Jeg kommenterte i Solhjells blogg, blant annet at "Det er artig at SV krever svært detaljerte garantier fra Venstre, samtidig som SV ikke kan garantere at de vil gå ut av regjeringen dersom Arbeiderpartiet går inn for oljeboring i nord."
Når han så i neste innlegg signaliserte at han ikke ville ha tid til å svare på innspillene om Sponheim, skrev jeg
Jeg må si dette er veldig interessant. Det slo meg med det samme jeg så innlegget ditt med krav om en enda mer detaljert garanti fra Sponheim, at her ville du få mange reaksjoner som det ville kreve en del tid å svare på. Og at det ville ta seg riktig dårlig ut å lage et innlegg hvor du "krever svar" og så ignorere de som svarer og stiller spørsmål tilbake...
Dette må jo være et av de store dilemmaene når det gjelder sosiale medier: at de sentrale politikerne så gjerne vil være aktivt til stede, men ikke har kapasitet til det når det kommer til stykket.
I dag får jeg svar - om enn ikke på selve saken, men på temaet politikere i sosiale medier: "Og til Bjørn Smestad, som har irritert seg kraftig over mi utfordring til Sponheim og kommenterer at det er typisk politikarar å invitere til synspunkt for så ikkje å svare, vil eg svare at du har rett (om å svare, ikkje om Sponheim!). Eg skulle gjerne vore like aktiv som vanleg, men maktar det ikkje no i valkampen. Forsøker alt eg kan!"
Det var jo hyggelig. I en kommentar på bloggen hans har jeg utdypet synspunktene mine litt for å gjøre enda tydeligere de dilemmaene som dukker opp når politikere bruker sosiale media. (Sikkert ikke så originalt, men sikkert likevel noen som ikke har lest akkurat dette før)
Takk for svar! Om enn ikke om sak. Jeg konstaterer at SV ikke vil gi garantier av samme type som de krever av Sponheim.
Men til min "kraftige irritasjon": det skal bli spennende å se hvordan man kan løse dette framover. "Alle" ønsker at politikerne skal være aktive i sosiale media. Men "alle" blir også irriterte dersom det kommer fram at det ikke er politikerne selv som opptrer, men bare politiske rådgivere etc som bruker politikerens navn. Og politikernes har naturligvis ikke tid til å følge opp de sosiale media slik andre kan gjøre, ved å svare på spørsmål og motforestillinger som kommer fram i kommentarfelt i bloggene, for eksempel.
Dette handler ikke bare om at det er høflig å svare, men det handler også om at en blogg kan virke litt mot sin hensikt hvis det leseren får se er politikerens syn, deretter en masse motforestillinger fra folk som kommenterer, og deretter - ingenting. I andre blogger ville det bli tolket som at "oj, her ble han visst satt skikkelig på plass, så han klarte ikke å svare..."
Løsningen vet jeg ikke. Kanskje politikere som blogger må sette støtteapparatet sitt til å lese kommentarene og svare på dem (dog under sine egne navn, ikke politikerens, og helt åpne om sin rolle)? Men da kan bloggen bli sett på mer som en del av partiapparatet enn som noe "semiprivat"...
Vanskelige dilemmaer. Og likevel setter vi pris på at du forsøker å holde bloggen oppe også under valgkampen!
(Men forsøkene på å mistenkeliggjøre Sponheim har gått langt nok nå. Folk har snart fått med seg at Venstre ikke er noe støtteparti for FrP, og vi bør gå over til å diskutere politisk innhold igjen...)
No comments:
Post a Comment