Jeg spiller ikke sjakk. Jeg har prøvd meg litt i barndommen, men det ble ikke til noe. Men jeg er ivrig "forbruker" av sjakk, ikke minst har jeg stor glede av å lese Norsk Sjakkblad. Og jeg er nok spesielt glad i de vakre trekkene.
Å være interessert i sjakk uten å spille det selv blir altså omtrent som å være interessert i malerkunst uten å selv eie et staffeli. Det går helt fint.
Jeg vil ta med et eksempel på vakker sjakk. Det er stjålet direkte fra Norsk Sjakkblad nr. 4/2010 og er fra et parti mellom Brede Kvisvik (hvit) og Edwin David i 9. runde i årets NM, mesterklassen. Det er svart som er i trekket. Hvit har, som vi ser, ubehagelige trusler mot den noe nakne kongen på g8:
Selv måtte jeg bruke en god del tid på å oppdage det elegante trekket - så kanskje du også trenger et minutt. (Selv om det naturligvis er mye enklere for oss, som vet at det er et artig trekk på lur, enn for spillerne som ikke kan vite om det er noe å finne...) Det er nærliggende å tenke på hvordan svart skal kunne forsvare seg - han må unngå at hvit uforstyrret får sette matt med dronningen på g6, så svart dronning bør holde seg parat.
Løsning:
For å unngå at løsningen står og lyser opp rett under diagrammet og slik ødelegger moroa, skriver jeg det i prosa: Et av de siste trekkene mange (som meg) tenker på, er nok å sette dronningen i slag på feltet rett foran den svarte kongen. Men her er det jo et par morsomme småting involvert: hvit truer da matt på g2, så svart må konsentrere seg om å avverge det (istedenfor å prøve å beskytte løperen). Men den enkleste løsningen - å slå dronningen, fører ubehageligvis til at svart slår tårnet på f1, og setter matt i samme slengen. Hvit kan unngå matt, men bare ved å la løperen dø en ensom død.
Det er noe deilig i å se at man av og til kan komme ut av en tilsynelatende kritisk situasjon bare ved å tenke seg om en gang til og gjøre noe uventet... Hvit ga opp partiet og David fikk andreplass i klassen og rykket opp.
Posts
No comments:
Post a Comment