Sunday, September 20, 2009

Unyansert fra Aardal

På nettstedet siste.no uttaler Bernt Aardal seg om den norske valgordningen, som altså har ført til at et ikke-sosialistisk flertall blant de som har stemt, endte opp med et "rødgrønt" flertall i Stortinget. Han klargjør at det ikke er arealfaktoren i beregningene som gjør at de "rødgrønne" kommer så gunstig ut av det.

Imidlertid blir han vel bombastisk når han sier at "De rødgrønne har flertall, uansett valgordning. Det er viktig å slå det fast, for det er i ferd med å feste seg en oppfatning av at det rødgrønne flertallet skyldes spesielle forhold ved valgordningen."

Dette er naturligvis ikke riktig. Det finnes uendelig mange mulige valgordninger, og i mange av disse vil et flertall i folket også gi flertall på Stortinget med de stemmetallene vi fikk i år.

For eksempel ville en valgordning med kun ett valgdistrikt og med divisorene 1, 2, 3, 4, 5, ... gi følgende fordeling:

A 62
SV 10
RV 2
SP 10
KRF 9
V 6
H 30
FRP 40

Altså et ikke-sosialistisk flertall på 85-84. (En slik utregning krever ikke noe mandatberegningsprogram, bare et regneark.)

En valgordning med kun ett valgdistrikt og divisorene 1, 3, 5, 7, 9 ... ville gi:
A 60
SV 11
RV 2
SP 10
KRF 9
V 7
H 29
FRP 39
MDG 1
PP 1
Fortsatt ikke-sosialistisk flertall (hvis Pensjonistpartiet regnes som ikke-sosialistisk, og det må man vel regne med).

Divisorene 1,4, 3, 5, 7, 9, ... ville gi:
A 60
SV 11
RV 2
SP 11
KRF 9
V 7
H 29
FRP 39
PP 1
Igjen, ikkesosialistisk flertall.

Så saken er at det er en kombinasjon av ordningen med fylkene som valgdistrikter og for få utjevningsmandater til å utjevne fullt ut samt - naturligvis - sperregrensen, som har ført til at vi har fått "rødgrønn" regjering til tross for flertall for de ikke-sosialistiske partiene.

Det er verdt å nevne at disse effektene naturligvis er intenderte effekter - for eksempel er sperregrensen der nettopp for å sørge for at Stortinget ikke får for mange små partier.

1 comment:

  1. Takk for denne presiseringen. Dette er i korthet også mitt poeng: Det finnes uendelig mange mulige valgordninger. Og mitt spark til ST Marthinsen har vært at "matematisk rettferdig" nettopp tilsier en valgordning uten sperregrense og med hele landet som valgdistrikt. En valgordning handler imidlertid om en balanse mellom ulike hensyn, alle demokratiske land har en "udemokratiske" innslag i valgordningen f.eks. sperregrense, "winner takes all" eller valgkretser mindre enn hele landet.

    ReplyDelete