I Aftenposten i dag har forfatter Eyvind Skeie et innlegg om opphavsretten. Nesten det samme ligger også i hans blogg. Han skriver om Venstres politikk: "Det overordnede politiske mål for Venstre er ikke å forsvare opphavsretten, men å arbeide for fri fildeling. Dette opplever mange av oss som provoserende. [...] Venstre må formulere seg på en slik måte at opphavsretten settes først og ikke sist."
Jeg vil ikke sette opphavsretten først. Jeg vil heller ikke sette fildeling først. Jeg vil sette kulturen og kunnskapen først. Reglene som behandler opphavsrett er til for å skape gode vilkår for produksjon og spredning av god kultur og kunnskap, ikke omvendt. Og fildeling er et verktøy for spredning av kultur og kunnskap.
Enkelte av opphavsrettens regler er i dag blitt et hinder for kulturen. La meg ta et enkelt eksempel: hvis man har et lesebrett, har man i dag tilgang til vanvittige mengder bøker som er drøyt 70 år gamle og eldre. Det aller, aller meste av bøker som er gitt ut de siste 70 årene er utilgjengelig. De aller fleste av disse er bøker som i dag slett ikke leses, fordi de kun er tilgjengelig ved fjernlån på biblioteker - hvis noen i det hele tatt kjenner til dem. Det vil være til berikelse for kulturlivet om langt flere av disse bøkene digitaliseres og gjøres tilgjengelig, men forlagene gidder ikke, fordi det ikke er økonomi i det, og private dugnadskulturprosjekter som Project Gutenberg kan ikke, fordi opphavsretten fortsatt gjelder for disse bøkene.
Hva kunne vært en løsning? Et eksempel: Man kunne bestemme at alle bøker som noen gang er offentliggjort kan gjøres digitalt tilgjengelig av Nasjonalbiblioteket (eventuelt i samarbeid med private dugnadsprosjekter) i det øyeblikk de ikke lenger er mulig å kjøpe på annen måte (evnt for eksempel først femten år etter at de er utgitt første gang). Rettighetshaverne blir kompensert gjennom en ordning a la Kopinoravgiften (men pengene kan godt komme rett fra statskassa). Når de først er fritt tilgjengelig, er de naturligvis også tilgjengelig på fildelingsnettverk.
Er dette revolusjonært? Selve ordningen er ikke revolusjonær - i dag har Kopinoravtalen (for universiteter og høyskoler) bestemmelser som likner på dette, idet det er mer liberale regler for kopiering av bøker som er gått ut av produksjon enn for bøker du fortsatt kan kjøpe i bokhandelen. Men Kopinor-avtalen er inngått mellom rettighetsorganisasjonene og de som skal kopiere, mens det naturligvis er mer radikalt å gjøre det ved Stortingsvedtak.
Det jeg har skissert passer godt med Venstres programtekst, som blant annet foreslår at "norske åndsverk gjøres tilgjengelige for fri bruk når vernetiden utløper. Nasjonalbiblioteket skal gis ansvaret for å registrere og synliggjøre disse verkene" og at det skal settes "i gang en offentlig utredning for å oppdatere dagens
åndsverks- og opphavsrettslovgivning, både nasjonalt og internasjonalt".
Tuesday, July 28, 2009
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
"Mer radikalt å gjøre det ved stortingsvedtak" - det kan man trygt si. Da tas jo avgjørelsen over hodet på dem den angår.
ReplyDeleteSer du ikke at det er et risikabelt prosjekt å la kunstnere "kompenseres" over statsbudsjettet, under skiftende stortingsflertall og i kamp med alle mulige gode formål? La oss få se et troverdig, konkret finansieringsforslag!
Ja, mer radikalt. Også i dag tas avgjørelsen over hodet på dem det angår, men ikke så høyt over hodene, for å si det sånn. Det er jo organisasjoner som forhandler, og enkeltkunstnere som måtte være uenig har - etter det jeg forstår - ikke mulighet til å reservere seg.
ReplyDeleteMen dagens alternativ er altså at disse opphavsmennene som jeg nevnte ovenfor ikke får noen inntekt i det hele tatt av disse åndsverkene. (I mitt eksempel omfattet ordningen bøker som var offentliggjort men ikke lenger var tilgjengelig. Slik jeg kjenner forfatternes vilkår, har de relativt beskjedne inntekter av bøker som ikke lenger er å få tak i.)
Kopinor er et mer representativt organ for kunstnerne enn hva Stortinget er - det må du vel være enig i. Det er så ulike nivåer at det nesten ikke lar seg sammenlikne. Kopinor har én primæroppgave: å ivareta interessene til de rettighetshavere som gjennom ulike organisasjoner lar seg representere ved Kopinor. Selvsagt er ikke dette på enkeltkunstner-nivå, for hele poenget med en organisasjon som opererer på vegne av mange, er jo at den får langt mer slagkraft enn om kunstnere kjemper hver for seg. Det er for øvrig fullt mulig for en enkeltkunstner å administrere alle sine rettigheter alene. Det er bare å la være å melde seg inn i TONO e.l.. Men hvor mange tror du det er som synes det er best å gjøre dette selv? Og hvor mange tjener penger på det?
ReplyDeleteDet er klart at konseptet "utilgjengelige bøker" er et ganske heldig eksempel for din sak, som du mener er fri flyt av kultur, men det finnes jo nok av andre områder hvor de økonomiske tapene for rettighetshaverne ville være betydelige.
"Det må utvikles modeller for økonomisk kompensasjon av kunstnerne som gjør det mulig å tillate fri fildeling," sa Venstres landsmøte.
Hva er det som har prioritet i denne setningen? Jo, det er den frie fildelingen, og ikke opphavspersonenes rettigheter. Og derfor må vi få se modellene for økonomisk kompensasjon før vi kan si ja og amen. Inntil videre mener jeg at det ikke er noen fordel å la politikerne bestemme hvordan "kompensasjonen" skal finne sted, fordi det da blir altfor sårbart for skiftende politiske strømninger.
Et annet spørsmål gjelder kunstnernes eierskapsfølelse til det de har skapt. Det vil føles som et overgrep at landets politikere vedtar at kunstnerne IKKE har opphavsrett til sine verker, men i stedet skal få "kompensasjon for tapte inntekter". Politikerne sier altså: Vi vedtar at det er greit at dere ikke tjener penger på det dere lager, men vi lover at dere skal få betalt av oss i stedet. Viktigheten av å bli verdsatt og anerkjent skal man ikke undervurdere.
Det finnes faktisk gode, lovlige nettbutikker i Norge i dag, som sørger for at rettighetshaverne får økonomisk vederlag. Den ulovlige nettkopieringen som foregår (jeg støtter meg her til professor i opphavsrett Olav Torvund, som mener at fildeling er et uriktig navn på det som skjer: det er kopiering) holder imidlertid store kundemasser borte fra de lovlige alternativene.
Det man må forsøke, er heller å finne ut hvordan man kan hindre ulovlig nettkopiering UTEN å gå på akkord med personvernet. Dét kunne ha passet partiet Venstre bedre.
Mer utfyllende om Venstres syn på opphavsretten og fildeling kan leses i Trine Skei Grandes Aftenposteninnlegg Venstre vil beskytte opphavsretten.
ReplyDeleteDu skriver at "Det er for øvrig fullt mulig for en enkeltkunstner å administrere alle sine rettigheter alene." Dette er vel ikke helt korrekt. På Kopinors hjemmesider kan man lese at "Avtaler inngås på vegne av alle norske og utenlandske rettighetshavere." Dette tror jeg er korrekt, for jeg har aldri fått opplæring i hvordan jeg kan finne ut om opphavsmennene til det materialet jeg kopierer er tilsluttet Kopinor-avtalen.
Jeg er enig når du skriver "Og derfor må vi få se modellene for økonomisk kompensasjon før vi kan si ja og amen." Naturligvis kan ikke en slik ordning vedtas uten at kompensasjonsordningen er beskrevet og vurdert i detalj.
Til slutt skriver du at "Det finnes faktisk gode, lovlige nettbutikker i Norge i dag, som sørger for at rettighetshaverne får økonomisk vederlag." Som sagt er det store deler av den norske kulturarven som ikke er tilgjengelig i lovlige nettbutikker eller fysiske butikker. Dette er ikke bare et "heldig eksempel" men et viktig anliggende.
Sitat fra Kopinors nettside: "Medlemsorganisasjonene (...) har gjennom sine vedtekter avgitt fullmakt slik at Kopinor kan inngå kopieringsavtaler på deres vegne." Det bør altså være teoretisk mulig, men utrolig lite hensiktsmessig, for en rettighetshaver å administrere sine rettigheter på egen hånd og inngå egne avtaler med skole, menigheter, næringsliv osv. Men når en ser på bredden i de organisasjoner som er med i Kopinor, så omfattes det meste som utgis her i landet, vil jeg tro, uten at jeg er noen ekspert på feltet. Det er visst også mulig for personer utenom Kopinors medlemsorganisasjoner å søke Kopinor om kopieringsvederlag. Men nok om det! Til hovedsaken.
ReplyDeleteJeg er helt med på tanken din om at så mye som mulig bør være tilgjengelig, og jeg innrømmer deg et poeng når det gjelder bøker som ikke lenger er å få tak i. Men det virker som om du mener at f.eks. Nasjonalbibliotekets eventuelle innsats for å digitalisere slike bøker nærmest nuller ut opphavspersonenes rettigheter til dem - slik at bøkene fra da av skal kunne distribueres gratis, kanskje med en kompensasjon fra statskassen til rettighetshaverne (avhengig av det til enhver tid gjeldende stortingsflertall). Det er dette siste resonnementet jeg har problemer med å følge. Jeg ser ikke at fri nettkopiering rettferdiggjøres av at bøkene gjøres tilgjengelige på nytt.
Jeg tror ikke du har rett i at en rettighetshaver på egen hånd kan be om å få være holdt utenfor Kopinoravtalene. Men jeg er heller ikke ekspert på feltet.
ReplyDeleteDu har forstått meg noenlunde rett: jeg mener at når det har gått en viss periode uten at for eksempel en bok har vært å få tak i, så bør det være mulig for andre å gjøre den tilgjengelig, og rettighetshaverne kan få en inntekt fra staten basert på bruken.
Jeg er litt usikker på om jeg vil bruke ordet "kompensasjon", for det er ihvertfall ikke snakk om å "kompensere" for et inntektsbortfall, for det er snakk om bøker som ikke lenger genererer inntekter, ikke sant?
Som rettighetshaver selv (til noen artikler her og der) har jeg ihvertfall ingen betenkeligheter med dette - jeg synes forsåvidt bare det er trist at ting jeg har skrevet gradvis blir mer og mer utilgjengelig.
Naturligvis ser jeg at forlagene kan "omgå" dette systemet jeg skisserer, ganske enkelt ved å holde bøker i handelen så lenge de kan, istedenfor å makulere restopplagene slik de gjør i dag. Men det synes jeg forsåvidt bare vil være en fordel. Både for brukerne og for forfatterne.
Jo, da begynner jeg å forstå hva du mener, og synes ikke det høres så hakkandes gærnt ut - så lenge vi snakker om bøker som har vært utilgjengelige en viss periode. Det er jo faktisk en logikk i at staten betaler rettighetshaverne for at Nasjonalbiblioteket tilgjengeliggjør bøkene/verkene. MEN: Jeg mener likevel ikke det skal være tillatt for privatpersoner å legge dem ut på frie fildelingsnettverk. Det blir for uryddig, all den tid jeg heller ikke mener at det skal være tillatt å kopiere musikk fritt. Jeg har ikke spesielt stor tro på at folk vil makte (gidde?) å sette seg inn i et regelverk som skiller mellom mange ulike former og nivåer for opphavsrettslig beskyttet materiale.
ReplyDelete