Wednesday, July 29, 2009

Mer om Høyres knapper og glansbilder

kamikaze kommer i sin blogg med følgende oppfordring: "Ettersom tilrettelegging for sterke elever faktisk synes å ha kommet delvis på dagsorden, vil jeg sende ut en utfordring til bloggosfæren, og kanskje spesielt til dem som har vært kritiske. Hva kan vi gjøre? Hvordan ser deres drømmeskole ut? Kjør debatt!" Siden jeg har vært kritisk til Høyres utspill, føler jeg meg truffet, så jeg svarer:

For det første: naturligvis bruker man allerede knapper og glansbilder i norsk skole. Noen er ekstremt elitistiske (som Abelkonkurransen), mens andre er ment å være oppnåelige for alle (gangesertifikat). Jeg er ikke motstander av alt sånt, men er forundret over at Høyre tilsynelatende synes det er et viktig tiltak for en bedre norsk skole.

Men la meg ta tak i utfordringen om å beskrive min drømmeskole:
1. I min drømmeskole har lærerne oppdatert kompetanse i de fagene de underviser.
2. I min drømmeskole har lærerne tid til faglige diskusjoner seg imellom - og til å planlegge undervisningen sin.
3. I min drømmeskole har elevene mulighet til å gjøre valg som gjør skoledagen mindre teoretisk.

Jeg kunne sagt mye mer, men jeg vil peke på at dette dessverre ikke er en beskrivelse av norsk skole i dag:
1. I norsk skole i dag er det mange lærere som underviser fag de overhodet ikke har studert selv. For eksempel underviser mange matematikk på barnetrinnet uten å ha hatt matematikk i egen lærerutdanning. Storstilt etter- og videreutdanning av lærere for å gi dem oppdatert kunnskap er nødvendig. Dette har Venstre stått i bresjen for både på Stortinget og i Oslo kommune.
2. I norsk skole brukes mye tid på møter, men lite på faglig samarbeid. Mange lærere som jeg snakker med sier at de nesten aldri snakker med kolleger om faglige ideer til undervisningen. Dette i sterk kontrast til situasjonen for eksempel i Japan, hvor man bedriver såkalt "Lesson Study" - hvor lærere samles og diskuterer en konkret undervisningsøkt og kommer med forbedringsforslag og innspill.
3. Valgfagene er borte fra norsk skole. De mest teorisvake ville hatt en bedre og mer lærerik skoledag om de fikk jobbe mer praktisk.

Men handler dette om bedre tilpasset opplæring for de sterke elevene? Ja, naturligvis. Bedre skolerte lærere ser lettere hvordan de kan tilpasse undervisningen til ulike nivåer. I faglig samarbeid med kolleger kan dette drøftes videre. Og valgfag kan naturligvis åpne for ytterligere fordypning.

Jeg tror ikke politikerne skal blande seg så mye bort i eventuelle knapper og glansbilder i skolen. Skolemat har jeg litt tro på, men det er også sekundært. Den helt sentrale faktoren for elevenes læring er læreren. Med en dyktig lærer som har tid til å forberede seg, kan elevene få faglig gode tilbakemeldinger som bidrar til ytterligere læring.

(Oppdatering 16/8: les om et Venstre-tiltak for å få flere lærere i skolen i VG.)

8 comments:

  1. Jeg er helt enig med deg i at en faglig sterk lærer er det viktigste. Men den gode læreren kan jo godt kombineres med konkurranse eller i hvert fall anerkjennelse for de sterke.

    Da jeg gikk på videregående sist på nittitallet var for eksempel abelkonkurransen så elitistisk at jeg ikke engang visste at den fantes, i likhet med matte- og fysikk-OL. Litt av problemet med å gjøre tilbud til toppelevene frivillig og opp til læreren, er at lærere som ikke er opptatt av flinke elever, lett kan velge bort hele tilbudet. I tillegg er disse konkurransene så veldig elitistiske at de kun er interessante for veldig få -- men jeg tror det er veldig mange som kunne gå fortere enn gjennomsnittet, i hvert fall i enkelte fag.

    ReplyDelete
  2. Men det behøver jo ikke å være opp til læreren. Man kan godt lage en felles strategi på hele skolen.

    Og for å snu litt på det: Er nasjonalt vedtatte "knapper og glansbilder" til hjelp hvis læreren "ikke er opptatt av flinke elever"? Slike lærere er et stort problem som ikke kan fikses med "kompensatoriske" nasjonale ordninger, men må tas tak i lokalt på den enkelte skole. Det er et ledelsesansvar. (Men da må man ha rektorer som vet hva som foregår i klasserommene, og ikke sitter i møter med kommuneledelsen hele tida...)

    Kunnskapsløftet har metodefrihet innebygget - alle norske skoler har de samme faglige målene, men frihet til å bruke ulike måter å nå dem på. Det er et prinsipp jeg støtter - selv om det vil fungere enda bedre i "drømmeskolen" jeg beskriver ovenfor. Og da må gjerne konkurranser være en del av det - ut fra en nøye pedagogisk vurdering.

    ReplyDelete
  3. Men felles strategier for hele skoler hjelper ikke hvis skolen heller ikke er opptatt av flinke elever. Og "matematikk på skole A" kan godt være synonymt med en eneste matematikklærer.

    Og nei, hvis det eneste som skjer er at vi innfører knapper, så skjer det ikke en døyt med situasjonen. Og selvfølgelig skal man ikke rakke ned på skoler og lærere som lager gode lokale ordninger.

    Men nasjonale ordninger kan fange opp de elevene som ikke har slike skoler og slike lærere. Dem er det dessverre mange av. Og selv om premiering, konkurranser og sommerskole ikke løser alle problemer, kan det være at de hjelper på noen.

    ReplyDelete
  4. @kamikaze:

    Bør det ikke være et signal at alle de som er positive til dette tiltaket er de som har vært skoleflinke og "vunnet" de vanlige konkurransene? (Ja, jeg vet at flere av dem også har vært negative. Poenget er at de som ikke har "vunnet" ikke er til stede i debatten).

    @Bjørn:

    Veldig enig i mye av det du skriver. Jeg er enig i tiltakene, samtidig som jeg mener man bør legge ennå mer vekt på metodebruk i utdanningen.

    Jeg har skrevet litt mer om det i min egen blogg her:

    http://fenilsen.wordpress.com/2009/07/29/konkurranseskolen-fra-en-annen-vinkel/

    ReplyDelete
  5. Bare en liten kommentar til det om at "matematikk på skole A" godt kan være synonymt med en eneste matematikklærer.

    Det er sant at vi har mange, mange små skoler i Norge. En overraskende stor prosentandel av skolene er små. Men - logisk nok - relativt få elever går på små skoler. De aller fleste elevene går på relativt store skoler. (Jeg skulle gjerne hatt tallene her, men har ikke tid til å lete dem fram akkurat nå.)

    Så selv om vi i skoledebatten ikke må glemme de minste skolene, må vi heller ikke bli så opptatt av dem at vi glemmer de store. Det er nok litt det som har skjedd når vi har vært så redd for å la lærerstudentene spesialisere seg, for eksempel: "Men hva hvis studenten kommer på en fådelt skole og må undervise i alle fag?"

    (Bare et lite a propos...)

    ReplyDelete
  6. Til Bjørn: Neida, selvfølgelig skal vi ikke glemme store skoler :) Men tiltak som bare virker på større skoler ville for eksempel aldri hjulpet meg, derfor kommer jeg til å mase om små skoler til jeg blir blå. Jeg vil ha ordninger som virker også der.

    Til fenilsen: Tja, signal om hva? Det er vel ikke overraskende at de liker konkurranse er de som vinner den?

    Mitt utgangspunkt for å forsvare forslaget er at jeg selv har hatt det veldig dårlig med å være en god elev i Norge. Ikke fordi jeg fikk for få gode karakterer, men fordi det var en særdeles dårlig ting å ha gode karakterer, og fordi jeg ofte ble overlatt til meg selv faglig, siden det gikk bra allikevel. Det er _det_ jeg vil få gjort noe med. Det tror jeg også de fleste vil være med på, men vi er åpenbart uenige om midlene for å oppnå det.

    ReplyDelete
  7. Ja, for hvis det er belønning som skal til - og det at skolen og lærerne viser at de verdsetter kunnskap - hvorfor holder det da ikke med karakterer?

    Du (kamikaze) skriver at det ikke var populært å få gode karakterer, og da lurer jeg på om det blir noe mer populært å få diplomer, knapper og andre ting? Jeg tror ikke det - hvis elevene synes det er ukult å få gode karakterer, vil de også synes det er ukult å få gullmerker av læreren.

    ReplyDelete
  8. Jeg tror helt sikkert vi kan klare å lage en veldig ukul belønningsordning. Det som fungerer i første klasse, fungerer neppe på mekken på videregående, for å si det sånn. Jeg har ikke fått bilde av at gangesertifikat har vært noe ukult, for eksempel, og det har kanskje sammenheng med at det er noe alle får til slutt -- i motsetning til gode karaktererer.

    Og det kan hende du har rett, at et slikt system ikke vil fungere i Norge nettopp fordi skoleflinkhet er upopulært. Men da er det på høy tid at vi tar tak i anti-flink-holdningene på en eller annen måte. Jeg synes også denne debatten har fått litt preg av tankegang som "er man flink så fortjener man utfordringer, ikke skryt for det får man nok av som det er". Hva sier det om systemet når man er redd for å gi folk for mye positiv feedback?

    Som jeg har sagt hele tiden så tror jeg ikke at en belønningsordning alene løser noe som helst, og det er vi i hvert fall helt enige om :) Aller helst hadde jeg sett at vi kunne kombinere det beste fra høyre og venstre i stedet for å hoppe fra skanse til skanse.

    Men nå har jeg vanskelig for å si noe mer uten å kjøre inn på samme gamle spor igjen, så jeg tror jeg skal takke for diskusjonen for denne gang. Ha en god helg!

    ReplyDelete