Jeg er veldig uenig i Høyres utspill om at det ikke lenger bør være en del av fødselspermisjonen som er forbeholdt far/medmor. Slik inntektsforholdene i samfunnet fortsatt er, vil det innebære en systematisk skjevhet hvor fedre tar svært lite permisjon. Personlig ser jeg ingen prinsipielle problemer med en politikk som sikrer at begge foreldrene gis reell mulighet til å være hjemme med barna en del av det første året. Men da må naturligvis også permisjonsrettighetene basere seg på begge foreldrenes inntekt.
I en debatt på NRK Østlandssendingens fredagspanel sa Trygve Hegnar noe interessant sist fredag. Han sa i hovedsak det som jeg sier ovenfor, men han tok et litt pussig eksempel: han bekymret seg for at uten noen "fedrekvote" ville en børsmegler som tjener tre millioner i året ikke ta fødselspermisjon, fordi det ville "rasere familieøkonomien".
Det er ikke bare børsmeglere som ikke tjener tre millioner kroner når de er i fødselspermisjon. De aller fleste er i den samme situasjonen, uten at de opplever at familieøkonomien blir rasert av den grunn. Jeg ser ikke helt hvorfor det at man vanligvis tjener tre millioner kroner gjør en dårligere i stand til å takle en periode med noe lavere inntekt. Snarere tvert imot: det er vel spesielt de som normalt har en grotesk høy inntekt som burde stå sterkest rustet til å tåle å gå ned i lønn en kort periode.
Da er jeg mer bekymret for et ektepar hvor begge foreldrene tjener mer normalt og hvor faren tjener noe mer enn mor. Da vil fødselspermisjon basert på mors lønn være en utfordring.
(For ordens skyld: rettighetene vi snakker om gjelder likt for far og medmor. Men utfordringene med å få far/medmor til å ta en stor del av permisjonen er nok større for heterofile par - i homofile par er det ingen systematisk forskjell på inntektene til mor og medmor, etter det jeg vet.)
Tuesday, January 26, 2010
Monday, January 25, 2010
Ukas sjokolade: Crispo
Crispo har en blanding av mild sjokoladesmak og passe småknust riscrisp som gjør den til noe helt annet enn de fleste andre sjokolader. Som Nidar skriver i reklamen: "Mens mange sjokolader skryter av hvor mykt de smelter på tungen, er Crispo slett ikke opptatt av dette. Crispo tygges. Sånn er det bare!" Det at sjokoladen knaser bidrar til en annen smaksopplevelse.
Bortsett fra det er det hele jo ganske enkelt: melkesjokolade, riscrisp og merkevarebygging. Men det funker, og gjør Crispo til et fristende alternativ til Melkesjokoladen fra Freia. På en skala fra 0 til 10: 8.
Fasit:
Femårig lærerutdanning - om noen år
Venstre vil ha femårig lærerutdanning, sier Trine Skei Grande til VG.
Det støtter jeg. Det er også dit lærerutdannings-Norge er på vei. Det er et klart premiss for reformen vi er inne i at flere skal ta mastergrad og dermed ende opp med femårig lærerutdanning. Allerede i dag kan jo studentene velge å ta en femårig lærerutdanning ved de største høyskolene, og det gir en viktig kompetanse til skole-Norge.
Venstre ønsket å innføre femårig lærerutdanning som fast ordning allerede i år. Det er jeg mer skeptisk til. Norge har minst 20 lærerutdanningsmiljøer, og mange av dem mangler kompetanse til å drive med mastergrader slik det er i dag. En gradvis overgang til femårig lærerutdanning vil gi mulighet til disse til å utvikle seg. Det er bedre enn at alle mastergradene havner på de største høyskolene, noe som ville utarme de minste lærerutdanningene ytterligere.
(En annen ting er at en brå overgang fra fire- til femårig lærerutdanning ville ført til et år hvor ingen nyutdannede sto klar til å gå inn i skolen - noe som ville vært hardt å takle for skolene.)
I VG-artikkelen kan man også lese at Universitetet i Tromsø er i gang med femårig lærerutdanning fra høsten. Det skal bli spennende å se nærmere på deres modell - og ikke minst resultatene av den når den tid kommer.
Det støtter jeg. Det er også dit lærerutdannings-Norge er på vei. Det er et klart premiss for reformen vi er inne i at flere skal ta mastergrad og dermed ende opp med femårig lærerutdanning. Allerede i dag kan jo studentene velge å ta en femårig lærerutdanning ved de største høyskolene, og det gir en viktig kompetanse til skole-Norge.
Venstre ønsket å innføre femårig lærerutdanning som fast ordning allerede i år. Det er jeg mer skeptisk til. Norge har minst 20 lærerutdanningsmiljøer, og mange av dem mangler kompetanse til å drive med mastergrader slik det er i dag. En gradvis overgang til femårig lærerutdanning vil gi mulighet til disse til å utvikle seg. Det er bedre enn at alle mastergradene havner på de største høyskolene, noe som ville utarme de minste lærerutdanningene ytterligere.
(En annen ting er at en brå overgang fra fire- til femårig lærerutdanning ville ført til et år hvor ingen nyutdannede sto klar til å gå inn i skolen - noe som ville vært hardt å takle for skolene.)
I VG-artikkelen kan man også lese at Universitetet i Tromsø er i gang med femårig lærerutdanning fra høsten. Det skal bli spennende å se nærmere på deres modell - og ikke minst resultatene av den når den tid kommer.
Saturday, January 23, 2010
Bloggen 5 år – Det beste fra 2005-2006
23. mai 2005 skrev jeg det første innlegget i denne bloggen. For å markere femårsjubileet vil jeg skrive fem innlegg (ett hver måned) som tar for meg hvert av de fem årene.
Det tredje innlegget handlet om homopolitikk - nærmere bestemt homofile i kirken. Senere har det blitt riktig mange innlegg om dette temaet også. Jeg skrev også om homofili i skolen, Europride, homofile i Forsvaret og felles ekteskapslov.
Selv om bloggen var ment å være en privat blogg, kom naturligvis min jobb som pedagog inn innimellom. For eksempel i det ganske morsomme (synes jeg) innlegget Gud - en dårlig pedagog? eller i innlegget Den nye Clemet-skolen skaper flere vinnere. Allerede det andre innlegget i bloggen handlet om misbruk av matematikk i media, og det har vært en av flere røde tråder i bloggen.
Min idé med såkalte blog metrics synes jeg fortsatt er en artig sak.
Min kunstinteresse viste seg tidlig i bloggen. For eksempel i innlegg om Bergen Kunstmuseum. I starten blogget jeg også om filmer jeg så i denne bloggen (f. eks. Sommerstorm), men dette har jeg senere flyttet over i Bjørn's blog.) Og så ble det mye fotball.
Nakenløpet på Roskilde har det ikke vært så skrekkelig mange innlegg om, men likevel betydelig antall sidevisninger. Det er nok samme effekt som at det suverent mest sette bildet blant de jeg har lagt ut på Flickr er Nude boys sculptures (over 18.000 treff).
Generell politikk har det vært en del av, og i disse tider er det litt vemodig å se innlegget Brakvalg! som kommenterte valgresultatet i 2005.
Det mest påfallende når jeg nå ser på det første året av denne bloggen er likevel hvor sjelden jeg skrev innlegg - det kunne gå en måned mellom hvert innlegg til tider. Når jeg nå på fem år har passert 1000 innlegg med god margin, betyr det at frekvensen har tatt seg opp en hel del etter hvert...
Det tredje innlegget handlet om homopolitikk - nærmere bestemt homofile i kirken. Senere har det blitt riktig mange innlegg om dette temaet også. Jeg skrev også om homofili i skolen, Europride, homofile i Forsvaret og felles ekteskapslov.
Selv om bloggen var ment å være en privat blogg, kom naturligvis min jobb som pedagog inn innimellom. For eksempel i det ganske morsomme (synes jeg) innlegget Gud - en dårlig pedagog? eller i innlegget Den nye Clemet-skolen skaper flere vinnere. Allerede det andre innlegget i bloggen handlet om misbruk av matematikk i media, og det har vært en av flere røde tråder i bloggen.
Min idé med såkalte blog metrics synes jeg fortsatt er en artig sak.
Min kunstinteresse viste seg tidlig i bloggen. For eksempel i innlegg om Bergen Kunstmuseum. I starten blogget jeg også om filmer jeg så i denne bloggen (f. eks. Sommerstorm), men dette har jeg senere flyttet over i Bjørn's blog.) Og så ble det mye fotball.
Nakenløpet på Roskilde har det ikke vært så skrekkelig mange innlegg om, men likevel betydelig antall sidevisninger. Det er nok samme effekt som at det suverent mest sette bildet blant de jeg har lagt ut på Flickr er Nude boys sculptures (over 18.000 treff).
Generell politikk har det vært en del av, og i disse tider er det litt vemodig å se innlegget Brakvalg! som kommenterte valgresultatet i 2005.
Det mest påfallende når jeg nå ser på det første året av denne bloggen er likevel hvor sjelden jeg skrev innlegg - det kunne gå en måned mellom hvert innlegg til tider. Når jeg nå på fem år har passert 1000 innlegg med god margin, betyr det at frekvensen har tatt seg opp en hel del etter hvert...
Morsomme sitater 60
"Det var som en sten falt fra hans hjerte og ned på føttene." (Nils-Fredrik Nielsen)
[Homer møter aliens] "Ikke spis meg! Jeg har kone og barn. Spis dem!" (Homer Simpson)
"Jeg glemmer aldri et ansikt. Men i ditt tilfelle vil jeg gjøre et unntak." (Groucho Marx)
[Homer møter aliens] "Ikke spis meg! Jeg har kone og barn. Spis dem!" (Homer Simpson)
"Jeg glemmer aldri et ansikt. Men i ditt tilfelle vil jeg gjøre et unntak." (Groucho Marx)
Wednesday, January 20, 2010
Ukas bilde: Shopping
En standardtabbe på ferieturer er å kun ta bilde av det billedskjønne, og ikke ta bilde av alt det andre som gjør ferien interessant. For eksempel steder å shoppe som ikke likner noe vi har hjemme i Norge. Nå er ikke dette bildet fra noe mer eksotisk enn kroatiske Rovinj, men det er ikke poenget. Poenget er at bildet bidrar for å minne meg om hvordan det var å gå i gatene der.
Behov for matematikkunnskaper i Dagbladet
Dagbladet skriver i dag at "Republikanerne kan nå stanse nye lover ved hjelp av uthalingsmetoden filibuster. I senatet kan nemlig en lov ikke vedtas uten at alle senatorer har fått sagt sitt. Og de kan snakke så lenge de vil, så fremt det ikke er to tredjedels flertall for saken, i senatet 60 mot 40."
To tredjedels flertall er vel ikke 60 mot 40 verken i senatet eller noe annet sted, Dagbladet?
To tredjedels flertall er vel ikke 60 mot 40 verken i senatet eller noe annet sted, Dagbladet?
Monday, January 18, 2010
Ukas sjokolade: Bailey's with Mint Chocolate
En blogg bør ha en jevn strøm av innlegg, og en måte å sikre det på er å ha faste ”spalter”, slik jeg har med morsomme sitater på lørdager og ukas bilde på onsdager. En blogg kan også med fordel handle om ting som bloggskriveren har spesiell kompetanse på, noe han allerede bruker mye (kanskje altfor mye?) tid på. Så hvis jeg skal ha en ny fast spalte, hva er mer naturlig enn å ha en spalte med tittelen ... ”Ukas sjokolade”?
Jeg er nemlig relativt dyktig til å orientere meg i jungelen av ulike sjokolademerker, og er ikke vanskelig å be når det gjelder å prøve nye produkter. Faktisk motstår jeg til stadighet fristelsen til å være måteholdende på sjokoladefronten. Dermed er jeg optimistisk og tror at jeg skulle være i stand til å holde i gang en ukentlig spalte innen dette området av gastronomien. Og hva er vel bedre enn å starte hver mandag morgen med en sjokoladebit?
Det passer også godt med et noe forsinket nyttårsforsett - jeg skal spise minst like mye sjokolade i 2010 som i 2009!
Ok, så her starter vi:
Ukas sjokolade er Bailey's with Mint Chocolate (eller: "Baileys Original Irish Cream Liqueur with a hint of Mint in Dark Chocolate Truffles" for å ta den lange versjonen).
Dette er kuler av deilig mørk sjokolade, med fyll av Baileys med et hint av mintsmak, som det heter. "Hint" er riktig - det blir ikke After Eight av dette selv om mørk sjokolade og mint kobles. Og fylla er fast nok til ikke å renne utover hele selskapet dersom man spiser kulene i mer enn ett bitt.
Kulene er nok gode til kaffe, men helt uegnet til å dyppe i kaffen. Jeg kan i det hele tatt ikke helt se for meg hva man skal gjøre med disse kulene uten å spise dem for seg selv - de må klare seg på egne ben.
Kulene har en diameter på kraftige 2,8 cm, så her får du en solid dose sjokolade - faktisk 13-14 gram pr kule. Det er i overkant, det er ikke en sjokolade du spiser "litt til" og "bare litt til" av... Snarere blir det ofte til at jeg tenker meg om og finner ut at jeg ikke vil ha riktig så mye sjokolade akkurat nå. Kulene er også mektige, må vite. (Survival tip: Ha alltid andre sjokolader i bakhånd, slik at du kan spise noe når du ikke er SÅ sulten.)
Men er dette egentlig en sjokolade som er laget for å få fram en strålende smak, eller for å få nok et produkt i sortimentet for å utnytte Baileys-merkevaren? Jeg tipper at det var lite rom for å bytte ut Baileysen med noe annet dersom den ikke passet så godt. Og jeg lurer så smått på om Baileyssmaken ikke tross alt er litt for dominerende her.
Så til poenggivning. Jeg tror jeg holder meg til den hederskronede skalaen fra 0 til 10, og da havner denne på en sterk 7er, etter litt trekk for den lite småspisevennlige størrelsen på kulene.
Fasit:
Jeg er nemlig relativt dyktig til å orientere meg i jungelen av ulike sjokolademerker, og er ikke vanskelig å be når det gjelder å prøve nye produkter. Faktisk motstår jeg til stadighet fristelsen til å være måteholdende på sjokoladefronten. Dermed er jeg optimistisk og tror at jeg skulle være i stand til å holde i gang en ukentlig spalte innen dette området av gastronomien. Og hva er vel bedre enn å starte hver mandag morgen med en sjokoladebit?
Det passer også godt med et noe forsinket nyttårsforsett - jeg skal spise minst like mye sjokolade i 2010 som i 2009!
Ok, så her starter vi:
Ukas sjokolade er Bailey's with Mint Chocolate (eller: "Baileys Original Irish Cream Liqueur with a hint of Mint in Dark Chocolate Truffles" for å ta den lange versjonen).
Dette er kuler av deilig mørk sjokolade, med fyll av Baileys med et hint av mintsmak, som det heter. "Hint" er riktig - det blir ikke After Eight av dette selv om mørk sjokolade og mint kobles. Og fylla er fast nok til ikke å renne utover hele selskapet dersom man spiser kulene i mer enn ett bitt.
Kulene er nok gode til kaffe, men helt uegnet til å dyppe i kaffen. Jeg kan i det hele tatt ikke helt se for meg hva man skal gjøre med disse kulene uten å spise dem for seg selv - de må klare seg på egne ben.
Kulene har en diameter på kraftige 2,8 cm, så her får du en solid dose sjokolade - faktisk 13-14 gram pr kule. Det er i overkant, det er ikke en sjokolade du spiser "litt til" og "bare litt til" av... Snarere blir det ofte til at jeg tenker meg om og finner ut at jeg ikke vil ha riktig så mye sjokolade akkurat nå. Kulene er også mektige, må vite. (Survival tip: Ha alltid andre sjokolader i bakhånd, slik at du kan spise noe når du ikke er SÅ sulten.)
Men er dette egentlig en sjokolade som er laget for å få fram en strålende smak, eller for å få nok et produkt i sortimentet for å utnytte Baileys-merkevaren? Jeg tipper at det var lite rom for å bytte ut Baileysen med noe annet dersom den ikke passet så godt. Og jeg lurer så smått på om Baileyssmaken ikke tross alt er litt for dominerende her.
Så til poenggivning. Jeg tror jeg holder meg til den hederskronede skalaen fra 0 til 10, og da havner denne på en sterk 7er, etter litt trekk for den lite småspisevennlige størrelsen på kulene.
Fasit:
Sunday, January 17, 2010
Måken på Nasjonaltheatret
Jeg har sett Anton Tsjekhovs "Måken" på Nationaltheatret. Det var faktisk mitt første møte med Tsjekhov. Jeg har verken lest eller sett noen av hans stykker tidligere, og det var på tide.
Det er noen av Norges presumptivt beste skuespillere som spiller i denne oppsetningen; vi har Lise Fjeldstad, Espen Skjønberg, Per Jansen, Bjørn Floberg og Kai Remlov, for å nevne noen.
For meg blir hovedproblemet med denne oppsetningen at skuespillerne har så voldsomt ulik stil. Lise Fjeldstad spiller på en måte, skal jeg kalle den "forfinet"?, mens den mannlige hovedrollen spilles av Nils Jørgen Kaalstad ("Fatso"), som bryter ut i stadige, utagerende raseriutbrudd. Espen Skjønberg har en komediefigur med morsomme replikker som han får det meste ut av, mens Ole Johan Skjelbred hadde det samme pussige tonefallet som han hadde i "En vanlig dag i helvete". Der oppfattet jeg det som humoristisk (og det gjorde jeg forsåvidt også i "Eg er vinden"), men her ble det snodig.
Neida, jeg påstår ikke at alle skuespillere skal ha samme stil, men for meg ble det altså forstyrrende at alle skuespillerne hadde hver sin - ut over det som var nødvendig ut fra rollefigurene. Det blir nesten som om noen av skuespillerne skulle hatt kostymer fra vår tid og andre fra Tsjekhovs tid.
Men bortsett fra det: Tsjekhov var et småmorsomt og interessant bekjentskap. Jeg forstår at det anses som ganske krevende å spille Tsjekhov, og venter i spenning på flere oppsetninger.
Det er noen av Norges presumptivt beste skuespillere som spiller i denne oppsetningen; vi har Lise Fjeldstad, Espen Skjønberg, Per Jansen, Bjørn Floberg og Kai Remlov, for å nevne noen.
For meg blir hovedproblemet med denne oppsetningen at skuespillerne har så voldsomt ulik stil. Lise Fjeldstad spiller på en måte, skal jeg kalle den "forfinet"?, mens den mannlige hovedrollen spilles av Nils Jørgen Kaalstad ("Fatso"), som bryter ut i stadige, utagerende raseriutbrudd. Espen Skjønberg har en komediefigur med morsomme replikker som han får det meste ut av, mens Ole Johan Skjelbred hadde det samme pussige tonefallet som han hadde i "En vanlig dag i helvete". Der oppfattet jeg det som humoristisk (og det gjorde jeg forsåvidt også i "Eg er vinden"), men her ble det snodig.
Neida, jeg påstår ikke at alle skuespillere skal ha samme stil, men for meg ble det altså forstyrrende at alle skuespillerne hadde hver sin - ut over det som var nødvendig ut fra rollefigurene. Det blir nesten som om noen av skuespillerne skulle hatt kostymer fra vår tid og andre fra Tsjekhovs tid.
Men bortsett fra det: Tsjekhov var et småmorsomt og interessant bekjentskap. Jeg forstår at det anses som ganske krevende å spille Tsjekhov, og venter i spenning på flere oppsetninger.
Saturday, January 16, 2010
Morsomme sitater 59
"Dette er mine prinsipper, hvis du ikke liker dem så har jeg andre." (Groucho Marx)
"Hvis en person føler at han ikke kan kommunisere er det minste han kan gjøre å holde kjeft om det." (Tom Lehrer)
"Jeg tenkte vi kunne praktisere glidelåsprinsippet. Det tenkte ikke han." (Fra skademelding)
"Hvis en person føler at han ikke kan kommunisere er det minste han kan gjøre å holde kjeft om det." (Tom Lehrer)
"Jeg tenkte vi kunne praktisere glidelåsprinsippet. Det tenkte ikke han." (Fra skademelding)
Corus-turneringen i sjakk starter i dag
Bare en liten påminnelse om at Corus-turneringen i sjakk starter i dag. Magnus Carlsen er naturligvis førsterangert. (Jeg sier "naturligvis" fordi han jo er nr. 1 i verden.)
Her er Magnus Carlsens partier (stjålet fra Origo-diskusjonen):
16.01.2010: S. Tiviakov – M. Carlsen
17.01.2010: M. Carlsen – J. Smeets
18.01.2010: L. van Wely – M. Carlsen
19.01.2010: M. Carlsen – N. Short
21.01.2010: H. Nakamura – M. Carlsen
22.01.2010: V. Anand – M. Carlsen
23.01.2010: M. Carlsen – V. Ivanchuk
24.01.2010: A. Shirov – M. Carlsen
26.01.2010: M. Carlsen – V. Kramnik
27.01.2010: S. Karjakin – M. Carlsen
29.01.2010: M. Carlsen – L. Dominguez
30.01.2010: P. Leko – M. Carlsen
31.01.2010: M. Carlsen – F. Caruana
Her er Magnus Carlsens partier (stjålet fra Origo-diskusjonen):
16.01.2010: S. Tiviakov – M. Carlsen
17.01.2010: M. Carlsen – J. Smeets
18.01.2010: L. van Wely – M. Carlsen
19.01.2010: M. Carlsen – N. Short
21.01.2010: H. Nakamura – M. Carlsen
22.01.2010: V. Anand – M. Carlsen
23.01.2010: M. Carlsen – V. Ivanchuk
24.01.2010: A. Shirov – M. Carlsen
26.01.2010: M. Carlsen – V. Kramnik
27.01.2010: S. Karjakin – M. Carlsen
29.01.2010: M. Carlsen – L. Dominguez
30.01.2010: P. Leko – M. Carlsen
31.01.2010: M. Carlsen – F. Caruana
Friday, January 15, 2010
Nobelkomiteen får støtte fra ledende forskere
Dagbladet og VG skriver at "Dommedagsklokka" er skrudd ett minutt tilbake, til seks minutter på tolv. Dommedagsklokka er et PR-stunt som siden 1947 har prøvd å få oppmerksomhet om problemer som gjør at menneskeheten er på randen av utslettelse.
I begrunnelsen, som visstnok 18 tidligere nobelprisvinnere er med på, gis nobelkomiteen indirekte støtte for sitt syn på Barack Obamas innsats: "En nøkkel til det nye samarbeidsklimaet er endringen i USAs orientering. Etter valget av Obama er fokuset rettet mot internasjonale forhandlinger. Med en mer pragmatisk holdning og ønske om problemløsning har Obama ikke bare tatt initiativet til samtaler om våpenreduksjon med Russland, han har også startet forhandlinger med Iran for å stoppe deres program for anrikning av uran. Han har ledet den amerikanske regjeringen på veien mot en global innsats for å sikre atomavfall i løpet av fire år. Han har også vært viktig i FNs sikkerhetsråd hvor han i september støttet en avtale for å redusere atomavfall og oppfordret alle land til å leve opp til sine forpliktelser i nedrustningsavtalene."
("The decision to move the minute hand is made by the Bulletin's Board of Directors in consultation with its Board of Sponsors, which includes 18 Nobel Laureates." - Bulletin of the Atomic Scientists)
I begrunnelsen, som visstnok 18 tidligere nobelprisvinnere er med på, gis nobelkomiteen indirekte støtte for sitt syn på Barack Obamas innsats: "En nøkkel til det nye samarbeidsklimaet er endringen i USAs orientering. Etter valget av Obama er fokuset rettet mot internasjonale forhandlinger. Med en mer pragmatisk holdning og ønske om problemløsning har Obama ikke bare tatt initiativet til samtaler om våpenreduksjon med Russland, han har også startet forhandlinger med Iran for å stoppe deres program for anrikning av uran. Han har ledet den amerikanske regjeringen på veien mot en global innsats for å sikre atomavfall i løpet av fire år. Han har også vært viktig i FNs sikkerhetsråd hvor han i september støttet en avtale for å redusere atomavfall og oppfordret alle land til å leve opp til sine forpliktelser i nedrustningsavtalene."
("The decision to move the minute hand is made by the Bulletin's Board of Directors in consultation with its Board of Sponsors, which includes 18 Nobel Laureates." - Bulletin of the Atomic Scientists)
Ressurspakke om homofili for profesjonsutdanningene
Litt jobbstoff: endelig er versjon 2.0 av "Ressurspakke for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene" (som jeg har redigert) klar.
Se egen blogg for mer informasjon.
Se egen blogg for mer informasjon.
"Hetero" grov språkbruk?
"Rick & Steve: The Happiest Gay Couple in All the World" er en tv-serie som går på NRK3. Gaysir skriver at serien nå har skiftet sendetidspunkt på grunn av klager blant annet fra "barnevakten". Det er forsåvidt helt greit for meg.
Men Tonheim Tønnesen i "barnevakten" har nok glemt å be om sitatsjekk på det han sier om serien: "Selv om vi voksne mener at det er formildende når innholdet fremstilles som parodier, komedie eller satire, så skal ikke barn måtte forholde seg til grov språkbruk som handler om sæd, hiv positiv, hemoroide, sperm, homser, lesber, utedo med saus og så videre".
Mener Tønnesen virkelig at ordet "lesber" er "grov språkbruk"? Eller "homser"? Eller "hiv-positiv"? Kan jeg klage hvis en tv-serie bruker grov språkbruk som "hetero"?
Dette er nok et eksempel på at man risikerer å framstå som en komplett idiot hvis man ikke ber om sitatsjekk og leser nøye gjennom ting på nytt før det går på trykk.
Takk til Elin for tips.
Men Tonheim Tønnesen i "barnevakten" har nok glemt å be om sitatsjekk på det han sier om serien: "Selv om vi voksne mener at det er formildende når innholdet fremstilles som parodier, komedie eller satire, så skal ikke barn måtte forholde seg til grov språkbruk som handler om sæd, hiv positiv, hemoroide, sperm, homser, lesber, utedo med saus og så videre".
Mener Tønnesen virkelig at ordet "lesber" er "grov språkbruk"? Eller "homser"? Eller "hiv-positiv"? Kan jeg klage hvis en tv-serie bruker grov språkbruk som "hetero"?
Dette er nok et eksempel på at man risikerer å framstå som en komplett idiot hvis man ikke ber om sitatsjekk og leser nøye gjennom ting på nytt før det går på trykk.
Takk til Elin for tips.
Thursday, January 14, 2010
Persbråten videregående skole
Persbråten videregående skole fyller 50 år dette skoleåret, og har jubileumsfest i dag. Når jeg tenker meg om, forstår jeg at Persbråten har vært viktig for meg. Jeg fikk fulltidsjobb på Persbråten da jeg var ferdig med hovedfag og siviltjeneste, uten verken pedagogisk utdanning eller praksis. Året etter fikk jeg jobb ved Høgskolen i Finnmark, noe jeg neppe ville fått uten året ved Persbråten. Og fem år senere igjen fikk jeg jobben jeg har i dag ved Høgskolen i Oslo, noe jeg neppe ville fått uten de fem årene i Finnmark.
Men det er en forenkling å si at jeg bare har varme følelser for Persbråten. Det var en bratt læringskurve og jeg så nok selv at jeg gjorde tabbe etter tabbe. Noen av tabbene jeg gjorde de første ukene preget nok forholdet til enkelte av elevene hele året, for eksempel mine noe hjelpeløse forsøk på å etablere en viss autoritet. Da en representant for ledelsen for første gang var innom og observerte undervisningen min etter et halvt års tid, fikk jeg noen gode råd om hvordan jeg kunne kommunisere bedre med elevene mens jeg gjennomgikk oppgaver på tavla, og det var nyttig, men noe sent.
Etter et halvt år ble jeg forresten klassestyrer i en klasse jeg hadde to timer i uka, og jeg fikk (sammen med en annen nyansatt uten erfaring) ansvaret for de matematikkelevene som hadde valgt den enkleste matematikken – altså de presumptivt svakeste elevene. Det kan jeg naturligvis tolke som et bevis på at jeg gjorde en strålende jobb, eller som tegn på at det der som andre steder var de nyankomne som fikk de jobbene ingen andre ville ha.
La meg forresten ile til og fortelle at jeg fikk strålende oppfølging fra noen kolleger dette året. Det å få innsikt i hva kollegene planlegger for egne klasser er for eksempel gull verdt når man er uerfaren. Og det var også en tendens til at de "unge" holdt sammen og utvekslet tanker, følelser og ideer.
De par første årene etter at jeg jobbet der, hadde jeg ganske dårlig samvittighet ovenfor elevene for de ”tabbene” jeg gjorde. Jeg tok for eksempel veldig lite hensyn til elevenes interesser i planleggingen. Jeg husker som et skrekkeksempel at en elev fikk anmerkning for (gjentatte ganger) å smånynne i timen, og det var først et par år senere jeg oppdaget at han var ivrig teaterskuespiller. Ikke det at anmerkningen formelt sett var gal, men det er bare så innmari trist at alt jeg la merke til av hans talent var den smånynningen som førte til anmerkning.
En opplevelse jeg stadig tenker tilbake på er forresten den dagen elevene hadde oppfattet at jeg var homofil (ganske enkelt ved å lese min hjemmeside). Det var en underlig følelse å gå gjennom skolegården og merke (eller i det minste tro) at alle så på meg og hvisket om meg. Men dette varte bare en halv dag, og de elevene jeg selv hadde, så ut til å miste interessen da det ble tydelig at jeg ikke syntes dette var noe å være flau over.
Jeg har naturligvis mengder av andre minner fra året der, knyttet til enkeltelever eller til klasser eller situasjoner, men det er grenser for hva som kan gjengis i en blogg.
Jeg tror ikke jeg var verre enn andre førsteårslærere, og jeg tror vel strengt tatt heller ikke at Persbråten var dårligere til å ta vare på meg enn andre skoler er til å ta vare på sine nye lærere. Jeg husker bare at det var et svært krevende og lærerikt år, hvor elevene måtte forholde seg til en del prøving og feiling – muligens på både godt og vondt.
Derfor: gratulerer med dagen, Persbråten. Det er godt å legge merke til at dere har flyttet inn i nye bygninger, og ikke de etter hvert permanente ”midlertidige” brakkene… Til lykke med 50 nye år.
Men det er en forenkling å si at jeg bare har varme følelser for Persbråten. Det var en bratt læringskurve og jeg så nok selv at jeg gjorde tabbe etter tabbe. Noen av tabbene jeg gjorde de første ukene preget nok forholdet til enkelte av elevene hele året, for eksempel mine noe hjelpeløse forsøk på å etablere en viss autoritet. Da en representant for ledelsen for første gang var innom og observerte undervisningen min etter et halvt års tid, fikk jeg noen gode råd om hvordan jeg kunne kommunisere bedre med elevene mens jeg gjennomgikk oppgaver på tavla, og det var nyttig, men noe sent.
Etter et halvt år ble jeg forresten klassestyrer i en klasse jeg hadde to timer i uka, og jeg fikk (sammen med en annen nyansatt uten erfaring) ansvaret for de matematikkelevene som hadde valgt den enkleste matematikken – altså de presumptivt svakeste elevene. Det kan jeg naturligvis tolke som et bevis på at jeg gjorde en strålende jobb, eller som tegn på at det der som andre steder var de nyankomne som fikk de jobbene ingen andre ville ha.
La meg forresten ile til og fortelle at jeg fikk strålende oppfølging fra noen kolleger dette året. Det å få innsikt i hva kollegene planlegger for egne klasser er for eksempel gull verdt når man er uerfaren. Og det var også en tendens til at de "unge" holdt sammen og utvekslet tanker, følelser og ideer.
De par første årene etter at jeg jobbet der, hadde jeg ganske dårlig samvittighet ovenfor elevene for de ”tabbene” jeg gjorde. Jeg tok for eksempel veldig lite hensyn til elevenes interesser i planleggingen. Jeg husker som et skrekkeksempel at en elev fikk anmerkning for (gjentatte ganger) å smånynne i timen, og det var først et par år senere jeg oppdaget at han var ivrig teaterskuespiller. Ikke det at anmerkningen formelt sett var gal, men det er bare så innmari trist at alt jeg la merke til av hans talent var den smånynningen som førte til anmerkning.
En opplevelse jeg stadig tenker tilbake på er forresten den dagen elevene hadde oppfattet at jeg var homofil (ganske enkelt ved å lese min hjemmeside). Det var en underlig følelse å gå gjennom skolegården og merke (eller i det minste tro) at alle så på meg og hvisket om meg. Men dette varte bare en halv dag, og de elevene jeg selv hadde, så ut til å miste interessen da det ble tydelig at jeg ikke syntes dette var noe å være flau over.
Jeg har naturligvis mengder av andre minner fra året der, knyttet til enkeltelever eller til klasser eller situasjoner, men det er grenser for hva som kan gjengis i en blogg.
Jeg tror ikke jeg var verre enn andre førsteårslærere, og jeg tror vel strengt tatt heller ikke at Persbråten var dårligere til å ta vare på meg enn andre skoler er til å ta vare på sine nye lærere. Jeg husker bare at det var et svært krevende og lærerikt år, hvor elevene måtte forholde seg til en del prøving og feiling – muligens på både godt og vondt.
Derfor: gratulerer med dagen, Persbråten. Det er godt å legge merke til at dere har flyttet inn i nye bygninger, og ikke de etter hvert permanente ”midlertidige” brakkene… Til lykke med 50 nye år.
Wednesday, January 13, 2010
Ukas bilde: Slossende skulpturer
Som nevnt tidligere er det gøy å fotografere skulpturer. Og Vigelandsanlegget er naturligvis en gave i så henseende. Her er det litt voldsom lek som er foreviget...
Modig fra Google om Kina
Google vil gå i samtaler med kinesiske myndigheter for å få til en usensurert Google i Kina, ifølge Googles blogg. Alternativet er å stenge google.cn.
Som Øyvind Solstad skriver på NRKbeta er dette en oppsiktsvekkende vending. Jeg vil legge til at det også er svært positivt. En del av bakgrunnen for den endrede policyen er også at kinesiske menneskerettighetsaktivisters gmail-konti har blitt angrepet.
Det er jo ikke uvanlig at bedrifter må svelge kameler eller gå over lik (velg det bildet du synes passer best) for å få innpass i nye markeder. At Google gikk med på sensur var likevel et spesielt iøynefallende knefall for kinesiske myndigheter. Så får vi se om kinesiske myndigheter bryr seg, eller om de bare ser på at Google trekker seg ut av det kinesiske markedet.
Som Øyvind Solstad skriver på NRKbeta er dette en oppsiktsvekkende vending. Jeg vil legge til at det også er svært positivt. En del av bakgrunnen for den endrede policyen er også at kinesiske menneskerettighetsaktivisters gmail-konti har blitt angrepet.
Det er jo ikke uvanlig at bedrifter må svelge kameler eller gå over lik (velg det bildet du synes passer best) for å få innpass i nye markeder. At Google gikk med på sensur var likevel et spesielt iøynefallende knefall for kinesiske myndigheter. Så får vi se om kinesiske myndigheter bryr seg, eller om de bare ser på at Google trekker seg ut av det kinesiske markedet.
Tuesday, January 12, 2010
Norges 96 byer
Ifølge Wikipedia har Norge for tida 96 byer. De fleste vil nok si at det er overraskende mange. Når da i tillegg hver by vil ha (minst) ett universitet, kan det bli interessant...
Nåvel. Det er opp til hvert enkelt tettsted om de ønsker å kalle seg by, så lenge de kan påstå å ha 5000 innbyggere og "bymessige" servicefunksjoner. Her er lista over alle Norges byer. Jeg har satt kryss ved de jeg har besøkt. (Lista er forsøksvis sortert etter størrelse, men det er mulig jeg gjorde noe feil et sted.)
Kolvereid
Otta x
Fagernes
Brekstad
Vardø
Tvedestrand
Åndalsnes x
Honningsvåg x
Leknes
Måløy
Farsund
Stokmarknes
Skudeneshavn
Kirkenes x
Rjukan
Fosnavåg
Lyngdal
Finnsnes
Svolvær
Sauda
Brønnøysund x
Risør
Sortland
Vadsø x
Odda
Ulsteinvik
Kragerø
Sandnessjøen
Mysen
Flekkefjord
Jørpeland
Fauske
Lillesand
Holmestrand
Kopervik x
Hammerfest x
Verdal
Svelvik
Florø x
Notodden
Levanger
Førde x
Namsos
Mosjøen
Egersund
Grimstad x
Mandal
Stjørdal
Stord
Kongsvinger x
Steinkjer
Drøbak x
Askim
Elverum x
Alta x
Narvik
Hønefoss x
Kristiansund x
Åkrehamn
Bryne
Mo i Rana
Horten
Gjøvik x
Kongsberg
Molde x
Harstad
Lillehammer x
Halden x
Larvik
Ski x
Hamar x
Bodø x
Tønsberg x
Tromsø x
Arendal
Kristiansand x
Moss x
Haugesund
Sandefjord x
Ålesund
Brevik
Langesund
Stathelle
Hokksund
Porsgrunn
Skien x
Sarpsborg
Drammen x
Trondheim x
Fredrikstad x
Bergen x
Sandnes
Stavanger x
Sandvika x
Lillestrøm x
Oslo x
Jeg har altså kun vært i 38 av Norges 96 byer. Men jeg synes egentlig 38 byer burde holde...
Nåvel. Det er opp til hvert enkelt tettsted om de ønsker å kalle seg by, så lenge de kan påstå å ha 5000 innbyggere og "bymessige" servicefunksjoner. Her er lista over alle Norges byer. Jeg har satt kryss ved de jeg har besøkt. (Lista er forsøksvis sortert etter størrelse, men det er mulig jeg gjorde noe feil et sted.)
Kolvereid
Otta x
Fagernes
Brekstad
Vardø
Tvedestrand
Åndalsnes x
Honningsvåg x
Leknes
Måløy
Farsund
Stokmarknes
Skudeneshavn
Kirkenes x
Rjukan
Fosnavåg
Lyngdal
Finnsnes
Svolvær
Sauda
Brønnøysund x
Risør
Sortland
Vadsø x
Odda
Ulsteinvik
Kragerø
Sandnessjøen
Mysen
Flekkefjord
Jørpeland
Fauske
Lillesand
Holmestrand
Kopervik x
Hammerfest x
Verdal
Svelvik
Florø x
Notodden
Levanger
Førde x
Namsos
Mosjøen
Egersund
Grimstad x
Mandal
Stjørdal
Stord
Kongsvinger x
Steinkjer
Drøbak x
Askim
Elverum x
Alta x
Narvik
Hønefoss x
Kristiansund x
Åkrehamn
Bryne
Mo i Rana
Horten
Gjøvik x
Kongsberg
Molde x
Harstad
Lillehammer x
Halden x
Larvik
Ski x
Hamar x
Bodø x
Tønsberg x
Tromsø x
Arendal
Kristiansand x
Moss x
Haugesund
Sandefjord x
Ålesund
Brevik
Langesund
Stathelle
Hokksund
Porsgrunn
Skien x
Sarpsborg
Drammen x
Trondheim x
Fredrikstad x
Bergen x
Sandnes
Stavanger x
Sandvika x
Lillestrøm x
Oslo x
Jeg har altså kun vært i 38 av Norges 96 byer. Men jeg synes egentlig 38 byer burde holde...
Sunday, January 10, 2010
Homotoppen og lesbetoppen
Gaysir har i to innlegg presentert sin homotopp og lesbetopp 2010 (men antakeligvis på basis av det som skjedde i 2009...)
Homotoppen:
1. kjærlighetsjakter Jan Erik Kjær
2. komiker Sturla Berg-Johansen
3. stortingsrepresentant André Oktay Dahl
4. stortingsrepresentant Håkon Haugli
5. forfatter Arnfinn Nordbø
6. politiker Erling Lae
7. samfunnsredaktør Frank Mauritz Rossavik
8. stylist Jan Thomas Mørch Husby
9. kirkepolitiker Håvard Vederhus
10. teatersjef Bjarte Hjelmeland
Lesbetoppen:
1. stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen
2. performanceartist Lisa Dillan
3. forfatter Anne Holt
4. programleder Else Kåss Furuseth
5. humorist Christine Koht
6. LLH-leder Karen Pinholt
7. lærerleder Mimi Bjerkestrand
8. prosjektleder Hanne Børke-Fykse
9. programleder Linda Eide
10. homoaktivist Karen-Christine (Kim) Friele
Mange her som fortjener ære for arbeidet de har gjort i året som har gått, på ulike arenaer og med ulik stil. Det er dette som er den største styrken og som gir størst grunn for optimisme for framtida: det er ikke lenger én person og én strategi for å gjøre samfunnet mindre diskriminerende. Mangfoldet vil etter hvert sprenge resten av fordommene.
Homotoppen:
1. kjærlighetsjakter Jan Erik Kjær
2. komiker Sturla Berg-Johansen
3. stortingsrepresentant André Oktay Dahl
4. stortingsrepresentant Håkon Haugli
5. forfatter Arnfinn Nordbø
6. politiker Erling Lae
7. samfunnsredaktør Frank Mauritz Rossavik
8. stylist Jan Thomas Mørch Husby
9. kirkepolitiker Håvard Vederhus
10. teatersjef Bjarte Hjelmeland
Lesbetoppen:
1. stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen
2. performanceartist Lisa Dillan
3. forfatter Anne Holt
4. programleder Else Kåss Furuseth
5. humorist Christine Koht
6. LLH-leder Karen Pinholt
7. lærerleder Mimi Bjerkestrand
8. prosjektleder Hanne Børke-Fykse
9. programleder Linda Eide
10. homoaktivist Karen-Christine (Kim) Friele
Mange her som fortjener ære for arbeidet de har gjort i året som har gått, på ulike arenaer og med ulik stil. Det er dette som er den største styrken og som gir størst grunn for optimisme for framtida: det er ikke lenger én person og én strategi for å gjøre samfunnet mindre diskriminerende. Mangfoldet vil etter hvert sprenge resten av fordommene.
Priser på gaygalla
I går var det et arrangement som het GayGalla i Oslo. Jeg var ikke der, men via Twitter har jeg fanget opp en del av prisvinnerne:
Årets hetero: Jonas Gahr Støre
Årets faghag: Erna Solberg
Årets superhelt: The BlackSheeps
Årets blogg: Dagens valium
Velfortjent pris til The BlackSheeps. De andre mener jeg ikke så fryktelig mye om, tror jeg...
Jeg har ikke fanget opp hvem som fikk Årets Idrettshelt, Årets Mediabegivenhet, Årets Homohit, som jeg ser også skulle være kategorier. Hvem vant dem?
(Oppdatering: nå har Gaysir laget en sak på Gaygalla, og her er resten av prisene:
Årets homohit: Alexander Rybak med Fairytale. Vant etter avstemning på Gaysir.
Årets idrettshelt: Håndballspiller Are Grongstad, fordi han er den første mannen i norsk lagidrett på topp-nivå som er åpen homofil.
Årets mediebegivenhet: Innsettelsen av USAs president, Barack Obama.)
Årets hetero: Jonas Gahr Støre
Årets faghag: Erna Solberg
Årets superhelt: The BlackSheeps
Årets blogg: Dagens valium
Velfortjent pris til The BlackSheeps. De andre mener jeg ikke så fryktelig mye om, tror jeg...
Jeg har ikke fanget opp hvem som fikk Årets Idrettshelt, Årets Mediabegivenhet, Årets Homohit, som jeg ser også skulle være kategorier. Hvem vant dem?
(Oppdatering: nå har Gaysir laget en sak på Gaygalla, og her er resten av prisene:
Årets homohit: Alexander Rybak med Fairytale. Vant etter avstemning på Gaysir.
Årets idrettshelt: Håndballspiller Are Grongstad, fordi han er den første mannen i norsk lagidrett på topp-nivå som er åpen homofil.
Årets mediebegivenhet: Innsettelsen av USAs president, Barack Obama.)
Saturday, January 09, 2010
Morsomme sitater 58
Da han ble spurt hvorfor han ikke tror på astrologi svarte logikeren Raymond Smullyan at han er Tvilling, og at tvillinger aldri tror på astrologi.
"Det sier seg selv at mennesker som gjør seg mindre enn de er vil forsvinne." (Nils-Fredrik Nielsen)
"Er sex skittent? Bare hvis det blir gjort riktig." (Woody Allen)
"Det sier seg selv at mennesker som gjør seg mindre enn de er vil forsvinne." (Nils-Fredrik Nielsen)
"Er sex skittent? Bare hvis det blir gjort riktig." (Woody Allen)
Friday, January 08, 2010
Innvandring og integrering
Helge Solem Larsen var innleder på et møte i Oslo Venstre om innvandring og integrering på tirsdag. Venstre er i ferd med å utvikle videre sin politikk på disse områdene, og han er sentral i det arbeidet. Det var interessant å høre hans tanker om dette.
Han startet med å minne om at det ikke er de noe opphaussede synspunktene i media som har størst oppslutning i befolkningen - stort sett er alle opptatt av å leve fredelig sammen og få til et godt samfunn, og det meste går rimelig bra. Men samtidig er det en del politikkområder hvor det må gjøres noe.
Utdanning er et slikt. For eksempel er det faretruende mange gutter med innvandrerbakgrunn som dropper ut av videregående skole. Men det er også faretruende mange gutter uten innvandrerbakgrunn som dropper ut (ikke minst i Finnmark). Det må gjøres noe alvorlig med den videregående skolen for å gjøre den mer variert - og ikke minst med flere muligheter for de som i den alderen ønsker å arbeide med noe praktisk. Yrkesfagene har blitt for teoretiske.
Bolig er et annet slikt område. Dette handler ikke først og fremst om hudfarge men om sosioøkonomiske indikatorer. Det er uheldig hvis byene blir mer klassedelt, og byutviklingspolitikken har sine virkemidler for å bedre situasjonen.
Arbeidsmarkedet ble nevnt som et tredje område. Venstres politikk vil ta utgangspunkt i at enkeltmennesket må få muligheter til selv å skape seg et godt liv. Arbeid mot diskriminering er da ett område, men et annet område er å gjøre det enklere å starte egne virksomheter. Og NAV må gi arbeidsledige meningsfylte og kvalifiserende aktiviteter, ikke sende folk på en endeløs rekke kortvarige og uproduktive tiltak.
I asylpolitikken er Venstres politikk relativt klar: hovedfokuset skal ikke være på å hindre folk i å søke asyl men på en rask, effektiv og grundig søknadsbehandling. Siden vi ønsker å verne asylinstituttet både ved å la folk søke asyl og ved å kaste ut de som ikke har rett på asyl, må det brukes større ressurser på den viktige jobben med å sjekke folks identitet og kartlegge deres søknadsgrunnlag.
Solem Larsens innledning tok rundt en time, hvilket ga noe mer enn en time til diskusjon. Diskusjonen pendlet en god del rundt individet og grupper. Vi må ta utgangspunkt i det enkelte individ, men likevel må vi ha klart for oss at disse individene er så forskjellige at vi trenger ulike sett med virkemidler, og en inndeling i grupper kan være nyttig i en slik politikkutforming. Naturligvis kan det være store forskjeller på en asylsøker som kommer fra et land som aldri har sett fred og en asylsøker som har opplevd demokrati og fred i store deler av livet. Og det er forskjell på analfabeter og doktorer.
Det ble også pekt på at vi ikke har kommet langt i å drøfte hva slags samfunn vi ønsker oss. Ønsker vi oss en "smeltedigel" av ulike kulturer, hvor vi utvikler en felles norsk identitet, eller ønsker vi oss noe som er nærmere "salad bowl"-metaforen, hvor folk beholder store deler av sin opprinnelige kultur og lever side ved side med hverandre?
Hvordan kan man arbeide med å bedre holdningene til for eksempel kvinner og homofile i en del miljøer? Som Espen Ophaug sa: det er forståelig at en 70-åring som har vokst opp i en landsby i Pakistan eller for den del i Norge i 40-åra, har negative holdninger til homofile, men det er hakket verre hvis barnebarnet som har gått i skole relativt nylig også har det.
På slutten ble det også litt diskusjon om familiegjenforening, hvor Solem Larsen var forbilledlig klar på at det å nekte folk å få leve sammen med den de elsker, aldri vil bli god Venstrepolitikk.
Det var et fint møte, ikke minst fordi det illustrerte at det er mange områder hvor man kan gjøre store og små forbedringer uten å forfalle til ekstreme løsninger slik enkelte ytterliggående norske partier vil.
Og temaet for februarmøtet er næringspolitikk...
Han startet med å minne om at det ikke er de noe opphaussede synspunktene i media som har størst oppslutning i befolkningen - stort sett er alle opptatt av å leve fredelig sammen og få til et godt samfunn, og det meste går rimelig bra. Men samtidig er det en del politikkområder hvor det må gjøres noe.
Utdanning er et slikt. For eksempel er det faretruende mange gutter med innvandrerbakgrunn som dropper ut av videregående skole. Men det er også faretruende mange gutter uten innvandrerbakgrunn som dropper ut (ikke minst i Finnmark). Det må gjøres noe alvorlig med den videregående skolen for å gjøre den mer variert - og ikke minst med flere muligheter for de som i den alderen ønsker å arbeide med noe praktisk. Yrkesfagene har blitt for teoretiske.
Bolig er et annet slikt område. Dette handler ikke først og fremst om hudfarge men om sosioøkonomiske indikatorer. Det er uheldig hvis byene blir mer klassedelt, og byutviklingspolitikken har sine virkemidler for å bedre situasjonen.
Arbeidsmarkedet ble nevnt som et tredje område. Venstres politikk vil ta utgangspunkt i at enkeltmennesket må få muligheter til selv å skape seg et godt liv. Arbeid mot diskriminering er da ett område, men et annet område er å gjøre det enklere å starte egne virksomheter. Og NAV må gi arbeidsledige meningsfylte og kvalifiserende aktiviteter, ikke sende folk på en endeløs rekke kortvarige og uproduktive tiltak.
I asylpolitikken er Venstres politikk relativt klar: hovedfokuset skal ikke være på å hindre folk i å søke asyl men på en rask, effektiv og grundig søknadsbehandling. Siden vi ønsker å verne asylinstituttet både ved å la folk søke asyl og ved å kaste ut de som ikke har rett på asyl, må det brukes større ressurser på den viktige jobben med å sjekke folks identitet og kartlegge deres søknadsgrunnlag.
Solem Larsens innledning tok rundt en time, hvilket ga noe mer enn en time til diskusjon. Diskusjonen pendlet en god del rundt individet og grupper. Vi må ta utgangspunkt i det enkelte individ, men likevel må vi ha klart for oss at disse individene er så forskjellige at vi trenger ulike sett med virkemidler, og en inndeling i grupper kan være nyttig i en slik politikkutforming. Naturligvis kan det være store forskjeller på en asylsøker som kommer fra et land som aldri har sett fred og en asylsøker som har opplevd demokrati og fred i store deler av livet. Og det er forskjell på analfabeter og doktorer.
Det ble også pekt på at vi ikke har kommet langt i å drøfte hva slags samfunn vi ønsker oss. Ønsker vi oss en "smeltedigel" av ulike kulturer, hvor vi utvikler en felles norsk identitet, eller ønsker vi oss noe som er nærmere "salad bowl"-metaforen, hvor folk beholder store deler av sin opprinnelige kultur og lever side ved side med hverandre?
Hvordan kan man arbeide med å bedre holdningene til for eksempel kvinner og homofile i en del miljøer? Som Espen Ophaug sa: det er forståelig at en 70-åring som har vokst opp i en landsby i Pakistan eller for den del i Norge i 40-åra, har negative holdninger til homofile, men det er hakket verre hvis barnebarnet som har gått i skole relativt nylig også har det.
På slutten ble det også litt diskusjon om familiegjenforening, hvor Solem Larsen var forbilledlig klar på at det å nekte folk å få leve sammen med den de elsker, aldri vil bli god Venstrepolitikk.
Det var et fint møte, ikke minst fordi det illustrerte at det er mange områder hvor man kan gjøre store og små forbedringer uten å forfalle til ekstreme løsninger slik enkelte ytterliggående norske partier vil.
Og temaet for februarmøtet er næringspolitikk...
Thursday, January 07, 2010
Å publisere eller ikke publisere...
Det er mye prat om hva media bør eller ikke bør gjøre når det gjelder publisering av karikaturer av religiøse figurer.
Jeg har lenge hatt et forholdsvis avklart forhold til dette, men det er lenge siden jeg blogget om det. Jeg mener for det første at det er helt uakseptabelt å angripe ytringer med vold. Frihet TIL å ytre seg er viktig og frihet FRA vold er viktig.
Jeg mener for det andre at det er Jyllandspostens selvsagte rett å publisere karikaturene. Det er også min rett - og din.
For det tredje er jeg ambivalent til selve den opprinnelige publiseringen av disse karikaturene, ganske enkelt fordi min holdning til publiseringen avhenger av hva som var poenget, og det er uklart for meg. Dersom poenget var å fremme et politisk/religiøst synspunkt synes jeg det er riktig å publisere (dersom avsender føler at det er den beste måten å få fram synspunktet på), dersom poenget var å provosere for provokasjonens egen skyld (en sånn "se hvor sinte de blir hvis jeg peker nese til dem"-taktikk), er jeg mer i tvil.
La meg ta en litt rar sammenlikning. "PR-rådgiver" Kjell Terje Ringdal hadde opplagt rett til å si høyt at han syntes Erna Solberg var feit. Men siden poenget med å si det nok var å få solgt den nyeste boka si, syntes de fleste at det var galt å si det. Han trampet på andres følelser for egen vinnings skyld.
Så må jeg få si at jeg er relativt skeptisk til om koblingen mellom provokasjon og vold virkelig er så sterk som mange vil ha det til. Det er opplagt slik at de fleste som blir såret av tegningene, slett ikke tyr til vold. Men er det ikke også slik at mange som tyr til vold, ikke egentlig er så opptatt av de tegningene? De var sinte på Vesten fra før, og tok tegningene som en god anledning til å gå til angrep. I så fall er det helt misforstått å publisere tegningene liksom for å vise voldsmennene at vi tør. Voldsmennene bryr seg ikke, og i farta sårer vi folk helt unødig. (Å publisere tegningene når man føler det er naturlig å publisere dem, derimot, er noe helt annet.)
Og for øvrig bør politikerne holde seg langt unna å mene noe om hva redaktørene bør gjøre. Politikerne burde holdt seg unna å beklage eller unnskylde publiseringen da den skjedde og de bør holde seg unna å mene noe om hva redaktørene bør gjøre nå. Politikernes rolle er å holde fast ved at redaktørene skal få gjøre som de vil innenfor lovens grenser, verken mer eller mindre.
Jeg har lenge hatt et forholdsvis avklart forhold til dette, men det er lenge siden jeg blogget om det. Jeg mener for det første at det er helt uakseptabelt å angripe ytringer med vold. Frihet TIL å ytre seg er viktig og frihet FRA vold er viktig.
Jeg mener for det andre at det er Jyllandspostens selvsagte rett å publisere karikaturene. Det er også min rett - og din.
For det tredje er jeg ambivalent til selve den opprinnelige publiseringen av disse karikaturene, ganske enkelt fordi min holdning til publiseringen avhenger av hva som var poenget, og det er uklart for meg. Dersom poenget var å fremme et politisk/religiøst synspunkt synes jeg det er riktig å publisere (dersom avsender føler at det er den beste måten å få fram synspunktet på), dersom poenget var å provosere for provokasjonens egen skyld (en sånn "se hvor sinte de blir hvis jeg peker nese til dem"-taktikk), er jeg mer i tvil.
La meg ta en litt rar sammenlikning. "PR-rådgiver" Kjell Terje Ringdal hadde opplagt rett til å si høyt at han syntes Erna Solberg var feit. Men siden poenget med å si det nok var å få solgt den nyeste boka si, syntes de fleste at det var galt å si det. Han trampet på andres følelser for egen vinnings skyld.
Så må jeg få si at jeg er relativt skeptisk til om koblingen mellom provokasjon og vold virkelig er så sterk som mange vil ha det til. Det er opplagt slik at de fleste som blir såret av tegningene, slett ikke tyr til vold. Men er det ikke også slik at mange som tyr til vold, ikke egentlig er så opptatt av de tegningene? De var sinte på Vesten fra før, og tok tegningene som en god anledning til å gå til angrep. I så fall er det helt misforstått å publisere tegningene liksom for å vise voldsmennene at vi tør. Voldsmennene bryr seg ikke, og i farta sårer vi folk helt unødig. (Å publisere tegningene når man føler det er naturlig å publisere dem, derimot, er noe helt annet.)
Og for øvrig bør politikerne holde seg langt unna å mene noe om hva redaktørene bør gjøre. Politikerne burde holdt seg unna å beklage eller unnskylde publiseringen da den skjedde og de bør holde seg unna å mene noe om hva redaktørene bør gjøre nå. Politikernes rolle er å holde fast ved at redaktørene skal få gjøre som de vil innenfor lovens grenser, verken mer eller mindre.
Trancher
Trancher er en liten restaurant på Grünerløkka som har kun én hovedrett: entrecote. Man kan velge størrelsen (jeg tror det var 160 eller 220 g) og man kan velge mellom en rekke typer sauser (for eksempel rødvinssaus, grønnpeppersaus, bernaisesaus) og tilbehør (for eksempel pommes frites, sopp og løk, rotfrukter). Kjøttet er stekt på svak varme i timevis, og deles opp i passende biter rett før de havner på tallerkenen. Dermed går det også kjapt å få maten.
Det smaker himmelsk. Det er sjelden jeg har fått så godt og mørt kjøtt. Tilbehøret var det heller ikke noe å si på. Og sjokolademoussen til dessert var også veldig god. Den eneste bekymringen er at det nok aldri vil bli en restaurant vi dropper innom på vei hjem fra jobb. For det første er det ofte fullbooket, for det andre er prisene litt over hverdagsnivå. Selve entrecoten koster noe under tohundrelappen, men så kommer hver lille skål med tilbehør i tillegg til 30 kroner stykket. Når man da fyller på med drikke, kanskje en liten forrett og en dessert, blir det noen hundrelapper.
Men en gang i blant kan man unne seg litt ekstra, og da er Trancher et godt valg. I hvert fall hvis det ikke er planer om intime samtaler – på Trancher sitter man trangt, så man får holde seg til nøytrale temaer som været og maten…
Det smaker himmelsk. Det er sjelden jeg har fått så godt og mørt kjøtt. Tilbehøret var det heller ikke noe å si på. Og sjokolademoussen til dessert var også veldig god. Den eneste bekymringen er at det nok aldri vil bli en restaurant vi dropper innom på vei hjem fra jobb. For det første er det ofte fullbooket, for det andre er prisene litt over hverdagsnivå. Selve entrecoten koster noe under tohundrelappen, men så kommer hver lille skål med tilbehør i tillegg til 30 kroner stykket. Når man da fyller på med drikke, kanskje en liten forrett og en dessert, blir det noen hundrelapper.
Men en gang i blant kan man unne seg litt ekstra, og da er Trancher et godt valg. I hvert fall hvis det ikke er planer om intime samtaler – på Trancher sitter man trangt, så man får holde seg til nøytrale temaer som været og maten…
Wednesday, January 06, 2010
Jon Fosse
Jeg leser for tida Cecilie N. Seiness' biografi om Jon Fosse: "Poet på Guds jord". Jon Fosse regnes i dag som Norges nest største dramatiker gjennom tidene, skjønt det er litt uklart hvilke kriterier man skal sette opp for det. Nøyaktig hva skal til for at han regnes som større enn Ibsen? Som Fosse selv sier: å sammenlikne Ibsen og Fosse er urettferdig overfor begge to. Men jeg tipper at man om hundre år vil ha opphetede diskusjoner om hvem av dem som er størst.
Men altså: Jon Fosse-biografien. Den er en morsom og interessant gjennomgang av hans liv og diktning til nå - med hovedvekt på diktningen. Fosse framstår som en noe underlig skrue, men også som intelligent og humoristisk. Noe av det morsomste er imidlertid å lese sitater fra teateranmeldelser gjennom karrieren: "Å komme ut var som å få livet tilbake," skrev Aftenpostens Eilif Straume etter å ha sett "Namnet" på Den Nationale Scene i Bergen. Tinic Talén skrev om "Bly og vatn" at "Hvis Gud hadde ment at bøker ble lettere å lese uten tegnsetting, ville han skapt verken komma eller punktum. Men det gjorde han altså, uten at Fosse har latt seg affisere synderlig av det."
Selv har jeg sett noen få Fossestykker ("Svevn", "Skuggar" og "Eg er vinden", samt Fosses versjon av "Døden i Teben"). Det gir en viss glede å se at Jon Fosse trekker fram "Eg er vinden"-oppsetningen som jeg så på Nationaltheatret som en av de aller beste oppsetningene av hans stykker. Det var en opplevelse å se hvor mye menneskelighet man kan få inn i et stykke hvor to menn står stille på scena, uten rekvisitter eller særlig scenografi, gjennom nesten hele stykket.
Men altså: Jon Fosse-biografien. Den er en morsom og interessant gjennomgang av hans liv og diktning til nå - med hovedvekt på diktningen. Fosse framstår som en noe underlig skrue, men også som intelligent og humoristisk. Noe av det morsomste er imidlertid å lese sitater fra teateranmeldelser gjennom karrieren: "Å komme ut var som å få livet tilbake," skrev Aftenpostens Eilif Straume etter å ha sett "Namnet" på Den Nationale Scene i Bergen. Tinic Talén skrev om "Bly og vatn" at "Hvis Gud hadde ment at bøker ble lettere å lese uten tegnsetting, ville han skapt verken komma eller punktum. Men det gjorde han altså, uten at Fosse har latt seg affisere synderlig av det."
Selv har jeg sett noen få Fossestykker ("Svevn", "Skuggar" og "Eg er vinden", samt Fosses versjon av "Døden i Teben"). Det gir en viss glede å se at Jon Fosse trekker fram "Eg er vinden"-oppsetningen som jeg så på Nationaltheatret som en av de aller beste oppsetningene av hans stykker. Det var en opplevelse å se hvor mye menneskelighet man kan få inn i et stykke hvor to menn står stille på scena, uten rekvisitter eller særlig scenografi, gjennom nesten hele stykket.
Tuesday, January 05, 2010
Ukas bilde: Et kunstplagiat
På sett og vis er dette et plagiat - eller la oss kalle det en homage. Hiroshi Sugimotos hav-og-himmel-fotografier (som jeg blant annet har sett i Bergen Kunstmuseum, men også flere andre steder) er kule i all sin enkelhet. Derfor har jeg av og til tatt Sugimotoinspirerte bilder når jeg ser ut over hav. Dette bildet er fra Louisiana-museet utenfor København.
Heterosex under gudstjeneste
VG, som man alltid kan stole på for å bringe fram de vesentlige nyhetene, skriver om et heterofilt par som hadde sex under gudstjenesten i den katolske kirka i Rennertshofen i Bayern, sør i Tyskland.
Og jeg samler på eksemplet til neste gang noen påstår at homofile er mer sexfikserte enn heterofile. Da pleier jeg nemlig å påstå at det neppe er mulig... :-)
Og jeg samler på eksemplet til neste gang noen påstår at homofile er mer sexfikserte enn heterofile. Da pleier jeg nemlig å påstå at det neppe er mulig... :-)
Monday, January 04, 2010
Norge i rødt, hvitt og skrått
Hvor går man hvis man ønsker en lett tilgjengelig og underholdende oversikt over homohistorien i Norge de siste 60 årene? Hadde du spurt for noen uker siden hadde jeg sannelig ikke visst hva jeg skulle si. Kim Frieles bidrag i den sammenhengen begynner å dra på åra, og det gjør sannelig også biten om homohistorie i Monica Weglings ”Trine (hjerte) Marit”. Men nå er svaret greit: Jonas Rein Seehuus’ ”Rødt, hvitt og skrått: Homofile og lesbiske i Norge gjennom 60 år” (utgitt av NRK).
Boka tar i seks kapitler for seg de seks tiårene fra og med 50-tallet til og med 2000-tallet. Den gjør det ved å gå tett på enkeltpersoners liv i hvert tiår, og det fungerer svært godt. På 1950-tallet følger vi blant annet Marit Rensvold som leter seg fram til likesinnede og som forelsker seg i skuespilleren i den første filmen hun ser med en lesbisk rollefigur. Og Hans Hjerpekjøn som ikke turte å låne ”Vi som føler annerledes” på biblioteket, og som derfor stjal den.
Kapitlet om 60-tallet innledes med det fantastiske utsagnet fra VGs Niels Chr. Brøgger fra 1965: ”Det som er lite tiltalende ved The Beatles, er ikke de sanglige utskeielser, men deres forkvinneligede utseende, som kan gi skremmende tegn på at vi går et halv-homoseksuelt kulturmønster i møte”. Videre treffer vi Svein Hagesæter, som flyttet til Oslo, begynte på lærerhøyskolen, var i indremisjonsmiljøet – og samtidig utforsket homoarenaer. Vi får blant annet innblikk i hvordan hans foreldre reagerte på hans politiske oppvåkning. Og vi leser om Kim Friele, om Ormsund Roklubb og om Gerd Brantenberg.
Skildringene av enkeltpersonenes opplevelser bygger en forståelse av hvordan det var å være homofil eller lesbisk. De danner samtidig bakgrunnen for den politiske kampen. På 1970-tallet kom den første store seieren: avkriminaliseringen. Vi får også innblikk i diskusjonene mellom ulike feministiske grupperinger og ulike politiske grupperinger – det var et krevende farvann å manøvrere i. Klassekampen, med redaktør Finn Sjue, nektet å ta inn en boligannonse undertegnet ”To lesbiske arbeidere” i 1975, og tilsvarende en boligannonse for to homofile menn i 1977. Og vi kan lese om Soperligaen, med blant annet Claus Drecker, som kan tolkes som et opprør mot en anonym, grensende til selvutslettende, strategi.
1980-tallet preges av aids-epidemien, men også en dreining mot mer rettighetsfokus. Og vi møter Morten Rudå (Tootsie Knutsen) som bruker drag som kampmiddel. På 1990-tallet kom endelig partnerskapsloven. Det kom nye familiekonstellasjoner. Og vi kan lese om Bertil Bergs opplevelser i Karlebotn. Og på 2000-tallet kom felles ekteskapslov og nye landsmenn med ulike fordommer.
Det er blitt en lettlest bok og en morsom bok. Og det er viktig å kjenne historien, ikke minst fordi mennesker som har vokst opp på 50-, 60-, 70-, 80- og 90-tallet lever i beste velgående omkring oss. Et grunnlag for å forstå og respektere deres synspunkter i ulike homopolitiske stridsspørsmål er å forstå noe av bakgrunnen. Denne boka er et strålende utgangspunkt for å begynne å sette seg inn i norsk homohistorie. Så får man heller lete etter mer litteratur etterpå hvis man vil ha et grundigere og mer utfyllende bilde.
Boka er laget i sammenheng med TV-serien med samme navn. TV-serien starter opp i kveld (4. januar kl. 22.30 på NRK1). Den går hver mandag i fire uker - med reprise på tirsdager på NRK2.
Boka tar i seks kapitler for seg de seks tiårene fra og med 50-tallet til og med 2000-tallet. Den gjør det ved å gå tett på enkeltpersoners liv i hvert tiår, og det fungerer svært godt. På 1950-tallet følger vi blant annet Marit Rensvold som leter seg fram til likesinnede og som forelsker seg i skuespilleren i den første filmen hun ser med en lesbisk rollefigur. Og Hans Hjerpekjøn som ikke turte å låne ”Vi som føler annerledes” på biblioteket, og som derfor stjal den.
Kapitlet om 60-tallet innledes med det fantastiske utsagnet fra VGs Niels Chr. Brøgger fra 1965: ”Det som er lite tiltalende ved The Beatles, er ikke de sanglige utskeielser, men deres forkvinneligede utseende, som kan gi skremmende tegn på at vi går et halv-homoseksuelt kulturmønster i møte”. Videre treffer vi Svein Hagesæter, som flyttet til Oslo, begynte på lærerhøyskolen, var i indremisjonsmiljøet – og samtidig utforsket homoarenaer. Vi får blant annet innblikk i hvordan hans foreldre reagerte på hans politiske oppvåkning. Og vi leser om Kim Friele, om Ormsund Roklubb og om Gerd Brantenberg.
Skildringene av enkeltpersonenes opplevelser bygger en forståelse av hvordan det var å være homofil eller lesbisk. De danner samtidig bakgrunnen for den politiske kampen. På 1970-tallet kom den første store seieren: avkriminaliseringen. Vi får også innblikk i diskusjonene mellom ulike feministiske grupperinger og ulike politiske grupperinger – det var et krevende farvann å manøvrere i. Klassekampen, med redaktør Finn Sjue, nektet å ta inn en boligannonse undertegnet ”To lesbiske arbeidere” i 1975, og tilsvarende en boligannonse for to homofile menn i 1977. Og vi kan lese om Soperligaen, med blant annet Claus Drecker, som kan tolkes som et opprør mot en anonym, grensende til selvutslettende, strategi.
1980-tallet preges av aids-epidemien, men også en dreining mot mer rettighetsfokus. Og vi møter Morten Rudå (Tootsie Knutsen) som bruker drag som kampmiddel. På 1990-tallet kom endelig partnerskapsloven. Det kom nye familiekonstellasjoner. Og vi kan lese om Bertil Bergs opplevelser i Karlebotn. Og på 2000-tallet kom felles ekteskapslov og nye landsmenn med ulike fordommer.
Det er blitt en lettlest bok og en morsom bok. Og det er viktig å kjenne historien, ikke minst fordi mennesker som har vokst opp på 50-, 60-, 70-, 80- og 90-tallet lever i beste velgående omkring oss. Et grunnlag for å forstå og respektere deres synspunkter i ulike homopolitiske stridsspørsmål er å forstå noe av bakgrunnen. Denne boka er et strålende utgangspunkt for å begynne å sette seg inn i norsk homohistorie. Så får man heller lete etter mer litteratur etterpå hvis man vil ha et grundigere og mer utfyllende bilde.
Boka er laget i sammenheng med TV-serien med samme navn. TV-serien starter opp i kveld (4. januar kl. 22.30 på NRK1). Den går hver mandag i fire uker - med reprise på tirsdager på NRK2.
Sunday, January 03, 2010
Google Wave revisited
For en drøy måned siden skrev jeg et innlegg om Google Wave, hvor jeg skrev at "jeg venter med spenning på at produktet utvikles videre".
Det gjør jeg forsåvidt fortsatt, men jeg har forstått at det ikke først og fremst er Google som skal gjøre det. Wave tillater to svært kraftige bruksmåter som bare venter på at kreative folk skal ta dem i bruk: roboter (bots) og utvidelser (extensions).
Roboter er datastyrte "deltakere" i diskusjonen. I praksis vil dette si at det er småprogrammer som gjør helt bestemte ting med innholdet i waven. Et eksempel på en noe sær tjeneste som likevel viser litt av kraften er IMDBotty (imdbotty@appspot.com). Hvis denne roboten deltar i din wave, vil den erstatte alle lenker til filmer i IMDB-filmdatabasen med en sak som viser tittelen, ratingen i IMDB og de viktigste skuespillerne - samt filmplakaten. Tilsvarende kan man tenke seg tjenester som legger til (oppdatert) beløp i norske kroner hver gang beløp oppgis i andre valutaer. Og Google har allerede demonstrert (men ikke lansert) en oversetter som oversetter alt som skrives i andre språk til ditt språk.
Altså: kun eventuell mangel på fantasi setter begrensningene for hva disse kan gjøre. Mer sært: det finnes allerede en bot som snur all tekst i waven opp ned (flippy-wave@appspot.com) eller som er psykolog for deg (elizarobot@appspot.com).
Utvidelser kan være mer omfattende og kan inneholde nær sagt hva som helst - for eksempel finnes allerede et Sudokuspill og en Twitterapplikasjon. Disse blir liggende som en "boks" inne i waven uten å påvirke innholdet for øvrig.
Siden mitt forrige innlegg har jeg altså kommet fram til at det ikke er Google Wave som ikke er ferdig, men det er alle tilleggene som ikke har kommet i sin fulle bredde enda. For eksempel virker foreløpig ikke RSSyBot (rssybot@appspot.com), men når den fungerer vil man kunne ha følge en rss-strøm som en egen wave, slik at man får opp melding om nye meldinger sammen med meldingene om andre hendelser i wavene.
Til slutt: etter hvert vil nok Wave være noe jeg sjekker flere ganger om dagen, men foreløpig er det ikke det. Kan jeg få beskjed fra Wave når det skjer noe der? Vel, inntil videre er letwavetalk@appspot.com den beste løsningen jeg har funnet. Ved å legge denne til både Waven jeg vil følge og til GoogleTalk, får jeg melding i GoogleTalk hver gang noe nytt skjer i waven. Tilsvarende løsning finnes for epost.
Det gjør jeg forsåvidt fortsatt, men jeg har forstått at det ikke først og fremst er Google som skal gjøre det. Wave tillater to svært kraftige bruksmåter som bare venter på at kreative folk skal ta dem i bruk: roboter (bots) og utvidelser (extensions).
Roboter er datastyrte "deltakere" i diskusjonen. I praksis vil dette si at det er småprogrammer som gjør helt bestemte ting med innholdet i waven. Et eksempel på en noe sær tjeneste som likevel viser litt av kraften er IMDBotty (imdbotty@appspot.com). Hvis denne roboten deltar i din wave, vil den erstatte alle lenker til filmer i IMDB-filmdatabasen med en sak som viser tittelen, ratingen i IMDB og de viktigste skuespillerne - samt filmplakaten. Tilsvarende kan man tenke seg tjenester som legger til (oppdatert) beløp i norske kroner hver gang beløp oppgis i andre valutaer. Og Google har allerede demonstrert (men ikke lansert) en oversetter som oversetter alt som skrives i andre språk til ditt språk.
Altså: kun eventuell mangel på fantasi setter begrensningene for hva disse kan gjøre. Mer sært: det finnes allerede en bot som snur all tekst i waven opp ned (flippy-wave@appspot.com) eller som er psykolog for deg (elizarobot@appspot.com).
Utvidelser kan være mer omfattende og kan inneholde nær sagt hva som helst - for eksempel finnes allerede et Sudokuspill og en Twitterapplikasjon. Disse blir liggende som en "boks" inne i waven uten å påvirke innholdet for øvrig.
Siden mitt forrige innlegg har jeg altså kommet fram til at det ikke er Google Wave som ikke er ferdig, men det er alle tilleggene som ikke har kommet i sin fulle bredde enda. For eksempel virker foreløpig ikke RSSyBot (rssybot@appspot.com), men når den fungerer vil man kunne ha følge en rss-strøm som en egen wave, slik at man får opp melding om nye meldinger sammen med meldingene om andre hendelser i wavene.
Til slutt: etter hvert vil nok Wave være noe jeg sjekker flere ganger om dagen, men foreløpig er det ikke det. Kan jeg få beskjed fra Wave når det skjer noe der? Vel, inntil videre er letwavetalk@appspot.com den beste løsningen jeg har funnet. Ved å legge denne til både Waven jeg vil følge og til GoogleTalk, får jeg melding i GoogleTalk hver gang noe nytt skjer i waven. Tilsvarende løsning finnes for epost.
Saturday, January 02, 2010
Morsomme sitater 57
"Den eneste grunnen til at jeg sa ja til å lage en reklame for American Express var for å betale for American Express-regningen min." (Peter Ustinov)
"Hvorfor kan de ikke ha homofile i forsvaret? Personlig tror jeg bare at de er redd tanken på tusenvis av menn med M16 som roper "Hvem kalte du jævla homse?" (Jon Stewart)
"Jeg ga gass for å komme meg unna, men han klarte å treffe meg likevel." (Fra skademelding)
"Hvorfor kan de ikke ha homofile i forsvaret? Personlig tror jeg bare at de er redd tanken på tusenvis av menn med M16 som roper "Hvem kalte du jævla homse?" (Jon Stewart)
"Jeg ga gass for å komme meg unna, men han klarte å treffe meg likevel." (Fra skademelding)
Norges beste politiske blogg?
Svein Tore Marthinsen kårer fortsatt Norges beste politiske blogg. Og (surprise, surprise!), bloggen du leser nå har klart å karre seg helt til "finalen". Men i den konkurransen vil den stå i stor fare for å ryke ut i januar, da de ti bloggene med færrest stemmer strykes. Stem ved å gå inn i bloggen og kikke i høyremenyen.
Marthinsen har satt opp sju kriterier for en god blogg i denne sammenhengen:
1) Bra frekvens på bloggingen. Helst daglig, men minumum ukentlige oppdateringer. Men frekvensen bør ikke være så høy at det går ut over kvaliteten.
2) God språkføring.
3) Substans. Bloggen bør tilføre oss noe . Helst elementer som man finner ingen eller få andre steder.
4) Mange av blogginnleggene bør være politisk relaterte. Kanskje bør 50 prosent være et rimelig kriterium.
5) Åpne for dialog.
6) Få fram personligheten. Bloggen bør i en viss grad ha en personlig vri som gjør at leserne, i alle fall til dels, blir bedre kjent med personen bak.
7) Ikke anonym. Det bør opplyses hvem personen bak bloggen er.
Skal jeg vurdere min egen blogg ut fra dette, vil jeg si at jeg skårer bra på frekvens, ok på språkføring, noenlunde på substans (ihvertfall innen homopolitikk skriver jeg av og til ting som ikke finnes andre steder), bra på andel politikk (ihvertfall til tider), bra på dialog (selv med Nina Karin Monsen), ok på personlighet og veldig bra på ikke å være anonym. Men det finnes rikelig med andre blogger der ute som inneholder flere og mer tankevekkende og grundig bearbeidede innlegg, så jeg er veldig godt fornøyd med å ha hengt med så lenge...
Marthinsen har satt opp sju kriterier for en god blogg i denne sammenhengen:
1) Bra frekvens på bloggingen. Helst daglig, men minumum ukentlige oppdateringer. Men frekvensen bør ikke være så høy at det går ut over kvaliteten.
2) God språkføring.
3) Substans. Bloggen bør tilføre oss noe . Helst elementer som man finner ingen eller få andre steder.
4) Mange av blogginnleggene bør være politisk relaterte. Kanskje bør 50 prosent være et rimelig kriterium.
5) Åpne for dialog.
6) Få fram personligheten. Bloggen bør i en viss grad ha en personlig vri som gjør at leserne, i alle fall til dels, blir bedre kjent med personen bak.
7) Ikke anonym. Det bør opplyses hvem personen bak bloggen er.
Skal jeg vurdere min egen blogg ut fra dette, vil jeg si at jeg skårer bra på frekvens, ok på språkføring, noenlunde på substans (ihvertfall innen homopolitikk skriver jeg av og til ting som ikke finnes andre steder), bra på andel politikk (ihvertfall til tider), bra på dialog (selv med Nina Karin Monsen), ok på personlighet og veldig bra på ikke å være anonym. Men det finnes rikelig med andre blogger der ute som inneholder flere og mer tankevekkende og grundig bearbeidede innlegg, så jeg er veldig godt fornøyd med å ha hengt med så lenge...
Friday, January 01, 2010
Skanning av negativer
I jula har jeg brukt noen små timer på skanning av en del negativer. Jeg har nok et par-tre tusen bilder som ikke er digitalisert, og i jula rakk jeg drøyt 200. Strålende kvalitet blir det heller ikke, men det er i det minste morsomt å få de inn i samlingen med mine digitale på Flickr.
Blant bildene jeg har skannet er de jeg tok under Mardi Gras i Sydney i 2003. Det er lenge siden...
Blant bildene jeg har skannet er de jeg tok under Mardi Gras i Sydney i 2003. Det er lenge siden...
Thursday, December 31, 2009
Hvor har jeg vært?
De ti landene jeg har tilbragt mest tid i er:
1. Norge
2. Taiwan
3. Nederland
4. Frankrike
5. USA
6. New Zealand
7. Hellas
8. Danmark
9. Mexico
10. Sverige
Hvis jeg skal lage en tilsvarende liste over de ti byene/stedene jeg har tilbragt mest tid, må det bli:
1. Stange
2. Oslo
3. Alta
4. Tromsø
5. Taipei
6. Utrecht
7. Hamar
8. London
9. Paris
10. København
...tror jeg.
Det er litt vanskelig å plassere et sted som Hamar på lista - hvor jeg har vært massevis av småturer, men vel aldri vært så lenge at jeg har overnattet.
Hva er din topp ti?
1. Norge
2. Taiwan
3. Nederland
4. Frankrike
5. USA
6. New Zealand
7. Hellas
8. Danmark
9. Mexico
10. Sverige
Hvis jeg skal lage en tilsvarende liste over de ti byene/stedene jeg har tilbragt mest tid, må det bli:
1. Stange
2. Oslo
3. Alta
4. Tromsø
5. Taipei
6. Utrecht
7. Hamar
8. London
9. Paris
10. København
...tror jeg.
Det er litt vanskelig å plassere et sted som Hamar på lista - hvor jeg har vært massevis av småturer, men vel aldri vært så lenge at jeg har overnattet.
Hva er din topp ti?
Året gjennom bilder
Jeg har plukket ut noen få av bildene jeg tok i 2009 som gir et visst tverrsnitt av hva jeg har gjort. Som vanlig skrekkelig lite jobb og familie og sånt - det blir mest til at jeg tar bilder på reise...
Magnus nummer 1!
Magnus Carlsen er nå offisielt nummer 1 på verdensrankingen i sjakk. Her er lista fra FIDE:
1 Carlsen, Magnus NOR 2810
2 Topalov, Veselin BUL 2805
3 Anand, Viswanathan IND 2790
4 Kramnik, Vladimir RUS 2788
5 Aronian, Levon ARM 2781
Det skal bli spennende å følge Magnus videre neste år!
1 Carlsen, Magnus NOR 2810
2 Topalov, Veselin BUL 2805
3 Anand, Viswanathan IND 2790
4 Kramnik, Vladimir RUS 2788
5 Aronian, Levon ARM 2781
Det skal bli spennende å følge Magnus videre neste år!
Wednesday, December 30, 2009
Ukas bilde: Stangearkitektur
Stanges vesentligste eksempel på monumentalarkitektur er naturligvis kornsiloen (som også er bediktet i Einar Skjæraasens "Domkjørkje"). Kornsiloen står plantet midt i Stange sentrum, rett ved siden av jernbanestasjonen som ga stasjonsbyen liv på siste halvdel av 1800-tallet. Her har jeg moret meg med tanken på at kornsiloen fortjener et frimerke.
Ressurser om homofili for barneskolen?
I et tidligere innlegg (om sykelig homofobi) kommenterte jeg at skolen har en viktig rolle: "får man ikke god nok opplæring om menneskelig variasjon i skolen, risikerer man å utvikle kvalme når man blir voksen".
En lærer kommenterte blant annet: "Nå jobber jeg i barneskolen, og jeg vet ikke om noen spesielle høytlesingsbøker eller filmer som er egnelige når det gjelder å synliggjøre homofili som "naturlig variasjon", men det gjør kanskje du?"
Jeg sendte utfordringen videre til mine venner på Facebook og Twitter, og her er noen ideer:
Filmer:
Historier fra GayKids og fra Skapsprengere kan også brukes i barneskolen.
Se også lister over ungdomsbøker for homser, ungdomsbøker for lesber og barnebøker - alt på Kari Folviks sider.
(oppdateres)
En lærer kommenterte blant annet: "Nå jobber jeg i barneskolen, og jeg vet ikke om noen spesielle høytlesingsbøker eller filmer som er egnelige når det gjelder å synliggjøre homofili som "naturlig variasjon", men det gjør kanskje du?"
Jeg sendte utfordringen videre til mine venner på Facebook og Twitter, og her er noen ideer:
Filmer:
- Patrick 1,5 (passer kanskje i 7. klasse?)
- Fucking Åmål (mellomtrinn og ungdomstrinn?)
- "Malins mamma gifter seg med Lisa" av Annette Lundborg (småtrinn)
- "Lille-Zlatan og kule onkel Tommy" av Pija Lindenbaum. (småtrinn)
- "En søster i skapet" av Ingunn Aamodt (mellomtrinn) (rb) (handler om transvestisme, ikke om homofili, men diskusjonene om boka kan jo handle om litt av hvert)
- "Tjuven" av Rune Belsvik (mellomtrinn)
- "Modellbyggeren" av Bjørn Arild Ersland (småtrinn)
- "Hilsen en som elsker deg" av Per Knutsen
- "Jakten" av Baroch Tendler (kan brukes i 7.?) (Elis Lesebabbel)
- Musikkvideoen til Black Sheep: "Edwin" (se nedenfor)
- Musikkvideoen til Sigur Rós: "Viðrar vel til loftárása" (se nedenfor)
Historier fra GayKids og fra Skapsprengere kan også brukes i barneskolen.
Se også lister over ungdomsbøker for homser, ungdomsbøker for lesber og barnebøker - alt på Kari Folviks sider.
(oppdateres)
Sigur Rós - Viðrar vel til loftárása from Sigur Rós on Vimeo.
Tuesday, December 29, 2009
Argentinsk homobryllup - verden går framover
VG skriver om tidenes første homobryllup i Latin-Amerika. Det er Jose Maria Di Bello og Alex Freyre som har giftet seg i Argentina.
Det er godt å se at utviklingen går framover i en del land rundt i verden, selv om det fortsatt er mange, mange land hvor problemene er store.
Gratulerer!
Det er godt å se at utviklingen går framover i en del land rundt i verden, selv om det fortsatt er mange, mange land hvor problemene er store.
Gratulerer!
Monday, December 28, 2009
Året gjennom Facebook
En artig liten Facebookapplikasjon laget et bilde med noen sitater fra mine statusoppdateringer på Facebook fra året som har gått. Jeg synes den ble både fin og betegnende for året som har gått.
Sunday, December 27, 2009
Årets beste film
I løpet av året har jeg sett kun 14 filmer fra 2009, så det er et tynt grunnlag for å kåre årets beste film. Men ut fra de 14 er det liten tvil: årets beste film 2009 var Upperdog. Woody Allens Whatever works kom nærmest.
I skrivende stund har jeg sett 106 filmer i 2009. De beste filmene jeg så i 2009 var Upperdog, Whatever works, Gjøkeredet, Schindlers liste og Patrik 1,5.
De to dårligste filmene jeg så var Flesh og WALL-E.
I 2009 så jeg forresten 68 filmer fra USA, 11 britiske, 6 norske, 4 franske, 3 italienske, 2 japanske, 2 spanske, 2 svenske, 1 taiwansk, 1 argentingsk, 1 sovjetisk, 1 meksikansk, 1 kinesisk, 1 brasiliansk, 1 tysk og 1 kanadisk film. Og sikkert en film jeg ikke har registrert noe land for...
Og i rekken av uinteressant statistikk: ved utgangen av 2009 har jeg sett 1458 filmer, hvorav 684 fra USA. Jeg har sett 29 filmer av Woody Allen og 25 filmer med Woody Allen som skuespiller.
I skrivende stund har jeg sett 106 filmer i 2009. De beste filmene jeg så i 2009 var Upperdog, Whatever works, Gjøkeredet, Schindlers liste og Patrik 1,5.
De to dårligste filmene jeg så var Flesh og WALL-E.
I 2009 så jeg forresten 68 filmer fra USA, 11 britiske, 6 norske, 4 franske, 3 italienske, 2 japanske, 2 spanske, 2 svenske, 1 taiwansk, 1 argentingsk, 1 sovjetisk, 1 meksikansk, 1 kinesisk, 1 brasiliansk, 1 tysk og 1 kanadisk film. Og sikkert en film jeg ikke har registrert noe land for...
Og i rekken av uinteressant statistikk: ved utgangen av 2009 har jeg sett 1458 filmer, hvorav 684 fra USA. Jeg har sett 29 filmer av Woody Allen og 25 filmer med Woody Allen som skuespiller.
Saturday, December 26, 2009
Morsomme sitater 56
"Det er viktig å holde seg i form. Min bestemor begynte å gå fem miles om dagen da hun var 60. Nå er hun 97 og vi aner ikke hvor hun er." (Ellen DeGeneres)
"Det går en hårfin grense mellom etikk og seigpining." (Nils-Fredrik Nielsen)
"Hvis vi ikke er ment å spise dyr, hvorfor er de da laget av kjøtt?"
"Det går en hårfin grense mellom etikk og seigpining." (Nils-Fredrik Nielsen)
"Hvis vi ikke er ment å spise dyr, hvorfor er de da laget av kjøtt?"
Friday, December 25, 2009
Årets musikkfavoritter
Her er lista over mine favorittlåter i 2009 (basert på statistikken fra last.fm):
1 Patti Smith – Smells Like Teen Spirit
2 deLillos – evig forelsket da
3 deLillos – Sint
4 Odd Nordstoga – Ein annan måte
5 Alexander Rybak – Dolphin
6 Alison Moyet – Is This Love?
6 Odd Nordstoga – Min veg
8 Alexander Rybak – Song From A Secret Garden
9 Lars Martin Myhre & Odd Børretzen – Blues Til Min Bestefar (På Farsiden)
9 Eleanor McEvoy w/Mary Black – Only A Woman's Heart
9 Spin Doctors – Two Princes
9 deLillos – Min beibi dro avsted
9 Alexander Rybak – Funny Little World
At 9 av de 13 er norske er kanskje litt overraskende...
Top 10 album i 2009:
1 deLillos – Huskeglemme
2 Odd Nordstoga – Pilegrim
3 Alexander Rybak – Fairytales
4 Jay Brannan – In living cover
5 Lars Martin Myhre & Odd Børretzen – Syv Sørgelige Sanger Og Tre Triste
6 Trond-Viggo Torgersen – De Du Kan + Noe Nytt & Noe Rart
7 Ole Paus – Jeg Kaller Det Vakker Musikk
8 deLillos – Mere
9 Jay Brannan – Goddamned (Bonus Track Version)
10 Odd Børretzen – Noen ganger er det all right
...og til slutt: artistene jeg lyttet mest til i 2009:
1 deLillos
2 The Beatles
3 Jay Brannan
4 Tre små kinesere
5 Paul McCartney
6 a-ha
7 Alexander Rybak
8 Odd Nordstoga
9 Hellbillies
10 Lillebjørn Nilsen
10 Ole Paus
Hm. Jeg kan tenke meg at lista for 2008 ikke var så fryktelig annerledes, dog naturligvis uten Alexander Rybak, ihvertfall. Skal jeg kalle det "stabilitet" i musikksmaken?
1 Patti Smith – Smells Like Teen Spirit
2 deLillos – evig forelsket da
3 deLillos – Sint
4 Odd Nordstoga – Ein annan måte
5 Alexander Rybak – Dolphin
6 Alison Moyet – Is This Love?
6 Odd Nordstoga – Min veg
8 Alexander Rybak – Song From A Secret Garden
9 Lars Martin Myhre & Odd Børretzen – Blues Til Min Bestefar (På Farsiden)
9 Eleanor McEvoy w/Mary Black – Only A Woman's Heart
9 Spin Doctors – Two Princes
9 deLillos – Min beibi dro avsted
9 Alexander Rybak – Funny Little World
At 9 av de 13 er norske er kanskje litt overraskende...
Top 10 album i 2009:
1 deLillos – Huskeglemme
2 Odd Nordstoga – Pilegrim
3 Alexander Rybak – Fairytales
4 Jay Brannan – In living cover
5 Lars Martin Myhre & Odd Børretzen – Syv Sørgelige Sanger Og Tre Triste
6 Trond-Viggo Torgersen – De Du Kan + Noe Nytt & Noe Rart
7 Ole Paus – Jeg Kaller Det Vakker Musikk
8 deLillos – Mere
9 Jay Brannan – Goddamned (Bonus Track Version)
10 Odd Børretzen – Noen ganger er det all right
...og til slutt: artistene jeg lyttet mest til i 2009:
1 deLillos
2 The Beatles
3 Jay Brannan
4 Tre små kinesere
5 Paul McCartney
6 a-ha
7 Alexander Rybak
8 Odd Nordstoga
9 Hellbillies
10 Lillebjørn Nilsen
10 Ole Paus
Hm. Jeg kan tenke meg at lista for 2008 ikke var så fryktelig annerledes, dog naturligvis uten Alexander Rybak, ihvertfall. Skal jeg kalle det "stabilitet" i musikksmaken?
Thursday, December 24, 2009
Årets korreksjon og årets løgn
Det er tid for kåringer.
Aftenposten resirkulerer kåringen fra bloggen Regret the Error av årets korreksjon: "A Nov. 26 article in the District edition of Local Living incorrectly said a Public Enemy song declared 9/11 a joke. The song refers to 911, the emergency phone number."
Kanskje den beste var denne: "Bear sighting: An item in the National Briefing in Sunday’s Section A said a bear wandered into a grocery story in Hayward, Wis., on Friday and headed for the beer cooler. It was Thursday." (se mange flere i kåringsinnlegget)
Samtidig har PolitiFact, en faktasjekkside, kåret årets løgn. "Vinneren" ble Sarah Palin som påsto at Obamas helseplan inneholder "death panels": "The America I know and love is not one in which my parents or my baby with Down Syndrome will have to stand in front of Obama's ‘death panel' so his bureaucrats can decide, based on a subjective judgment of their ‘level of productivity in society,' whether they are worthy of health care. Such a system is downright evil."
For øvrig er det kanskje i overkant lettvint både for journalister og bloggere å videreformidle andres kåringer...
Aftenposten resirkulerer kåringen fra bloggen Regret the Error av årets korreksjon: "A Nov. 26 article in the District edition of Local Living incorrectly said a Public Enemy song declared 9/11 a joke. The song refers to 911, the emergency phone number."
Kanskje den beste var denne: "Bear sighting: An item in the National Briefing in Sunday’s Section A said a bear wandered into a grocery story in Hayward, Wis., on Friday and headed for the beer cooler. It was Thursday." (se mange flere i kåringsinnlegget)
Samtidig har PolitiFact, en faktasjekkside, kåret årets løgn. "Vinneren" ble Sarah Palin som påsto at Obamas helseplan inneholder "death panels": "The America I know and love is not one in which my parents or my baby with Down Syndrome will have to stand in front of Obama's ‘death panel' so his bureaucrats can decide, based on a subjective judgment of their ‘level of productivity in society,' whether they are worthy of health care. Such a system is downright evil."
For øvrig er det kanskje i overkant lettvint både for journalister og bloggere å videreformidle andres kåringer...
Wednesday, December 23, 2009
Ukas bilde: Julepynt II
Som jeg skrev forrige uke har jeg tatt noen bilder av julepynt. Gjennom årene har jeg tatt mange bilder fra julefeiringer, men det er først de siste årene jeg har fått øynene opp for alle de små detaljene som gjør julefeiringa hjemme hos oss til akkurat det den er.
Og når jeg om 50 år sitter og mimrer tilbake til "jula i gamle dager", vil det være morsomt å kunne finne fram noen gamle bilder av julepynten vi brukte...
God jul!
Og når jeg om 50 år sitter og mimrer tilbake til "jula i gamle dager", vil det være morsomt å kunne finne fram noen gamle bilder av julepynten vi brukte...
God jul!
Tuesday, December 22, 2009
Sykelig homofobi
En undersøkelse viste for en stund siden at 29 % av norske menn grøsser når de tenker på homofile menn. 15 % av menn er enige i at "Det ville vært ubehagelig å sitte ved siden av en mann på bussen som jeg visste var homofil". Dette har jeg blogget om før".
Men symptomene på sykelig homofobi er enda flere. Steinar J. Olsen, gründer i Stormberg, fortalte i A-magasinet 11. desember følgende: "Stormberg skal være en inkluderende arbeidsplass, og vi bruker vanlige mennesker i våre annonser og profilbilder. Blant annet brukte vi et godt voksent homofilt par. Etter at jeg skrev om viktigheten av åpenhet, fikk jeg blant annet et håndskrevet brev i retur. Avsenderen mente han ble fysisk kvalm hver gang han så et Stormbergprodukt. Etter det er jeg blitt mer bevisst på å bruke lesbiske og homofile i våre annonser."
All ære til Olsen, men tankene går jo til avsenderen av brevet som kanskje enda ikke har søkt legehjelp for kvalmen sin. Og det understreker det jeg alltid sier om at skolen har en viktig rolle - får man ikke god nok opplæring om menneskelig variasjon i skolen, risikerer man å utvikle kvalme når man blir voksen.
Men symptomene på sykelig homofobi er enda flere. Steinar J. Olsen, gründer i Stormberg, fortalte i A-magasinet 11. desember følgende: "Stormberg skal være en inkluderende arbeidsplass, og vi bruker vanlige mennesker i våre annonser og profilbilder. Blant annet brukte vi et godt voksent homofilt par. Etter at jeg skrev om viktigheten av åpenhet, fikk jeg blant annet et håndskrevet brev i retur. Avsenderen mente han ble fysisk kvalm hver gang han så et Stormbergprodukt. Etter det er jeg blitt mer bevisst på å bruke lesbiske og homofile i våre annonser."
All ære til Olsen, men tankene går jo til avsenderen av brevet som kanskje enda ikke har søkt legehjelp for kvalmen sin. Og det understreker det jeg alltid sier om at skolen har en viktig rolle - får man ikke god nok opplæring om menneskelig variasjon i skolen, risikerer man å utvikle kvalme når man blir voksen.
Monday, December 21, 2009
Uklart fra Skartveit om barns krav på biologisk far
Hanne Skartveit hadde et innlegg i bloggen sin i går (og visstnok i VG for øvrig på lørdag) om viktigheten av farskap. Synspunktene er i stor grad sammenfallende med Nina Karin Monsens synspunkter, men med noe mer moderat språkbruk - og med like uklare premisser.
Men ikke mer moderat enn at hun allerede i andre avsnitt påstår at de som mener annerledes enn henne selv "er mer opptatt av de voksne enn av barna". Jeg blir alltid skeptisk når folk starter med å mistenkeliggjøre de som tenker annerledes istedenfor å starte med argumentene.
"Her vi rusler rundt blant Gustav Vigelands statuer, snakker vi om hvordan det å få barn har blitt en rettighet, ikke en gave. Om hvordan voksnes behov dominerer debatten, der den som vil gå lengst i å gi voksne nye rettigheter, oppfattes som den mest tolerante og vidsynte." skriver Skartveit. Hun har visst ikke fått med seg at alle, hele tiden, argumenterer ut fra barnas rettigheter. Når det er snakk om økt fedrekvote i fødselspermisjonen argumenteres det med hensyn til barna. Når ekteskapsloven sikret rettighetene til barn av lesbiske, var det hensynet til barna som sto fremst i diskusjonen. (I denne bloggen diskuterte jeg selv med Monsen og prøvde å forklare hvorfor jeg mener ekteskapsloven sikrer barnas rettigheter.) Når homofile skulle få adoptere var det også en fordel for barna - hvordan kan det være en ulempe for barna at det blir flere potensielle adoptivforeldre for myndighetene å velge blant?
"Den virkelig store lovendringen kom i fjor sommer. Etter den nye ekteskapsloven kan homofile og lesbiske få adoptere barn på lik linje med andre par. Nå har også lesbiske par adgang til kunstig befruktning, på linje med heterofile par. [...] De som mente at barn har krav på både mor og far, ble hengt ut som homofobe og mørkemenn." skriver hun litt senere. Her er jeg helt uenig. De fleste som har uttalt seg om at barn har krav på både mor og far har, etter det jeg har sett, snakket om biologisk mor og biologisk far. Og da skjedde ikke den virkelig store endringen i fjor sommer - da var den radikale endringen at kunstig befruktning ble innført i det hele tatt. Det var på 1980-tallet staten for alvor begynte å legge til rette for at barn skulle bli født uten å få vokse opp med sin biologiske far.
For min egen del er spørsmålet todelt. Det ene er det Skartveit går inn i: er det bra at "staten skal planlegge at barn settes til verden uten mor eller far". Det har vært praksis i Norge siden 80-tallet. Det andre er om staten skal diskriminere lesbiske hvis det først er slik at staten godtar å "planlegge at barn settes til verden uten mor eller far".
Jeg mener altså at Skartveit er uredelig når hun ikke toner flagg i dette innlegget - mener hun at kunstig befruktning er en uting, eller godtar hun at staten planlegger at barn settes til verden uten biologisk far, bare de får en annen "far" isteden? Altså: handler det egentlig ikke om "mor" og "far", men om at barnet bør vokse opp med to av motsatt kjønn? Hvordan begrunner Skartveit i så fall det?
Skartveit er også skarp mot "homofile talsmenn" i innlegget. "Homofile talsmenn var rå i debatten som fulgte. De som mente at barn har krav på både mor og far, ble hengt ut som homofobe og mørkemenn. De ble tillagt meninger som at homofile og lesbiske er dårligere omsorgspersoner enn heterofile. Kritikerne av den nye loven ble til og med anklaget for å mobbe barn som lever med to mødre eller to fedre.
All denne støyen hadde en hensikt - å skjule sakens kjerne: Skal staten bidra til at barn vokser opp uten en mor eller en far? Spørsmålet er om fellesskapet, vi alle, mener at det er likegyldig om barn vokser opp med mor og mor, med far og far, eller med mor og far?"
Har Skartveit eksempler på at "homofile talsmenn" var så "rå"? At en del av de som mente at barn har krav på både mor og far faktisk mente at homofile og lesbiske er dårligere omsorgspersoner enn heterofile, kan vel ikke Skartveit nekte på? Og at noen av Monsens utsagn grenser til mobbing er det vel også vanskelig å overse. Saken er vel snarere at det var et ganske grisete debattklima hvor homofobe benyttet anledningen til å utgyte sine fordommer samtidig som andre ekteskapslovmotstandere i noen grad forsøkte å komme med sine argumenter.
Men for å svare på det siste spørsmålet: ja, jeg tror at det er like gyldig for et barn å vokse opp med to kvinner som foreldre som med en mann og en kvinne.
Men ikke mer moderat enn at hun allerede i andre avsnitt påstår at de som mener annerledes enn henne selv "er mer opptatt av de voksne enn av barna". Jeg blir alltid skeptisk når folk starter med å mistenkeliggjøre de som tenker annerledes istedenfor å starte med argumentene.
"Her vi rusler rundt blant Gustav Vigelands statuer, snakker vi om hvordan det å få barn har blitt en rettighet, ikke en gave. Om hvordan voksnes behov dominerer debatten, der den som vil gå lengst i å gi voksne nye rettigheter, oppfattes som den mest tolerante og vidsynte." skriver Skartveit. Hun har visst ikke fått med seg at alle, hele tiden, argumenterer ut fra barnas rettigheter. Når det er snakk om økt fedrekvote i fødselspermisjonen argumenteres det med hensyn til barna. Når ekteskapsloven sikret rettighetene til barn av lesbiske, var det hensynet til barna som sto fremst i diskusjonen. (I denne bloggen diskuterte jeg selv med Monsen og prøvde å forklare hvorfor jeg mener ekteskapsloven sikrer barnas rettigheter.) Når homofile skulle få adoptere var det også en fordel for barna - hvordan kan det være en ulempe for barna at det blir flere potensielle adoptivforeldre for myndighetene å velge blant?
"Den virkelig store lovendringen kom i fjor sommer. Etter den nye ekteskapsloven kan homofile og lesbiske få adoptere barn på lik linje med andre par. Nå har også lesbiske par adgang til kunstig befruktning, på linje med heterofile par. [...] De som mente at barn har krav på både mor og far, ble hengt ut som homofobe og mørkemenn." skriver hun litt senere. Her er jeg helt uenig. De fleste som har uttalt seg om at barn har krav på både mor og far har, etter det jeg har sett, snakket om biologisk mor og biologisk far. Og da skjedde ikke den virkelig store endringen i fjor sommer - da var den radikale endringen at kunstig befruktning ble innført i det hele tatt. Det var på 1980-tallet staten for alvor begynte å legge til rette for at barn skulle bli født uten å få vokse opp med sin biologiske far.
For min egen del er spørsmålet todelt. Det ene er det Skartveit går inn i: er det bra at "staten skal planlegge at barn settes til verden uten mor eller far". Det har vært praksis i Norge siden 80-tallet. Det andre er om staten skal diskriminere lesbiske hvis det først er slik at staten godtar å "planlegge at barn settes til verden uten mor eller far".
Jeg mener altså at Skartveit er uredelig når hun ikke toner flagg i dette innlegget - mener hun at kunstig befruktning er en uting, eller godtar hun at staten planlegger at barn settes til verden uten biologisk far, bare de får en annen "far" isteden? Altså: handler det egentlig ikke om "mor" og "far", men om at barnet bør vokse opp med to av motsatt kjønn? Hvordan begrunner Skartveit i så fall det?
Skartveit er også skarp mot "homofile talsmenn" i innlegget. "Homofile talsmenn var rå i debatten som fulgte. De som mente at barn har krav på både mor og far, ble hengt ut som homofobe og mørkemenn. De ble tillagt meninger som at homofile og lesbiske er dårligere omsorgspersoner enn heterofile. Kritikerne av den nye loven ble til og med anklaget for å mobbe barn som lever med to mødre eller to fedre.
All denne støyen hadde en hensikt - å skjule sakens kjerne: Skal staten bidra til at barn vokser opp uten en mor eller en far? Spørsmålet er om fellesskapet, vi alle, mener at det er likegyldig om barn vokser opp med mor og mor, med far og far, eller med mor og far?"
Har Skartveit eksempler på at "homofile talsmenn" var så "rå"? At en del av de som mente at barn har krav på både mor og far faktisk mente at homofile og lesbiske er dårligere omsorgspersoner enn heterofile, kan vel ikke Skartveit nekte på? Og at noen av Monsens utsagn grenser til mobbing er det vel også vanskelig å overse. Saken er vel snarere at det var et ganske grisete debattklima hvor homofobe benyttet anledningen til å utgyte sine fordommer samtidig som andre ekteskapslovmotstandere i noen grad forsøkte å komme med sine argumenter.
Men for å svare på det siste spørsmålet: ja, jeg tror at det er like gyldig for et barn å vokse opp med to kvinner som foreldre som med en mann og en kvinne.
Sunday, December 20, 2009
Vårres Nyttår
Hans Rotmos "Vårres Jul" er en av mine favorittjulesanger. Bye & Rønnings parodi blir nok aldri det, men den er god.
Saturday, December 19, 2009
Morsomme sitater 55
"Det er vanskelig å stille seg likegyldig til menneskelig lidelse, men det går." (Nils-Fredrik Nielsen)
"En organisasjon er som en kloakktank. De store bitene flyter til topps." (John Imhoff)
"Jeg skulle ut på E18, men på grunn av Bs plassering hadde jeg redusert sikt. Da jeg så en luke, kjørte jeg litt frem. Der fikk jeg bedre oversikt, og da så jeg at det ikke var noen luke likevel..." (Fra skademelding)
"En organisasjon er som en kloakktank. De store bitene flyter til topps." (John Imhoff)
"Jeg skulle ut på E18, men på grunn av Bs plassering hadde jeg redusert sikt. Da jeg så en luke, kjørte jeg litt frem. Der fikk jeg bedre oversikt, og da så jeg at det ikke var noen luke likevel..." (Fra skademelding)
Dialektbruk i Dagsrevyen
Ingerid Stenvold har fått tillatelse til å bruke sin Målselvdialekt i Dagsrevyen, skriver blant annet Dagbladet og VG. Det synes jeg er fint. Jeg mener at det er viktig at ikke bare normert talespråk fra sentralt østland eller vestland skal speiles i NRKs sendinger, inkludert nyhetssendingene.
Finn-Erik Vinje kritiserer avgjørelsen i sin blogg. Han skriver til og med at "En bestemt medarbeider skal få lov til å lufte sine indivduelle [sic] språkvaner så mye hun vil." Er det presist å kalle en dialekt for "individuelle språkvaner"?
Finn-Erik Vinje kritiserer dessuten NRK for ikke å ville ha diskusjon om saken i Dagsnytt atten og Redaksjon 1. Da er det kanskje en anelse paradoksalt at han har sperret sin egen blogg for kommentarer, slik at man ikke kan forsøke å dra i gang en debatt om hva "individuelle språkvaner" er for noe? :-)
Finn-Erik Vinje kritiserer avgjørelsen i sin blogg. Han skriver til og med at "En bestemt medarbeider skal få lov til å lufte sine indivduelle [sic] språkvaner så mye hun vil." Er det presist å kalle en dialekt for "individuelle språkvaner"?
Finn-Erik Vinje kritiserer dessuten NRK for ikke å ville ha diskusjon om saken i Dagsnytt atten og Redaksjon 1. Da er det kanskje en anelse paradoksalt at han har sperret sin egen blogg for kommentarer, slik at man ikke kan forsøke å dra i gang en debatt om hva "individuelle språkvaner" er for noe? :-)
Friday, December 18, 2009
Norges 10 beste blogger
Tordenbloggen har, etter lang stemmeprosess, kommet fram til en kåring av Norges 10 beste blogger. Vinneren der ble Virrvarr.
Jeg avga også stemme, og den stemmen så slik ut:
1. NRKbeta.no
Et suverent eksempel på hvordan en blogg kan styrke en merkevare samtidig som den bidrar til nytenkning både internt og eksternt. Jeg føler liksom at jeg henger med i teknologiutviklingen når jeg leser denne.
2. Skepsis blog
Det er veldig godt med noen skeptiske røster som roper ut mot det verste av humbug.
3. Kristin Clemets blogg
Kristin Clemet har prinsipielt forankrede meninger og uttrykker dem på en klar måte. Her ser vi hvordan en blogg kan ha nytte av at bloggeren har lang erfaring med å formulere seg raskt i debatter.
4. Are Slettan
Riktignok helt i ytterfeltet av hva som kan kalles blogg, men NA24 kaller det selv blogg, og det er i hvert fall gode kommentarartikler.
5. Eiriks forfatterblogg
Eirik Newth er en artig fyr, og i bloggen sin er han for tida ganske opptatt av lesebrett, noe jeg også synes er interessant.
6. Olav Torvunds blogg
Lange, grundige og tankevekkende innlegg.
7. Sprøytvarsleren
En klassisk nettside, nå blogg, som avslører dårlige vitenskapskunnskaper hos journalistene. Ofte riktig morsomt ved siden av at det er ordentlig trist.
8. Svein Tore Marthinsen
En politisk analytiker som tør å ha egne meninger, og som dessuten bruker avstemninger som krydder.
9. Evas skoletanker
En god skoleblogg som gir mye innsikt i hva lærerlivet består av. Flere lærere burde fortelle mer om det.
10. Lars Tangen
En av Norges mest leste blogger, skrevet av en homofil ungdom fra Molde. I arbeidet med ungdommers holdninger til homofili er nok denne bloggen viktigere enn de fleste aner. Av og til også riktig underholdende.
…og så var det så mange andre blogger jeg også gjerne ville ha hatt med… Kan vi få stemme på 25 neste år? :-)
Jeg avga også stemme, og den stemmen så slik ut:
1. NRKbeta.no
Et suverent eksempel på hvordan en blogg kan styrke en merkevare samtidig som den bidrar til nytenkning både internt og eksternt. Jeg føler liksom at jeg henger med i teknologiutviklingen når jeg leser denne.
2. Skepsis blog
Det er veldig godt med noen skeptiske røster som roper ut mot det verste av humbug.
3. Kristin Clemets blogg
Kristin Clemet har prinsipielt forankrede meninger og uttrykker dem på en klar måte. Her ser vi hvordan en blogg kan ha nytte av at bloggeren har lang erfaring med å formulere seg raskt i debatter.
4. Are Slettan
Riktignok helt i ytterfeltet av hva som kan kalles blogg, men NA24 kaller det selv blogg, og det er i hvert fall gode kommentarartikler.
5. Eiriks forfatterblogg
Eirik Newth er en artig fyr, og i bloggen sin er han for tida ganske opptatt av lesebrett, noe jeg også synes er interessant.
6. Olav Torvunds blogg
Lange, grundige og tankevekkende innlegg.
7. Sprøytvarsleren
En klassisk nettside, nå blogg, som avslører dårlige vitenskapskunnskaper hos journalistene. Ofte riktig morsomt ved siden av at det er ordentlig trist.
8. Svein Tore Marthinsen
En politisk analytiker som tør å ha egne meninger, og som dessuten bruker avstemninger som krydder.
9. Evas skoletanker
En god skoleblogg som gir mye innsikt i hva lærerlivet består av. Flere lærere burde fortelle mer om det.
10. Lars Tangen
En av Norges mest leste blogger, skrevet av en homofil ungdom fra Molde. I arbeidet med ungdommers holdninger til homofili er nok denne bloggen viktigere enn de fleste aner. Av og til også riktig underholdende.
…og så var det så mange andre blogger jeg også gjerne ville ha hatt med… Kan vi få stemme på 25 neste år? :-)
Thursday, December 17, 2009
Filmer jeg har sett
Jeg skriver lite om film i denne bloggen - rett og slett fordi jeg putter filmstoffet i min engelske blogg. Jeg blogger stort sett hver gang jeg ser en film: sjekk ut postene om film i den bloggen.
Og en oversikt over alle filmer jeg har sett (vel, de aller, aller fleste) er på Collectorz.com.
Og en oversikt over alle filmer jeg har sett (vel, de aller, aller fleste) er på Collectorz.com.
Wednesday, December 16, 2009
Monsen og Rønningen i absurd diskusjon
I siste nummer av Massiv gjengis en noe absurd diskusjon mellom Nina Karin Monsen og redaktør Magnus S. Rønningen etter at Nina Karin Monsen krevde tilsvarsrett på Ari Behns påstand om at "Nina Karin Monsen, hun hadde på dette tidspunktet slengt med leppa om meg og familien min i lange tider" (til tross for at det er ganske lett å dokumentere leppeslenginga) og påstanden om at han nesten hadde kjørt henne ned en gang (noe Monsen benekter).
Meningsutvekslinger inneholder godbiter som "Smedesang, du er kjønnsfascist også da, forstår jeg, eller så er du ennå ikke kommet i stemmeskiftet. Passer godt det også" fra NKM. Men nå tok jeg jo nettopp et sitat ut fra konteksten - epostvekslingen bør leses i sin helhet.
Og så er det jo litt godt å se NKM opptatt med andre ting enn å forsøke å omstøte ekteskapsloven av og til.
Meningsutvekslinger inneholder godbiter som "Smedesang, du er kjønnsfascist også da, forstår jeg, eller så er du ennå ikke kommet i stemmeskiftet. Passer godt det også" fra NKM. Men nå tok jeg jo nettopp et sitat ut fra konteksten - epostvekslingen bør leses i sin helhet.
Og så er det jo litt godt å se NKM opptatt med andre ting enn å forsøke å omstøte ekteskapsloven av og til.
Ukas bilde: Julepynt
Hvordan ta bilder av ei julefeiring? Blir det de samme gamle bildene fra julemiddagen, julekaffen, bilder av juletreet som likner mistenkelig på alle tidligere juletrær?
Det gikk en gang opp for meg at noe av det som er viktige bestanddeler ved jula er den julepynten som "bare vi" har. Det kan være små ting, men det blir ikke helt jul uten dem. Så hvorfor ikke ta noen bilder av det?
Det gikk en gang opp for meg at noe av det som er viktige bestanddeler ved jula er den julepynten som "bare vi" har. Det kan være små ting, men det blir ikke helt jul uten dem. Så hvorfor ikke ta noen bilder av det?
Tuesday, December 15, 2009
Sære, situasjonsbestemte reflekser
Når noe strammer ubehagelig rundt halsen min og jeg skal sette meg, tar jeg høyrehånda inntil brystkassa.
Jeg tenkte ikke over denne reflekshandlingen før jeg i helga var på et 50-årslag hvor dresskoden for menn var sløyfe. (Kvinner måtte ha hodeplagg.)
Jeg har aldri brukt sløyfe før i mitt liv. Altså: alltid når jeg har hatt noe ubehagelig stramt rundt halsen har det vært et slips, og derfor har jeg utviklet en refleks for å holde slipset inntil kroppen (og dermed unna maten, vinglassene etc) når jeg setter meg. Bevegelsen føltes med ett mer unaturlig når jeg merket at det faktisk ikke var noe slips å holde på plass.
Noe litt liknende er den nøye innlærte refleksen å se til venstre før man begynner å gå over gata. Den er jo direkte livsfarlig i enkelte land.
Har dere flere eksempler på sære, situasjonsbestemte reflekser?
Jeg tenkte ikke over denne reflekshandlingen før jeg i helga var på et 50-årslag hvor dresskoden for menn var sløyfe. (Kvinner måtte ha hodeplagg.)
Jeg har aldri brukt sløyfe før i mitt liv. Altså: alltid når jeg har hatt noe ubehagelig stramt rundt halsen har det vært et slips, og derfor har jeg utviklet en refleks for å holde slipset inntil kroppen (og dermed unna maten, vinglassene etc) når jeg setter meg. Bevegelsen føltes med ett mer unaturlig når jeg merket at det faktisk ikke var noe slips å holde på plass.
Noe litt liknende er den nøye innlærte refleksen å se til venstre før man begynner å gå over gata. Den er jo direkte livsfarlig i enkelte land.
Har dere flere eksempler på sære, situasjonsbestemte reflekser?
Er`e so gale då
Strålende innlegg om homofile i Jakten på kjærligheten i Hallingdølen i dag. Det er Thorgeir Røer som har skrevet svar til Ragnar Hulbaklien.
I sitt innlegg skrev Hulbaklien blant annet: "Poenget med heile programmet er vel også at den einslege bonden skal finne seg ein make for å stifte familie og få barn. Og det er barna som skal føre drifta av garden vidare. Då vert det unekteleg komisk at to menn skal finne kvarandre for å drifte garden vidare saman. Dei har jo ingen moglegheit til å få barn på naturleg vis same kor mykje dei strevar. Dette burde TV 2 ha skjønt, og dei burde ha forklart denne homobonden det på ein sakleg måte."
Thorgeir Røer svarer: "Men det ha se no slik at det gødt kan væra fleire grunna te at nokon ikkji fær unga. Ja e førr min del e kronisk lauskar og ikkji praktiserande heterofil. So sjølv om e sverga te kvenfølk, bi`re ikkji mange unga lell." ... "So va det detta me å putte slike homoa på TV då. Ja huttemetu, no kan e alder tru at værda bi ståandes te påske. Huff og huff – ja også må me jo sjå på. Førr me kan då ikkji slå tå gloarboksen må du veta. Ja ell skjifte kanal på fjernsynet – nei er`u galen, det bi jo som å skifte gir på ein om lag heilt ny bil det."
Innlegget anbefales i sin helhet.
(Takk til Øyvind for lenke.)
I sitt innlegg skrev Hulbaklien blant annet: "Poenget med heile programmet er vel også at den einslege bonden skal finne seg ein make for å stifte familie og få barn. Og det er barna som skal føre drifta av garden vidare. Då vert det unekteleg komisk at to menn skal finne kvarandre for å drifte garden vidare saman. Dei har jo ingen moglegheit til å få barn på naturleg vis same kor mykje dei strevar. Dette burde TV 2 ha skjønt, og dei burde ha forklart denne homobonden det på ein sakleg måte."
Thorgeir Røer svarer: "Men det ha se no slik at det gødt kan væra fleire grunna te at nokon ikkji fær unga. Ja e førr min del e kronisk lauskar og ikkji praktiserande heterofil. So sjølv om e sverga te kvenfølk, bi`re ikkji mange unga lell." ... "So va det detta me å putte slike homoa på TV då. Ja huttemetu, no kan e alder tru at værda bi ståandes te påske. Huff og huff – ja også må me jo sjå på. Førr me kan då ikkji slå tå gloarboksen må du veta. Ja ell skjifte kanal på fjernsynet – nei er`u galen, det bi jo som å skifte gir på ein om lag heilt ny bil det."
Innlegget anbefales i sin helhet.
(Takk til Øyvind for lenke.)
Monday, December 14, 2009
SV-garantier lite verdt
Kristin Halvorsens legendariske løftebrudd fra forrige stortingsvalgkamp til tross: En del velgere ble nok overbevist da Bård Vegar Solhjell i denne valgkampen sa at "Jeg har tenkt å være personlig garantist for at det blir gjennomført hvis det blir en ny rødgrønn regjering." Ikke minst fordi dette var i en sak alle de tre "rødgrønne" partiene sto samlet om, nemlig elleve måneders studiestøtte. Alle hadde plassert det i sine partiprogrammer og ønsket altså å prioritere det.
Så kom man til tida etter valget, og Bård Vegar Solhjell satt i Soria Moria-forhandlinger. Der klarte man ikke å få til noe nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen - Ap var for sterke. Man fikk ikke noen sterk miljøpolitikk. Men kanskje man kunne få til det alle partiene var enige om?
Neida. I Venstres alternative forslag til statsbudsjett er det lagt inn penger til dette, til tross for at Venstre har lagt opp til et totalt forbruk på 1 mrd mindre enn de "rødgrønne". Men Stoltenberg fikk altså ikke plass til dette - verken i Soria Moria eller i budsjettet. Og siden det ikke ligger inne i Soria Moria er det lite som tyder på at det vil bli vedtatt i fireårsperioden.
Konklusjon: SVs "personlige garantier" er fortsatt lite verdt.
(Se VGs sak om dette i dag.)
Så kom man til tida etter valget, og Bård Vegar Solhjell satt i Soria Moria-forhandlinger. Der klarte man ikke å få til noe nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen - Ap var for sterke. Man fikk ikke noen sterk miljøpolitikk. Men kanskje man kunne få til det alle partiene var enige om?
Neida. I Venstres alternative forslag til statsbudsjett er det lagt inn penger til dette, til tross for at Venstre har lagt opp til et totalt forbruk på 1 mrd mindre enn de "rødgrønne". Men Stoltenberg fikk altså ikke plass til dette - verken i Soria Moria eller i budsjettet. Og siden det ikke ligger inne i Soria Moria er det lite som tyder på at det vil bli vedtatt i fireårsperioden.
Konklusjon: SVs "personlige garantier" er fortsatt lite verdt.
(Se VGs sak om dette i dag.)
Sunday, December 13, 2009
Nakenprotest i Manila
VG viser en video fra en nakenklimaprotest i Manila.
Reporteren sier at "En gjeng med gutter tar av seg alle klærne og løper nakne rundt i universitetet, til de kvinnelige medstudentenes fornøyelse." Jeg har prøvd å se på videoen om det er noen forskjell på fornøyelsen til de kvinnelige og de mannlige medstudentene, men klarer ikke å oppdage noen... Gjør dere?
Og for ordens skyld: jeg støtter naturligvis demonstrasjonens intensjon - en god klimaavtale...
Reporteren sier at "En gjeng med gutter tar av seg alle klærne og løper nakne rundt i universitetet, til de kvinnelige medstudentenes fornøyelse." Jeg har prøvd å se på videoen om det er noen forskjell på fornøyelsen til de kvinnelige og de mannlige medstudentene, men klarer ikke å oppdage noen... Gjør dere?
Og for ordens skyld: jeg støtter naturligvis demonstrasjonens intensjon - en god klimaavtale...
Saturday, December 12, 2009
Morsomme sitater 54
"Det er små enkle tingene i livet som bidrar til å gjøre det meningsløst." (Nils-Fredrik Nielsen)
"Jeg vil ikke ha jafolk rundt meg. Til alle tider vil jeg ha sannheten, selv om det betyr at de som sier den får sparken." (Samuel Goldwyn)
"For et valg! Skulle jeg treffe bil B eller bil C? Jeg traff begge!" (Fra skademelding)
"Jeg vil ikke ha jafolk rundt meg. Til alle tider vil jeg ha sannheten, selv om det betyr at de som sier den får sparken." (Samuel Goldwyn)
"For et valg! Skulle jeg treffe bil B eller bil C? Jeg traff begge!" (Fra skademelding)
Friday, December 11, 2009
Nina Karin Monsen om eneforsørgere
Vårt Land har sine egne debattsider som de kaller "verdidebatt", hvor blant annet Nina Karin Monsen bidrar fra tid til annen. Nå med et innlegg som heter Hva bør barn ikke få? Her er en smakebit:
"I store deler av verden er far borte, fke.s i USAs svarte befolkning. Mange barn i slike sammenhenger forblir i en trist, tung verden resten av livet - les Sudhir Venkatesh: Gang leader for a day. Men Obama klarte seg, mange barn klarer seg, man kaller dem løvetanner, men ville de ikke hatt færre byrder å bære, om far hadde vært der og hjulpet dem? Ingen gartnere dyrker løvetannen. Jens Stoltenberg tror at han og sosialistene er gartnere i menneskets have."
Det er litt uklart hva Monsen argumenterer om i dette innlegget. Det er lett å være enig med henne i at det nok er mange barn i verden som møter problemer fordi de kun har en forelder, og at denne forelderen må ha både en og to jobber for å klare å forsørge barnet. USAs svarte befolkning er bare et av mange eksempler på grupper som har dette problemet (som også Barack Obama skriver om i sin bok The Audacity of Hope). For ikke å snakke om alle barna som er foreldreløse - de har virkelig utfordringer! Og spesielt hvis de blir født i et fattig land.
Det er imidlertid mer uklart hvor hun vil når det gjelder dagens politiske debatt i Norge. Det er innført rett til kunstig befruktning i Norge for par som ikke kan få barn selv. Dette innebærer ikke at barnet får aleneforeldre. Det er også åpnet for at enslige skal kunne adoptere barn. Det skjer etter nøye vurdering av den som søker adopsjon og barnet det gjelder, og løsningen velges kun når det er den beste løsningen for barnet. Det kan heller ikke sammenliknes med situasjonen for eksempel i USA.
Men hovedproblemet mitt med Monsens innlegg er kanskje at hun får det til å virke som at vi skal ta stilling til om det beste er å ha to foreldre eller å ha én. Verden er ikke helt så enkel. I massevis av enkelttilfeller er det langt bedre for barnet å ha én far enn å ha en far og en mor hvor moren er voldelig og faren står hjelpeløs og ser på, for eksempel. I virkelighetens verden er det ikke den ideelle løsningen man kan håpe på - man må bare finne den løsningen som er best for det enkelte barnet. I denne virkelighetens verden blir Monsens rop fra sidelinja om at to er best, bare avsporende - og demotiverende for den aleneforelderen som etter beste evne skaper et godt liv for sitt barn.
"I store deler av verden er far borte, fke.s i USAs svarte befolkning. Mange barn i slike sammenhenger forblir i en trist, tung verden resten av livet - les Sudhir Venkatesh: Gang leader for a day. Men Obama klarte seg, mange barn klarer seg, man kaller dem løvetanner, men ville de ikke hatt færre byrder å bære, om far hadde vært der og hjulpet dem? Ingen gartnere dyrker løvetannen. Jens Stoltenberg tror at han og sosialistene er gartnere i menneskets have."
Det er litt uklart hva Monsen argumenterer om i dette innlegget. Det er lett å være enig med henne i at det nok er mange barn i verden som møter problemer fordi de kun har en forelder, og at denne forelderen må ha både en og to jobber for å klare å forsørge barnet. USAs svarte befolkning er bare et av mange eksempler på grupper som har dette problemet (som også Barack Obama skriver om i sin bok The Audacity of Hope). For ikke å snakke om alle barna som er foreldreløse - de har virkelig utfordringer! Og spesielt hvis de blir født i et fattig land.
Det er imidlertid mer uklart hvor hun vil når det gjelder dagens politiske debatt i Norge. Det er innført rett til kunstig befruktning i Norge for par som ikke kan få barn selv. Dette innebærer ikke at barnet får aleneforeldre. Det er også åpnet for at enslige skal kunne adoptere barn. Det skjer etter nøye vurdering av den som søker adopsjon og barnet det gjelder, og løsningen velges kun når det er den beste løsningen for barnet. Det kan heller ikke sammenliknes med situasjonen for eksempel i USA.
Men hovedproblemet mitt med Monsens innlegg er kanskje at hun får det til å virke som at vi skal ta stilling til om det beste er å ha to foreldre eller å ha én. Verden er ikke helt så enkel. I massevis av enkelttilfeller er det langt bedre for barnet å ha én far enn å ha en far og en mor hvor moren er voldelig og faren står hjelpeløs og ser på, for eksempel. I virkelighetens verden er det ikke den ideelle løsningen man kan håpe på - man må bare finne den løsningen som er best for det enkelte barnet. I denne virkelighetens verden blir Monsens rop fra sidelinja om at to er best, bare avsporende - og demotiverende for den aleneforelderen som etter beste evne skaper et godt liv for sitt barn.
Thursday, December 10, 2009
Ekstremt bra foredrag om velstandsutvikling
Paul Chaffey hadde nylig et innlegg om et helt strålende foredrag om velstandsutviklingen i verden. Hans Rosling viser hvordan vi kan bruke statistikk på innovative måter for å få fram sammenhenger som det er vanskelig å se ved å bare stirre på tall. Foredraget er faglig interessant men også et eksempel på strålende presentasjonsteknikk.
Wednesday, December 09, 2009
Ukas bilde: David
I Firenze møtte jeg en hyggelig mann. Han presenterte seg som David. Han var ganske sjarmerende, men måtte uheldigvis stå naken foran Palazzo Vecchio hele tida, og hadde en ganske truende slynge i hånda.
Jeg trøstet meg med å ta hundrevis av bilder av ham, og det samme gjorde tusenvis av andre turister. Hva han trøstet seg med, er ikke godt å si.
Jeg trøstet meg med å ta hundrevis av bilder av ham, og det samme gjorde tusenvis av andre turister. Hva han trøstet seg med, er ikke godt å si.
Tuesday, December 08, 2009
Restaurant: Prima Fila
Jeg har nylig spist to ganger på den italienske restauranten Prima Fila ved Fridtjof Nansens plass i Oslo (altså rett ved Rådhuset). Og etter disse to besøkene føler jeg for en liten anbefaling her i bloggen.
Den første gangen var jeg riktignok ikke helt fornøyd med humøret på servitørene (litt gretne, rett og slett), men maten (Penne alla Rocco – Penne med oksefilet, champignon, chilipepper, paprika, oksesjy og fløte til kr. 149) var riktig så god, og de jeg var sammen var også fornøyd med det de spiste. Dermed prøvde jeg den en gang til ei drøy uke senere. Den gangen bestilte jeg en pizza (Prima Fila – Fyll: Strimlet Limousin biff, champignon, mozzarella, løk og tomat, kr. 169). Denne var også riktig god – og mer enn stor nok til én person. Lokalet føles mindre enn det er, siden det er litt langstrakt og "svingete", så man får spise i noenlunde ro.
Altså: prisene er det ikke stort å si på og kvaliteten på maten er bra. Så jeg skriver dette blogginnlegget i håp om at den skal få gjester nok til at den også er der neste gang jeg får lyst på italiensk mat og er på den kanten av byen...
Den første gangen var jeg riktignok ikke helt fornøyd med humøret på servitørene (litt gretne, rett og slett), men maten (Penne alla Rocco – Penne med oksefilet, champignon, chilipepper, paprika, oksesjy og fløte til kr. 149) var riktig så god, og de jeg var sammen var også fornøyd med det de spiste. Dermed prøvde jeg den en gang til ei drøy uke senere. Den gangen bestilte jeg en pizza (Prima Fila – Fyll: Strimlet Limousin biff, champignon, mozzarella, løk og tomat, kr. 169). Denne var også riktig god – og mer enn stor nok til én person. Lokalet føles mindre enn det er, siden det er litt langstrakt og "svingete", så man får spise i noenlunde ro.
Altså: prisene er det ikke stort å si på og kvaliteten på maten er bra. Så jeg skriver dette blogginnlegget i håp om at den skal få gjester nok til at den også er der neste gang jeg får lyst på italiensk mat og er på den kanten av byen...
Monday, December 07, 2009
Guds rike hører ikke slike til
Jeg skrev tidligere i kveld et innlegg fordi jeg ikke forsto presten som ifølge VG nektet å døpe et barn fordi han ikke likte samlivsformen til foreldrene.
Nå har jeg konsultert Bibelen, og ser at den er soleklar på dette punktet (Markus 10,14):
Nå har jeg konsultert Bibelen, og ser at den er soleklar på dette punktet (Markus 10,14):
La de små barn komme til meg,
hindre dem ikke!
Med mindre foreldrene er lesbiske,
For Guds rike hører ikke slike til.
Er jeg lesbar?
Iskwew tipser i sin blogg om Juicystudio som har verktøy for å sjekke lesbarheten av tekster. Og selvopptatte som bloggere er, tester vi umiddelbart lesbarheten av bloggene:
Gunning-Fog Index påstår å være et røft estimat over hvor mange års skolegang som trengs for å lese bloggen. I mitt tilfelle altså knapt 12 års skolegang. Så man bør med andre år være i nærheten av 18 år...
Flesch Reading Ease-skalaen går fra 0-100, hvor høyere tall er mer lesbart. Anbefalingen er at man bør være på minst 60. Der sliter jeg...
Flesch-Kincaid-indeksen skal også tilsi hvor mange års skolegang man trenger. Etter denne trengs kun 7 års skolegang.
Ble jeg noe særlig klokere? Nei, igrunnen ikke. Men jeg ser at innleggene mine er mindre lesbare enn alle bloggene som Iskwew sammenlikner. Så kanskje jeg må gå over til kortere setninger med kortere ord. Kanskje. Kan skje.
Readability Results
The following table contains the readability results for http://bjornnorsk.blogspot.com .
Reading Level Results Summary Value
Total sentences 1242
Total words 5497
Average words per Sentence 4.43
Words with 1 Syllable 3273
Words with 2 Syllables 860
Words with 3 Syllables 580
Words with 4 or more Syllables 784
Percentage of word with three or more syllables 24.81%
Average Syllables per Word 1.80
Gunning Fog Index 11.70
Flesch Reading Ease 50.46
Flesch-Kincaid Grade 7.32
Gunning-Fog Index påstår å være et røft estimat over hvor mange års skolegang som trengs for å lese bloggen. I mitt tilfelle altså knapt 12 års skolegang. Så man bør med andre år være i nærheten av 18 år...
Flesch Reading Ease-skalaen går fra 0-100, hvor høyere tall er mer lesbart. Anbefalingen er at man bør være på minst 60. Der sliter jeg...
Flesch-Kincaid-indeksen skal også tilsi hvor mange års skolegang man trenger. Etter denne trengs kun 7 års skolegang.
Ble jeg noe særlig klokere? Nei, igrunnen ikke. Men jeg ser at innleggene mine er mindre lesbare enn alle bloggene som Iskwew sammenlikner. Så kanskje jeg må gå over til kortere setninger med kortere ord. Kanskje. Kan skje.
Hva er dåpen?
Jeg trodde at den kristne dåpen hadde noe med at barnet blir tatt inn i det kristne samfunnet å gjøre - eller noe sånt. Jeg ser at andre mener at dåpen også innebærer en prests godkjennelse av foreldrenes liv. VG skriver at "Prest Nils Beite i Borgund kyrkje i Ålesund nektet å døpe barnet til et lesbisk par."
Det er sikkert noen der ute som kan forklare meg hvorfor prestens syn på foreldrene skal påvirke om barnet skal døpes eller ikke.
Det er sikkert noen der ute som kan forklare meg hvorfor prestens syn på foreldrene skal påvirke om barnet skal døpes eller ikke.
Decade from hell eller tidenes beste tiår?
Interessant artikkel fra Are Slettan i dag.
Time magazine presterer å kalle 00-årene for "Decade from hell" og Morgenbladetredaktør Frank Rossavik får seg til å skrive at "Dette tiåret var forhåpentligvis det verste i vår levetid, men vi skal ikke være for sikre". Are Slettan på sin side påpeker at det for størstedelen av jordas befolkning var "tidenes beste".
Hvem som har rett kommer nok an på hva man velger å fokusere på. TIME er opptatt av amerikanske forhold, og der har man jo hatt en udugelig president det meste av tiåret, opplevd terrorangrep, gått til kriger de ikke kommer ut av, hatt orkankatastrofe, opplevd et par børskrakk og så videre. De har nok å klage over.
Rossavik på sin side er mest opptatt av det han kaller "de religiøse svermeriene". Han har dessuten spurt folk i sosiale medier om det "har skjedd noe positivt i tiåret som straks avsluttes". Det sier kanskje mest om hans venner der at de ikke klarer å komme opp med noe særlig. Are Slettan nevner stor økonomisk vekst i de fattige landene, "Hundrevis av millioner, spesielt i Asia, men ikke bare der, har forlatt den ekstreme fattigdommen." "Helsen er bedre, og de mindre barnekullene gjør det mulig å investere mer i skolegang." Han nevner mobiltelefoner, som revolusjonerer livet for mange i fattige deler av verden. Ingenting av dette har Rossaviks venner fått med seg, virker det som.
Jeg stemmer altså for Slettan. For verden som helhet er tiåret vi er i ferd med å gå ut av, et av de bedre.
Time magazine presterer å kalle 00-årene for "Decade from hell" og Morgenbladetredaktør Frank Rossavik får seg til å skrive at "Dette tiåret var forhåpentligvis det verste i vår levetid, men vi skal ikke være for sikre". Are Slettan på sin side påpeker at det for størstedelen av jordas befolkning var "tidenes beste".
Hvem som har rett kommer nok an på hva man velger å fokusere på. TIME er opptatt av amerikanske forhold, og der har man jo hatt en udugelig president det meste av tiåret, opplevd terrorangrep, gått til kriger de ikke kommer ut av, hatt orkankatastrofe, opplevd et par børskrakk og så videre. De har nok å klage over.
Rossavik på sin side er mest opptatt av det han kaller "de religiøse svermeriene". Han har dessuten spurt folk i sosiale medier om det "har skjedd noe positivt i tiåret som straks avsluttes". Det sier kanskje mest om hans venner der at de ikke klarer å komme opp med noe særlig. Are Slettan nevner stor økonomisk vekst i de fattige landene, "Hundrevis av millioner, spesielt i Asia, men ikke bare der, har forlatt den ekstreme fattigdommen." "Helsen er bedre, og de mindre barnekullene gjør det mulig å investere mer i skolegang." Han nevner mobiltelefoner, som revolusjonerer livet for mange i fattige deler av verden. Ingenting av dette har Rossaviks venner fått med seg, virker det som.
Jeg stemmer altså for Slettan. For verden som helhet er tiåret vi er i ferd med å gå ut av, et av de bedre.
Sunday, December 06, 2009
Flere Oslo-unntak i Soria Moria?
Det har kommet fram den siste uka at Soria Moria-erklæringen ikke gjelder for Oslo. Sp har klargjort at de mener at Soria Moria-erklæringens formulering om at lokalsykehus ikke skal legges ned, ikke gjelder Oslos lokalsykehus (les: Aker).
Jeg synes regjeringen i så fall bør legge fram en liste over eventuelle øvrige formuleringer i Soria Moria som ikke gjelder Oslo. Er det andre deler av landet som er unntatt fra andre formuleringer, er det fint om disse også listes opp...
Jeg synes regjeringen i så fall bør legge fram en liste over eventuelle øvrige formuleringer i Soria Moria som ikke gjelder Oslo. Er det andre deler av landet som er unntatt fra andre formuleringer, er det fint om disse også listes opp...
Nye Nespressovarianter
En av de viktigste fordelene* med Nespressosystemet er at kaffen kommer i forseglede enheter. Dermed kan du veksle friskt mellom mange ulike smaker uten å være redd for at du har en halvtømt pose kaffepulver stående som blir for gammel. Dermed er det også greit å prøve litt rare smaker som jeg neppe ville ha kjøpt en kvartkilo av på en gang. Dette utnytter Nespresso ved at de noen ganger i året kommer med litt sære smaker. Tidligere har både karamell og mandarin falt i min smak. Nå har de lansert tre smaker i god tid før jul: pepperkake, aprikos og kastanjekrem. Og dette er min test.
Pepperkake: Har, som navnet tilsier, en viss antydning til pepperkake, men også appelsinskall, kanel, honning og kjeks. Dette blir til sammen en ganske julete smak som for så vidt passer fint nå i førjulstida. Men jeg skal vokte meg vel for å kjøpe så mange at jeg har i månedsvis framover.
Kastanjekrem: Denne har en ubestemmelig, kremaktig bismak som ikke bidrar til å heve kaffen etter min smak.
Aprikos: En bi- og ettersmak av aprikos, ganske enkelt. Men passer egentlig aprikos som kaffesmak? Etter en kopp er jeg veldig i tvil.
Konklusjon: Jeg har kjøpt ett ”rør” (10 kopper) av hver av disse. Skal jeg kjøpe flere av noen, må det bli pepperkakesmaken. Men det blir kanskje nok pepperkake framover uten at kaffen må smake det også.
(*Andre fordeler: i forhold til vanlige espressomaskiner er en fordel at det går skrekkelig raskt og uproblematisk å lage, i forhold til for eksempel kaffetrakter/presskanne er det en fordel at det er lett å lage én kopp - noe som er en fordel de morgenene det er bare én person som vil ha kaffe her i heimen.)
Pepperkake: Har, som navnet tilsier, en viss antydning til pepperkake, men også appelsinskall, kanel, honning og kjeks. Dette blir til sammen en ganske julete smak som for så vidt passer fint nå i førjulstida. Men jeg skal vokte meg vel for å kjøpe så mange at jeg har i månedsvis framover.
Kastanjekrem: Denne har en ubestemmelig, kremaktig bismak som ikke bidrar til å heve kaffen etter min smak.
Aprikos: En bi- og ettersmak av aprikos, ganske enkelt. Men passer egentlig aprikos som kaffesmak? Etter en kopp er jeg veldig i tvil.
Konklusjon: Jeg har kjøpt ett ”rør” (10 kopper) av hver av disse. Skal jeg kjøpe flere av noen, må det bli pepperkakesmaken. Men det blir kanskje nok pepperkake framover uten at kaffen må smake det også.
(*Andre fordeler: i forhold til vanlige espressomaskiner er en fordel at det går skrekkelig raskt og uproblematisk å lage, i forhold til for eksempel kaffetrakter/presskanne er det en fordel at det er lett å lage én kopp - noe som er en fordel de morgenene det er bare én person som vil ha kaffe her i heimen.)
Saturday, December 05, 2009
Morsomme sitater 53
"Det er plass til mye god mat i et tomt kjøleskap." (Nils-Fredrik Nielsen)
"Hvis du mener at sjefen din er dum så husk at du ikke ville hatt en jobb om han var smartere." (Albert Grant)
"Jeg kom kjørende mot nevnte kryss, senket farten, så meg godt om, kjørte så ut i krysset - og traff hr. Pettersen. Dette er for meg en helt vanlig prosedyre." (Fra skademelding)
"Hvis du mener at sjefen din er dum så husk at du ikke ville hatt en jobb om han var smartere." (Albert Grant)
"Jeg kom kjørende mot nevnte kryss, senket farten, så meg godt om, kjørte så ut i krysset - og traff hr. Pettersen. Dette er for meg en helt vanlig prosedyre." (Fra skademelding)
Solheim til Stortinget: - Det gidder jeg ikke svare på
Dagbladet siterer fra Stortingets behandling av den klimapolitiske orienteringen, der Trine Skei Grande (V) stilte spørsmål til Erik Solheim om biodieselavgiften. Da svarte Solheim, relativt uparlamentarisk "Det gidder jeg ikke svare på".
Tidligere er det blitt spurt om Erik Solheim har litt for mye å passe på. Han har innrømmet å ha sovet i timen og at han "forsto ikke fullt ut virkningene av dette forslaget" om innføring av avgift på biodiesel. Nå har han ikke krefter til å svare på spørsmål fra opposisjonen i Stortinget.
Kanskje det er på tide at han trapper ned til kun én ministerpost igjen, og at vi får en miljøvernminister og en bistandsminister?
Tidligere er det blitt spurt om Erik Solheim har litt for mye å passe på. Han har innrømmet å ha sovet i timen og at han "forsto ikke fullt ut virkningene av dette forslaget" om innføring av avgift på biodiesel. Nå har han ikke krefter til å svare på spørsmål fra opposisjonen i Stortinget.
Kanskje det er på tide at han trapper ned til kun én ministerpost igjen, og at vi får en miljøvernminister og en bistandsminister?
Lokalvalg på Taiwan
Dagens Nyheter skriver om lokalvalget på Taiwan som finner sted i dag. KMT (som i øyeblikket har presidenten og som er Chiang Kai-Cheks gamle parti) skal prøve å beholde 13 av de 17 plassene som står på spill i dag. DPP (Venstres søsterparti) sitter på 3 av de 17 plassene i dag.
Dagens Nyheter har også intervjuet en USAnsk ekspert, Ralph Cossa, sjef i tenketanken Pacific Forum. Han sier at Kina ironisk nok vil bli mer imøtekommende ovenfor Taiwan jo dårligere KMT gjør det, siden Kina er urolige for at DPP kan komme tilbake til makten. (DPP styrte fra 2000 til 2008.)
En kjapp repetisjon av forholdene mellom Kina og Taiwan: Kina og Taiwan er offisielt enige om at de er samme land, men er ikke enige (for å si det mildt) om det er regjeringen i Beijing eller regjeringen i Taipei som skal styre Kina. KMT holder på denne offisielle linja, som man kan tenke seg kan føre fram mot en gjenforening en gang i framtida. DPP derimot er tilhenger av uavhengighet for Taiwan.
Det offisielle navnet på Taiwan er "Republic of China", som også var navnet på hele Kina den gang Chiang Kai-Chek styrte (fram til Maos maktovertakelse). Navnet på dagens Kina er som kjent "People's Republic of China". Fram til 1971 var det Taiwans regjering som hadde Kinas FN-sete, fra 1971 tok Kinas regjering over dette.
Og alt dette prøver altså norske politikere å holde oversikten over etter beste evne.
Dagens Nyheter har også intervjuet en USAnsk ekspert, Ralph Cossa, sjef i tenketanken Pacific Forum. Han sier at Kina ironisk nok vil bli mer imøtekommende ovenfor Taiwan jo dårligere KMT gjør det, siden Kina er urolige for at DPP kan komme tilbake til makten. (DPP styrte fra 2000 til 2008.)
En kjapp repetisjon av forholdene mellom Kina og Taiwan: Kina og Taiwan er offisielt enige om at de er samme land, men er ikke enige (for å si det mildt) om det er regjeringen i Beijing eller regjeringen i Taipei som skal styre Kina. KMT holder på denne offisielle linja, som man kan tenke seg kan føre fram mot en gjenforening en gang i framtida. DPP derimot er tilhenger av uavhengighet for Taiwan.
Det offisielle navnet på Taiwan er "Republic of China", som også var navnet på hele Kina den gang Chiang Kai-Chek styrte (fram til Maos maktovertakelse). Navnet på dagens Kina er som kjent "People's Republic of China". Fram til 1971 var det Taiwans regjering som hadde Kinas FN-sete, fra 1971 tok Kinas regjering over dette.
Og alt dette prøver altså norske politikere å holde oversikten over etter beste evne.
Friday, December 04, 2009
NEI til ulv i togskinnene
VG skriver om at vi har fått ulv på Grorud.
Jeg er helt enig med Kurt Oddekalv, som til VG sier at "Et streifdyr som forviller seg inn i hovedstaden er en kuriositet, som øker verdien av hovedstaden mange hakk. Jeg mener dette er en verdensnyhet, fordi det viser hvor nært folk i Oslo er det opprinnelige. Dette står som et symbol på urørt villmark og skal være en stor ære for Oslo".
Jeg er litt bekymret for om ulven vil trives i et så tett befolket strøk, men det får ekspertisen uttale seg om. Så fryktelig bekymret med hva som skal skje med Rødhette eller de tre små griser er jeg derimot ikke. Ulven er hjertelig velkommen.
Men få ihvertfall ulven unna togskinnene. For selv om lokaltogene går sjelden, så er de dødelige for stakkars ulver når de først kommer...
Og helt apropos:
Jeg er helt enig med Kurt Oddekalv, som til VG sier at "Et streifdyr som forviller seg inn i hovedstaden er en kuriositet, som øker verdien av hovedstaden mange hakk. Jeg mener dette er en verdensnyhet, fordi det viser hvor nært folk i Oslo er det opprinnelige. Dette står som et symbol på urørt villmark og skal være en stor ære for Oslo".
Jeg er litt bekymret for om ulven vil trives i et så tett befolket strøk, men det får ekspertisen uttale seg om. Så fryktelig bekymret med hva som skal skje med Rødhette eller de tre små griser er jeg derimot ikke. Ulven er hjertelig velkommen.
Men få ihvertfall ulven unna togskinnene. For selv om lokaltogene går sjelden, så er de dødelige for stakkars ulver når de først kommer...
Og helt apropos:
Bombe: Monsen fikk ikke medhold
Nina Karin Monsen klaget nylig til Kringkastingsrådet angående et innslag i Schrödingers katt om forskning som viser at barn av lesbiske mødre har det greit. Jeg har tidligere omtalt klagen i innlegget Hold kjeft om gode lesbiske mødre. Kringkastingsrådet har ikke tatt til følge Nina Karin Monsens klage, ifølge NRK.
Monsen klagde blant annet på at NRK brukte Monsensitater om "farløse barn" som var gitt i en noe annen sammenheng, men Kringkastingsrådets leder sier til NRK at "Man kan ikke definere seg inn og ut av debatten som man selv vil".
Dermed er det tilsynelatende slått fast at det er lov for media å omtale forskning som viser at barn av lesbiske mødre har det helt utmerket, og det er lov å sitere Monsen uten å spørre om lov hver gang.
Men Monsen har i det minste oppnådd å gi litt ekstra oppmerksomhet til den forskningen som viser at barn av lesbiske har det like bra som barn av heterofile. Og innslaget fra Schrödingers katt kan man fortsatt se.
(Jeg blir litt forvirret av en kommentar fra "PFU-sekretariatet" i NRK-saken: "Det kan misforstås når det i artikkelen heter at PFU ikke vil behandle Monsens klage. Poenget er at K-rådet ikke behandler klager som samtidig skal opp i Pressens Faglige Utvalg. Av den grunn valgte Monsen behandling i K-rådet, og trakk den parallelle klagen til PFU." Tidligere har da Monsen sagt tydelig at det ikke var hun som sto bak PFU-klagen - det var Jon Kvalbein som sendte den.)
Monsen klagde blant annet på at NRK brukte Monsensitater om "farløse barn" som var gitt i en noe annen sammenheng, men Kringkastingsrådets leder sier til NRK at "Man kan ikke definere seg inn og ut av debatten som man selv vil".
Dermed er det tilsynelatende slått fast at det er lov for media å omtale forskning som viser at barn av lesbiske mødre har det helt utmerket, og det er lov å sitere Monsen uten å spørre om lov hver gang.
Men Monsen har i det minste oppnådd å gi litt ekstra oppmerksomhet til den forskningen som viser at barn av lesbiske har det like bra som barn av heterofile. Og innslaget fra Schrödingers katt kan man fortsatt se.
(Jeg blir litt forvirret av en kommentar fra "PFU-sekretariatet" i NRK-saken: "Det kan misforstås når det i artikkelen heter at PFU ikke vil behandle Monsens klage. Poenget er at K-rådet ikke behandler klager som samtidig skal opp i Pressens Faglige Utvalg. Av den grunn valgte Monsen behandling i K-rådet, og trakk den parallelle klagen til PFU." Tidligere har da Monsen sagt tydelig at det ikke var hun som sto bak PFU-klagen - det var Jon Kvalbein som sendte den.)
Norges beste politiske blogger
Svein Tore Marthinsen fortsetter kåringen av Norges beste politiske blogger 2010. Min blogg overlevde novemberavstemningen også - dog med et noe moderat stemmetall - og er dermed også med i desemberavstemningen. Stem gjerne.
Men viktigere enn det er det naturligvis at kåringen gir stadig nye muligheter til å bli kjent med blogger du ikke har sett før. Som for eksempel Mette Hanekamhaugs blogg.
Og med det samme: Tordenbloggen (en slektning av Sonitus) skal kåre Norges beste bloggere - og de skal kåres ved avstemning blant en del av Norges bloggere. Jeg vil sikkert komme tilbake til min stemmegivning i et senere innlegg.
(Oppdatering: Tordenbloggen har tjuvstartet med sin egen ti på topp-liste, og allerede der var det flere blogger jeg ikke kjenner fra før. Og av disse abonnerte jeg tvert på Iskews hjørne på www, som ser morsom ut.)
Men viktigere enn det er det naturligvis at kåringen gir stadig nye muligheter til å bli kjent med blogger du ikke har sett før. Som for eksempel Mette Hanekamhaugs blogg.
Og med det samme: Tordenbloggen (en slektning av Sonitus) skal kåre Norges beste bloggere - og de skal kåres ved avstemning blant en del av Norges bloggere. Jeg vil sikkert komme tilbake til min stemmegivning i et senere innlegg.
(Oppdatering: Tordenbloggen har tjuvstartet med sin egen ti på topp-liste, og allerede der var det flere blogger jeg ikke kjenner fra før. Og av disse abonnerte jeg tvert på Iskews hjørne på www, som ser morsom ut.)
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
