Så ble det altså Liu Xiaobo som fikk fredsprisen, slik mange tippet på forhånd.
Reaksjonene har vært positive, med et par unntak. Det ene unntaket er fra kinesiske myndigheter, som påstår at prisen er blasfemisk mot Nobelprisen. Mer overraskende er kanskje kritikken fra prof. i sosialpsykologi, Arnulf Kolstad. Han framhever at "mange i Kina er fornøyd med hvordan de har det" (noe som neppe har vært stilt spørsmål ved) og han påstår at "I Kina har de ikke en gang et eget ord for meg." Man skal være forsiktige med å slutte fra språks ordrikdom til politikk, og det gjelder vel uavhengig av om man kan språket eller ikke. Bloggen Lingvisme påpeker at kineserne har ord for meg, uten at det i seg selv er noe slående bevis på at fredsprisen er på sin plass...
Kolstad mener videre at "Kina realiserer menneskerettigheter i deres kultur og på deres utviklingsnivå". Kolstad er altså motstander av ideen om universelle menneskerettigheter, virker det som. Dersom myndighetene i et land mener at "kulturen" innebærer at det ikke skal være religionsfrihet, så er altså ikke religionsfrihet en del av menneskerettighetene. Dersom "kulturen" ikke godtar homofili, så er det altså ikke en menneskerett å leve med den man elsker. Og hvis "kulturen" ikke liker kritiske ytringer, er altså ikke ytringsfrihet en menneskerett. Jeg er uenig med Kolstad, og mener at vi bør holde på - og kjempe for - ideen om universelle menneskerettigheter, som skal framholdes uavhengig av regime og kultur.
Jeg må naturligvis ta forbehold om at Kolstad kan ha blitt (og forhåpentligvis har blitt) feilsitert.
For øvrig har prisen fått stor støtte, blant annet fra Barack Obama, Jose Manuel Barroso, Dalai Lama og mange flere. Og Taiwans president Ma Ying-jeou (KMT) sier at prisen "ikke bare er en individuell ære, men har stor historisk betydning for utviklingen av menneskerettigheter i Kina."
(Unnskyld at jeg ripper opp i det, Kolstad, men har ikke Taiwan og Fastlands-Kina ganske mye av den samme kulturen og det samme utviklingsnivået? Hvorfor har demokrati og ytringsfrihet slått gjennom på Taiwan og i Hong Kong (sånn noenlunde), mens Kinas befolkning ikke er klar for det?)
Og den norske regjering har i dag vært opptatt med å gratulere prisvinneren, rose Liu Xiaobo og fortelle at den norske regjering ikke har noe med fredsprisen å gjøre og at reaksjoner mot Norge vil være helt malplassert. Det er alltid et artig skue.
Friday, October 08, 2010
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
Kolstad er ikke nødvendigvis imot universelle menneskerettigheter, men han er imot universelle _vestlige_ menneskerettigheter. Det er en forskjell. Han har forøvrig skrevet en kommentar om det her:
ReplyDeletehttp://www.dagbladet.no/kultur/2008/04/19/533018.html
Etter min mening er det dog lite relevant for diskusjonen. Det er tross alt en fredspris. Ikke en menneskerettighetspris, demokratipris eller en pris for å fremme vestlige verdier, slik den stadig oftere fremstår som, og jeg kan ikke se hvordan årets fredspris vil kunne fremme fred. I mange deler av verden, og stort sett de deler der det er minst fred, vil dette fremstå som bedrevitende, arrogant og respektløst. Det vil skape splittelse, ikke samle, og det er ikke slik man oppnår fred.
Ikke dermed sagt at ikke menneskerettigheter og demokrati er verdt å kjempe for, eller at Liu Xiaobo ikke fortjener honnør for sitt arbeid, men det blir allikevel ikke riktig å gi ham gullmedaljen i skiskyting bare fordi den tilfeldigvis var tilgjengelig akkurat der og da.
Anbefaler også denne kommentaren fra Henning Kristoffersen:
http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/post100674.zrm
Jeg klarer ikke å lese Kolstad dithen at han mener at det finnes universelle menneskerettigheter, glennsl. Han skriver om "grunnleggende menneskerettigheter", men samtidig om at det har med landets "historiske situasjon, filosofi og tradisjon" - og dermed er det vanskelig å se hvordan de fortsatt kan være universelle.
ReplyDelete"Fredsprisen" skal gå til den "som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser".
Spørsmålet her er altså hva som ligger i ordet "folkens förbrödrande", og det kan man godt diskutere. Nobelkomiteen mener tydeligvis at grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet er en forutsetning for en slik forbrødring.
For meg er det imidlertid en diskusjon litt på siden. Nobelprisen har lang tradisjon for å gis til mennesker som kjemper for menneskerettighetene - mot overmakten. Liu Xiaobo går inn i det som jeg mener er en god tradisjon.
Jeg sier ikke at jeg tror han mener det finnes et sett med universelle menneskerettigheter, bare at han ikke _nødvendigvis_ ikke mener det.
ReplyDeleteJeg kan ikke se at det å skape splittelse kan tolkes som "forbrødrande", og menneskerettigheter og demokrati er heller ikke en forutsetning for det. Ei heller tror jeg det er i fredsprisens intensjon og interesse å selv skape splittelse, eller å knytte prisen til vestlig ideologi, både på kort og lang sikt.
Men nå er det jo som du sier en tradisjon for å gjøre nettopp det, og det er kanskje ikke lenger et håp for denne fredsprisen. Altså som en pris for fredsarbeid. Det hadde kanskje vært like greit å omdøpe den til "Norges hederspris", eller noe lignende.