Pussig desperasjon fra SV og Ap

Venstre har muligheter til å gjøre et veldig godt valg i år. SV har gjennom fire år i regjering skuffet mange som så på dem som det fremste miljøpartiet (og Venstre er ute av den regjeringsslitasjen som de hadde etter sin deltakelse i regjering). Og velgere fra Høyre som ønsker å stemme på et solid borgerlig parti men ikke å støtte en FrP-regjering, kan fristes til å stemme på Venstre. Det kan også være tidligere Arbeiderpartivelgere som mener klimapolitikken er så viktig at de ikke kan stemme på et parti som ikke har mening om oljeutbygging i nordområdene.

Likevel er det overraskende å se hvor mye krefter SV og Ap har brukt på å prøve å mistenkeliggjøre Venstre de siste dagene. Et eksempel er Bård Vegar Solhjells videoblogginnlegg.

Valgforsker Hanne Marthe Narud gir ikke Solhjell og Stoltenberg mye støtte i Aftenposten: "Sånn jeg har lest [Sponheim] det siste halve året, har han ikke vært ullen på dette. Men det er mulig at de andre partiene har en egeninteresse av å fremstille ham som uklar, og på den måten så tvil om troverdigheten hans. Derfor gikk han så hardt ut nå."

Og i "partiavisen" Dagsavisen skriver kommentator Hege Ulstein: "Når Jens Stoltenberg i intervjuet ved siden av fortsetter å late som om Sponheim vingler er det ikke rart at Venstre-lederen blir forbanna. Sponheim bruker sterke ord, selv til ham å være: «Blank løgn» og «uverdig».

Dersom Stoltenberg fortsetter med sitt ordkløyveri etter dette, blir han tatt i fiskefusk."

Kommentatorene begynner altså å rette skytset mot Stoltenberg og Solhjell, fordi de ikke snakker om egen politikk men isteden prøver å skape mistanke om Sponheim og Venstres syn på Fremskrittspartiet. Det store spørsmålet er nå om Stoltenberg, Solhjell og de andre på rødgrønn side tør å fortsette sitt "ordkløyveri", som Ulstein kaller det, og om det i så fall vil virke mot sin hensikt.

For er det noe velgere lett blir lei av, er det politikere som nekter å snakke om egen politikk og heller kjører negativ kampanje mot motstanderne.