Sunday, October 17, 2010

Hvorfor jeg misliker Hanne Nabintu Herlands budskap

Det kan være mange ulike årsaker til å mislike Hanne Nabintu Herlands budskap. For egen del har jeg hengt meg mest opp i hennes skrekkelige svartmaling av dagens situasjon. For å sitere min egen omtale av boka hennes:

Bokas tittel, ”Alarm”, tilsier jo at boka er skrevet ut fra en kriseforståelse. Dette formuleres på ulike måter gjennom boka. For eksempel: ”Det gamle nestekjærlighetsbegrepet, et annet ord for solidaritet, er med andre ord gått av moten. Det er blitt legitimt bare å tenke på seg selv” (s. 32). Dette samfunnet Herland tegner et bilde av, er et samfunn jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg ser mange eksempler på nestekjærlighet i samfunnet vårt, og har begrenset tro på at ting var bedre før. Boka ville ha tjent på å forsøke å begrunne tesen om at vi er i krise (og da mener jeg ikke bare eksemplifisering av ting som ikke er bra i samfunnet i dag).

”Å si nei til øyeblikkets nytelse for å oppnå noe bedre i fremtiden, er et sjeldent perspektiv i dagens samfunn”, påstår hun på s. 68. Igjen kjenner jeg meg ikke igjen. Det finnes millioner av eksempler på det motsatte – selv noe så banalt som det å gå på jobb om morgenen istedenfor å ta en hedonistisk fridag er et slikt eksempel. Det Herland mener er sjeldent finnes i virkeligheten overalt omkring oss. Og det mangler dokumentasjon på at det er mindre av det i dag enn før.

I helga har jeg lest en artikkel av Donella Meadows kalt "Dancing With Systems", som svært godt forklarer hvorfor det er skadelig med slik svartmaling:

"Examples of bad human behavior are held up, magnified by the media, affirmed by the culture, as typical. Just what you would expect. After all, we're only human. The far more numerous examples of human goodness are barely noticed. They are Not News. They are exceptions. Must have been a saint. Can't expect everyone to behave like that.
And so expectations are lowered. [...] The public discourse is full of cynicism."

Altså: Hanne Nabintu Herlands virksomhet, hvor hun svartmaler dagens situasjon og påstår at de gode handlinger og det uselviske er unntakene og det egoistiske og umiddelbare er regelen, bidrar i seg selv til å normalisere egoismen, og til at vi nærmer oss den situasjonen som hun beskriver, men som vi foreløpig er langt unna.

Nabintu: Cheer up! Verden er ikke så ille som du påstår, og det vet du nok også selv.

4 comments:

  1. Anonymous11:09 PM

    Tror nok Herland har mere rett enn du liker å tro Bjørn. Jeg er rimelig aktiv i ungdomsmiljøene og blandt eldre. Det er nok fakta at flertallet under 25 har prøvd dop, at antall narkomane øker, at antall psykiske lidelser øker kraftig og at liggetid for døde eldre er et voldsomt problem i Norge og spesielt i ferien. Så tv2 i dag hvor politiet insisterer på våpen i UP og i byene.....tror nok at det er du som er naiv her og bor i et skjermet miljø og bør lytte litt bedre til Herland . Ubehagelig men sant, hun har mange poenger..... Tror nok du bør gå i deg selv og finne ut hvor antipatien mot Herland ligger begravd...det skinner igjennom i artikkelen... Lykke til !

    ReplyDelete
  2. Hei, Anonymous!

    Jeg er sikkert naiv, men det at Groruddalen er et spesielt skjermet miljø og at ungdommen på Grorud (hvor jeg bor) er helt urimelig mye mer hyggelige og uselviske enn ungdom andre steder, stemmer ikke helt med inntrykket media prøver å skape.

    Herland sier vel og merke ikke at det er enkelte små utfordringer som vi må gjøre noe med, hun sier at nestekjærlighetsbegrepet er gått av moten. Hun blåser ting ut av sine proporsjoner.

    Jeg tror du gjør noe av det samme her. "Liggetid for døde eldre er et voldsomt problem i Norge" - da høres det nesten ut som de fleste eldre blir liggende i månedsvis. Men det er vel fortsatt unntakene, er det ikke?

    Så jeg går i meg selv igjen og ser at noe av amtipatien mot Herland ligger i at hun svartmaler situasjonen i samfunnet, og slik bidrar til at samfunnet blir verre enn det er.

    ReplyDelete
  3. Anonymous10:40 AM

    Mange liker å si at min generasjon er den mest bortskjemte i verden. Tja, det har vel i så fall sin grunn. Historisk og globalt sett så har vel ingen hatt det bedre enn dagens nordmenn. Måtte være overklassen i romerriket, i så fall. Så det er litt rart å svartmale et samfunn som har den høyeste materialle levestandarden i tillegg til en noenlunde jevn fordeling. Det må da være noe i det norske samfunnet som er bra?

    Og i dette bortskjemte samfunnet, så er jeg involvert i en idrettsklubb med de mest bortskjemte menneskene: Studenter i 20-årene. Likevel er det ikke noe problem å få folk til å stille på dugnad. Rart.

    ReplyDelete
  4. Herland legger et aksiom til bunn som er rimelig tåpelig. Nemlig at religion er utgangspunktet for at mennesker opptrer godt ovenfor hverandre. Hvis hennes tese skulle ha noe som helst korrekthet i seg måtte det bety at med engang religion (i hennes tilfelle kristendom) oppstod ville mennesker ikke ha opptredd ondt ovenfor hverandre. Det å hjelpe hverandre kan ikke ha eksistert før kristendommens opprinnelse.

    Historien sier det meste om den tesen.

    Så kan man kanskje si at man har fri vilje ovenfor ens valg en har, selv med religion i mente fordi religionen sier du har fri vilje. Altså en selvmotsigelse. Så menneskers moral vil da være en selvmotsigelse, hvis man skal ta tesen til det ytterste. Om man lever i et slik bilde så for all del. Herlands syn på moral er at mennesker utfører gode handlinger for å få betaling (komme til himmelen i kristendommen) eller frykter for å bli straffet (hælvete eller utestengelse fra himmelen i kristendommen). Det er totalt å utrydde personlig ansvar.

    ReplyDelete