Hvordan skal det nå gå med hjertesakene mine?

I forkant av valget vurderte jeg alle de politiske partiene som stilte liste i Oslo (bortsett fra tre som ikke hadde noe partiprogram), ut fra de sakene jeg oppfattet som viktigst. (Se lenke til de enkelte partivurderingene nederst i innlegget.)

Nå er det tid for å se hvordan det kan gå med disse sakene nå som vi har "fasit" fra valget:


Klima
Det er håp om en god klimapolitikk fra den nye Stoltenbergregjeringen. Håpet bunner i at SV gjorde et litt labert valg og opplever at troverdigheten i klimapolitikken er litt vaklende. Selv om SV i valgkampen konsekvent nektet at de ville stille ultimatum for en god klimapolitikk, vil de nok gå inn i de nye regjeringsforhandlingene fast bestemt for å få uttelling på dette området. Det bør blant annet bety at oljeleting i Lofoten og Vesterålen ikke blir igangsatt i denne fireårsperioden. Jeg tror rett og slett ikke at SV orker tanken på en ny valgkamp uten seier i denne saken.

I så fall må Ap få seire på andre områder. Men jeg kan vanskelig tenke meg at Stoltenberg vil sette hardt mot hardt akkurat på en miljø- og klimasak.


Internasjonal solidaritet
Bistandspolitikken vil nok ha brukbare kår i det nye stortinget, mens en friere verdenshandel, som jeg også er tilhenger av, vil ha dårlige kår. Senterpartiets posisjon tilsier det. Jeg frykter også at innvandringspolitikken skal strammes til, i tråd med den bevegelsen vi så i retorikken i løpet av valgkampen. Det mener jeg i så fall er et feilgrep. Man må ikke lage strengere regler slik at risikoen for å avvise noen med reelt beskyttelsesbehov økes, men isteden bli flinkere og mer effektive til å følge opp dagens regler - med raskere behandling av søknadene og med økte ressurser til politiet til å følge opp kriminalitet. (Det er ikke asylsøkerne folk er redde for, men de kriminelle blant asylsøkerne.)

EU-saken vil slett ikke bli åpnet av denne regjeringen, med mindre de presses til det utenfra. Det er imidlertid det mest realistiske scenariet for at regjeringen ikke vil bli sittende ut perioden: hvis det oppstår trøbbel under arbeidet med en justert EØS-avtale (for eksempel som et resultat av Islands EU-forhandlinger), kan regjeringen sprekke.

Holdninger til homofile
Ekteskapsloven står trygt - det er stort flertall i Stortinget for det. Men jeg er spent på hva som vil skje når det gjelder kampen mot homofobi i skolen. I øyeblikket arbeides det for eksempel med nye planer for det nye faget "Pedagogikk og elevkunnskap" i grunnskolelærerutdanningen, men til tross for at Bård Vegar Solhjell har signalisert at holdninger til homofili hører naturlig inn der, har det etter det jeg vet foreløpig ikke kommet klare signaler fra regjeringshold til den gruppa som arbeider med denne planen. Det er skuffende.

Støttenivået til organisasjonene som kjemper mot diskriminering på dette området, vil nok bli opprettholdt.

Skolepolitikk
I skolepolitikken er partiene på Stortinget rørende enige om mye, med noen unntak. Med fortsatt "rødgrønn" regjering blir det ikke karakterer på barnetrinnet og det blir ikke noen bedret situasjon for private skoler - men heller ikke noen ytterligere forverriet situasjon for dem. Jeg frykter at ideen om heldagsskolen vil gå på bekostning av kvaliteten, ved at man overlater faglige oppgaver til ufaglært arbeidskraft. (På samme måte som med full barnehagedekning, hvor man har klart å bygge barnehagene men ikke å få kompetent personell.) Nasjonale prøver kommer til å fortsette, og oppmerksomheten om hva elevene lærer vil fortsatt være stor. Internasjonale undersøkelser vil nok fortsatt prege debatten.

Varm mat til alle elever har SV ikke lovet i denne valgkampen, så det blir det nok fortsatt ikke.

Grunnleggende ideologi
Det er den grunnleggende ideologien som jeg misliker mest med de "rødgrønne". Det gjelder spesielt at statlige løsninger anses som best i de fleste tilfeller. For tiden er det snakk om et norsk katteregister for å forebygge at katter blir eierløse. Det finnes nesten ikke det problem det ikke skal opprettes et register for å løse eller opprettes et statlig organ for å behandle. Noen dråper sunn skepsis til statlig overstyring burde vært til stede.

Konklusjon
På de fleste områdene jeg prioriterer høyest, vil den "rødgrønne" regjeringen være til å leve med - ihvertfall dersom SV vinner fram i miljøsakene og til gjengjeld må gi seg på noen andre områder.

Men usikkerheten er jo der. Dersom Arbeiderpartiet kjemper gjennom oljeboring i nord, Senterpartiet får gjennom utrydding av ulven og SV får gjennom sin nasjonalisering av privatskolene, har vi virkelig trukket svarteper.

Mine vurderinger før valget:
Venstre 82 %, Arbeiderpartiet 71 %, Sosialistisk Venstreparti 71 %, Rødt 65 %, Miljøpartiet De Grønne 64 %, Kristelig Folkeparti 63 %, Senterpartiet 63 %, Høyre 50 %, Pensjonistpartiet 39 %, Fremskrittspartiet 27 %, Kystpartiet 22 %, Det Liberale Folkeparti 19 %, Kristent Samlingsparti 16 %, Demokratene 13 %, Norges Kommunistiske Parti 13 %.