaterer at SV ikke vil gi garantier av samme type som de krever av Sponheim.
Men til min "kraftige irritasjon": det skal bli spennende å se hvordan man kan løse dette framover. "Alle" ønsker at politikerne skal være aktive i sosiale media. Men "alle" blir også irriterte dersom det kommer fram at det ikke er politikerne selv som opptrer, men bare politiske rådgivere etc som bruker politikerens navn. Og politikernes har naturligvis ikke tid til å følge opp de sosiale media slik andre kan gjøre, ved å svare på spørsmål og motforestillinger som kommer fram i kommentarfelt i bloggene, for eksempel.
Dette handler ikke bare om at det er høflig å svare, men det handler også om at en blogg kan virke litt mot sin hensikt hvis det leseren får se er politikerens syn, deretter en masse motforestillinger fra folk som kommenterer, og deretter - ingenting. I andre blogger ville det bli tolket som at "oj, her ble han visst satt skikkelig på plass, så han klarte ikke å svare..."
Løsningen vet jeg ikke. Kanskje politikere som blogger må sette støtteapparatet sitt til å lese kommentarene og svare på dem (dog under sine egne navn, ikke politikerens, og helt åpne om sin rolle)? Men da kan bloggen bli sett på mer som en del av partiapparatet enn som noe "semiprivat"...
Vanskelige dilemmaer. Og likevel setter vi pris på at du forsøker å holde bloggen oppe også under valgkampen!
(Men forsøkene på å mistenkeliggjøre Sponheim har gått langt nok nå. Folk har snart fått med seg at Venstre ikke er noe støtteparti for FrP, og vi bør gå over til å diskutere politisk innhold igjen...)
Thursday, August 27, 2009
Mennesker kan velge å leve enslig. Bombe?
Espen Ottesens bok "Mine homofile Venner" har fått en del oppmerksomhet. I boka forteller sju homofile om sine liv. Felles for dem er at de har valgt å leve avholdende eller heterofilt, ifølge omtalen i Vårt Land.
Det nye med boka er naturligvis ikke at disse homofile velger å leve avholdende eller heterofilt. Det har alltid vært noen homofile som har valgt slik (og i tillegg har det vært mange, mange som ikke har følt at de har hatt noe valg). Det litt nye er at tre homofile nå står fram med fullt navn og forteller om dette.
Boka Skapsprengere, som også nylig kom ut, forteller om en del homofile som kom ut av skapet og hvordan de har opplevd det. Denne boka kan fungere som et supplement. Verden er altså kommet så langt i dag at homofile ikke bare - som til alle tider - kan velge å leve i sølibat eller å gå inn i et heterofilt samliv, men at de også kan velge det som de fleste mennesker i Norge gjør, nemlig å leve sammen med et menneske de elsker.
En del kristne mener fortsatt at homofilt samliv er synd. Hvis man fortsatt mener det etter en nøye gjennomgang av de teologiske begrunnelsene, virker det som en naturlig ting å avstå fra homofilt samliv. Vel så mange kristne mener at det ikke er synd, og da virker det mer naturlig å glede seg over at man har evnen til å elske andre mennesker, og å inngå samliv med en man elsker.
Og alle vi andre kan med noe undring se at kristendommen (og nærliggende religioner) gjør et så stort problem av kjærligheten.
Det nye med boka er naturligvis ikke at disse homofile velger å leve avholdende eller heterofilt. Det har alltid vært noen homofile som har valgt slik (og i tillegg har det vært mange, mange som ikke har følt at de har hatt noe valg). Det litt nye er at tre homofile nå står fram med fullt navn og forteller om dette.
Boka Skapsprengere, som også nylig kom ut, forteller om en del homofile som kom ut av skapet og hvordan de har opplevd det. Denne boka kan fungere som et supplement. Verden er altså kommet så langt i dag at homofile ikke bare - som til alle tider - kan velge å leve i sølibat eller å gå inn i et heterofilt samliv, men at de også kan velge det som de fleste mennesker i Norge gjør, nemlig å leve sammen med et menneske de elsker.
En del kristne mener fortsatt at homofilt samliv er synd. Hvis man fortsatt mener det etter en nøye gjennomgang av de teologiske begrunnelsene, virker det som en naturlig ting å avstå fra homofilt samliv. Vel så mange kristne mener at det ikke er synd, og da virker det mer naturlig å glede seg over at man har evnen til å elske andre mennesker, og å inngå samliv med en man elsker.
Og alle vi andre kan med noe undring se at kristendommen (og nærliggende religioner) gjør et så stort problem av kjærligheten.
Revolusjon på Grorud
Hvorfor var det helt annerledes å dele ut løpesedler for Venstre på Grorud t-banestasjon i dag i forhold til for to år siden?
Ved kommunevalget for to år siden var utdeling av løpesedler ganske kjedelig, egentlig. Det kunne gå mange minutter uten at det kom et menneske, og så kom det plutselig en hel gjeng på kort tid. I år kom folk mer jevnt.
Ved kommunevalget for to år siden sto det på løpesedlene at Oslo Venstre ville sørge for doblet frekvens på t-banelinje 5 og redusert månedskortpris. Ved budsjettforhandlingene sto Venstre knallhardt på dette, og fikk gjennomslag. Månedskortprisen gikk ned, og antall t-baner i timen økte fra fire til åtte.
For folk som bruker t-banen i praksis (som meg selv) betyr det rett og slett at man ikke behøver å bekymre seg så mye for eksakt når man går hjemmefra - uansett er det alltid snart en t-bane som kommer. Og antallet reisende har gått i været, trafikken på Trondheimsveien har gått ned og dermed har nok også luftkvaliteten bedret seg og støyplagene fra biltrafikken blitt redusert.
Jeg husker at Ola Elvestuen i forrige valgkamp la vekt på at Oslo Venstre ikke skulle love ting i øst og vest. Man skal bare love ting som man fortsatt kan stå for når budsjettet skal utarbeides. Venstre viste at vi er til å stole på - og dette har også gitt betydelig goodwill.
Så det var godt å dele ut løpesedler - fordi folk kom mer jevnt enn for to år siden, men også fordi folk vet at det er Venstre som har stått på for å gjøre reisa til jobben mer behagelig og miljøet bedre.
Ved kommunevalget for to år siden var utdeling av løpesedler ganske kjedelig, egentlig. Det kunne gå mange minutter uten at det kom et menneske, og så kom det plutselig en hel gjeng på kort tid. I år kom folk mer jevnt.
Ved kommunevalget for to år siden sto det på løpesedlene at Oslo Venstre ville sørge for doblet frekvens på t-banelinje 5 og redusert månedskortpris. Ved budsjettforhandlingene sto Venstre knallhardt på dette, og fikk gjennomslag. Månedskortprisen gikk ned, og antall t-baner i timen økte fra fire til åtte.
For folk som bruker t-banen i praksis (som meg selv) betyr det rett og slett at man ikke behøver å bekymre seg så mye for eksakt når man går hjemmefra - uansett er det alltid snart en t-bane som kommer. Og antallet reisende har gått i været, trafikken på Trondheimsveien har gått ned og dermed har nok også luftkvaliteten bedret seg og støyplagene fra biltrafikken blitt redusert.
Jeg husker at Ola Elvestuen i forrige valgkamp la vekt på at Oslo Venstre ikke skulle love ting i øst og vest. Man skal bare love ting som man fortsatt kan stå for når budsjettet skal utarbeides. Venstre viste at vi er til å stole på - og dette har også gitt betydelig goodwill.
Så det var godt å dele ut løpesedler - fordi folk kom mer jevnt enn for to år siden, men også fordi folk vet at det er Venstre som har stått på for å gjøre reisa til jobben mer behagelig og miljøet bedre.
Skal jeg stevne staten?
Nina Karin Monsen fortsetter sin varsling om at hun vil stevne staten for retten, forteller Dagbladet.
"Alle ekteskap er nå overført til et kjønnsnøytralt register som ingen kristne ville ha giftet seg under," sier hun til Dagbladet. Hun snakker slett ikke på vegne av alle kristne, slik hun prøver å framstille det, og hun klarer heller ikke å beskrive nøyaktig hva slags rettighet hun og mannen hadde før som de ikke lenger har.
Jeg prøver å finne ut hva jeg skal prioritere i mine søksmål mot staten. En idé er jo å saksøke staten fordi kvinner har fått stemmerett. Men helt parallelt er det riktignok ikke, for kvinners stemmerett gjorde jo reelt sett at menns stemmerett ble mindre verdt, mens homofiles ekteskap ikke berører heterofiles ekteskap.
En annen idé kan være å stevne staten for at jøder har fått adgang til riket. Men det også ga jo reelt sett mindre plass per ikke-jøde, så det også er en haltende analogi.
Kort sagt: jeg klarer ikke helt å finne noe eksempel på en likestillingssak som i så LITEN grad har påvirkning på rettighetene til de som hadde rettighetene fra før. Så hvis Monsen skulle vinne fram i denne saken, er det rikelig med tilsvarende saker som vil følge...
(Jeg har skrevet skrekkelig mye om ekteskapsloven i denne bloggen - klikk på taggen "ekteskapslov" nedenfor for å se alle.)
"Alle ekteskap er nå overført til et kjønnsnøytralt register som ingen kristne ville ha giftet seg under," sier hun til Dagbladet. Hun snakker slett ikke på vegne av alle kristne, slik hun prøver å framstille det, og hun klarer heller ikke å beskrive nøyaktig hva slags rettighet hun og mannen hadde før som de ikke lenger har.
Jeg prøver å finne ut hva jeg skal prioritere i mine søksmål mot staten. En idé er jo å saksøke staten fordi kvinner har fått stemmerett. Men helt parallelt er det riktignok ikke, for kvinners stemmerett gjorde jo reelt sett at menns stemmerett ble mindre verdt, mens homofiles ekteskap ikke berører heterofiles ekteskap.
En annen idé kan være å stevne staten for at jøder har fått adgang til riket. Men det også ga jo reelt sett mindre plass per ikke-jøde, så det også er en haltende analogi.
Kort sagt: jeg klarer ikke helt å finne noe eksempel på en likestillingssak som i så LITEN grad har påvirkning på rettighetene til de som hadde rettighetene fra før. Så hvis Monsen skulle vinne fram i denne saken, er det rikelig med tilsvarende saker som vil følge...
(Jeg har skrevet skrekkelig mye om ekteskapsloven i denne bloggen - klikk på taggen "ekteskapslov" nedenfor for å se alle.)
Jeg ser på Demokratene
Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. Nå går jeg over på småpartiene. Riktignok er de fleste av disse for små til å ha noen reell sjanse til makt i denne omgang, men de fortjener likevel å nevnes. I dag: Demokratene.
Klima
Demokratenes klimapolitikk kan siteres i sin helhet fra partiprogrammet:
”Demokratene mener at klimavennlig innsats fra industrien kan mobiliseres:
- gjennom langsiktig satsing i næringslivet med sikte på å utvikle teknologi som reduserer utslipp av klimagasser, som f.eks. utnytting av hydrogen som energibærer og utvikling av mer konkurransedyktige fornybare alternativ.
- gjennom tilrettelegging for en vel fungerende og effektiv økonomi.
Demokratene mener at et stabilt, frihandelsorientert WTO-regime er viktig for å sørge for effektive og rasjonelle handelsmønstre og legge til rette for en rask overføring av miljøvennlig teknologi til u-land.”
Det er altså labert med tiltak og ingen konkrete mål her. Klimapolitikken virker lavt prioritert.
Klimascore: 5/25
Internasjonal solidaritet
Demokratene vil redusere subsidiene til jordbruket og er tilhengere av frihandel. De vil avvikle ”tvungen statlig u-hjelp”. De vil ha en mer restriktiv innvandringspolitikk, og blant annet avvikle ”ordningen med å gi asylsøkere opphold på humanitært grunnlag”. Demokratene er mot EU.
Int. solidaritetsscore: 5/23
Holdninger til homofile
Partiprogrammet nevner ikke ordet ”homofile”, men mener blant annet at ”Barn har best av å vokse opp med to foreldre av ulikt kjønn. Barneadopsjoner skal derfor forbeholdes gifte ektefeller av ulikt kjønn.”
Homopolitikkscore: 0/20
Skolepolitikk
Demokratene vil ha fritt skolevalg og gjøre skolene selvstyrte. De foreslår mange nye fag, men nevner ikke hvilke som skal nedprioriteres (bortsett fra ”morsmålsundervisning”). De vil ha karakterer fra 6. klasse og et skolemåltid.
Jeg er mot karakterer fra 6. klasse, og er skeptisk til at fritt skolevalg og selvstyrte skoler vil ha særlig positiv effekt. Jeg har heller ingen tro på at det er flere nye fag skolen trenger for å bli bedre. Jeg har dermed relativt lite sans for Demokratenes skolepolitikk.
Skolepolitikkscore: 3/15
Grunnleggende ideologi
”Demokratenes prinsipper bygger på de kristne livsverdier, utformet i Norges grunnlov, med basis i norsk kultur og tradisjon, og i menneskerettighetene.”
Slik jeg leser Demokratenes partiprogram, bikker deres sans for kristendommen og det norske over i redsel for det som ikke er kristent og norsk. De vil styrke den norske kirke, men frata islamske trossamfunn statsstøtten, og de vil stramme inn innvandringspolitikken. Jeg er sterkt uenig i en slik ideologi.
Grunnleggende ideologiscore: 0/17
Totalscore: 13/100
Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Kristelig Folkeparti 63 %
4. Senterpartiet 63 %
6. Høyre 50 %
7. Fremskrittspartiet 27 %
8. Demokratene 13 %
Klima
Demokratenes klimapolitikk kan siteres i sin helhet fra partiprogrammet:
”Demokratene mener at klimavennlig innsats fra industrien kan mobiliseres:
- gjennom langsiktig satsing i næringslivet med sikte på å utvikle teknologi som reduserer utslipp av klimagasser, som f.eks. utnytting av hydrogen som energibærer og utvikling av mer konkurransedyktige fornybare alternativ.
- gjennom tilrettelegging for en vel fungerende og effektiv økonomi.
Demokratene mener at et stabilt, frihandelsorientert WTO-regime er viktig for å sørge for effektive og rasjonelle handelsmønstre og legge til rette for en rask overføring av miljøvennlig teknologi til u-land.”
Det er altså labert med tiltak og ingen konkrete mål her. Klimapolitikken virker lavt prioritert.
Klimascore: 5/25
Internasjonal solidaritet
Demokratene vil redusere subsidiene til jordbruket og er tilhengere av frihandel. De vil avvikle ”tvungen statlig u-hjelp”. De vil ha en mer restriktiv innvandringspolitikk, og blant annet avvikle ”ordningen med å gi asylsøkere opphold på humanitært grunnlag”. Demokratene er mot EU.
Int. solidaritetsscore: 5/23
Holdninger til homofile
Partiprogrammet nevner ikke ordet ”homofile”, men mener blant annet at ”Barn har best av å vokse opp med to foreldre av ulikt kjønn. Barneadopsjoner skal derfor forbeholdes gifte ektefeller av ulikt kjønn.”
Homopolitikkscore: 0/20
Skolepolitikk
Demokratene vil ha fritt skolevalg og gjøre skolene selvstyrte. De foreslår mange nye fag, men nevner ikke hvilke som skal nedprioriteres (bortsett fra ”morsmålsundervisning”). De vil ha karakterer fra 6. klasse og et skolemåltid.
Jeg er mot karakterer fra 6. klasse, og er skeptisk til at fritt skolevalg og selvstyrte skoler vil ha særlig positiv effekt. Jeg har heller ingen tro på at det er flere nye fag skolen trenger for å bli bedre. Jeg har dermed relativt lite sans for Demokratenes skolepolitikk.
Skolepolitikkscore: 3/15
Grunnleggende ideologi
”Demokratenes prinsipper bygger på de kristne livsverdier, utformet i Norges grunnlov, med basis i norsk kultur og tradisjon, og i menneskerettighetene.”
Slik jeg leser Demokratenes partiprogram, bikker deres sans for kristendommen og det norske over i redsel for det som ikke er kristent og norsk. De vil styrke den norske kirke, men frata islamske trossamfunn statsstøtten, og de vil stramme inn innvandringspolitikken. Jeg er sterkt uenig i en slik ideologi.
Grunnleggende ideologiscore: 0/17
Totalscore: 13/100
Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Kristelig Folkeparti 63 %
4. Senterpartiet 63 %
6. Høyre 50 %
7. Fremskrittspartiet 27 %
8. Demokratene 13 %
Wednesday, August 26, 2009
Misvisende fra Sponheim?
faktasjekk.no har sett på et utsagn fra Lars Sponheim. Han sa at "SV gikk til valg forrige gang på at Norge skulle ut av NATO, Norge skulle ut av Afghanistan".
Faktasjekk.no slår fast at dette er misvisende. SV hadde kastet inn håndkledet når det gjaldt NATO-motstanden for de nærmeste fire årene alt før valget (faktasjekk viser til et SV-vedtak fra oktober 2004). Og SV godtok deltakelse i en NATO-operasjon i Afghanistan.
I SVs arbeidsprogram for stortingsperioden 2005-9 skriver SV riktignok at "SV er for norsk utmelding av NATO og vil derfor arbeide for en ny alliansepolitikk for Norge, og for alternativer til NATO-medlemskapet." (noe også faktasjekk.no viser til) Dette ble vedtatt på landsmøtet 31. mars - 3. april 2005. Siden også SV er en organisasjon hvor landsmøtet er øverste organ, blir det noe søkt å påstå at vedtak fra underordnede organer i partiet fra 2004 kan overstyre et landsmøtevedtak fra 2005.
Altså: misvisende fra Sponheim, men ikke akkurat tatt ut fra løse lufta, siden landsmøtet så sent som mars-april 2005 gjorde sitt beste for å opprettholde illusjonen om at NATO-nei var SV-politikk. Og slik sett illustrerer dette godt Sponheims poeng: at ytterkantpartiene frir til velgere som er mer ytterliggående enn partiene selv.
In other news:
Arbeiderpartiet har delvis rett når de sier at "I 2009 er politiet styrket med over 1 milliard kroner og inntil 940 årsverk".
Siv Jensen tar feil når hun sier at "Norge tok i 2008 imot fire ganger så mange asylsøkere som Danmark og Finland til sammen".
Audun Lysbakken snakker sant når han sier at "Det har blitt 4000 flere lærere med SV i skolen", men dessverre har antall undervisningsårsverk samtidig gått ned.
Faktasjekk.no slår fast at dette er misvisende. SV hadde kastet inn håndkledet når det gjaldt NATO-motstanden for de nærmeste fire årene alt før valget (faktasjekk viser til et SV-vedtak fra oktober 2004). Og SV godtok deltakelse i en NATO-operasjon i Afghanistan.
I SVs arbeidsprogram for stortingsperioden 2005-9 skriver SV riktignok at "SV er for norsk utmelding av NATO og vil derfor arbeide for en ny alliansepolitikk for Norge, og for alternativer til NATO-medlemskapet." (noe også faktasjekk.no viser til) Dette ble vedtatt på landsmøtet 31. mars - 3. april 2005. Siden også SV er en organisasjon hvor landsmøtet er øverste organ, blir det noe søkt å påstå at vedtak fra underordnede organer i partiet fra 2004 kan overstyre et landsmøtevedtak fra 2005.
Altså: misvisende fra Sponheim, men ikke akkurat tatt ut fra løse lufta, siden landsmøtet så sent som mars-april 2005 gjorde sitt beste for å opprettholde illusjonen om at NATO-nei var SV-politikk. Og slik sett illustrerer dette godt Sponheims poeng: at ytterkantpartiene frir til velgere som er mer ytterliggående enn partiene selv.
In other news:
Arbeiderpartiet har delvis rett når de sier at "I 2009 er politiet styrket med over 1 milliard kroner og inntil 940 årsverk".
Siv Jensen tar feil når hun sier at "Norge tok i 2008 imot fire ganger så mange asylsøkere som Danmark og Finland til sammen".
Audun Lysbakken snakker sant når han sier at "Det har blitt 4000 flere lærere med SV i skolen", men dessverre har antall undervisningsårsverk samtidig gått ned.
Pussig desperasjon fra SV og Ap
Venstre har muligheter til å gjøre et veldig godt valg i år. SV har gjennom fire år i regjering skuffet mange som så på dem som det fremste miljøpartiet (og Venstre er ute av den regjeringsslitasjen som de hadde etter sin deltakelse i regjering). Og velgere fra Høyre som ønsker å stemme på et solid borgerlig parti men ikke å støtte en FrP-regjering, kan fristes til å stemme på Venstre. Det kan også være tidligere Arbeiderpartivelgere som mener klimapolitikken er så viktig at de ikke kan stemme på et parti som ikke har mening om oljeutbygging i nordområdene.
Likevel er det overraskende å se hvor mye krefter SV og Ap har brukt på å prøve å mistenkeliggjøre Venstre de siste dagene. Et eksempel er Bård Vegar Solhjells videoblogginnlegg.
Valgforsker Hanne Marthe Narud gir ikke Solhjell og Stoltenberg mye støtte i Aftenposten: "Sånn jeg har lest [Sponheim] det siste halve året, har han ikke vært ullen på dette. Men det er mulig at de andre partiene har en egeninteresse av å fremstille ham som uklar, og på den måten så tvil om troverdigheten hans. Derfor gikk han så hardt ut nå."
Og i "partiavisen" Dagsavisen skriver kommentator Hege Ulstein: "Når Jens Stoltenberg i intervjuet ved siden av fortsetter å late som om Sponheim vingler er det ikke rart at Venstre-lederen blir forbanna. Sponheim bruker sterke ord, selv til ham å være: «Blank løgn» og «uverdig».
Dersom Stoltenberg fortsetter med sitt ordkløyveri etter dette, blir han tatt i fiskefusk."
Kommentatorene begynner altså å rette skytset mot Stoltenberg og Solhjell, fordi de ikke snakker om egen politikk men isteden prøver å skape mistanke om Sponheim og Venstres syn på Fremskrittspartiet. Det store spørsmålet er nå om Stoltenberg, Solhjell og de andre på rødgrønn side tør å fortsette sitt "ordkløyveri", som Ulstein kaller det, og om det i så fall vil virke mot sin hensikt.
For er det noe velgere lett blir lei av, er det politikere som nekter å snakke om egen politikk og heller kjører negativ kampanje mot motstanderne.
Likevel er det overraskende å se hvor mye krefter SV og Ap har brukt på å prøve å mistenkeliggjøre Venstre de siste dagene. Et eksempel er Bård Vegar Solhjells videoblogginnlegg.
Valgforsker Hanne Marthe Narud gir ikke Solhjell og Stoltenberg mye støtte i Aftenposten: "Sånn jeg har lest [Sponheim] det siste halve året, har han ikke vært ullen på dette. Men det er mulig at de andre partiene har en egeninteresse av å fremstille ham som uklar, og på den måten så tvil om troverdigheten hans. Derfor gikk han så hardt ut nå."
Og i "partiavisen" Dagsavisen skriver kommentator Hege Ulstein: "Når Jens Stoltenberg i intervjuet ved siden av fortsetter å late som om Sponheim vingler er det ikke rart at Venstre-lederen blir forbanna. Sponheim bruker sterke ord, selv til ham å være: «Blank løgn» og «uverdig».
Dersom Stoltenberg fortsetter med sitt ordkløyveri etter dette, blir han tatt i fiskefusk."
Kommentatorene begynner altså å rette skytset mot Stoltenberg og Solhjell, fordi de ikke snakker om egen politikk men isteden prøver å skape mistanke om Sponheim og Venstres syn på Fremskrittspartiet. Det store spørsmålet er nå om Stoltenberg, Solhjell og de andre på rødgrønn side tør å fortsette sitt "ordkløyveri", som Ulstein kaller det, og om det i så fall vil virke mot sin hensikt.
For er det noe velgere lett blir lei av, er det politikere som nekter å snakke om egen politikk og heller kjører negativ kampanje mot motstanderne.
Toppløs protest og Dagbladet
Dagbladet har en deilig dagbladsk ingress på en sak i dag:
Ikke "Les mer om det politiske budskapet her!"...
Flere titalls kvinner kastet BH-en i protest. De kjemper for retten for å gå barbrystet i likhet med menn. Se bildeserie!
Ikke "Les mer om det politiske budskapet her!"...
Tuesday, August 25, 2009
Valgduell Groruddalen: Alnabruterminalen og Huken
Neste sak: Alnabruterminalen. Den gedigne terminalen på Alnabru skal utbygges ytterligere, og det er et spørsmål om hvordan hensynet til terminalen skal kunne samordnes med hensynet til å få Alnaelva opp i dagen igjen. (Den ligger i dag i rør deler av veien fra Grorud til havet.)
H var helt uklare på hva de vil prioritere - vil åpne Alnaelva men også ha terminal. PP mente at en kombinasjonsløsning burde være mulig hvis man utlyste en konkurranse. SV, KrF og Rødt mente at elva måtte prioriteres, mens Ap la mest vekt på terminalen. FrP mente at åpning av elva hele veien var "umulig og urealistisk". Venstre mente at elva var det viktigste, og at vi må få på plass elv gjennom terminalområdet med naturlig fall.
Etter pause ble det spørsmål fra salen. Et av spørsmålene handlet om Huken. Dette er et mye omdiskutert og forurensende pukkverk som ligger i marka ved Grorud/Ammerud, og som blant annet Venstre lenge har kjempet for å få nedlagt. Pukkverket medfører blant annet omfattende ødeleggelser i skogen samtidig som det er mye tung trafikk i boligområdene rundt pukkverket. Nå bedriver Oslo Vei planlegging av en utvidelse, til tross for at pukkverket rammes av Markaloven.
Ap signaliserte at de støtter Markaloven og vil nedlegge Huken. De mener at ballen ligger hos byrådet i Oslo. H støttet seg på uttalser fra Erling Lae om at Markaloven gjør det umulig å fortsette med Huken. FrP vil ha folkeavstemning i området (!). Og Venstre, Rødt, Sp og PP vil stenge Huken. Problemet er at partiene (med unntak av Venstre og et eller to partier til) har en lei tendens til å si en ting på møter i Groruddalen og gjøre noe annet i Oslo bystyre.
Det var også et spørsmål om bergveggen ved Ravnkollen i Bergensveien, hvor byrådet har vedtatt å sikre den rasfarlige veggen med gjerde, noe som ødelegger det estetiske inntrykket. Det var tydelig at ingen av politikerne i panelet kjente saken, men både Venstre og Rødt lovet å se på saken. Rødt gikk så langt som å si at de ville kreve å få saken til bystyret. (Denne bergveggen ligger for øvrig bare et par steinsprang fra der jeg bor. Jeg liker veggen.)
Dagens verste kommentar kom fra Sp - den var forhåpentligvis ikke så ille ment som den var sagt: "Det er på tide med passkontroll på grensen for å stoppe østeuropeiske bander - og da snakker jeg om bander og ikke skikkelige folk som oss."
Det var et morsomt møte - selv om det ikke fullt ut levde opp til påstandene på reklameplakatene for møtet: "DISKUSJON - FART - SPENNING". Men det er godt å få lokale Groruddalensaker debattert - det er som nevnt snakk om et område med folketall som Stavanger. At diskusjonen til tider blir litt vel lokal, er vel til å leve med.
Som totalt inhabil observatør kan jeg konkludere med at Venstre vant duellen på innhold, mens Senterpartiet hadde en dårlig dag. Arbeiderpartiet hadde problemer med å forsvare alt regjeringen ikke har fått til, men forsøkte etter beste evne å skyve ansvaret over på byrådet - selv for manglende riksveiutbygging. Og som en helt useriøs sluttkommentar: Ola fikk for en gangs skyld ikke prisen for kjekkeste debattant.
(På stand for Venstre nylig snakket jeg med en person som nektet å stemme på et parti på grunn av partilederens utseende. Jeg kan berolige med at jeg ikke tok slike hensyn da jeg stemte.)
H var helt uklare på hva de vil prioritere - vil åpne Alnaelva men også ha terminal. PP mente at en kombinasjonsløsning burde være mulig hvis man utlyste en konkurranse. SV, KrF og Rødt mente at elva måtte prioriteres, mens Ap la mest vekt på terminalen. FrP mente at åpning av elva hele veien var "umulig og urealistisk". Venstre mente at elva var det viktigste, og at vi må få på plass elv gjennom terminalområdet med naturlig fall.
Etter pause ble det spørsmål fra salen. Et av spørsmålene handlet om Huken. Dette er et mye omdiskutert og forurensende pukkverk som ligger i marka ved Grorud/Ammerud, og som blant annet Venstre lenge har kjempet for å få nedlagt. Pukkverket medfører blant annet omfattende ødeleggelser i skogen samtidig som det er mye tung trafikk i boligområdene rundt pukkverket. Nå bedriver Oslo Vei planlegging av en utvidelse, til tross for at pukkverket rammes av Markaloven.
Ap signaliserte at de støtter Markaloven og vil nedlegge Huken. De mener at ballen ligger hos byrådet i Oslo. H støttet seg på uttalser fra Erling Lae om at Markaloven gjør det umulig å fortsette med Huken. FrP vil ha folkeavstemning i området (!). Og Venstre, Rødt, Sp og PP vil stenge Huken. Problemet er at partiene (med unntak av Venstre og et eller to partier til) har en lei tendens til å si en ting på møter i Groruddalen og gjøre noe annet i Oslo bystyre.
Det var også et spørsmål om bergveggen ved Ravnkollen i Bergensveien, hvor byrådet har vedtatt å sikre den rasfarlige veggen med gjerde, noe som ødelegger det estetiske inntrykket. Det var tydelig at ingen av politikerne i panelet kjente saken, men både Venstre og Rødt lovet å se på saken. Rødt gikk så langt som å si at de ville kreve å få saken til bystyret. (Denne bergveggen ligger for øvrig bare et par steinsprang fra der jeg bor. Jeg liker veggen.)
Dagens verste kommentar kom fra Sp - den var forhåpentligvis ikke så ille ment som den var sagt: "Det er på tide med passkontroll på grensen for å stoppe østeuropeiske bander - og da snakker jeg om bander og ikke skikkelige folk som oss."
Det var et morsomt møte - selv om det ikke fullt ut levde opp til påstandene på reklameplakatene for møtet: "DISKUSJON - FART - SPENNING". Men det er godt å få lokale Groruddalensaker debattert - det er som nevnt snakk om et område med folketall som Stavanger. At diskusjonen til tider blir litt vel lokal, er vel til å leve med.
Som totalt inhabil observatør kan jeg konkludere med at Venstre vant duellen på innhold, mens Senterpartiet hadde en dårlig dag. Arbeiderpartiet hadde problemer med å forsvare alt regjeringen ikke har fått til, men forsøkte etter beste evne å skyve ansvaret over på byrådet - selv for manglende riksveiutbygging. Og som en helt useriøs sluttkommentar: Ola fikk for en gangs skyld ikke prisen for kjekkeste debattant.
(På stand for Venstre nylig snakket jeg med en person som nektet å stemme på et parti på grunn av partilederens utseende. Jeg kan berolige med at jeg ikke tok slike hensyn da jeg stemte.)
Valgduell Groruddalen: Støyskjerming i Nedre Kalbakkvei og toaletter
Neste sak under valgduellen var støyskjerming i Nedre Kalbakkvei 9, 11, 13 og 17. Peder ("Han er en hyggelig kar - helt til han blir forbanna") Heimstad krevde svar om hvorfor ikke disse denne biten av veien har fått støyskjerming.
Venstre benyttet anledningen til å si at det å redusere trafikken i Groruddalen også var viktig for å redusere støyen. Nå har vi hyppige ruter på Grorudbanen, vi trenger også hyppige ruter på Furusetbanen og på jernbanen gjennom dalen. V var dessuten enig i behovet for støyskjerming.
Sp overrasket med å si at "Dette tar vi med til samferdselsministeren". Dette var overraskende, ikke minst fordi samferdselsministeren i forrige sak ikke hadde ansvar for lokk over E6... H påpekte dette. KrF ville på sin side ta med saken til sine folk i bystyret.
Så ble det diskutert hvordan infrastrukturen for trailertrafikken var - ikke minst hvor sjåførene skal gå på do. "De må jo gå på do - jeg har sett det jeg og" sa ordstyrer Hjalmar Kielland jr. KrF presiserte at "Dette har jeg ikke personlig erfaring med", men kunne love at "Det skal ikke stå på KrF for å bygge flere doer."
(fortsettelse følger...)
Venstre benyttet anledningen til å si at det å redusere trafikken i Groruddalen også var viktig for å redusere støyen. Nå har vi hyppige ruter på Grorudbanen, vi trenger også hyppige ruter på Furusetbanen og på jernbanen gjennom dalen. V var dessuten enig i behovet for støyskjerming.
Sp overrasket med å si at "Dette tar vi med til samferdselsministeren". Dette var overraskende, ikke minst fordi samferdselsministeren i forrige sak ikke hadde ansvar for lokk over E6... H påpekte dette. KrF ville på sin side ta med saken til sine folk i bystyret.
Så ble det diskutert hvordan infrastrukturen for trailertrafikken var - ikke minst hvor sjåførene skal gå på do. "De må jo gå på do - jeg har sett det jeg og" sa ordstyrer Hjalmar Kielland jr. KrF presiserte at "Dette har jeg ikke personlig erfaring med", men kunne love at "Det skal ikke stå på KrF for å bygge flere doer."
(fortsettelse følger...)
Valgduell Groruddalen: Lokk over E6
Groruddalen har rundt 165 000 innbyggere og ville vært Norges fjerde største by hvis den skilte seg ut fra Oslo. I kveld gikk den tradisjonelle valgdebatten av stabelen - arrangert av Akers Avis og Groruddalen Miljøforum. Alle sju nåværende stortingspartier var representert, i tillegg til Rødt og Pensjonistpartiet. Deltakerne var: Truls Wickholm (Ap), Heidi Nordby "Vampus" Lunde (H), Andreas Behring (SV), Ombir Upadhyay (FrP), Even "Jeg ønsker å bli en veldig god 2. vara" Westerveld (KrF), Ola Elvestuen (V), Elin Volder Rutle (Rødt), Margaret E. Hillestad (Sp) og Einar Lonstad (PP).
Første tema var lokk over E6, som overraskende nok ikke er realisert enda, til tross for at et flertall av partiene er for - ihvertfall i slike møter. Det handler altså om å legge "lokk" over E6 innover mot byen, slik at man kan redusere støy- og støvplagene. Ap startet ærlig med å si at dette "har vi ikke fått til", til tross for at ambisjonen hadde vært å få det klart raskt. Lokket over E6 ligger langt ute i Nasjonal Transportplan. Ap mente at private aktører måtte på banen for å få framskyndet finansieringen, men ble arrestert av KrF, som spurte om når Ap hadde begynt å stole på private aktører for å få til statlige prosjekter. (1-0 til KrF) Rødt kastet seg på, og var overrasket over at Ap ville ha private aktører til å bygge lokk: "Dette er offentlig ansvar."
Venstre understreket at dette er en statlig vei, og at staten må starte planleggingen av lokket. "Dere har sittet i fire år og har ikke påbegynt planleggingen." Dette ville ikke Sp være med på, som mente at Oslo kommune selv måtte bestemme utformingen av lokket. Det ble masse fram og tilbake mellom partiene om det er staten eller Oslo kommune som skal starte planleggingen når en riksvei skal ombygges. Sp advarte dessuten mot private løsninger, som ville bidra til fortetning.
Høyre mente at de var det eneste partiet som har sine ord i behold i saken om lokk over E6, for Høyre har hele tiden vært tydelige på at de har prioritert andre ting.
(mer i neste innlegg)
Første tema var lokk over E6, som overraskende nok ikke er realisert enda, til tross for at et flertall av partiene er for - ihvertfall i slike møter. Det handler altså om å legge "lokk" over E6 innover mot byen, slik at man kan redusere støy- og støvplagene. Ap startet ærlig med å si at dette "har vi ikke fått til", til tross for at ambisjonen hadde vært å få det klart raskt. Lokket over E6 ligger langt ute i Nasjonal Transportplan. Ap mente at private aktører måtte på banen for å få framskyndet finansieringen, men ble arrestert av KrF, som spurte om når Ap hadde begynt å stole på private aktører for å få til statlige prosjekter. (1-0 til KrF) Rødt kastet seg på, og var overrasket over at Ap ville ha private aktører til å bygge lokk: "Dette er offentlig ansvar."
Venstre understreket at dette er en statlig vei, og at staten må starte planleggingen av lokket. "Dere har sittet i fire år og har ikke påbegynt planleggingen." Dette ville ikke Sp være med på, som mente at Oslo kommune selv måtte bestemme utformingen av lokket. Det ble masse fram og tilbake mellom partiene om det er staten eller Oslo kommune som skal starte planleggingen når en riksvei skal ombygges. Sp advarte dessuten mot private løsninger, som ville bidra til fortetning.
Høyre mente at de var det eneste partiet som har sine ord i behold i saken om lokk over E6, for Høyre har hele tiden vært tydelige på at de har prioritert andre ting.
(mer i neste innlegg)
Monday, August 24, 2009
En av fem norske avgangselever ikke kan lese og skrive godt nok
Erna Solberg er blitt kraftig kritisert for sine utsagn om avgangselever som ikke kan lese og skrive, blant annet i Dagbladet.
Derfor er det interessant å se at hun "frikjennes" av faktasjekk.no, de viser spesielt til PISA-undersøkelsen, hvor 22% av norske elever scoret på nivå 1. I PISA-rapporten oppgis det at "I land der en stor andel av elevene presterer under, og faktisk også på nivå 1, må man være klar over at et betydelig antall elever ikke vil være i stand til tilegne seg gode nok kunnskaper og ferdigheter til å dra tilstrekkelig nytte av de utdanningsmulighetene som tilbys".
Da må det kunne sies å være ganske riktig at "1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive ordentlig.", rent bortsett fra at skriving ikke er testet.
I andre faktasjekkartikler:
Siv Jensen er på tynn is når hun påstår at "Frp har lagt frem mange forslag i Stortinget gjennom de siste årene som ville redusert utslippene i Norge".
Ina Eriksen Søreide uttaler seg misvisende når hun sier at "Vi kommer dårligere ut i Norden enn de gjør i mange andre europeiske land".
Derfor er det interessant å se at hun "frikjennes" av faktasjekk.no, de viser spesielt til PISA-undersøkelsen, hvor 22% av norske elever scoret på nivå 1. I PISA-rapporten oppgis det at "I land der en stor andel av elevene presterer under, og faktisk også på nivå 1, må man være klar over at et betydelig antall elever ikke vil være i stand til tilegne seg gode nok kunnskaper og ferdigheter til å dra tilstrekkelig nytte av de utdanningsmulighetene som tilbys".
Da må det kunne sies å være ganske riktig at "1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive ordentlig.", rent bortsett fra at skriving ikke er testet.
I andre faktasjekkartikler:
Siv Jensen er på tynn is når hun påstår at "Frp har lagt frem mange forslag i Stortinget gjennom de siste årene som ville redusert utslippene i Norge".
Ina Eriksen Søreide uttaler seg misvisende når hun sier at "Vi kommer dårligere ut i Norden enn de gjør i mange andre europeiske land".
Jeg vurderer Venstre
Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. I dag: Venstre.
Klima
Venstre ”vil iverksette tiltak som gjør at Norge når sin Kyoto-forpliktelse innenlands (innen 2012) og at de norske utslippene reduseres med minst 25 prosent av 1990-nivå innen 2020.” ”Venstre har som mål å doble antall reiser med kollektivtransport i Norge innen 2020.” De vil ”Sikre omsetning av minst 10 prosent biodrivstoff og hydrogen innen 2013 produsert etter strenge krav til bærekraftighet og forutsatt at annengenerasjons biodrivstoff er kommersielt tilgjengelig.”, ”fra 2015 forby nysalg av biler som kun kan gå på fossil energi”. ” ”Bygge jernbanenett tilrettelagt for høye hastigheter i Intercity-triangelet og rundt alle større byområder innen 2020.”
Venstre vil ”innføre vern mot petroleumsaktivitet, inkludert seismikkskyting utenfor Lofoten og Vesterålen, på Møresokkelen og Tromsøflaket, og i sårbare havområder utenfor kysten av Sørlandet og Finnmark, inkludert Goliatfeltet” og ”ha 9 TWh vindkraft innen 2013.”
Klimapolitikken gjennomsyrer Venstres program, og min eneste kritikk går på at det er litt for utydelig hva som skal gjennomføres konkret innen 2013.
Klimascore: 21/25
Internasjonal solidaritet
”Venstre vil at Norge skal gå foran og fortsette en reduksjon av importbarrierer og produksjonsrelaterte subsidier.” Venstre vil at ”norsk bistand skal ligge på minst 1 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI)”. Venstre starter delen om Innvandring og integrering med å si at ”Menneskers frie bevegelser over landegrenser er en grunnleggende liberal verdi, til beste for det enkelte menneske og for samfunnene. Innvandring er både positivt og nødvendig for Norge.” Konkret går Venstre inn for å ”øke antallet kvoteflyktninger fra FN”, ”innføre en regel om at kritikk fra FNs høykommissær for flyktninger fører til ny saksbehandling i asylsaker” og ”senke terskelen for å få asyl på grunn av kjønnsrelatert forfølgelse”. Venstre mener dessverre at ”det ligger ikke til rette for å starte en ny EU-debatt i Norge de nærmeste årene”, og har derfor ingen mening.
Int. solidaritetsscore: 20/23
Holdninger til homofile
Venstre skriver at ”En uforholdsmessig stor andel av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) sliter med rus, selvmordstanker og psykiske problemer. Særlig har lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med innvandrerbakgrunn store utfordringer, og kan ofte ikke leve åpent med sin seksuelle orientering. Homoseksualitet er forbudt i mange land og straffes i enkelte land med døden. Norge må gå foran internasjonalt for å fremme LHBT-rettigheter” og at ”det også skal tas hensyn til seksuell orientering ved avgjørelsen av om legemsfornærmelse eller legemsbeskadigelse er utført under særdeles skjerpende omstendigheter.”
Dette er vel og bra, men Venstre ser ikke i programmet noen rolle for skoleverket eller helsevesenet for å bedre homofiles situasjon.
Homopolitikkscore: 14/20
Skolepolitikk
Venstre ønsker ”at det skal gjøres gode evalueringer og at det gis konkrete tilbakemeldinger til elever og foreldre gjennom hele barneskolen.” De vil innføre et andre obligatorisk fremmedspråk og gjeninnføre praktiske tilvalgsfag i 8.-10. klassetrinn og vil at utplassering i yrkeslivet forenkles. Venstre vil innføre et kompetanseår for lærere. Venstre vil vurdere å ”gjeninnføre halvårig praktisk-pedagogisk utdanning”.
Som hos de andre partiene er det mye som det er lett å være enig i her. Venstres vekt på alternativer i ungdomsskolen tiltaler meg. Å svekke den pedagogiske og fagdidaktiske kompetansen til lærerne gjennom å svekke praktisk-pedagogisk utdanning har jeg derimot ingen sans for.
Skolepolitikkscore: 10/15
Grunnleggende ideologi
Venstre er et sosialliberalt parti, som ”kombinerer personlig frihet med ansvar for fellesskapet og hverandre”, for å sitere partiprogrammet. Jeg føler meg trygg på Venstres ryggmargrefleks når det gjelder personvern, for eksempel, og synet på menneskene i Norge som borgere, ikke klienter eller folk som må passes på. Jeg har stor sans for Venstres grunnsyn, som uttrykkes slik i programmet: ”Vi lever ulike liv, heldigvis. Venstres visjon er et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi tar ansvar for hverandre og miljøet.”
Grunnleggende ideologiscore: 17/17
Totalscore: 82/100
Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Kristelig Folkeparti 63 %
4. Senterpartiet 63 %
6. Høyre 50 %
7. Fremskrittspartiet 27 %
(Og naturligvis må det legges til at jeg er Venstremedlem.)
Klima
Venstre ”vil iverksette tiltak som gjør at Norge når sin Kyoto-forpliktelse innenlands (innen 2012) og at de norske utslippene reduseres med minst 25 prosent av 1990-nivå innen 2020.” ”Venstre har som mål å doble antall reiser med kollektivtransport i Norge innen 2020.” De vil ”Sikre omsetning av minst 10 prosent biodrivstoff og hydrogen innen 2013 produsert etter strenge krav til bærekraftighet og forutsatt at annengenerasjons biodrivstoff er kommersielt tilgjengelig.”, ”fra 2015 forby nysalg av biler som kun kan gå på fossil energi”. ” ”Bygge jernbanenett tilrettelagt for høye hastigheter i Intercity-triangelet og rundt alle større byområder innen 2020.”
Venstre vil ”innføre vern mot petroleumsaktivitet, inkludert seismikkskyting utenfor Lofoten og Vesterålen, på Møresokkelen og Tromsøflaket, og i sårbare havområder utenfor kysten av Sørlandet og Finnmark, inkludert Goliatfeltet” og ”ha 9 TWh vindkraft innen 2013.”
Klimapolitikken gjennomsyrer Venstres program, og min eneste kritikk går på at det er litt for utydelig hva som skal gjennomføres konkret innen 2013.
Klimascore: 21/25
Internasjonal solidaritet
”Venstre vil at Norge skal gå foran og fortsette en reduksjon av importbarrierer og produksjonsrelaterte subsidier.” Venstre vil at ”norsk bistand skal ligge på minst 1 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI)”. Venstre starter delen om Innvandring og integrering med å si at ”Menneskers frie bevegelser over landegrenser er en grunnleggende liberal verdi, til beste for det enkelte menneske og for samfunnene. Innvandring er både positivt og nødvendig for Norge.” Konkret går Venstre inn for å ”øke antallet kvoteflyktninger fra FN”, ”innføre en regel om at kritikk fra FNs høykommissær for flyktninger fører til ny saksbehandling i asylsaker” og ”senke terskelen for å få asyl på grunn av kjønnsrelatert forfølgelse”. Venstre mener dessverre at ”det ligger ikke til rette for å starte en ny EU-debatt i Norge de nærmeste årene”, og har derfor ingen mening.
Int. solidaritetsscore: 20/23
Holdninger til homofile
Venstre skriver at ”En uforholdsmessig stor andel av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) sliter med rus, selvmordstanker og psykiske problemer. Særlig har lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med innvandrerbakgrunn store utfordringer, og kan ofte ikke leve åpent med sin seksuelle orientering. Homoseksualitet er forbudt i mange land og straffes i enkelte land med døden. Norge må gå foran internasjonalt for å fremme LHBT-rettigheter” og at ”det også skal tas hensyn til seksuell orientering ved avgjørelsen av om legemsfornærmelse eller legemsbeskadigelse er utført under særdeles skjerpende omstendigheter.”
Dette er vel og bra, men Venstre ser ikke i programmet noen rolle for skoleverket eller helsevesenet for å bedre homofiles situasjon.
Homopolitikkscore: 14/20
Skolepolitikk
Venstre ønsker ”at det skal gjøres gode evalueringer og at det gis konkrete tilbakemeldinger til elever og foreldre gjennom hele barneskolen.” De vil innføre et andre obligatorisk fremmedspråk og gjeninnføre praktiske tilvalgsfag i 8.-10. klassetrinn og vil at utplassering i yrkeslivet forenkles. Venstre vil innføre et kompetanseår for lærere. Venstre vil vurdere å ”gjeninnføre halvårig praktisk-pedagogisk utdanning”.
Som hos de andre partiene er det mye som det er lett å være enig i her. Venstres vekt på alternativer i ungdomsskolen tiltaler meg. Å svekke den pedagogiske og fagdidaktiske kompetansen til lærerne gjennom å svekke praktisk-pedagogisk utdanning har jeg derimot ingen sans for.
Skolepolitikkscore: 10/15
Grunnleggende ideologi
Venstre er et sosialliberalt parti, som ”kombinerer personlig frihet med ansvar for fellesskapet og hverandre”, for å sitere partiprogrammet. Jeg føler meg trygg på Venstres ryggmargrefleks når det gjelder personvern, for eksempel, og synet på menneskene i Norge som borgere, ikke klienter eller folk som må passes på. Jeg har stor sans for Venstres grunnsyn, som uttrykkes slik i programmet: ”Vi lever ulike liv, heldigvis. Venstres visjon er et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi tar ansvar for hverandre og miljøet.”
Grunnleggende ideologiscore: 17/17
Totalscore: 82/100
Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Kristelig Folkeparti 63 %
4. Senterpartiet 63 %
6. Høyre 50 %
7. Fremskrittspartiet 27 %
(Og naturligvis må det legges til at jeg er Venstremedlem.)
Sunday, August 23, 2009
Snikislamifisering på Grønland?
Siv Jensen kom med et utspill om "snikislamifisering" for en stund siden, men har ikke klart å komme med konkrete eksempler. Jeg tror ikke "snikislamifisering" er noe problem - Norge er et såpass åpent samfunn at eventuelle forsøk på islamifisering vil bli drøftet offentlig og ikke kunne foregå i smug.
Et eksempel er homofobien på Grønland i Oslo. Et par som gikk hånd i hånd ble angrepet for cirka ei uke siden, og gjerningsmannen sa at "Dette er en muslimsk bydel". Han ga tydelig uttrykk for at han ikke likte at de gikk hånd i hånd fordi de var homofile.
Dagbladet intervjuet også folk på Grønland, for eksempel Aslam Shaid (50), som fikk seg til å si at "Grønland er et flerkulturelt miljø hvor det blir mange som ikke liker homofile, og da bør de ikke holde hender. Her går vi på gata med koner og barn, og da er det synd å se slike ting. Men de gjør hjemme hos seg selv, bryr jeg meg ikke om".
For det første kan man naturligvis observere at det nok ikke er så vanskelig å finne middelaldrende etnisk norske menn som sier liknende ting rundt om i Norge. Så det handler ikke egentlig om islam. Men det er utmerket at mannen står fram med sine uholdbare meninger, slik at de kan diskuteres offentlig. Og da skal vi naturligvis si at det at man har et flerkulturelt miljø, naturligvis ikke innebærer at noen mennesker skal diskrimineres - snarere tvert imot. I et godt flerkulturelt miljø skal man kunne gå på gata med kone og barn - eller med mann og barn - uten frykt for å bli trakassert på grunn av sin seksuelle legning.
Men altså: med oppegående media og med en offentlig debatt, er det ingen akutt fare for noen snikislamifisering. Men det er fortsatt viktig med offentlig debatt og holdningsskapende arbeid.
Et eksempel er homofobien på Grønland i Oslo. Et par som gikk hånd i hånd ble angrepet for cirka ei uke siden, og gjerningsmannen sa at "Dette er en muslimsk bydel". Han ga tydelig uttrykk for at han ikke likte at de gikk hånd i hånd fordi de var homofile.
Dagbladet intervjuet også folk på Grønland, for eksempel Aslam Shaid (50), som fikk seg til å si at "Grønland er et flerkulturelt miljø hvor det blir mange som ikke liker homofile, og da bør de ikke holde hender. Her går vi på gata med koner og barn, og da er det synd å se slike ting. Men de gjør hjemme hos seg selv, bryr jeg meg ikke om".
For det første kan man naturligvis observere at det nok ikke er så vanskelig å finne middelaldrende etnisk norske menn som sier liknende ting rundt om i Norge. Så det handler ikke egentlig om islam. Men det er utmerket at mannen står fram med sine uholdbare meninger, slik at de kan diskuteres offentlig. Og da skal vi naturligvis si at det at man har et flerkulturelt miljø, naturligvis ikke innebærer at noen mennesker skal diskrimineres - snarere tvert imot. I et godt flerkulturelt miljø skal man kunne gå på gata med kone og barn - eller med mann og barn - uten frykt for å bli trakassert på grunn av sin seksuelle legning.
Men altså: med oppegående media og med en offentlig debatt, er det ingen akutt fare for noen snikislamifisering. Men det er fortsatt viktig med offentlig debatt og holdningsskapende arbeid.
Enda mer Treholt-rot fra PST
VG skriver at de bildene som PST har publisert på Flickr fra Treholtsaken, ikke er identiske med de bildene som sakkyndige i saken fikk for å vurdere. Dette dreier seg om det såkalte "pengebeviset", hvor det var strid om hvor store beløp Treholt kan ha hatt i sin koffert.
Bilde undersøkt av sakkyndige under rettssaken.
Bilde publisert av PST i 2009.
Det hele blir ekstra pinlig av at PSTs informasjonsrådgiver Martin Bernsen antyder at de bildene som sakkyndig Ingolf Hådem sitter på, kan være fra senere rekonstruksjoner. Hvis politiet altså har gitt de sakkyndige under rettssaken feil bilder, er det en skandale...
Bilde undersøkt av sakkyndige under rettssaken.
Bilde publisert av PST i 2009.
Det hele blir ekstra pinlig av at PSTs informasjonsrådgiver Martin Bernsen antyder at de bildene som sakkyndig Ingolf Hådem sitter på, kan være fra senere rekonstruksjoner. Hvis politiet altså har gitt de sakkyndige under rettssaken feil bilder, er det en skandale...
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
