Er tigging og prostitusjon det samme?

"Hva er forskjellen på en kvinne fra Romania som prostituerer seg i Oslos, Bergens eller Tromsøs gater, og en kvinne med romanibakgrunn fra Romania som sitter og tigger i de samme byene, hvis de begge er underlagt organiserte regimer?" spør Arbeiderpartiets Knut Roger Andersen i dagens Aften. Og han har svaret klar: Tigging må også forbys, på linje med prostitusjon.

Jeg tenker - ikke uventet - litt annerledes. For det første: det er naturligvis ikke noen forskjell på de to menneskene Andersen beskriver. De er begge kvinner som har kommet dårlig ut av livets lotteri, men som burde ha rett på verdighet.

Men handlingene - prostitusjon og tigging - ser jeg faktisk en viss forskjell på. Det tror jeg de fleste andre også gjør. Spør hvem som helst om de helst ville sitte på gata og tigge en dag eller prostituere seg en dag, og jeg tror mange vil svare at de foretrekker tiggingen. Det å tvinges til å ha sex med ukjente mennesker (enten det er andre mennesker eller om det er uflaks i livet som står bak tvangen) er et større tap av verdighet for de fleste av oss.

For øvrig er det litt interessant at prostitusjon er tillatt i Norge (det er "kjøperen" som gjør noe ulovlig), men at Ap nå vil forby tigging. Ville det ikke være mer logisk å forby det å gi penger til tiggerne, i tilfelle? Eller vil Ap også forby prostitusjon?

Jeg er motstander av forbudet mot sexhandel, først og fremst fordi ting tyder på at det bare er et kosmetisk inngrep - de som er i den situasjonen at de må selge sex for å klare seg, har ikke fått det bedre etter at forbudet kom. Sexhandelen går under jorden.

Når det gjelder tigging synes jeg saken er enda klarere. Er ikke tigging den aller siste (lovlige) utvei for folk som opplever at samfunnets sikkerhetsnett ikke strekker til? Er ikke et forbud nettopp å kaste seg over symptomet og ikke bry seg om årsakene? (Det var for øvrig pinlig hvordan regjeringen forbød sexkjøp og ikke kom med tiltak for de prostituerte før etter at loven var trådt i kraft.)

Og en liten sak til slutt: hvis tigging skal forbys, håper jeg det også omfatter alle de som tigger i navnet til veldedige organisasjoner (men som i praksis sitter igjen med en god del av pengene selv som lønn). Siden Ap er så opptatt av at det er ubehagelig å møte tiggere: De profesjonelle er mer plagsomme enn de virkelig trengende som sitter på fortauene.

Men til Arbeiderpartiet: prøv å finne bedre tiltak for tiggerne enn forbud. Det blir et ubehagelig samfunn hvis vi skal forby alt som vi misliker.