(Enda) mer om ekteskapsloven

Her er mitt svar på gårsdagens mail fra Nina Karin Monsen:

Hei igjen!

Utgangspunktet for mitt innlegg Nina Karin Monsens demoner var blant annet dette avsnittet i et Aftenposteninnlegg:

"Stadig flere mennesker vil inn i Norge, hvordan skal man nå avsløre proforma ekteskap? Kvinnebevegelsen har alltid sagt: Hvem vil ikke ha en kone? Nå kan alle få en. Enslige gamle slipper å frykte sykehjemmet, de kan få en arbeidsom thailandsk kone. Hun blir norsk og velstående. En idé for noen hver når eldrebølgen er her?"

Det er sant at enslige gamle på sykehjemmet nå kan velge om de vil gifte seg med en arbeidssom thailandsk kone eller en arbeidssom thailandsk mann, mens de tidligere har måttet nøye seg med en arbeidssom thailandsk person av motsatt kjønn (alt forutsatt at de faktisk finner noen som vil gifte seg med dem). Men hvis det er pleie de er ute etter, er det vel ikke kjønnet som er overordnet. Jeg er heller ikke enig i at det er enklere å sjekke om et heterofilt parforhold er proforma enn et homofilt. Det blir derfor ikke vanskeligere å sjekke om forhold er proforma nå enn før.

For meg vil det være høyst overraskende om det blir en strøm med heterofile mennesker som gifter seg homofilt i årene som kommer - for eksempel norske, heterofile kvinner som gifter seg med thailandske kvinner, slik du antyder. Jeg har diskutert temaet (noe spøkefullt) med en del av mine heterofile venner, og de avviser tanken på å gifte seg med noen av samme kjønn. Endringen i ekteskapsloven vil nok først og fremst føre til at mennesker som ønsker å dele livet med en av samme kjønn, gifter seg med en av samme kjønn. Og vi er visst enige om at det er en god ting at holdningene i samfunnet endrer seg, slik at ikke lenger homofile kommer til å gifte seg med en av motsatt kjønn i et forsøk på å tilpasse seg "normaliteten".

Du skriver at "det er bare de som kan få barn sammen, som hører til i ekteskapet, enkjønnede velger en praksis som gjør dem sterile, men de er jo fruktbare, de vil fortsatt skaffe seg uregelmenterte barn, pendle seksuelt, osv". Her er det mye jeg er uenig i. For det første er det lang tradisjon i Norge (og de fleste andre land) for at også folk som ikke klarer å få barn sammen, kan få lov til å være gift. Jeg mener å huske at det har vært lover som har gjort det tillatt å annullere et ekteskap på bakgrunn av at den andre parten er steril, men det er vel en stund siden. For det andre er jeg motstander av å kalle barn "ureglementerte", selv om de skulle være unnfanget på en annen måte enn den noen anser som den "riktige".

Jeg mener at ekteskapet er en trygg ramme om et samliv når man har barn, men også at det gir en trygg ramme for et samliv uten at man har barn. Slik har det fungert for heterofile med og uten barn, og slik vil det fungere for homofile med og uten barn.

I mitt forrige innlegg skrev jeg at jeg er opptatt av holdningene til homofili i skolen og i idretten. Du spør "Tenker du deg at all undervisning skal dreie seg om homofili? Tror du at det bare er homoer som blir mobbet?" Svarene er naturligvis nei og nei. For å ta det siste først: det er ikke bare homofile som blir mobbet. Men undersøkelser viser at ordet "homo" (eller "jævla homo") er det ordet som brukes oftest som skjellsord om gutter i norske skolegårder. Antimobbearbeidet i skolene må ta det inn over seg. I mange skoler er man blitt flinke til å ha nulltoleranse for å bruke "pakkis" som skjellsord, for eksempel, mens lærere ikke reagerer på at noen roper "jævla homse". Det er et problem.

Det er naturligvis heller ikke bare homofile som rammes av dette. Det er utrivelig for alle at benevninger på noen grupperinger brukes som skjellsord på den måten.

Til det første spørsmålet: nei, slett ikke all undervisning skal dreie seg om homofili. Men skolen må ta sitt ansvar i å gi elevene kunnskap, slik at ikke deres "kunnskap" om homofili kun blir det de fanger opp i skolegården. Temaer som har med homofili å gjøre har heldigvis fått en plass i ulike fag på alle nivåer i skoleverket, men fortsatt er det mange lærebøker som er altfor dårlige på området. For eksempel kan man i en del lærebøker få inntrykk av at det bare er heterofile som forelsker seg, mens homofile kun er opptatt av sex. Det er viktig at barn og ungdom får et riktig bilde av dette. De som har greie på slikt, sier at det er vanlig både blant ungdom som "er" homofile og ungdom som "er" heterofile at de i en periode er litt usikre på egen legning. Den perioden av ungdommen blir unødig problematisk hvis de lurer på om de har en legning som forbindes med skam, mobbing og diskriminering.

Jeg må også skrive noe om Kim Friele. Jeg har stor sans for henne, og har også vært så heldig å møte henne ved noen anledninger. Hun har vist stort mot i sin kamp for homofiles rettigheter - ikke minst i forbindelse med avkriminaliseringen. De som er unge i dag, tror jo knapt på det når de får høre at det for 40 år siden var straffbart for menn å ha sex med menn. Heldigvis ble ikke loven brukt så mye, men den lå der som en undertrykkende og usynliggjørende trussel, som blant annet gjorde det nær sagt umulig å kjempe for homofiles rettigheter. Men det klarte Kim Friele.

Så til det med min påstand om at juridiske ordninger og kjærligheten "alltid" har vært uadskillelige. Jeg er naturligvis klar over at det er en overdrivelse. Gjennom tidene har mange giftet seg av rent økonomiske årsaker - men at mange gifter seg av kjærlighet, er også en århundrelang tradisjon i vårt land. Jeg tror du undervurderer kjærlighetens betydning når du skriver at "Når skal staten endelig innføre avgiftsfri arverett for samboere. Da blir det ikke mange ekteskap igjen." Jeg spår at du ikke vil få rett - folk vil fortsette å gifte seg, blant annet fordi de synes det er romantisk.

Du skriver også om de "ufrivillig farløse barna". Her har vi visst ulik tilnærming. Hvis det hadde vært mulig, kunne jeg også godt tenkt meg en lov som sa at alle barn har rett til å vite hvem faren er. Men det er ikke praktisk gjennomførbart. I heterofile ekteskap er det født mange barn som tror at det er deres mors mann som er faren, for eksempel, og det er ingen mekanisme som gjør at de får vite sannheten, hvis da ikke den reelle faren oppdager det og tar kontakt. Tilsvarende kan lesbiske alltid "ordne seg" slik at barnet ikke får vite hvem faren er. Den nye loven endrer egentlig ikke på dette - men den sikrer barna som er født ved kunstig befruktning i Norge, retten til å vite hvem faren er.

Til sist skriver du om meg at jeg er "en uredelig debattant, du angriper meg i blogg, og har bare lagt ut mitt ene svar. Du bør legge ut alle mine svar. Du begynte." Dette er ikke sant - jeg har løpende lagt ut alle svarene dine, og de ligger på rekke og rad i min blogg.

Med vennlig hilsen
Bjørn Smestad

Nina Karin Monsens opprinnelige innlegg i Aftenposten: Historiens demon
Mitt opprinnelige blogginnlegg
Nina Karin Monsen og jeg 25/6
Nina Karin Monsen 26/6
Meg 27/6
Nina Karin Monsen 28/6

Svar fra Nina Karin Monsen

Jeg har fått nok et svar fra Nina Karin Monsen - på mitt svar i går. Denne gang er svaret hennes i form av kommentarer underveis i mitt forrige innlegg, så for å gjøre det leselig, har jeg puttet hennes kommentarer i fet skrift (det som ikke er i fet skrift, er altså min tekst som hun svarer på):

Hei igjen!

Det er sant at jeg ikke forstår poengene dine helt - ihvertfall ikke hvorfor de er argumenter mot en felles ekteskapslov.

Hvis jeg et øyeblikk godtar din påstand

---, ikke min påstand, en lov er som jeg sa allmenn, lover skal ordne rettigheter og eiendom - i dette tilfelle barn, pegner, ting i forbindelse med skilsmisse og dødsfall - les familierett før du diskutere ting du ikke har rede på ---

) med kjærlighet å gjøre, men har med juridiske ordninger for par som vil leve sammen, så synes jeg det er passende at det ikke er noe krav om at man skal bevise at man er heterofil (for å inngå et "ulikekjønnet" ekteskap) eller homofil (for å inngå et "likekjønnet" ekteskap). Og uansett ville det være en vanvittig idé at man skulle dokumentere at man var av en bestemt legning for å få gifte seg - hva slags nemnd skulle avgjøre disse sakene? I tillegg vet vi jo i dag såpass at disse kategoriene verken er uttømmende eller stabile - hva med bifile, for eksempel?

--- Ingen har foreslått noen sexnevnd - derfor slipper nå alle inn i ekteskapet, alle kan gifte seg med en kvinne fra Thailand. Kanskje har du forstått det nå, du syntes det var forvirring?

Men slik norsk lovverk er - og "alltid" har vært - er juridiske ordninger og kjærligheten uadskillelige.

---- Hvor har du det fra? les ekteskapshistorien, spesielt fra velstående familier. Kjærligheten kommer etterhvert sier man når det gjelder tvangsekteskap. ----

Veldig mange anser det som romantisk å gifte seg. Men i diskusjonen fram til ekteskapsloven ble vedtatt er det ganske riktig det juridiske som har fått den mest sentrale plassen, fordi det er snakk om å sikre helt sentrale rettigheter for mange barn.

--- Det juridiske har fått svært liten plass, få har sett at sluene åpnes. Og Bare statens barn fra statens klinikker får ordnet noe - men hva hvis de vil finne sin far? De har mistet arverett, allerede. Ikke sikkert at de ufrivillig farløse baran synes livet deres er blitt så ordnet? Alle naturlig unnfangete barn og på eget initiativ får ikke mer orden enn de har nå. ---

Jeg synes ikke jeg kan begi meg inn på å diskutere et konkret eksempel på ekteskap slik du legger opp til,
- -- du kan lese Karen K. Wilhelmsens egne bøker, der finner du det du trenger - ekstrem selvopptatthet ----
men jeg har selv snakket med mange homofile som tidligere har vært (heterofilt) gift. De har kanskje hatt en mistanke om at de har vært homofile, men har klart å fortrenge dette og trodd at de skulle klare å bli lykkelige i et heterofilt forhold. (Noen av de jeg har snakket med, er fortsatt heterofilt gift. De syntes det var for sent å gjøre noe med sin situasjon, men satte likevel pris på å kunne snakke med noen om det de følte.) Med holdningsendringene som har vært de siste årene, og med den nye ekteskapsloven som et ytterligere uttrykk for det, vil vi forhåpentligvis få færre slike tilfeller i årene som kommer. Det vil ikke lenger være slik at homofile i så stor grad prøver å fortrenge sine egentlige følelser og presse seg inn i en heterofil mal.
--- Det vil også bli lettere for heterofile kvinner å avsløre homofile menn, ingen vil jo gifte seg med slike om de kan slippe - og det samme for menn som slipper lesber til koner. Bifile kan bli tydelige de også ---- Jeg har en venninne som først fra gift i 12 år, to barn, lesbisk forhold i ti år, deretter igjen en mann. Jeg vet om medmor som forelsket seg i mann og fikk egne barn. Mye heterofile kan slippe av forvirring og skuespill, når de ikke lenger skal brukes som skjul.

Hovedpoenget for meg er at staten tilbyr en juridisk pakke som ordner svært mange viktige forhold når to mennesker ønsker å leve livet sammen. Det er ingen gode argumenter for at denne "pakken" skal forbeholdes personer av motsatt kjønn.

---- Jo, det er bare de som kan få barn sammen, som hører til i ekteskapet, enkjønnede velger en praksis som gjør dem sterile, men de er jo fruktbare, de vil fortsatt skaffe seg uregelmenterte barn, pendle seksuelt, osv ----

Derimot finnes det svært gode argumenter for at den skal gjelde også personer av samme kjønn, blant annet på grunn av de juridiske problemene
---- det kommer nye juridiske problemer kommer i hopetall ----
som har rammet barn slik ståa har vært. Ordningen med at enslige homofile kunne vurderes som adoptivforeldre, men ikke homofile i parforhold, er dessuten eksempel på en latterlig konsekvens av lovverket vi har hatt.
---- Samboere har heller ikke kunne adoptere ---
I tillegg kommer det forholdet at holdningene til homofile ute i samfunnet er problematiske - ikke minst i mange skolegårder og idrettslag, for å nevne to eksempler. Kampen mot mobbing og undertrykkelse blir ikke lettere av at staten selv velger å - uten god grunn - å ha en "annenrangs" ordning for homofile.
--- Tenker du deg at all undervisning skal dreie seg om homofili?---- Tror du at det bare er homoer som blir mobbet?

---- Når skal staten endelig innføre avgiftsfri arverett for samboere. Da blir det ikke mange ekteskap igjen. ----
Jeg må til sist si at du nok ikke har særlig innsikt i hva lærerstudenter lærer i matematikkfaget. Det er ikke matematikk med fasitsvar som er hovedpoenget, men derimot begrepsforståelse og ikke minst hvordan de selv skal viderebringe begrepsforståelsen til sine elever. Intet tyder på at jeg klarer min jobb som lærerutdanner dårligere enn du fyller din rolle som filosof.
---- Jo, det er jeg nok redd for. Dessuten er du en uredelig debattant, du angriper meg i blogg, og har bare lagt ut mitt ene svar. Du bør legge ut alle mine svar. Du begynte.

mvh Nina Karin Monsen

Med vennlig hilsen og ønske om en god helg
Bjørn Smestad

Og som vanlig: jeg skal naturligvis svare - men først skal jeg feire en bursdag...

Engleskolen og annen religiøs indoktrinering av barn

Dagbladet "avslører" at Märtha har holdt engleskole for barn, noe også engleskolen selv bekrefter. Dette vekker sterke reaksjoner - også hos meg. Så derfor må jeg trekke pusten dypt og tenke over noen enkle kjensgjerninger:

• Det er ikke noe nytt at barn blir utsatt for religiøs opplæring/indoktrinering i Norge. Det er heller ikke noe galt at de blir det - det er anerkjent som en del av foreldreretten å bedrive opplæring av sine barn i sin egen tro, uansett hvor meningsløs den måtte være. Som liberaler ønsker jeg ikke et samfunn hvor staten styrer hvilke trossamfunn som får lov å "opplære" sine barn og hvilke som ikke får det.
  
• Märtha lærer barna å se "engler", mens andre lærer barn å be til en "gud" og å tro på at de vil få svar. For meg er ikke det ene noe rarere enn det andre.
  
• Märtha er uskyldig født inn i denne institusjonen vi kaller kongehuset. Hun bør i prinsippet ikke pålegges andre begrensninger enn andre folk. Hvis hun ønsker å ha en karriere basert på å se "engler", må det stå henne fritt.
  
• Kongehuset (ihvertfall kongen) er pålagt av Stortinget å være kristen, nærmere bestemt Statskirkekristen. I Statskirka er engler del av det man tror på.
  
• Som en del av ytringsfriheten, og som en del den religionskritikken som er så viktig for å unngå at altfor mange uskyldig blir forført av slike grupperinger, er det fritt fram for enhver å påpeke at man synes det hun driver med er latterlig. Men da helst på en litt mer saklig måte enn mange av de som kommenterer i Dagbladet gjør.
  

Altså: jeg synes det er snodig at foreldre betaler for at barna skal lære å se "engler" på denne "engleskolen", men vil forsvare Märthas rett til å bedrive denne snodige virksomheten.

Opera i grått vær

IMG_0985
Originally uploaded by BjørnS

Jeg skulle vise fram operaen i dag, og fikk dermed opplevd den i grått vær med smådrypp. Stor kontrast til festen forrige fredag, men operaen er fin i allslags vær...

Jeg svarer Nina Karin Monsen

Jeg skal gjøre en innsats for å unngå at denne bloggen degenererer til kun en diskusjon mellom meg og Nina Karin Monsen, men jeg har ihvertfall nå sendt et svar på gårsdagens henvendelse fra henne. Jeg er jo - til tider - et debattdyr som synes det er morsomt å debattere selv med folk jeg er helt uenig med og til dels ikke forstår standpunktene til...

Hei igjen!

Det er sant at jeg ikke forstår poengene dine helt - ihvertfall ikke hvorfor de er argumenter mot en felles ekteskapslov.

Hvis jeg et øyeblikk godtar din påstand om at ekteskapet ikke har med kjærlighet å gjøre, men har med juridiske ordninger for par som vil leve sammen, så synes jeg det er passende at det ikke er noe krav om at man skal bevise at man er heterofil (for å inngå et "ulikekjønnet" ekteskap) eller homofil (for å inngå et "likekjønnet" ekteskap). Og uansett ville det være en vanvittig idé at man skulle dokumentere at man var av en bestemt legning for å få gifte seg - hva slags nemnd skulle avgjøre disse sakene? I tillegg vet vi jo i dag såpass at disse kategoriene verken er uttømmende eller stabile - hva med bifile, for eksempel?

Men slik norsk lovverk er - og "alltid" har vært - er juridiske ordninger og kjærligheten uadskillelige. Veldig mange anser det som romantisk å gifte seg. Men i diskusjonen fram til ekteskapsloven ble vedtatt er det ganske riktig det juridiske som har fått den mest sentrale plassen, fordi det er snakk om å sikre helt sentrale rettigheter for mange barn.

Jeg synes ikke jeg kan begi meg inn på å diskutere et konkret eksempel på ekteskap slik du legger opp til, men jeg har selv snakket med mange homofile som tidligere har vært (heterofilt) gift. De har kanskje hatt en mistanke om at de har vært homofile, men har klart å fortrenge dette og trodd at de skulle klare å bli lykkelige i et heterofilt forhold. (Noen av de jeg har snakket med, er fortsatt heterofilt gift. De syntes det var for sent å gjøre noe med sin situasjon, men satte likevel pris på å kunne snakke med noen om det de følte.) Med holdningsendringene som har vært de siste årene, og med den nye ekteskapsloven som et ytterligere uttrykk for det, vil vi forhåpentligvis få færre slike tilfeller i årene som kommer. Det vil ikke lenger være slik at homofile i så stor grad prøver å fortrenge sine egentlige følelser og presse seg inn i en heterofil mal.

Hovedpoenget for meg er at staten tilbyr en juridisk pakke som ordner svært mange viktige forhold når to mennesker ønsker å leve livet sammen. Det er ingen gode argumenter for at denne "pakken" skal forbeholdes personer av motsatt kjønn. Derimot finnes det svært gode argumenter for at den skal gjelde også personer av samme kjønn, blant annet på grunn av de juridiske problemene som har rammet barn slik ståa har vært. Ordningen med at enslige homofile kunne vurderes som adoptivforeldre, men ikke homofile i parforhold, er dessuten eksempel på en latterlig konsekvens av lovverket vi har hatt. I tillegg kommer det forholdet at holdningene til homofile ute i samfunnet er problematiske - ikke minst i mange skolegårder og idrettslag, for å nevne to eksempler. Kampen mot mobbing og undertrykkelse blir ikke lettere av at staten selv velger å - uten god grunn - å ha en "annenrangs" ordning for homofile.

Jeg må til sist si at du nok ikke har særlig innsikt i hva lærerstudenter lærer i matematikkfaget. Det er ikke matematikk med fasitsvar som er hovedpoenget, men derimot begrepsforståelse og ikke minst hvordan de selv skal viderebringe begrepsforståelsen til sine elever. Intet tyder på at jeg klarer min jobb som lærerutdanner dårligere enn du fyller din rolle som filosof.

Med vennlig hilsen og ønske om en god helg
Bjørn Smestad

Nytt svar fra Nina Karin Monsen

Nina Karin Monsen har kommet med et nytt svar til meg i diskusjonen vår:

Hei,

Du har fremdeles ikke forstått poengene: Alle kan alle gifte seg med en av eget kjønn, ikke bare de homofile.
Symbolpolitikk fører bare til kaos.

Du forstår ikke hva en lov er - les litt familierett.

Ekteskapsloven er ingen lov for kjærligheten, men for eiendomsfordeling, arv, foreldrerett, osv. Det er ren jus. I bryllupet kan man snakke om kjærlighet. Akkurat som veitrafikkloven er en lov for adferd i trafikken, og ikke for kjærlighet til biler.

Det er tragisk for mange heterofile at de blir lurt inn i ekteskap av homofile. Karen Fristine Friele, født Wilhelmsen, er bare ett eksempel. Ett års ekteskap og mannens navn er blitt landskjent. Hvorfor tok hun ikke tilbake sitt eget navn? Pussig.

Staten betaler ikke for friske, fruktbare heterofile kvinner - men nå må de likestilles med de homofile.

Godt at matematikk har tall og som oftest en fasit - det hadde nok gått dårlig med dine studenter om det var begreper de skulle håndtere.
Du må gjerne legge dette også ut på bloggen din.

mvh Nina Karin Monsen

Jeg skal naturligvis svare på dette så snart jeg får tid.

Respons fra, og til, Nina Karin Monsen

Nina Karin Monsen har lest mitt tidligere blogginnlegg ("Nina Karin Monsens demoner"), og har respondert pr. epost. Hun har vært elskverdig nok til å tillate meg å poste hennes svar til meg her:

Hei Bjørn Smestad,

Du har funnet det nødvendig å kommentere noen artikler jeg har skrevet om ekteskapsloven og der forteller du at jeg er forvirret. Hva med å ta en kikk på din egen forvirring? Du er matematiker og burde være i stand til å forstå at tallet to kan telle alt som er to.

Du forstår blant annet ikke følgende:

Lover er allmenne. Et forbud eller en tillatelse gjelder for alle, om ikke loven gjør et unntak. Ekteskapsloven skal brukes av advokater i rettssaker, ved skilsmisser og arveoppgjør.

Den nye ekteskapsloven er ekstremt dårlig juridisk håndverk, den begrenser nemlig ikke ekteskapet til homofile, men gir alle adgang til ekteskap med eget og motsatt kjønn. Ingen vil sjekke seksuell praksis. Når loven trer i kraft kan alle kvinner og menn gifte seg med alle kvinner og menn – så sant de er over 18 og ikke gift fra før.

De rød - grønne politikernes hensikt var kanskje bare å slippe inn partnere (3404 partnere fra 1993), men den åpner slusene. Antagelig har politikerne enten ikke våget å tenke tanken hvordan man skal sjekke at homoene virkelig er homoer – eller ikke hatt fantasi og kunnskap nok til å forstå at en lov er mer enn et symbol på velvilje.

Typisk for homoargumentasjon er de mange historier om heterofiles, spesielt fedres, mangler. Men denne loven gjør dem neppe mer ansvarlige.

Ekteskapsloven gir fordeler mange kan ha interesse av, skatteklasse II, fritak for arveavgift, pensjonspoenger, oppholdstillatelse, osv. osv.

Likestilling blir det ikke. Nå får friske homofile kvinner barn fra staten, betalt av staten. Hvorfor skal ikke alle kvinner få like rettigheter? Heterofile og homofile skal betraktes fra nå av som likestilte. Også heterofile kvinner er begynt å reise til Danmark, de skaffer seg også barn med menn de ikke oppgir navnet på. Det er allerede deres mulighet og rett. De får allikevel så vidt jeg vet alle de trygder og muligheter som enslige mødre får. Nå kan de gifte seg med en kvinne – det er lett å bli skilt.

Homoene, spesielt kvinnene, skiller seg mye oftere enn hetero, av de 3404 er 871 pr.1. jan. 07, tidligere registrerte partnere.

Og når homofile menn får rett til livmødrebarn, vil heterofile menn kunne kreve det samme. Er det noe galt med det?

Det som er bra livsførsel for homo, må være bra livsførsel for hetero?

Jeg kjenner en mann på 75 år som nå har sin tredje kone fra Thailand, han sender dem tilbake før det er gått tre år. Da får de ikke oppholdstillatelse. Det kan alle menn gjøre, også kvinner er begynt å reise til utlandet for å skaffe seg en yngre mann. Nå kan vi i tillegg alle skaffe oss en kone eller mann av samme kjønn. Globalisering er et stikkord. Hvilken rolle spiller det, når ekteskapsbegrepet er trivialisert og oppløst til ingenting?

På bloggen din kan studentene dine konstatere at du antagelig ikke er særlig god i matematikk. Du kan ikke tenke prinsipielt, men synes prinsipiell tenkning er forvirring. Du må gjerne legge dette ut på nettet.

Mvh Nina Karin Monsen

Jeg har respondert som følger:

Hei!

Takk for mail.

Jeg hadde ikke fått med meg at den gamle ekteskapsloven satte noe krav om testing av at man virkelig var heterofile. (Den testingen kan heller ikke ha vært så veldig nøye, så mange homofile som jeg vet om som har prøvd å overbevise seg selv om at de ikke var homofile, og har giftet seg heterofilt.)

Du har naturligvis rett i at det er mange fordeler ved å være gift, og det kan naturligvis tenkes at massevis av heterofile har giftet seg kun for å få disse fordelene. Det er det vanskelig å unngå, siden det nok er politisk umulig å nekte folk å gifte seg ut fra en mistanke om slikt. Like politisk umulig bør det være å nekte homofile å gifte seg ut fra liknende mistanke.

Spørsmålet om kunstig befruktning er ikke helt enkelt. Hvorfor skal staten betale for det, når det allerede finnes mange, mange barn som ikke får den omsorgen de trenger? Men når staten først betaler for det, støtter jeg at homofile skal likebehandles med heterofile. Om også enslige bør få rett til dette, er et annet (om enn liknende) spørsmål.

Jeg er også klar over at en del heterofile menn skaffer seg koner fra Thailand og andre land i nærheten. Ikke minst når det gjelder den tredje kona på få år, burde kanskje UDI stille noen spørsmål ved om det er reelle ekteskap. Samtidig er det vanskelig for staten å gå inn og nekte folk å gifte seg med den de (påstår at de) elsker. Naturligvis kan liknende problemstillinger også dukke opp med homofile, og de er ikke noe enklere (eller vanskeligere) enn når det gjelder heterofile. Det bakenforliggende hovedproblemet er vel ikke ekteskapsloven, men den store fattigdommen i mange land.

Jeg synes ikke at de problemene du trekker fram i særlig grad angår den nye ekteskapsloven. Det er for det meste snakk om problemstillinger som i dag er knyttet til det heterofile ekteskapet - og som sannsynligvis vil utvides til også de homofile ekteskap. Problemstillingene har vært der lenge, men man har (naturligvis) sett på ekteskapet som så verdifullt at man har beholdt institusjonen til tross for de problemene du nevner. Og på samme måte vil man ha ekteskap også for homofile, selv om man vil få de samme problemstillingene der.

I min blogg har jeg blant annet reagert på at du bruker ordet "naturlig" uten å si hva du legger i det. Du er naturligvis kjent med at ordet har mange ulike betydninger, og det ville vært ryddig med en begrepsavklaring.

For øvrig: jeg er tilhenger av prinsipiell tenkning. Rent prinsipielt vil jeg gjerne ha all diskriminering på grunnlag av kjønn ut av lovverket - bortsett fra for eksempel likestillingsloven, hvor formålet nettopp er å motarbeide diskriminering.

For øvrig er vi nettopp ferdig med eksamen, og jeg kan heldigvis konstatere at mine studenter har gjort det godt i matematikk - enten det nå er på grunn av eller på tross av min undervisning...

Med vennlig hilsen
Bjørn Smestad

(For ordens skyld får jeg legge til at min blogg ikke er knyttet til min jobb, og at mine meninger her ikke nødvendligvis er min arbeidsgivers meninger.)

Gigantstadion i Groruddalen

Dagbladet skriver om at Norges Fotballforbund ser på tomter til ny nasjonalarena i fotball i Groruddalen. Det er i forbindelse med en eventuell svensk-norsk søknad om fotball-EM i 2016 at dette er aktuelt.

Dette blir sikkert bra for fotballen. For Groruddalen er det også fint med profilerte bygg - og en slik stadion kan helt sikkert også brukes til andre typer kulturarrangementer, som når de største internasjonale artistene kommer til landet. Dette kan bli gøy.

O-fag er tilbake!

Det store radiohøydepunktet en sommer for et par år siden - O-fag - er tilbake på NRK P3. Dette var altså programmet hvor Ylvisbrødrene boltret seg med alt fra morsekurs til å spille improviserte sanger. Ifølge hjemmesiden skal programmet denne gangen ta for seg samisk, snakke om Tristan da Cunha og få besøk av Julian Berntzen.

Jeg gleder meg! Programmet skal gå mandag til fredag kl. 12-13 (og jeg har alt gått glipp av den første uka).

Skeivt på Hotel Cæsar

Her er den geniale åpningsvignetten til årets Skeive filmer:



Forresten har jeg så langt i år sett følgende filmer på Skeive filmer:
Love and other disasters
Blanda drops - kortfilmprogram
Breakfast with Scot
Otto; or Up with Dead People

Flott feiring av ekteskapsloven!

Fru Flettfrid Andresen, Oslos ordfører, statsråder, Anne Grete Preus... - mange kastet glans over feiringen av felles ekteskapslov på Oslos nye hovedplass - Operataket. Det var fabelaktig å høre flott musikk (blant annet opera, naturligvis) og taler som understreket hvor viktig milepæl vi var med på å feire.

Her er noen bilder fra kveldens feiringer:

Betaler skatt -> må få stemme

Dagbladet skriver at "regjeringen åpner for forsøk med stemmerett for 16-åringer ved lokalvalget i 2011".

Dette er det god mening i. Det bør være en viss sammenheng i lovverket. I dag kan man bli satt i fengsel for ting man gjør helt ned i 15-års alder. Man må dessuten betale skatt av eventuelle inntekter lenge før fylte 18. Ifølge god, gammeldags liberale tradisjoner, bør man få være med på å fastsette lovene når man skal dømmes etter dem, og man bør få være med på å bestemme hvordan pengene skal brukes når man forutsettes å bidra.

Noen (mange?) vil sikkert si at 16-åringer er altfor unge til å være med å bestemme. Vel, det er mange 16-åringer som er veldig godt orientert - og samtidig er det mange 25-åringer eller 60-åringer som slett ikke burde hatt stemmerett hvis kunnskaper var en forutsetning.

Stemmerett for 16-åringer vil dessuten kunne ha to interessante konsekvenser: en del 16-åringer vil kunne bli mer interessert i politikk, og en del politikere vil kunne bli mer interessert i hvordan tenåringer har det.

Stemmerett ved lokalvalg er naturligvis bare et skritt på veien mot stemmerett ved alle valg - men et viktig skritt.

Når homofili er det viktigste

"Bedre død enn homofil?" spør Arnfinn Nordbø i en kronikk i Aftenposten i går.

Jeg respekterer at andre mener annet enn meg og at de mener jeg lever i synd. Vi kan være enige om å være uenige! Det jeg derimot ikke respekterer, er å bli møtt med hat, sjikane, hets, drapstrusler, utestenging og diskriminering.

Også i debatten over ekteskapsloven gikk enkeltpersoner som kalte seg "kristne" hardt ut. Stortingsrepresentantene var blant dem som fikk stygge ting i epost og sms, og mange av representantene tok sterk avstand fra dette under debatten.

Dette skal naturligvis ikke andre, fornuftige kristne kritiseres for. Det finnes gale mennesker i alle leire. Men det er til å undre seg over at ikke mange kristne gikk høyere opp på banen med kritikk av disse utspillene. Det må da være fristende å ta til motmæle når Guds navn misbrukes til hets av meningsmotstandere? Og ikke minst måtte motstandere av ekteskapsloven forstå at det var ødeleggende for saken at det var de rabiate som tok all oppmerksomheten?

Tilbake til Arnfinn Nordbø-kronikken. I dag svarte Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband i et debattinnlegg. "Jeg vil gjerne presisere at det er direkte ukristelig å møte mennesker med hets og sjikane," svarer han, og skriver også at "homofilt samliv ikke skal ses på som en særlig stor synd."

At noen mener at homofilt samliv er synd, må vi nok leve med en stund. Hvis bare alle de som mente det, så på det som en "ikke særlig stor" synd, ville de kanskje kunne tone ned kampen mot homofiles rettigheter, og bruke de oppsparte kreftene på en sterkere innsats mot for eksempel sult og krig. Det ville ha gjort seg.

Haga og mediene

Det er ikke vanskelig å ha sympati med en tydelig syk politiker som må trekke seg etter hardt mediekjør. Faren er imidlertid at denne sympatien vipper over i en kritikk av mediene for å drive sin kritiske journalistikk.

Idet Haga gikk av, kunne hun ikke slå fast at hun ikke har snytt på skatten. Det virker allerede klart at hun har bygget ei brygge ulovlig, leid ut et stabbur uten tillatelse, og har løyet om viktige fakta i saken.

Slik sett kan saken minne om Ditlev-Simonsen-saken. Når reaksjonene ble så sterke mot ham, var det ikke bare på grunn av at han hadde unndratt skatt for en masse år siden, men også fordi han gjennom en årrekke bevisst hadde latt være å gjøre opp for dette. Altså ikke et øyeblikks ubetenksomhet, men en konstant fortielse. På samme måte er det hos Haga ikke bare snakk om en noe uheldig disposisjon for mange år siden, men årevis med mangel på ærlighet.

Nei, det er ikke lett å være politiker i Norge. Det ser ut til at det krever at man ikke har uoppgjorte lov- og regelbrudd liggende. Men det er kanskje ikke for mye å forlange?

Felles ekteskapslov!

- Nå skal jeg drikke rosa sjampanje!, sier avtroppende LLH-leder til Jon Reidar Øyan til Dagbladet. Det er ham vel unt.

Det har vært en lang kamp for å få denne loven på plass. Og nå står en like lang og krevende kamp for tur: kampen om å få "jævla homse" ut fra norske skolegårder, og kjempe fram bedre holdninger i idretten, i helsevesenet og på andre samfunnsområder.

Men ting henger sammen. Riktignok var felles ekteskapslov en seier for barnas rettigheter - ingen barn skal diskrimineres på grunn av at familien er utradisjonell. Men det er også et viktig signal i kampen for bedre holdninger at den lovbestemte diskrimineringen raderes ut. Statlig diskriminering legitimerer privat diskriminering. Også derfor er kamp mot statlig diskriminering viktig.

Fortsatt gjenstår litt diskriminering i lovverket. I arbeidsmiljøloven er det en spesiell paragraf som legaliserer diskriminering på grunnlag av seksuell legning i trossamfunn. Dette er en raritet - hvis trossamfunns diskriminering skal ha en spesiell beskyttelse i lovverket, burde den vel også omfatte diskriminering på grunnlag av rase, alder og så videre, ikke bare seksuell legning?

Uansett: det er en gledens dag! På fredag feirer jeg loven på operaens tak!

Inhabilt barneombud

Utnevning av barneombud har jo en stund vært et mareritt for Jens Stoltenberg. Nå prøver Arbeiderpartiet å få oss til å forstå at
- Anniken Huitfeldt kjenner Tone Fløtten for godt til at hun (Huitfeldt) kan behandle utnevnelsen, mens
- Tone Fløtten ikke kjenner Anniken Huitfeldt så godt at det blir problematisk å skulle være barnas vaktbikkje ovenfor Huitfeldts departement.

Man kan velge å se juridisk på inhabilitet, og da kan det hende dette henger på greip. I hverdagen gjør det imidlertid ikke det. Fløtten vil ikke være troverdig som barneombud så lenge Huitfeldt er minister.

(Og for øvrig virker det som eneste vei ut av utføret er å få en ordning hvor barneombudet utnevnes av noen andre enn de barneombudet skal passe på...)

Acta og Tupperware

Aftenposten har skrevet om at Acta skal ha brukt tvilsomme metoder for å selge pensjonister spareprodukter som ikke er egnet for amatører, med brosjyrer som gjør det vanskelig å forstå hvor store gebyrer Acta sikrer seg. I kjølvannet av dette har finansminister Kristin Halvorsen uttalt at "Acta opptrer som Tupperware-selgere", ifølge Aftenposten.

Dette virker urettferdig. Selv om det sikkert er mye overdreven hyping av Tupperwareprodukter på Tupperwaremøter og muligens noen skitne salgstriks, har jeg aldri hørt om Tupperwareselgere som gjør at pensjonister setter hele formuen sin i fare. Og en del Tupperwareprodukter er faktisk knakende gode - jeg har selv sett mine nevøer og nieser leke med de samme Tupperwarelekene som jeg lekte med 20 år tidligere, for eksempel.



Bedømt ut fra artiklene i Aftenposten har Acta en del jobb å gjøre for å nå opp i Tupperwares klasse.

Sekulære dogmer?

Jon Kvalbein skriver i Aftenposten om at "Sekulære dogmer truer religionsfriheten". Han skriver at

Sekulær-liberale dogmer er for eksempel

• Det finnes ingen absolutte sannheter.
  
• Det finnes ingen guddommelig åpenbaring.
  
• Alle religioner er bare uttrykk for menneskers tanker om det overnaturlige.
  
• Tro og samlivsform er en privatsak.
  
• Alle samlivsformer er likeverdige.
  
• Påstander som ikke kan begrunnes logisk eller vitenskapelig, bør ikke tas på alvor.
  

Han mener at disse dogmene utgjør en trussel mot trossamfunnene, blant annet ved at de vil sette begrensninger ved deres rett til å sette krav til sine ansattes samlivsformer.

For å ta det siste først: jeg er helt enig med Kvalbein i at trossamfunn (statskirken unntatt) bør få lov til å diskriminere i større grad enn andre. Hvis et trossamfunn for eksempel skulle ønske å nekte sine ansatte å inngå raseblandede ekteskap (slik jo mange har gjort i tidligere tider), synes jeg nok at de bør ha rett til det - samtidig som jeg naturligvis ville kjempe mot dem ved å påpeke hvor umenneskelig en slik praksis er.

Når det gjelder dogmene, er jeg litt uenig. Jeg er ikke enig i at det er nøyaktig disse dogmene som styrer når man for eksempel prøver å få til et nytt KRL-fag (RLE-fag) som ikke skal bryte menneskerettighetene. Jeg mener "dogmene" ser mer slik ut:

• Det kan finnes absolutte sannheter, men staten aner ikke hva de er.
  
• Hvis det finnes guddommelig åpenbaring, er det umulig for staten å vite det.
  
• Fritt valg av tro og samlivsform er en menneskerettighetssak.
  
• Staten skal ikke diskriminere mellom ulike samlivsformer på grunnlag av etnisitet, kjønn osv.
  
• Påstander som ikke kan begrunnes logisk eller vitenskapelig, vil ha mindre evne til å overbevise enn påstander som kan det.
  

Formulert på denne måten, ser man at det ikke så mye er snakk om "dogmer" som truer det religiøse mangfoldet, men tvert imot enkle kjøreregler for å manøvrere i et religiøst mangfold uten å måtte sette et religiøst synspunkt over alle andre.

Eliteserien 9-10/2008

9. runde blir ikke ferdigspilt før EM er over, men 10. runde ble spilt til tross for at Ham-Kam er "rammet" av å ha EM-spiller på laget. Bortekampen mot Vålerenga gikk - ikke uventet - dårlig.

Bodø/Glimt +11 (30p)
Stabæk +8 (47p)
Fredrikstad +5 (39p)
Molde +4 (29p)
Vålerenga +1 (42p)
Viking 0 (45p)
Tromsø 0 (37p)*
Lyn 0 (32p)
Rosenborg -1 (48p)
Brann -2 (52p)
Aalesund -3 (24p)
Strømsgodset -3 (27p)
Ham-Kam -5 (24p)*
Lillestrøm -6 (37p)

*: en kamp mindre spilt

Neste serierunde (i slutten av juni):
Bodø/Glimt - Rosenborg - bør være Rosenborgseier
Fredrikstad - Vålerenga - ingen poeng å forvente for noen av lagene
Ham-Kam - Brann - Brannseier
Lyn - Viking - Vikingseier
Stabæk - Tromsø - ingen poeng å forvente
Strømsgodset - Lillestrøm - Lillestrømseier
Aalesund - Molde - begge forventer 3 poeng

(Jeg minner om at disse tipsene tar utgangspunkt i et tips om sluttstillingen, og ut fra det for hvert lag sett hvilke kamper de bør vinne eller spille uavgjort - se mer forklaring her.)

Shortsvær

Sissel Hoffengh skriver i Dagsavisen en kronikk om at menn ikke bør gå i shorts, fordi hun ikke synes det er pent.

Det beste er vel å lese det som en ironisering over at menn i noen tusen år har ment en masse om hva kvinner bør ha på seg for å behage mannen. I motsatt fall får jeg ihvertfall si at jeg mener det er shortsvær nå...

Det er naturlig

Som nevnt for et øyeblikk siden, stusser jeg på at Nina Karin Monsen, som kaller seg filosof, bruker ordet "naturlig" så omtrentlig som hun gjør.

I kampen mot homofiles rettigheter har ordet "unaturlig" stått sentralt, sammen med ord som "umoralsk". Jeg har likevel et inntrykk av at ordet har tapt seg de siste årene - kanskje selv motstanderne av homofiles rettigheter etter hvert har sett at det er et problematisk begrep.

I dagligtale bruker vi nemlig ordet "naturlig" om ting som er helt kulturelt betinget. For eksempel: "Det er naturlig å ta med en gave første gang du besøker en venn i et nytt hus". Når man kaller kjærlighet mellom to av samme kjønn for "unaturlig", er det vel først og fremst i den kulturelle betydningen at man er inne på noe. I det norske samfunn har det vært "kulturelt naturlig" å være heterofil.

Hvis man derimot prøver å trekke inn hva som ligger i "vår natur", blir bildet langt mer komplisert. Aristoteles ville vel kanskje ha sagt at visse ting ligger i vår natur - for eksempel vil det ligge i en steins natur å søke mot jorda. Ligger det i menneskets natur å søke kjærligheten (med en av motsatt kjønn)? Definitivt ikke ifølge karakteren Aristophanes' fortelling i Platons Symposium - det ligger i menneskets natur å søke sin andre halvdel, og den kan være av begge kjønn. Tilsvarende vil de fleste homofile si at det ikke er noe mer naturlig i verden (for dem) enn å forelske seg i en av samme kjønn.

"Natur" kan naturligvis også tolkes som dyreverdenen. Det er jo etter hvert overbevisende dokumentert at homofili - både i betydningen av sex mellom dyr av samme kjønn og i betydningen at to av samme kjønn går sammen om å passe og skaffe mat til et barn - er rikelig representert i dyreriket.

Å si at noe er "naturlig" og noe er "unaturlig" krever altså en nærmere presisering dersom man ønsker å bli forstått og tatt seriøst.

Nina Karin Monsens demoner

I en kronikk i Aftenposten i dag skriver Nina Karin Monsen om demoner, som hun mener står bak forslaget til felles ekteskapslov. Det er fascinerende å se en person som kaller seg "filosof" skrive så mye rart. Noen godbiter:

At kvinne og mann får barn sammen, oppdrar dem og gjør dette på privat initiativ, er samfunnets eneste naturlige fellesskap.

Som "filosof" må vel Monsen ha tenkt over bruken av ordet "naturlig" i denne sammenhengen, men det er uklart hvordan hun har tenkt. I naturen er det jo ikke slik at det "naturlige" er at par som passer barn er tokjønnede. Og i samfunnet viser det seg jo at det stadig danner seg nye konstellasjoner som fungerer.

Når barn av heterofile fra tidlig alder skal oppdras til å se på seg selv som uanstendige personer fordi de tror på mor og fars betydning, vil systematisk tvil på egne sanser innføres.

Hvorfor mener Monsen at barn av heterofile skal oppdras til å se på seg selv som uanstendige personer? Naturligvis vil barn se foreldrenes betydning - hva enten det er en mor og en far eller to av samme kjønn.

Den forvirrede tilstand som en del homofile lever i: Er jeg hetero eller homo?, blir allmenn forvirring på et langt dypere plan.

Monsen har visst ikke forstått at usikkerhet om sin seksuelle legning er en ganske vanlig fase i ungdomstida for veldig mange. Det er ikke så fryktelig problematisk i seg selv, men det som har vært problematisk i tidligere tider, er at homofili har vært forbundet med skam, synd og sykdom, slik at forvirringen har vært skremmende. Nå som den systematiske diskrimineringen er i ferd med å avta, vil en slik naturlig usikkerhet bli lettere å bære.

Stadig flere mennesker vil inn i Norge, hvordan skal man nå avsløre proforma ekteskap? Kvinnebevegelsen har alltid sagt: Hvem vil ikke ha en kone? Nå kan alle få en. Enslige gamle slipper å frykte sykehjemmet, de kan få en arbeidsom thailandsk kone. Hun blir norsk og velstående. En idé for noen hver når eldrebølgen er her?

Er det noen som forstår hva dette siste avsnittet har med ekteskapsloven å gjøre?

Monsen skriver forvirrende om ekteskapsloven. Forvirrende skrevet er ofte tegn på forvirret tanke. Min tolkning er at Monsen er veldig opprørt over den nye ekteskapsloven, på irrasjonell basis, og at det er hennes mangel på rasjonelle argumenter mot den som gjør at hun skriver så forvirrende og må trekke inn demoner i diskusjonen...

Best på bryllupsdesign

Skal man først gifte seg, vil mange gjerne at ting skal være spesielle, ikke masseproduserte. Mediekunstnerne har forstått dette, og produserer spesialdesignede innbydelser, kirkeprogram, sanghefter, bordkort, takkekort osv i dialog med brudeparet. (Sjekk Mediekunstnernes Kreative BryllupsSentral.) I tillegg steller bedriften med webdesign, PR, kunst og mye annet...

Ta en titt!

(Mediekunstnerne består av Sigrun Louise Nome Werner og Frode Werner, og jeg må legge til at de er gode venner av meg, og at jeg var forlover da de gifta seg. Hvilket ikke bare betyr at jeg er dundrende inhabil, men også at jeg har sett hvor delikat bryllupsdesign de kan lage...)

Tjener penger på kollektivt

Aften bommer totalt i et forsøk på journalistikk i dag, under overskriften "Taper penger på kollektivt". Ingressen sier:

Det skal ikke mer enn to voksne til før det lønner seg å ta bilen til Gardermoen.

Nede i artikkelen sier en intervjuet Eirik Furset:

Det burde ikke være slik at man velger å kjøre bil, fordi det er billigere enn å reise kollektivt. Slik er det dessverre nå.

Hvis journalisten hadde tatt seg bryderiet med å studere tallene som står på samme side, ville hun sett at saken ikke holder vann. Den billigste parkeringsplassen koster 390 kroner for en uke, mens flybussen visstnok koster 440 for to voksne og to barn tur/retur (og det er selv om man ikke har rabattkort). Hvordan klarer man å kjøre tur/retur Oslo-Gardermoen med bil for under en femtilapp?

(Personlig betaler jeg 77 kroner hver vei med Flybussekspressen...)

Konklusjon: Det lønner seg å reise kollektivt. Det gir i tillegg bedre samvittighet. Og Aften må skjerpe seg.

(PS: Dagbladet skriver i dag om Aftenpostens brøler på lørdag, hvor de blandet sammen omsetning på internettspill med tap på internettspill.)

Ikke spilt det selv, men er mot

En klassisk KrF-uttalelse er å lese i Dagbladet i dag: Oddvar Skaiaa kritiserer spillet "Age of Conan" for å være "bare vold og slakting". Og som vanlig i slike KrF-saker er det et avslørende avsnitt:

Han har ikke spilt spillet selv, men har fulgt nøye med på mediedekningen og har også sett klipp på tv.

På hvilke andre politikkområder kan man holde på sånn? Er det ofte å høre i politikken at "Jeg har ikke lest sakspapirene, men jeg har skummet overskriftene"? Eller "Jeg har ikke satt meg inn i konflikten mellom jødene og palestinerne, men jeg hørte noen snakke om den på bussen"?

Takk Gud - eller Odin eller hvem som helst - for at det ikke er KrF-ere som er toneangivende i kultur- og mediespørsmål i Norge.

Eksamensbingo?

"Advarer mot eksamensbingo" skriver Aften i dag, og har undertittelen "Vanlig at karakteren endres ved klaging".

Tallene som presenteres i artikkelen er høyst interessante. Ved Høgskolen i Oslo opplyses det at det i 2006/07 var 11.300 studenter. Hvor mange eksamener disse studentene tok, opplyses ikke - jeg vil tippe at det kan være nærmere 50.000 eksamener. Ialt ble det innlevert 1.119 klager, hvilket betyr at det kan være i størrelsesorden to-tre prosent av karakterene som blir påklaget.

Videre opplyses det at 60 % av disse klagene endte med uendret karakter. 27 % endte med oppjustert karakter, mens 13 prosent endte med nedjustert karakter. For meg er det det siste tallet her som er overraskende.

Det er jo nemlig studentene som velger hvilke karakterer de skal klage på, så det ville være rimelig å anta at de først og fremst klager på karakterer hvor bedømmingen har vært i strengeste laget (og ikke minst klager de på "ikke bestått", hvor det jo er umulig å få nedjustert karakteren). Det viser seg imidlertid at studentenes treffsikkerhet er laber her - overraskende mange får klagesensuren imot seg.

At derimot cirka 300 studenter får medhold i løpet av et år, synes jeg ikke er oppsiktsvekkende. Det er ikke rart om en del hundre besvarelser i løpet av et år (av kanskje 50.000) ligger i grenseland mellom to karakterer. At disse som er i grenseland, og hvor sensor lander på den svakeste karakteren, blir påklaget og at klagesensoren i en del tilfeller lander på den sterkeste karakteren, er ikke så overraskende.

Det er også grunn til å påpeke at denne statistikken vil endre seg hvis studentene begynner å klage på flere karakterer enn før: da vil de sannsynligvis klage på enda flere karakterer hvor grunnlaget for å klage er relativt dårlig.

I artikkelen slås det også opp at en student har klaget på en stryk og endt på en C. Jeg kjenner ikke den konkrete saken, men vil nevne at dette ikke nødvendigvis er så rart som det kan høres. Jeg har selv opplevd å ha harde diskusjoner når det gjelder om en eksamensbesvarelse i det hele tatt besvarer oppgaven eller ikke. I slike tilfeller kan det faktisk være slik at det kan være en strålende tekst som ikke er svar på oppgaven (noe som gir F), eller man kan ende opp med å la nåde gå for rett og anse det som en strålende tekst som ihvertfall delvis svarer på oppgaven (noe som lett kan ende på en C). Det er neppe på klassiske "riktig"/"ikke-riktig"-eksamener at slike tilfeller skjer.

Konklusjon: det er viktig at man har klageadgang, slik at studentene kan få en ny vurdering av eksamenskarakterer de mener er urimelig. 99 % av karakterene blir enten ikke påklaget eller blir stående etter klage. I noen få hundre tilfeller pr år får studentene medhold - noe som ikke er noe svakhetstegn.

(For ordens skyld, selv om jeg arbeider ved HiO, skal ikke HiO tas til inntekt for de synspunkter jeg har i denne bloggen - og jeg kjenner ikke til noen av de konkrete sakene som har vært nevnt i media i denne sammenheng.)

Hva skal vi med det flerkulturelle?

Ulf Andenæs skrev en kommentar i Aftenposten på torsdag. Her tar han for seg russefeiringen - og hvordan muslimske ungdommer dropper russefeiringen fordi det bare handler om fyll og sex. Han siterer også britenes Norman Tebbitt:

Vår kultur er i dag i en slik tilstand at den vanskelig kan være et forbilde å be vår innvandrerbefolkning strekke seg etter - med flatfyll og folk som skjemmer seg ut, og familier i oppløsning.

og han legger selv til

Det finnes områder hvor det å ta over dagens væremåte i våre land betyr å senke sitt nivå.

På mange måter er dette en forfriskende artikkel. Debatten om kulturforskjeller har hatt en tendens til å stivne i fraser om at det flerkulturelle er en berikelse og at vi må forstå hverandre og gå hverandre i møte, ikke kritisere hverandre. Nøyaktig hvordan kulturforskjeller er berikende, har det derimot vært noe vanskeligere å få øye på i debatten.

I dette innlegget ser vi et anslag. Kulturforskjeller er berikende nettopp fordi det gir alle et rikere sammenlikningsgrunnlag og grunnlag for et mer gjennomtenkt forhold til sin egen kultur. I et enkulturelt samfunn blir lett kulturen noe selvsagt og en tvangstrøye. I et flerkulturelt samfunn er det enklere å se de ulike mulighetene og foreta nye valg.

Når muslimske ungdommer melder seg ut fra russefeiringa og har gjennomtenkte standpunkter til det, kan det kanskje være (enda) enklere for oss som er gjennomsosialisert inn i den, å se at det er noe grunnleggende galt i at våre avgangselever bruker 100.000 kroner på å feste rett før eksamen om våren, for deretter om høsten å starte opp en utdanning de ikke har lyst på (fordi de ikke kommer inn der de ville) og klage over at studiefinansieringen er for dårlig.

(Og her hjelper det ikke å framskynde eksamen - slagordet "eksamen før 17. mai" glemmer helt at russen slett ikke starter feiringa si 17. mai...)

Andre områder nordmenn kan ha grunn til å vurdere er forholdet til sex - er det mulig å gjøre noe med kulturen som gjør at 14-årige jenter kler seg som pornoskuespillerinner og at unger i alderen 13-16 føler det er pinlig at de ikke har debutert seksuelt enda?

Og flerkulturalitetens berikelse går begge veier. Jada, en del innvandrertalsmenn virker forstokkede i sitt syn på homofili, men på sikt kan det jo hende at nettopp dette at de er nødt til å tenke over sine argumenter på området med jevne mellomrom, vil føre til nye tanker. Og hva med likestillingen mellom kjønnene? Å være kvinneundertrykker må da være mer krevende i et land med høy bevissthet om likestilling enn i land hvor "alle" bedriver det?

Flerkulturalitet er komplekst, men nettopp derfor interessant.

Eliteserien 8/2008

Jaja, Ham-Kam storspilte visst ikke på Åråsen, men i det minste tok de et poeng som ikke var innkalkuert. Det er jo heller ikke avskrekkende langt opp til verken Aalesund eller Molde enda.

Etter denne runden er ståa slik i forhold til resultatene jeg satte opp for hvert lag før sesongen. (I parentes er sluttpoengsummen hvis resten av sesongen skulle gå mer i retning av hva jeg har tippet...)

Bodø/Glimt +8 (27p)
Stabæk +7 (46p)
Molde +4 (29p)
Tromsø +3 (40p)
Vålerenga +2 (43p)
Fredrikstad +2 (36p)
Brann 0 (54p)
Viking 0 (45p)
Strømsgodset -1 (29p)
Lillestrøm -3 (40p)
Lyn -3 (29p)
Aalesund -3 (24p)
Rosenborg -5 (44p)
Ham-Kam -5 (24p)

Neste serierunde:
Bodø/Glimt - Lillestrøm - Lillestrømseier
Brann - Molde - Moldeseier
Fredrikstad - Stabæk - ingen av lagene kan forvente poeng her.
Ham-Kam - Tromsø - Tromsøseier forventes.
Lyn - Vålerenga - Lyn kan ikke forvente noe, VIF kan forvente et poeng.
Rosenborg - Viking - ingen av lagene kan forvente poeng.
Aalesund - Strømsgodset - en kamp begge lagene "bør" vinne.

(Jeg minner om at disse tipsene tar utgangspunkt i et tips om sluttstillingen, og ut fra det for hvert lag sett hvilke kamper de bør vinne eller spille uavgjort - se mer forklaring her.)

Lærerstreik!

Min organisasjon, Unio, godtok under tvil motpartens tilbud i statsoppgjøret. En ramme på cirka 6,1 prosent er jo i utgangspunktet relativt greit - alt avhengig av hva som reelt sett skjer i privat sektor av lønnsglidning og sånt. Og for mine studenter er det nok greit å få ta eksamen nå som den er planlagt og ikke på et senere tidspunkt.

I kommuneoppgjøret (minus Oslo) brøt altså Unio, og dermed går blant annet lærere i streik. Fra arbeidstakersiden er det naturligvis mye egeninteresse i dette - men også fra arbeidsgiversiden burde man vært interessert i bedre lærerlønninger. I en situasjon hvor det er akutt behov for mange lærere for å ta over for de store kullene som skal pensjonere seg, ser vi at søkningen til lærerutdanningen synker - mange steder har man langt færre søkere enn antallet studieplasser. Dette problemet løses ikke ved å gi noen tidels prosentpoeng mer enn til andre grupper.

Derfor: stå på, folkens! Jeg er ute i klasserom og på skoler mange ganger per år, og ser med egne øyne hvor krevende hverdag lærere står i - fra tidlig morgen til sent på kveld. Det krever solid faglig og fagdidaktisk kunnskap og stor medmenneskelig kompetanse. Det trengs et lønnsløft for at våre beste hoder (og hjerter) skal velge skolen som arbeidsplass. Her må arbeidsgiver bla opp - det er en investering for framtida.

Drygolin

02A
Originally uploaded by BjørnS




"I Drygolinvær er det Drygolin som holder!"

Vel...

Eliteserien 7/2008

Etter at dommeren ga Strømsgodset en straffe (som skulle vært et frispark) tre minutter på overtid, mistet Ham-Kam seieren på Briskeby. Dermed ser det fortsatt stusslig ut for Ham-Kam.

Bodø/Glimt +7 (26p)
Stabæk +7 (46p)
Vålerenga +4 (45p)
Molde +4 (29p)
Tromsø +3 (40p)
Fredrikstad +3 (37p)
Viking 0 (45p)
Strømsgodset -1 (29p)
Lillestrøm -1 (42p)
Aalesund -3 (24p)
Lyn -3 (29p)
Brann -3 (51p)
Rosenborg -5 (44p)
Ham-Kam -6 (23p)

Neste serierunde:
Lillestrøm - Ham-Kam - burde være Lillestrømseier
Molde - Rosenborg - bør være trepoenger til Rosenborg
Stabæk - Aalesund - Stabækseier
Strømsgodset - Fredrikstad - her bør Strømsgodset vinne, men Fredrikstad bør ha uavgjort
Tromsø - Lyn - Tromsøseier
Viking - Brann - en kamp hvor ingen kan forvente poeng
Vålerenga - Bodø/Glimt - Vålerengaseier


(Jeg minner om at disse tipsene tar utgangspunkt i et tips om sluttstillingen, og ut fra det for hvert lag sett hvilke kamper de bør vinne eller spille uavgjort - se mer forklaring her.)

Lummert om Prøysen

Hans Petter Løvold, rektor ved Bjørknes Privatskole, kritiserer i Aftenposten i dag Ove Røsbak - som jo hadde en tankevekkende kronikk for noen dager siden.

Mot slutten av Løvolds innlegg kommer katta ut av sekken:

Tilfører sexsporet noe av vesentlig betydning når det gjelder forståelsen av Prøysens forfatterskap?

Aha - Løvold tror altså tilsynelatende at homofili/bifili kun har med sex å gjøre! Dette er pinlig fra en rektor i 2008.

I virkeligheten har ikke Røsbak sagt et ord om Prøysens sexliv. Det eneste offentligheten vet (tror jeg) om Prøysens sexliv, er vel at han har hatt sex med sin kone og at det har blitt barn av det. Men nå har ikke jeg vært spesielt interessert i Prøysens sexliv, så det kan jo hende at ytterligere detaljer er kjent.

Løvold har heller ikke forstått at det her ikke er snakk om "offentlige spekulasjoner", slik han skriver mot slutten av innlegget, men derimot informasjon som Prøysen ga Kim Friele beskjed om å gå ut med hvis det ble nødvendig. Det ble det.

Løvold: ingen har foreslått å undersøke Prøysens sexliv for så å tolke tekstene ut fra det. "Sexsporet" er uinteressant. Derimot er det interessant hva slags seksuelle legning han hadde, hvordan han følte seg maktesløs ovenfor en altovergripende heteronormativitet (man hadde riktignok ikke det ordet den gang) og hvordan denne følelsen av å være annerledes og ikke kunne bruke sine ressurser til å hjelpe andre i samme situasjon, kan ha påvirket og beriket hans kunstnerverk.

(Og jeg vil anta at elevene på Bjørknes har lærebøker hvor det står ting om homofili som Løvold ville ha nytte av å lese...)

Herlige Grorud!

IMG_0894
Originally uploaded by BjørnS

Det er på dager som i dag jeg synes det er aller mest fantastisk å bo på Grorud.

Jeg bor seks minutters gange fra Grorudbanen - dermed kan jeg være nede i byen på en halvtime fra jeg går hjemmefra. Fra 1. september går t-banen åtte ganger i timen. Ved t-banen ligger et kjøpesenter hvor jeg kan få hva jeg vil. Samtidig er t-banen og Trondheimsveien langt nok borte til at de blir overdøvet av fuglesang når jeg sitter på balkongen og nyter sola. Ti minutters gange i den andre retningen har jeg Badedammen (bildet) og Steinbruvann - begge med bademuligheter. Spaserturen fra leiligheten, rundt hele Steinbruvann og tilbake tar cirka en time.

I dag har jeg både gått på butikken og gjort unna pinsehandelen og gått i Marka og tatt bilder med mitt nye kamera - samtidig som jeg har fått tid til å sitte på balkongen og lese eksamensbesvarelser...

Imidlertid kan ting bli både bedre og verre i åra som kommer:

På torsdag var jeg i møte i Grorud Venstre hvor Europan, Husbanken og Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) la fram planer for sentrumsområdet på Grorud - supplert av leder i byfornyelseskomiteen Ola Elvestuen (V). Det legges fantastiske planer som kan gjøre området som i dag er preget av bussholdeplass og bensinstasjon, om til et byrom. Her er det lov å fabulere om kino og badeland - og andre funksjoner som vil vitalisere sentrum.

Men samtidig legger Oslo Vei planer om å legge tunnel for tungtrafikk fra Huken pukkverk til Grorud sentrum. Dette like etter at nesten alle partiene i valgkampen snakket varmt for å nedlegge Huken pukkverk...

Konklusjon: Grorud er en liten perle. Politikerne må si nei til Huken og ja til byutvikling på Grorud senter - så blir perlen enda vakrere.

Hvorfor misforstås Alf Prøysen?

Ove Røsbak har en tankevekkende kronikk i Aftenposten i dag: Hvorfor misforstås han? Her undres han over at Alf Prøysen fortsatt ikke tas på alvor og ikke forskes på. De hyggelige visene og fortellingene tas fram, de problematiserende lar vi ligge.

I denne sammenhengen kommer Røsbak også inn på den grisete diskusjonen om Prøysens biseksualitet for noen år siden. Ikke misforstå meg: verken Prøysens biseksualitet eller Røsbaks utspill om den, var grisete. Det var derimot "forsvaret" av Prøysen som kom som reaksjoner på utspillet. Og de er det fortsatt ubehagelig å lese om - ikke minst fordi det er noen av de kulturpersonlighetene jeg har satt mest pris på i denne verden som i noen uker i 2004 prøvde å dytte Prøysen ned i søla: Ole Paus, Alf Cranner, Erik Bye, Nora Brockstedt og Anne-Cath. Vestly.

Erik Bye brukte ord som "forpøbling" og "grisete" om opplysningene, Anne-Cath. Vestly sa at "Det er trist og skikkelig dumt at Alf skal minnes på denne måten" og Nora Brockstedt sa at "Det som gjør meg eitrende sinna er at Alf ikke har mulighet til å forsvare seg." ("Forsvare seg mot hva?", spør Røsbak betimelig.)

Mer enn noe blir kanskje denne affæren stående som et historisk dokument som bekrefter at homofobien fortsatt levde i beste velgående i kultureliten så sent som i 2004 - ihvertfall blant de godt voksne.

Alf Prøysen var opptatt av de svake i samfunnet og av livets mørke og lyse sider. Han er blitt omfavnet av alle deler av samfunnet - men vi vil bare ha de lyse sidene. For å få det til, prøver vi å lage vår egen Prøysen. Ære være Ove Røsbak (og Kim Friele) for å prøve å lete seg fram til den virkelige, mangefasetterte Alf Prøysen!

Eliteserien 6/2008

En del overraskelser i sjette runde også - men dessverre ikke på Fredrikstad stadion, der Fredrikstad vant som forventet.

Tromsø +6 (43p)
Vålerenga +4 (45p)
Molde +4 (29p)
Bodø/Glimt +4 (23p)
Fredrikstad +3 (37p)
Stabæk +5 (44p)
Viking 0 (45p)
Strømsgodset -1 (29p)
Aalesund -3 (24p)
Lyn -3 (29p)
Brann -3 (51p)
Ham-Kam -4 (25p)
Lillestrøm -1 (42p)
Rosenborg -8 (41p)

Her har jeg i parentes satt inn hvor mange poeng laget får hvis det resten av sesongen oppfører seg som forventet før sesongen. Da vil Bodø/Glimt rykke ned, mens Brann blir seriemester. Altså er det ingen mirakuløs opphenting som må til for Brann (når det gjelder tittelen) eller Ham-Kam (når det gjelder plassen) - de må bare begynne å prestere opp mot sitt forventede nivå...

Neste serierunde:
Bodø/Glimt - Tromsø - forventet Tromsøseier
Brann - Vålerenga - Brannseier
Fredrikstad - Aalesund - Fredrikstadseier
Ham-Kam - Strømsgodset - dette er en kamp hvor Ham-Kam bør ta tre poeng - Strømsgodset ett
Lyn - Stabæk - Stabæk bør ta et poeng her - Lyn kan ikke forvente noe
Molde - Viking - Vikingseier
Rosenborg - Lillestrøm - nok en kamp hvor ingen av lagene kan forvente poeng


(Jeg minner om at disse tipsene tar utgangspunkt i et tips om sluttstillingen, og ut fra det for hvert lag sett hvilke kamper de bør vinne eller spille uavgjort - se mer forklaring her.)

Eliteserien 5/2008

Tap for Ham-Kam igjen i femte runde - riktignok helt som forventet før seriestart. Derimot var Rosenborgs tap mot Tromsø ei bombe.

Vålerenga +7
Tromsø +5
Fredrikstad +3
Strømsgodset +2
Stabæk +2
Molde +1
Bodø/Glimt +1
Aalesund 0
Viking 0
Lyn -3
Brann -3
Ham-Kam -4
Lillestrøm -4
Rosenborg -8

Til tross for alt maset om at Lillestrøm har hatt en skrekkelig start, har altså Rosenborg skuffet enda mer - mens Brann har skuffet nesten like stort som Lillestrøm.

Neste serierunde:
Fredrikstad - Ham-Kam - bør være en trepoenger til Fredrikstad
Lillestrøm - Viking - en kamp hvor ingen av lagene kan forvente poeng
Stabæk - Rosenborg - nok en kamp hvor ingen av lagene kan forvente poeng
Strømsgodset - Bodø/Glimt - Strømsgodsetseier
Tromsø - Brann - her har jeg i Tromsøskjemaet tap og i Brannskjemaet uavgjort
Vålerenga - Molde - VIF-seier
Aalesunds - Lyn - en kamp begge lagene bør vinne

(Jeg minner om at disse tipsene tar utgangspunkt i et tips om sluttstillingen, og ut fra det for hvert lag sett hvilke kamper de bør vinne eller spille uavgjort - se mer forklaring her.)

Eliteserien 4/2008

Laber dag på jobben for Ham-Kam-spillerne i dag. Det er vanskelig å framstille femmålstap som et brukbart resultat. Aalesund er jo heller ikke tippet som noe topplag...

Strømsgodset +4
Vålerenga +4
Aalesund +3
Fredrikstad +3
Molde +3
Tromsø +2
Stabæk +2
Bodø/Glimt +1
Viking 0
Lyn -1
Ham-Kam -4
Lillestrøm -4
Rosenborg -5
Brann -6

Neste serierunde:
Bodø/Glimt - Aalesund - en kamp begge bør vinne
Brann - Lillestrøm - en kamp ingen av lagene kan regne med å ta poeng i
Ham-Kam - Stabæk - Stabækseier
Lyn - Fredrikstad - Lyn bør ta 3 poeng, Fredrikstad 1
Molde - Strømsgodset - begge lag bør få 3 poeng
Rosenborg - Tromsø - Rosenborgseier
Viking - Vålerenga - nok en toppkamp hvor ingen av lagene kan forvente poeng.

(Jeg minner om at disse tipsene tar utgangspunkt i et tips om sluttstillingen, og ut fra det for hvert lag sett hvilke kamper de bør vinne eller spille uavgjort - se mer forklaring her.)

Tatt ut

Niels Chr. Geelmuyden har et innsiktsfullt innlegg i Aftenposten i dag, om språkbruk i krig:

Ingen må tro at de norske soldatene i Afghanistan skyter og dreper de innfødte. Derimot har de "tatt ut" en hel del. Antagelig nærmere hundre mennesker.

Bakgrunnen for Geelmuydens poenger er at det norske forsvaret bruker ordbruken "tatt ut" som nytale for "drept". Geelmuyden nevner at "tatt ut" bruker i idretten, men det brukes vel også i dyrehold? Tar man ikke ut og dreper de dyrene som man ikke vil ha i flokken lenger?

Uansett: noen vil kanskje si at "tatt ut" er et fullstendig dekkende og fint begrep for å drepe soldater i krig. Den påstanden vil jeg godta den dagen norske aviser skriver om at norske soldater er "tatt ut".

Samfunnstjeneste for alle?

Det er lenge mellom hver gang KrF legger fram forslag som høres fornuftige ut, men i dag skjedde det. De siste årene har det jo vært en glidende overgang over i en frivillig "verneplikt", der det tidligere var en reell verneplikt for menn, med "straffereaksjoner" (i form av lengre tjeneste) for militærnektere.

Et nytt forslag hvor alle unge nordmenn - store og små, kvinner og menn, av ulike farger - må avtjene en samfunnstjeneste på noen måneder, kan være en ok vei å gå for å motvirke glidningen mot en profesjonell hær, og bli kvitt kjønnsdiskrimineringen på et nytt område. Absolutt interessant!

clipped from www.vg.no (VG Nett) KrF mener dagens vernepliktsordning ikke er holdbar i lengden. Derfor vil de se på muligheten for å sende samtlige 19-åringer ut i samfunnstjeneste. Hareide sier til VG Nett at bakgrunnen for forslaget er at partiet ønsker en fortsatt verneplikt for unge menn, men at dagens ordning ikke er holdbar i lengden ettersom de fleste menn og nær alle kvinner ikke gjennomfører. Derfor kan løsningen bli å legge til rette for at alle må gjennom en periode med samfunnstjeneste. Dette kan også tenkes å gjelde kvinner.

Eliteserien 3/2008

Ham-Kam klarte nesten å ta poenget de skulle ha borte mot Lyn, men etter at tilleggstida var over fikk Lyn straffe og hadde snudd kampen. Så fint at jeg ikke valgte å dra på Ullevål i regnværet i kveld... Bodø/Glimt tok et overraskende poeng mot Stabæk og Molde et hjemme mot Tromsø - og i går vant altså Fredrikstad over Rosenborg på Lerkendal. Så selv om Ham-Kam er sånn cirka på sitt skjema, er det bekymringsfullt at de andre lagene som er tippet i bunnen gjør det bedre enn forventet.

Strømsgodset +4
Aalesund +3
Fredrikstad +3
Vålerenga +3
Tromsø +2
Molde +2
Bodø/Glimt +1
Lyn 0
Ham-Kam -1
Stabæk -1
Lillestrøm -2
Viking -3
Brann -5
Rosenborg -6

Neste serierunde:
Stabæk - Brann: etter skjemaet taper Stabæk, men Brann har uavgjort på sitt skjema
Lillestrøm - Molde: Lillestrøm-seier
Strømsgodset - Lyn: Strømsgodset bør vinne, mens Lyn bør være fornøyd med uavgjort
Tromsø - Viking: en av de kampene hvor ingen kan forvente poeng
Aalesund - Ham-Kam: en kamp begge lag trenger 3p i
Vålerenga - Rosenborg: ingen lag kan forvente poeng
Fredrikstad - Bodø/Glimt: Fredrikstadseier

Karakterer i barneskolen?

"Venstre vurderer karakterer i barneskolen", refererer Aftenposten fra Venstres landsmøte .

Det blir en interessant debatt. Personlig ser jeg ikke hvordan man kommer unna de etiske problemene med dette. Vi har skoleplikt i Norge, og for meg er det etisk svært problematisk å tvinge mennesker til å gjøre noe de er dårlige til, og deretter utsette dem for karaktervurdering.

Noe annet er det med grundige tilbakemeldinger som også tar for seg hva man er blitt flinkere til siden sist. Det kan være motiverende. Men det er skrekkelig vanskelig for en lærer å forklare på en troverdig måte at "du har jobbet kjempebra, og du er blitt så mye flinkere i dette og dette", hvis han samtidig må sette karakteren 1 (som alltid) på bakgrunn av objektive kriterier.

Det jeg skriver her er naturligvis også et argument mot karakterer i ungdomsskolen. Men selv om jeg også i ungdomsskolen ville foretrekke at karakterer ble fjernet (og heller erstattet med opptaksprøver til videregående skole der det er nødvendig - gjerne arrangert om våren), er tross alt elevene noe mer "voksne" der. Å utsette 11-åringer for stadige nederlag i form av dårlige karakterer er hakket verre enn å utsette 14-åringer for det samme.

Sammen for ekteskapet!

Flere tusen mennesker demonstrerte i dag i Oslo for ekteskapet. Det er en kamp det er lett å slutte seg til. I dag er det slik at halvparten av de som gifter seg, kommer til å gå fra hverandre igjen. Det er litt trist å tenke på. Kjærligheten er vel verdt et demonstrasjonstog.

Pussig nok valgte riktignok disse demonstrantene å demonstrere MOT felles ekteskapslov. Det er jo feil motstander. Det at jeg ønsker å gifte meg med han jeg elsker, er ikke hovedutfordringen til ekteskapet. Om de skulle klare å hindre meg i å gifte meg, vil det neppe bety at de heterofile ekteskapene overlever en dag lenger. Det er rart å se på hvordan mange kristne organisasjoner er helt tafatte i å ta tak i de virkelige problemene i samfunnet, men klarer å mobilisere når det er kampen mot like rettigheter for homofile og deres barn som er saken.

Men til tross for uenighetene - å slutte opp om ekteskapet kan vi være enige om. Jeg er 100% tilhenger av at folk som ønsker å leve sammen i ekteskap skal få gjøre det.

Eliteserien 2/2008

Jubel i taket her i heimen - Ham-Kam svarte direkte etter en laber førsterundekamp der nord, og er nå tilbake på "forventet score". Etter denne rundas kamper er ståa slik - sett i forhold til forventningene:

Tromsø +4
Strømsgodset +3
Aalesund +3
Molde +1
Stabæk +1
Vålerenga 0
Bodø/Glimt 0
Fredrikstad 0
Lyn 0
Ham-Kam 0
Lillestrøm -2
Rosenborg -3
Brann -3
Viking -3

Neste serierunde:
Rosenborg - Fredrikstad - Rosenborgseier forventes
Bodø/Glimt - Stabæk - Stabækseier forventes
Lyn - Ham-Kam - en kamp Lyn bør vinne men som Ham-Kam bør klare uavgjort i...
Molde - Tromsø - bør bli Tromsøseier
Viking - Aalesunds FK - bør Viking vinne
Lillestrøm - Vålerenga - en kamp ingen av lagene kan forvente poeng i
Brann - Strømsgodset - skal Brann bli seriemester, bør de slå Godset på Brann stadion.

Alle kan gjøre som de vil

Jeg forundres stadig over hvor forskjellige vi mennesker er - og hvor forskjellig vårt grunnsyn på verden er. For tida kommer det tydelig fram i diskusjonen om felles ekteskapslov.

I dagens Aftenposten skriver Ida Thomsen fra Bærum:

For hva forteller man til små barn om unnfangelse, liv og død? At det ikke finnes noen normalregler for hverken dette eller hint lenger? Alle kan gjøre som de vil - bare det ikke går ut over andre?

For noen mennesker er altså det en skrekkvisjon: en verden hvor alle kan gjøre som de vil bare det ikke går ut over andre. Man vil tviholde på en verden hvor man ikke får gjøre som man vil, selv om det ikke vil gå ut over noen, på grunn av behov for "normalregler".

Ord blir fattige. Jeg tar meg selv i å resignere - et slikt syn vil jeg aldri kunne forstå. For meg er det selve grunntanken: Menneskene er født frie, og alle innskrenkninger i enkeltmenneskets frihet skal være begrunnet i hensynet til andre. For andre er grunntanken omvendt: vi har "normalregler" for hvordan et menneskeliv skal leves, og unntak fra normalreglene skal være sjeldne og vedtas av majoriteten.

Mitt svar er altså et klart JA. Et ja til at alle skal kunne gjøre som de vil bare det ikke går ut over andre. Et ja til felles ekteskapslov. Et ja til en frihet som bare er begrenset av vårt ansvar for hverandre, ikke av tradisjoner og ubegrunnet "kulturarv".

Pingleboikott

Diskusjonen går høyt om "boikott" av sommer-OL. I dag sier Kristin Halvorsen at "boikott" bør vurderes helt fram til OL starter.

Det de snakker om er boikott av festen før selve OL starter - nemlig OL-åpningsseremonien, som en reaksjon mot de håpløse menneskerettighetsforholdene i landet. Jeg foreslår at dersom Kinas myndigheter bryter menneskerettighetene enda kraftigere fram mot OL, kan vi boikotte tennisturneringen i tillegg. Begynner de å drepe bloggere, kan vi ta boksing og vektløfting med i boikotten. Og invaderer de et naboland, kan vi boikotte kappgang.

Jeg synes dette er pinglete. Har du noen gang blitt invitert til bryllupsfest og markert din motstand mot ekteparet ved å droppe desserten?

Standpunktet om at idrett ikke må blandes inn i politikk er enkelt å forstå, selv om det er vanskelig å forsvare i ekstreme tilfeller. Standpunktet om at vi burde protestere, men ikke tør fordi Kina er et så mektig land, er også enkelt å forstå i all sin pragmatisme. Og et standpunkt om at vi må protestere uansett, fordi OL brukes i propagandaøyemed for et regime som knebler sine innbyggere, er også enkelt å forsvare med en prinsipielle begrunnelse.

Et mellomstandpunkt om at vi markerer litt fordi vi vil ha god samvittighet, men blir med på alt som faktisk teller for oss (spyd og kvinnehåndball, for eksempel...) er kinkig å forsvare med etiske resonnementer...

Kunnskapsløst om norsk film

Fredrik Drevon og Trond Horne, begge litteraturvitere, hadde et innlegg om norsk film i Aftenposten 1. april (av alle dager). De begikk da en klassisk tabbe: la inn en meningsløs spissformulering som ble plukket opp som tittel på artikkelen, og som dermed gjorde leserne overbevist om at de ikke har greie på det de skriver om. Tittelen var Lag én god norsk film!, og de skriver:

Målet bør være å lage minst én god norsk film, en eller annen gang i fremtiden. Det har nemlig aldri skjedd før. Hvorfor er norske spillefilmer så dårlige?

Dermed kan hele innlegget avfeies med å nevne én god norsk film - for eksempel Flåklypa Grand Prix, den geniale animasjonsfilmen basert på figurene til en av våre fremste forfattere. Greit at de ikke har greie på film, men som litteraturvitere må de vel også ha hørt om den?

Det er likevel fristende å fortsette litt til. De skriver også

Hvorfor har ikke Norge fostret en Bergman, Tarkovskij eller Kieslowski?

Hvor mange Bergman har Sverige fostret? De er tross alt dobbelt så mange som oss, så de burde ha et par. Hvor mange på Tarkovskijs nivå har russerne? (De er 30 ganger så mange som oss, så det holder ikke å nevne Eisenstein.) Og så videre. Å forlange at Norge i enhver kunstart skal ha folk blant de 5-10 største navnene i verden er kanskje litt vel ambisiøst?

Men gode filmer har nordmenn heldigvis laget en del av.

Endelig slutt på kristen formålsparagraf

Regjeringen har lagt fram forslag til nye formålsparagrafer for barnehager og skoler. Forslaget for skolen lyder slik (ifølge Dagbladet:

Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Skolen skal samarbeide med heimen.

Det er glimrende at man nå har fjernet formuleringer som sier at elevene skal få "ei kristen og moralsk oppseding". Skolen skal være for alle - ikke bare for kristne. Derimot er det en pussighet at man ikke bare kan sette punktum etter "Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet", men må føye til "slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane." Her er det de kristne som krever å bli nevnt spesielt, og dermed må også det humanistiske nevnes, og deretter andre religioner, og da må vi også ha med menneskerettighetene... Kunne vi ikke bygge på menneskeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverdighet og solidaritet - uten "forbehold"?

For øvrig er det en fin formålsparagraf. Jeg håper skolene merker seg formuleringen om diskriminering - her har man fortsatt en jobb å gjøre, blant annet for å få utryddet ordet "homse" som skjellsord i norske skolegårder.

Eliteserien 1/2008

Som i fjor har jeg, basert på forhåndstipsene, satt opp forventet antall poeng for hvert lag, og på basis av det igjen for hvert lag satt opp hvilke kamper de "bør" vinne og hvilke de "bør" få uavgjort i.

Siden dette er gjort for hvert lag isolert, havner jeg i slike situasjoner som at Bodø/Glimt på hjemmebane "bør" slå Ham-Kam hvis de skal skrape til seg de ca. 19 poengene som det dårligste laget i divisjonen gjerne får, mens Ham-Kam "bør" slå Bodø/Glimt i Bodø for å skrape sammen ca. 29 poeng, som gjerne gir 11. plass.

I første serierunde var det bare en slik kamp, og den tapte Ham-Kam. Ellers var det bare et par uavgjorte resultater som avvek fra det forventede. I forhold til hvert lags skjema ser det slik ut:

Tromsø +1
Molde +1
Vålerenga 0
Aalesund 0
Bodø/Glimt 0
Viking 0
Strømsgodset 0
Brann 0
Fredrikstad 0
Rosenborg 0
Lyn 0
Lillestrøm -2
Stabæk -2
Ham-Kam -3


Tarek Elyounoussi hadde sjanser nok til poeng mot Brann, men scoret bare ett, og endte opp søvnløs.

Neste serierunde:
Aalesund - Brann - borteseier forventes
Fredrikstad - Molde - hjemmeseier forventes
HamKam - Viking - borteseier forventes (men dermed en sjanse for Ham-Kam til å ta igjen det tapte)
Lyn - Bodø/Glimt - en kamp som Lyn "bør" vinne
Tromsø - Vålerenga - en kamp som ingen av lagene kan regne med poeng i
Stabæk - Lillestrøm - også en kamp som ingen av lagene kan regne med poeng i
Strømsgodset - Rosenborg - bør vinnes av Rosenborg

Jeg synes forsåvidt dette er en morsom måte å tenke på. En kamp som Stabæk-Lillestrøm blir på denne måten en "bonus" for begge lag, fordi det ikke først og fremst er i denne kampen lagene forventer å ta poeng. Derimot blir en kamp som Bodø/Glimt-Ham-Kam fra forrige serierunde en kamp hvor ingen av lagene bør "miste" poeng.

Tjuvholmen: Oslos Louisiana?

Aften har i dag en midtside med "reklame" for Tjuvholmen. I forlengelse av Aker Brygge skal det være boliger, kontorer og hotell, men ikke minst et kunstmuseum. Man har gått sammen med Louisiana (kunstmuseet utenfor København, ikke delstaten i USA) og Astrup Fearnley-museet for å lage et flott museum for moderne kunst. Her blir det skulpturpark, her havner Damien Hirsts "Mother and child divided" (når den har blitt restaurert) og Jeff Koons' "Michael Jackson and Bubbles" - kort sagt er det håp om en ny perle i Oslo.

Man skal naturligvis ikke tro alt man leser, men tilsynelatende kan dette bli riktig så bra. Jeg gleder meg! Ikke minst håper jeg Astrup Fearnley får noe mer plass å boltre seg på enn de har hatt i Dronningens gate...

Slik ender Eliteserien 2008

Jeg har tatt et aldri så lite gjennomsnitt av tipsene til en del tipsere (blant annet VG, Dagbladet, Aftenposten, Centrebet, Unibet, TIPS...) Her er resultatet:

1. Brann
2. Rosenborg
3. Viking
4. Lillestrøm
5. Vålerenga
6. Stabæk
7. Tromsø
8. Fredrikstad
9. Lyn
10. Strømsgodset
11. Ham-Kam
12. Aalesund
13. Molde
14. Bodø/Glimt

Tipsene for Ham-Kams del går helt fra 9. plass (Dagbladet) til 13. plass (Aftenposten). Alle er for øvrig enige om at det blir Brann, Rosenborg eller Viking som tar gullet, og at Bodø/Glimt kommer sist eller nest sist.

Så får vi se om tipsene har noe for seg...

Hillary sier mye dumt

Jeg sier mye forskjellig, mer enn en millioner av ord hver dag

, blir Hillary sitert på i Dagbladet. Dette som forklaring på løgnene hun har kommet med om hvordan hun ble tatt imot av snikskyttere på et besøk i Tuzla i Bosnia (det viste seg at hun ble tatt imot av ei jente med blomster).

En million ord per dag tilsvarer knapt 12 ord per sekund hele døgnet, og da er det kanskje ikke rart at det blir mye dumt innimellom. Vi får vel være fornøyd om tre-fire pr sekund er fornuftige... :-)

(digme skriver om det samme.)

Eliteserien første runde

Nå er eliteserien snart her igjen (den serien som sponsoren kaller "Tippeligaen"). Første runde spilles til helga. Dette er kampene:

Lørdag 29.03
Vålerenga - Aalesunds FK, som Vålerenga bør vinne
Søndag 30.03
Bodø/Glimt - HamKam, en kamp i det man forventer blir "bunnstriden", og som dermed ingen av lagene "har råd til" å unnlate å vinne.
Lillestrøm - Tromsø, bør være en trepoenger til Åråsen
Molde - Stabæk, en kamp av en type Stabæk bør vinne for å være litt over midten av tabellen denne sesongen
Viking - Strømsgodset, bør være en grei hjemmeseier
Brann, SK - Fredrikstad, bør definitivt være hjemmeseier hvis Brann skal krangle om tetplassen
Mandag 31.03
Rosenborg - Lyn Oslo, som Rosenborg bør ha kontroll på

Altså egentlig bare en kamp som ikke har klar favoritt, men åpningsrunden inneholder alltid overraskelser...

De diskriminerte heterofile

Med ny ekteskapslov blir jeg diskriminert. Mitt valg av samlivsform, en ekteskapspakt hvor kjønnspolaritet og slektstradisjon har essensiell betydning, blir utradert som juridisk alternativ.

skriver Helge Vatne i Aftenposten i dag. Dette er en fascinerende tankegang. Han forfekter altså ikke bare sin rett til selv å få lov å gifte seg med en av motsatt kjønn (en rett som naturligvis ikke er omstridt), men også sin rett til å ha et helt eget juridisk alternativ som ekskluderer andre. Det er altså tilsynelatende selve eksklusjonen som definerer ekteskapet for ham.

Jeg er fristet til rett og slett å bare svare: "Vi kan ikke holde på sånn!" Vi kan ikke ha egne lover for alle enkeltgrupper bare fordi de ikke vil ha felles lov med andre.

Han fortsetter med en like fascinerende allegori:

Å innføre ny ekteskapslov er like lite liberalt som å servere vegetarpizza til alle, fordi fem prosent av gjestene er vegetarianere.

Sammenlikningen halter noe veldig. En mer passende sammenlikning ville være: "Å innføre en ny ekteskapslov er like lite liberalt som å gi alle gjestene en meny hvor det også finnes vegetarpizzaer, fordi fem prosent av gjestene er vegetarianere." Altså ikke illiberalt i det hele tatt.

Hvis du ikke tåler å se at det står vegetarpizzaer på menyen, får du heller holde deg hjemme!

Kristin Halvorsen må gå

Overrasket observerer jeg at Kristin Halvorsen fortsatt er finansminister i Norge.

I valgkampen i 2005 lovte hun å gå av hvis vi ikke fikk full barnehagedekning innen utgangen av 2007. Ikke bare har hun mislykkes i å få full barnehagedekning - i hastverket med å prøve å nå målet har det også blitt bygget massevis av "midlertidige" barnehager med tvilsom standard, både bygningsmessig og pedagogisk. Det utdannes rett og slett ikke nok førskolelærere til å ta opptrappingen så raskt som SV prøver.



"For meg er det så viktig at du er kvitt meg hvis ikke vi får til dette."

Kristin har mange kvaliteter - blant annet styrer hun finansdepartementet nesten likt som Per Kristian Foss gjorde. Men skal SV beholde noe troverdighet, må hun snart trekke seg...

De vanskelige mindretallene

Flertallets rettigheter er det ikke så vanskelig å ivareta. I et demokrati klarer flertallet å ta vare på seg selv - og i tillegg løper de mest populistiske partiene etter flertallene i endeløs jakt på litt flere stemmer. Da er det litt verre med mindretallene - de kan ikke stole på "kjøttvekta", men må stole på at flertallet forstår at et samfunn må ta godt vare på alle de små mindretallene for å bli et godt samfunn.

Helene Freilem Klingberg argumenterte i Aften 27. februar mot felles ekteskapslov, med det argumentet at homofile er så få. Av alle argumenter mot felles ekteskapslov, må dette være av de aller, aller dårligste. Jeg svarte to uker senere med blant annet dette:

I spørsmål om diskriminering er det ikke en trøst at de diskriminerte er en liten gruppe. Det er ikke et seriøst argument mot likestilling at det er få mennesker det er snakk om. Det er et kvalitetstegn ved et modent demokrati at man ikke bare klarer å ivareta majoritetens interesser, men også sikrer rettigheter for minoritetene.

Les hele innlegget mitt på venstre.no.

Bedre lærere!

"Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i forskrift til opplæringsloven om kompetansekrav til lærere i grunnskolen." Dette er starten på en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet med tittelen "Strengere kompetansekrav til lærere i grunnskolen". Bak denne nøkterne setningen skjuler det seg en gladmelding: lærerne i ungdomsskolen skal bli bedre!

Eller for å være mer eksakt: i dag kan man få undervise i ungdomsskolen med kun 30 studiepoeng (dvs. en halvårsenhet) i faget. Fra 1. august kan man ikke ansettes til å undervise matematikk, norsk eller engelsk uten 60 sp i det aktuelle faget.

Jeg har undervist i grunnkurset (de obligatoriske 30 sp) i matematikk de siste 10 årene, et fag som i teorien har kvalifisert for alt fra 1. til 10. klasse. I virkelighetens verden har vi sett at 30 studiepoeng ikke er nok til å bli så god til å undervise de ulike temaene til at man vil fungere godt i ungdomsskolen. (Nå snakker jeg generelt - mange enkeltstudenter er naturligvis gode nok.)

Med den nye ordningen vil studenter kunne ta grunnkurset på 30sp og i tillegg et eget kurs rettet mot ungdomstrinnet på 30sp til. Da begynner kompetansen å bli god.

Mange, mange matematikklærere i ungdomsskolen er gode - selv om de har bare 30 sp. Men det er også mange som mangler den faglige ballasten de burde ha. Den nye endringen i forskriften bidrar til å styrke sjansen for å få en god matematikklærer (og en god norsk- og engelsklærer) i de tre årene hvor det kanskje er aller verst å få en dårlig og uinspirerende lærer.

En gledens dag!

"Ny lek med ord"

Aftenposten reklamerer for sitt nye tilbud ordspill.no med den noe tvilsomme overskriften "Ny lek med ord". Artig at de ikke nevner i hele artikkelen at "leken" er alt annet enn ny - de fleste kjenner den som Scrabble...

For øvrig fungerer spillet brukbart og bør prøves. Imidlertid er det som med andre nettspill - det kan være irriterende å spille mot enkelte motstandere. Hvis motstanderen ikke egentlig gidder å spille, må du likevel sitte og vente til han taper på tid - for hvis du avbryter, blir det jo du som regnes som taperen.

Film: Mannen som elsket Yngve

Mannen som elsket Yngve er en plettfri adapsjon av den varme, triste og vakre boka med samme navn. Filmen vakte raskt de samme gode følelsene for stakkars Jarle, som starter filmen med å ønske seg et liv, og så får hele verdens følelsesregister i trynet. Og for stakkars Cathrine, som er en forståelsesfull drømmekjæreste (hvis man først er interessert i jenter) og vakre, gode, sårbare Yngve. Og ikke minst for Jarles mor, som så inderlig gjerne skulle hatt Jarle å støtte seg på når livet blir tøft, men Jarle har så altfor mye annet å tenke på. Akkurat dette sviket - som kanskje er et nødvendig svik - blir noe nedtonet i filmen i forhold til den hjerteskjærende skildringen i boka, men det er med.

Og naturligvis er filmen en homsefilm. Manusforfatter Tore Renberg og flere av skuespillerne har nektet på det, men deres definisjonsmakt slutter heldigvis å være enerådende i det øyeblikk filmen forlater laboratoriet - om ikke før. La meg si det igjen: naturligvis er filmen en homsefilm - i omtrent like stor grad som for eksempel Romeo og Juliet er et heterostykke. Den er mye annet, men også en homsefilm.

Noen filmer gir deg energi til å gå syngende og glad ut av kinosalen. Mannen som elsket Yngve hadde nærmest den motsatte effekten på meg. Men likevel (eller nettopp derfor) er det en flott film.

Mannen som elsket Yngve (2008)
Regissør: Stian Kristiansen

En Oslopakke for kunst?

Stortinget er i ferd med å vedta den tredje Oslopakken for samferdsel, som er et spleiselag mellom staten og fylkene Oslo og Akershus. Pakken er kompromisset fram i forvissning om at det er meningsløst å se på kollektivtilbud, veinett og bomringer som frittstående enheter - de må sees i sammenheng. Oslo er i en særstilling, både i kraft av sin størrelse og fordi så mange av utfordringene ligger utenfor fylkets egne grenser.

En liknende meningsløshet finnes på kunstfeltet. Oslo har verdens to beste samlinger av en av verdens mest kjente kunstnere - den ene (Munchmuseet) eies av Oslo kommune og den andre (Nasjonalgalleriet) eies av Staten. I tillegg har Oslo en rekke museer for moderne kunst: Samtidsmuseet (Staten), Stenersenmuseet (Oslo kommune), Astrup-Fearnley-museet (privat) osv. Ser vi på kunst i det offentlige rom, eier Oslo kommune en rekke kunstskatter (for eksempel Vigelandsanlegget), mens Staten har mange kunstverk og utsmykninger knyttet til sine bygninger, blant annet. Så kan vi også trekke inn de historiske samlingene til Kulturhistorisk museum (UiO) inkludert vikingskipene, vi har kunstindustrimuseets samlinger (staten), Folkemuseet og så videre.

"Alle" er enige om at vi trenger et nytt bygg til Nasjonalmuseet (Nasjonalgalleriet, kunstindustrimuseet, museet for samtidskunst og arkitekturmuseet). Likeledes trenger Munchmuseets samlinger rommeligere kår. Stenersensamlingen ligger bortgjemt midt i ei trapp. Kulturhistorisk museum skal flyttes til Bjørvika, mens Astrup Fearnley skal til Tjuvholmen.

Kanskje Staten og Oslo kommune kunne sette seg sammen og se på om det var mulig å se hva slags samarbeid som er mulig på dette feltet? Kanskje det er mulig å få til en "perlerad" av museer langs fjorden, slik Venstres Ståle Sørensen og Matti Lucie Arentz beskrev i Aftenposten i helgen - med et nytt Nasjonalmuseum på Filipstad? Det gir gode assosiasjoner til Frankfurts mange museer på rekke og rad langs Main. Eller kanskje det er andre måter å samordne på som vil kunne gi gode effekter?

(For ordens skyld: jeg vet at kunstbegrepet er videre enn det jeg har tatt med her i første omgang...)