Hanne Nabintu Herland, som har en mastergrad om Quadi-domstolens betydning for islamisering i Kenya, kalles "forsker" i en del media. Dette til tross for at hun ikke har noen stilling hvor hun forsker, og heller ikke på annen måte vel kan sies å bedrive forskning.
Nettstedet forskning.no har i to artikler tatt opp spørsmålet. I går skrev Bjørnar Kjensli en artikkel hvor det framgår at mediene ikke har klare retningslinjer for hvem de kaller forskere. Religionshistoriker Anne Sofie Roald sier at "Slik jeg ser det kan man være religionshistoriker med en mastergrad i religionshistorie, men forsker kan man ikke kalle seg med mindre man faktisk har gjort et større forskningsarbeid etter avsluttet master." Det høres ikke helt urimelig ut.
I dag følger ansvarlig redaktør og daglig leder for forskning.no, Nina Kristiansen, opp med innlegget "Forsker, ekspert eller privatperson". "Forsker er ikke en beskyttet tittel. Men den bør bare brukes om en person som driver forskningsarbeid tilknyttet et universitet, høyskole eller forskningsinstitutt. En person som er professor, førsteamanuensis, stipendiat, postdoc eller har en forskerstilling på prosjekt eller institutt," mener hun.
Dette er en interessant diskusjon internt i forskningsverdenen. Men jeg synes det er mer interessant hvorfor media ikke stiller kritiske spørsmål til Herland. Som Kristiansen skriver: "Så om journalister går grundigere til verks overfor Herland, og ber om dokumentasjon for påstanden om at afrikanske menn voldtar i Norge på grunn av for lav verdi på kvinners seksualitet eller den om Europas akutte forfall, ville flere saker med henne falle før publisering."
Det er journalistisk latskap å la Herland komme med alle sine løse påstander uten å forlange det faglige grunnlaget for dem, og samtidig la henne gjemme seg bak tittelen "forsker".
Tuesday, October 12, 2010
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
Forsker kan være en stilling med et visst innhold (f.eks. professor ved UiO eller forsker ved et institutt), men det kan også være en kvalifikasjon (forskerkompetanse, i Norge det samme som dr.grad. eller tilsvarende).
ReplyDeleteSkillet mellom forskning (vitenskapelig arbeid) og annet arbeid er ikke alltid opplagt, ofte en gradsforskjell. En god journalist gjør ofte bedre forskning enn en dårlig forsker.
Kjennetegnet ved forskning er at utføres i hht vitenskapelig metoder og kriterier. Systematikk, klarhet, logikk og etterprøvbarhet er sentrale kriterier.
HNH er ingen forsker.
Ja, det er bra at dette tas opp. Jeg liker ikke tonen i kommentarfeltene hos forskning.no, så jeg tar det her.
ReplyDeleteJeg frykter at det er mye grums av denne typen i mediene. Det er synd, for selv om man alltid må være kritisk til mediene - som til andre kilder - er det vanskelig for en leser å sjekke hver minste faktaopplysning i en sak, som at den som interjvues har kompetansen vedkommende påstår at hun har.
Et godt eksempel på grums er Abid Raja, som fikk advokatbevilling i 2005 - kilde - men som i lang tid før det kalte seg advokat. (Dette problematiseres heldigvis i intervjuet.) Et eksempel på Rajas urettmessige bruk av advokattittelen (som, i motsetning til "forsker", er beskyttet) er denne kronikken i VG, der Raja i faktaboksen - som kronikøren vanligvis selv må gi opplysninger til - oppgis å være advokat, mens han altså stadig var lærling. Så jeg heller mot å tro at han ikke var så iherdig i forsøket på å rette opp journalistisk slurv.
Det ser ut som om plattformen ikke godtar hyperlenkingen min, så jeg legger ut url'en til de to kildene jeg viser til:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1091947.ece
http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=249912
Angående historiker, så vil jeg påstå at en forsker innen dette feltet må sitte nede i våte, mørke kgblignende kjellere å bla og katalogisere informasjon funnet i arkiver.
ReplyDeleteHNH er en meningsytrer i sitt fag. En heller dårlig en, men for all del hun får kalle seg hva hun vil. Dog artig siden hun ønsker å "rive skiller mellom akademia og "folk"", samtidig som det ikke gjør henne noe å bli kalt forsker virker det som. Å, den ironien. Den dreper meg.
norskgoy: Ethvert forsøk på å definere hva "forsker" eller "historiker" eller "matematiker" skal være, står i akutt fare for å bli elitistisk. Så det er fristende å gå for "man får kalle seg det man vil".
ReplyDeletePå den annen side er det interessant å spørre hva slags legitimitet man forsøker å få (eller som man faktisk får) ved å bruke en bestemt tittel, og så se om det er grunnlag for denne.
Ordet "forsker" gir assosiasjon til noen som holder på med systematiske forsøk på å fremskaffe ny kunnskap på vitenskapelig holdbare måter, og det er vel denne assosiasjonen som gjør at man velger en slik tittel.
Men som sagt: hvis vi må velge, så bør nok journalistene heller bruke energi på å stille spørsmål ved hennes påstander enn å stille spørsmål ved hennes tittel...
Jeg postet en kommentar i går som jeg lurer på om har havnet i spamfilteret? Den inneholdt to lenker, det kan ha vært derfor.
ReplyDeleteSannelig, der lå den. Men nå er den reddet ut av spamfilteret...
ReplyDelete