Hvem vil ha mitt blod?

I Norge får ikke menn som har hatt sex med menn "lov" til å gi blod. Dette helt uavhengig av om de har hatt sex med én person, om det var med kondom og om det var førti år siden. Heterofile, derimot, kan ha sex med 100 personer ett år, og seks måneder senere troppe opp og gi blod. (Se reglene.)

Jeg har ikke klart å hisse meg opp så veldig over det, for jeg forstår at det er et forsøk på å være på den sikre siden som ligger bak, selv om det høres veldig ubalansert ut - det burde tross alt finnes mer nyanserte måter å luke ut de med reell risikoadferd på. Den eneste lille irritasjonen jeg har følt er når jeg har blitt stoppet av folk på stands og ville ha meg til å gi blod, og jeg måtte fortelle dem at de faktisk ikke vil ha mitt blod...

Nå har Sverige endret sine regler, og KrFU går inn for det samme i Norge (ifølge Dagbladet). Det virker fornuftig.

(Oppdatering: Nå vil Venstre gå inn for at homofile skal få gi blod i Norge, ifølge VG.)
Ulempen er naturligvis at jeg i så fall ikke lenger har noen god grunn til ikke å gi blod, og dermed, ut fra elementære etiske betrakninger, må begynne med det...)

(Ny oppdatering: Helsedepartementet vil ikke vurdere å åpne for homofile blodgivere, ifølge VG. "Vi vet at det er mer enn 70 prosent større risiko for hiv i gruppen menn som har sex med menn," sier statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap), og viser med det at han ikke har forstått at det går an å finsikte det litt mer enn som så - på samme måte som man utelukker en del av de heterofile (som har hatt nye seksualpartnere siste seks måneder) men ikke alle heterofile.)

Ukas bilde: Ei lita løve

Av og til er det ikke de største severdighetene som gir de beste bildene. I Pisa tok jeg naturligvis en solid dose med bilder av det skjeve tårnet og av plassen rundt, med kirker og whatnot. Jeg tok bilder av elva som går gjennom byen, og sikkert en hel masse andre ting.

Det bildet jeg synes ble det beste, var likevel dette. Ei lita løve som står og passer på langs veien.

Hvordan holde kontakten med Taiwan?

VG (og Dagbladet) skriver at Arbeiderpartiets Marit Nybakk reagerer på at flere stortingspolitikere har fått påspandert turer til Taiwan for uoffisielle besøk.

Jeg synes dette er en vanskelig sak. På den ene siden er det opplagte prinsipielle problemer med å la utenlandske myndigheter sponse turer i sin helhet. (Men jeg er usikker på om norske komiteer på besøk i utlandet alltid får hele regningen for besøket, eller om vertskapet av og til tar seg av noe av regningen.)

På den annen side har kinesiske myndigheter systematisk presset land rundt hele verden til å unnlate å anerkjenne Taiwan, og dermed gjort offisielle besøk helt umulige. Da må man finne andre måter å ha politisk kontakt på, med et land som tross alt i praksis opererer selvstendig og er en viktig handelspartner.

Det ville vært spennende å høre hvordan Marit Nybakk ser for seg at norske parlamentarikere skal holde kontakten med Taiwan - foreslår hun for eksempel at Stortinget skal dekke offisielle komitereiser til landet? Da vil nok protestene fra Kina bli enda mer høylydte enn de allerede er.

Kanskje er disse turene det beste man kan få til uten å støte Kinas myndigheter for mye?





(PS: Alle mine turer til Taiwan har jeg betalt av egen lomme, bortsett fra en tur som min arbeidsgiver betalte... :-)

Datalagringsdirektivet må stoppes

Her er en infosnutt om datalagringsdirektivet fra Datatilsynet:



(Takk til Vox populi for å ha skrevet om dette.)

Jeg har jo tidligere kastet meg på en bloggprotest mot datalagringsdirektivet og må bare gjenta at jeg synes direktivet går alt for langt i å lagre opplysninger om alle og enhver. Norge må nekte å innføre direktivet.

(Og for øvrig er det oppmuntrende å ha et datatilsyn som legger ut informasjon på YouTube. Vi har for mange offentlige instanser i Norge som legger ut informasjon i nesten uleselig form på bortgjemte internettsider - eller ikke i det hele tatt.)

Hvorfor skolepolitikk er vanskelig

Oslo Venstre har startet en tradisjon med et politisk temamøte den første tirsdagen i hver måned. I første omgang var det et akuttiltak for å sikre at alle de nye medlemmene skulle finne interessante ting å delta på i partiet, men etter hvert går det sannsynligvis over til å bli en selvfølgelig ordning. Desembermøtets tema var skolepolitikk.

Skolepolitikk er et ganske komplisert område. Det er flere grunner til det. For det første er partiene stort sett enige om de helt store linjene - da jeg før valget undersøkte partiprogrammene var det nærmest bare nyanseforskjeller å finne. Alle er enige om at læreren er viktig, at kunnskap er viktig, at skoledagen godt kunne vært litt lengre, at det er viktig at elevene spiser mat i løpet av dagen og så videre. Uenigheten går mest på hva som er viktigst å prioritere først. For det andre er feltet komplekst, hvor det er mange som er avhengige av hverandre for å få et godt resultat. For eksempel er det ikke nok med glimrende lærere hvis ledelsen ved skolen er dårlig, og det hjelper ikke med en strålende videregående skole hvis elevene som går der egentlig har valgt feil yrkesvei og oppdager at de skulle ha valgt noe annet. For det tredje er skolen den institusjon i samfunnet som alle har mest inngående kjennskap til - på hver sin måte. Ut fra egne erfaringer danner mange egne oppfatninger av hva som er viktigst, uten at erfaringene strengt tatt kan generaliseres. Har man for eksempel hatt en dårlig lærer, er man ikke nødvendigvis enig om at mindre klassestørrelse er sentralt - da er det viktigste å kvalitetssikre lærerne bedre.

Et eksempel på et tema som er vanskelig er det med skolemat. Venstres politikk er at elevene absolutt bør spise mat i løpet av skoledagen (naturligvis), men at det er foreldrene som bør sørge for matpakke. Det er bedre å bruke ressursene på å styrke lærerne enn å lage mat på skolen hvis man må velge. Hvis det finnes foreldre (og det gjør det) som systematisk unnlater å sørge for at barna har med matpakke er det faktisk snakk om omsorgssvikt, og da er det neppe bare maten som er problemet. Vi løser ikke disse barnas problemer ved at staten tar over ansvaret for skolematen for alle barn. Imidlertid er dette en tung affære å kommunisere - det er vanskelig å argumentere mot at barn skal få mat.

Tilbake til møtet: stortingsrepresentant Trine Skei Grande innledet om nasjonal skolepolitikk. Hun trakk linjene tilbake til Venstres innsats for en fellesskole på 1800-tallet, hvor alle skulle få en basiskunnskap. Hun la vekt på at respekt for kunnskap måtte omfatte både "boklig" kunnskap og håndverksmessig kunnskap. Hun nevnte Reform 94 på et eksempel på at de teoretiske fagene overtok hovedrollen for de praktiske, slik at yrkesfagelever måtte lære teorifagene på teorifagenes premisser, ikke ut fra en tanke på det yrket elevene utdannet seg til. Denne manglende respekten for kunnskap har vist seg ved stort frafall.

Tidligere skolebyråd i Oslo og nåværende nestleder i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo kommune, Kjell Veivåg, innledet så om skolepolitikk på Oslonivå. Et av hans sentrale poenger er at vi ikke kan godta å stille lavere krav til noen skoler enn til andre. Vi må aldri godta at elever ikke lærer å lese fordi de går på en skole på feil side av byen. Hvis noen skoler systematisk gir elevene et dårligere utgangspunkt enn andre skoler, må skolene bedres, vi kan ikke gi opp elevene fordi de bor et bestemt sted. I Norge har skolene forsterket sosiale ulikheter - vi trenger at de isteden motvirker sosiale ulikheter.

Han la også vekt på at testing for å skaffe kunnskaper om hva vi gjør godt og hva vi gjør mindre godt er nødvendig for å lykkes. Å ha en skole uten systematisk blikk for hva elevene lærer blir som å hoppe høyde uten list - du vil aldri vite om du blir flinkere eller mindre flink, og kan derfor heller ikke justere teknikken for å hoppe enda høyere. Naturligvis snakket Veivåg også om Lærerløftet i Oslo - et Venstreinitiert tiltak som gir mange lærere videreutdanning.

Veivåg var også opptatt av hva vi kaller skolene våre. Noen kaller enkelte skoler for "gettoskoler". Men "gettoer" handler jo om at folk fra samme kulturbakgrunn samles i et område. Det er en usedvanlig lite treffende beskrivelse av skoler som kan ha hundre nasjonaliteter representert på en og samme skole. Veivåg kaller skolene isteden for "internasjonale skoler". (Dette har jeg for øvrig skrevet et innlegg om tidligere.)

I spørsmålsrundene etterpå var mange temaer oppe. Trine beskrev et kurs som Gamlebyen skole har for foreldre som er analfabeter, hvor de får råd om hvordan de kan følge opp barnas skolegang. Trine hadde også et eksempel på god ledelse: da en forelder ved en skole skrev klagebrev til rektor fordi læreren hadde bedt eleven ta av seg capsen, innkalte rektor foreldrene til et møte hvor de fikk beskjed om hvem som bestemte i klasserommet. Det var ikke elevene og det var ikke foreldrene... Såpass oppbacking må en lærer ha av sin ledelse.

En tok til orde for å reklamere for "nytten av den unyttige kunnskapen" - i samfunn i stor endring er det umulig å slå fast nøyaktig hva slags kunnskap som blir nyttig om noen år. En annen mente at foreldre i for liten grad forbereder elevene på at de faktisk må jobbe hardt for å lære noe. Odd Einar Dørum mente at noen måtte ta lærerne i forsvar overfor forsøk på å gjøre dem til advokatfullmektiger som skal samle dokumentasjon i tilfelle rettssaker fra misfornøyde foreldre. Lærere skal først og fremst være lærere, ikke arkivarer.

Og mange, mange andre temaer var oppe. Trine Skei Grande bedrev nødvendig voksenopplæring da en i salen videreførte myten om at Ole Brumm sa "Ja takk, begge deler" da han ble spurt om han ville ha melk eller honning til brødet. Hun minnet om at det Ole Brumm faktisk sa var at han ville ha både melk og honning, men at det kunne være det samme med brødet. (Det er alltid hyggelig når stortingsrepresentanter rykker ut for å ta Ole Brumm i forsvar - han blir utsatt for så mye feilsitering...)

Det var et veldig interessant møte. Og i januarmøtet i Oslo Venstre skal integrering være temaet.

Forsvaret lokker med nakne gutter

VG skriver om Forsvarets reklamestunt "Futurebook", og hvordan Pia Mari Aune (17) forsøkes lokkes inn i forsvaret med bilder av nakne mannerumper.

"Etisk og markedsføringsmessig er helt på kanten", sier førsteamanuensis Adrian Peretz ved Markedshøyskolen i Oslo til VG. "Dette minner om de gamle amerikanske armyfilmene, hvor man viste bilder av soldatene på spennende, eksotiske steder i verden, for å lokke menn til å verve seg. Det var et falskt bilde."



Jaja, det er artig at Forsvaret prøver noe nytt for å motivere ungdommen til å bli med i krigen. Men om de nakne guttene generelt er veien å gå er jeg litt mer usikker på, selv om det sikkert treffer en del folk hjemme.

Google Wave?

Jeg har hatt Google Wave et par uker, men har slitt litt med å finne noe fornuftig å bruke det til foreløpig (til tross for at jeg er ivrig bruker av Google Docs som samskrivingsverktøy, samt Gmail og GoogleTalk for kommunikasjon, og så videre).

Da er det litt beroligende å se innlegget på NRKbeta med tittelen Et Wave om hjelp. Marius Arnesen spør rett og slett hva Google Wave brukes til. I de 28 svarene som så langt har kommet er det en del eksempler på bruk, især til planleggingsdokumenter, brainstorming og korte rapporter eller liknende, og det ser ut til at de fleste mener at det må være mer enn to og opptil et lite tosifret antall deltakere for at det skal fungere fint.

Opplagte begrensninger er at produktet enda ikke er lansert og at antall brukere er relativt lavt foreløpig. Integrasjon med Gmail og Google Docs har heller ikke skjedd. Så jeg venter med spenning på at produktet utvikles videre. Og må inntil videre si at det ser ut til å ha et brukbart potensiale som foreløpig er umulig å utnytte.

En pepperkaketilståelse på forskudd?

Filmmagasinet nr. 9 (som har vært på gata ei stund) har følgende innledning til en artikkel om Godzilla (ført i pennen av Espen Svenningsen Rambøl):

Dette ikoniske beistet har nesten lagt Tokyo i grus. Han har reddet verden flere ganger. Og han er tretti etasjer høy. Japans offisielle riksmonster fyller 55 i år, så vi feirer med å trampe i stykker noen pepperkakehus. (min utheving)

Jeg håper for Rambøls skyld at han ikke var i Bergen forrige helg...

Morsomme sitater 52

"Jeg kjørte på en lyktestolpe som jeg ikke var blitt oppmerksom på, ettersom den var skjult bak noen karer." (Fra skademelding)

"Jeg spurte min regnskapsfører om det var noe jeg kunne gjøre for å komme meg unna rotet jeg hadde havnet i. Han svarte: Ja, at du dør." (Robert Morley)

"Hva er det som er så spesielt med julen? Det forekommer jo ikke så rent sjelden at det blir født en mann som tror han er gud."

Sonitus: fabelaktig veiviser i bloggmylderet

Sigrun skryter av Sonitus i bloggen sin, og jeg vil følge hennes eksempel.

Sonitus er et nettsted som plukker opp godbiter fra den norske bloggverdenen. Slik er det et fabelaktig hjelpemiddel for å bli kjent med nye blogger som behandler temaer som du er interessert i.

Jeg ser for øvrig at Sonitus 13 ganger (så langt) har vist til innlegg i min blogg (se oversikt), og det er jo hyggelig. Og når jeg ser hvilke de har plukket ut, må jeg vel innrømme at de har plukket 13 av de beste.

Faktasjekk: får man utdanning av å være frisk?

Bergens Tidende fortsetter tradisjonen fra valgkampen med å faktasjekke politikerutsagn. Denne gang er det Inga Marte Thorkildsen som har påstått at det er "30 ganger mer sannsynlig at folk blir uføre hvis de bare har grunnskole som hvis de har høyere utdanning". Dette er feil, påviser BT. De mener det riktige tallet er rundt fire.

Thorkildsen overdriver altså fælt, men likevel er det en liten kjerne av sannhet. Hva skal vi bruke denne kunnskapen til? Er det slik at hvis vi utdanner flere, blir færre uføre? Neppe.

Forskningen som ligger bak tallpåstanden er foreløpig upublisert, så det er ikke mulig å gå i dybden på dette nå. Men vi kan jo tenke oss flere mulige årsaker. Én er at man sjeldnere blir ufør av "hvitsnippjobber" enn av jobber som ikke krever høyere utdanning. (Skjønt man kan da virkelig bli fysisk utslitt av en sykepleierjobb også.) En annen mulig årsak er at mange som har underliggende sykdommer eller funksjonshemminger ikke tar fatt på høyere utdanning fordi det virker som en for stor belastning, men at de prøver seg i arbeidslivet og så etter hvert blir uføretrygdede.

Jeg tror begge årsakene spiller inn. Men i den grad den siste årsaken spiller inn, er det altså ikke snakk om at utdanning vaksinerer mot uførhet, men at uførhet står i veien for å ta utdanning. Og det blir to ganske forskjellige ting.

Nyord i norsk: lesebrett

Eirik Newth har et innlegg i bloggen sin med tittelen ebok eller dbok, lesebrett eller eleser - hva tror du? Altså: hva skal vi kalle de innretningene som vi bruker til å lese bøker, aviser, tidsskrifter, studentoppgaver og så videre på?

Hans uformelle avstemning har stort flertall for ordet "lesebrett" og det er jeg enig i. Jeg mener at det blir meningsløst å knytte ordet til "bok" for eksempel, for man leser jo så mangt på lesebrettene, ikke bare "bøker" i tradisjonell forstand. Å kalle hele dingsen for "ebok" blir dermed meningsløst - ved siden av at "ebok" allerede brukes om de digitale bøkene som man kan laste ned til lesebrettene.

Mennesker har lest gjennom hele historien (pr. def.). Det å lese tekster akkurat i papirform har vært vanlig i en begrenset (om enn viktig) periode av lesningens historie. Lesebrettet vil - i motsetning til eboka - ha en svært kort levetid. Det er bare snakk om noen få år før ideen om å ha en dedikert dings til å lese bøker på virker absurd - det vil skje så fort vi får skjermer som både er gode å lese på og som takler alt dagens dataskjermer takler. Da vil vi laste eboka vår ned på en annen dings hvor eboklesningen kun er en av mange, mange aktiviteter.

Ordet "ebok" vil naturligvis også ha relativt kort varighet. Allerede sier folk at "jeg lastet ned ei ny bok til lesebrettet mitt", ikke "jeg lastet ned ei ny ebok til lesebrettet mitt". At boka er i elektronisk form er både en selvfølge og helt uinteressant. Det interessante er hva forfatteren skriver, ikke det tekniske.

Men selve fenomenet, nemlig at vi laster ned boka og leser den fra et elektronisk verktøy istedenfor å sende den til et trykkeri som trykker den på papir, kjører den ut til en bokhandel hvor vi må reise for å kjøpe den, vil nok leve i århundrer framover.

Retten til å bevege seg fritt

Siste nummer av Blikk satte søkelyset på tilgjengeligheten på norske homoutesteder. Som vanlig viser slike reportasjer at det mange steder er nær sagt umulig å komme inn for eksempel med en rullestol. Noen uttaler at de har vært behjelpelige med å bære inn en rullestol, mens et utested til og med antyder at det bør gå bra hvis man bare sier ifra på forhånd at man trenger hjelp.

Vi som ferdes fritt uten å bruke rullestol føler oss sikkert både snille og greie når vi hjelper rullestolbrukere inn i et lokale, enten det innebærer bæring, geleiding gjennom bakdører eller ved provisoriske rampeanordninger. Og rullestolbrukere er så dårlig vant at de sikkert ofte er glade for hjelpa.

Men selve innholdet i det å "ta en bytur" får fort et annet innhold enn for andre. Dersom du ikke bruker rullestol: tenk deg at du hver gang du skulle ut på byen måtte tenke nøye gjennom hvilke steder som var mulig for deg å komme inn på, og du var avhengig av å be om hjelp for å komme deg inn og ut, og du attpåtil måtte ringe et par timer på forhånd for å si ifra at du kom. "Nei, her var det kjedelig - skal vi heller gå et annet sted?" "Joda, jeg må bare ringe dit vi skal og så kan vi gå herfra om et par timer."

Nå tror jeg jo ikke at heteroutesteder er noe bedre enn homoutesteder, men det er kanskje ekstra ille at homoutestedene er utilgjengelige, siden det er så få å velge blant - i mange byer er det jo bare ett. Her må skjerping til.

Fortsatt god Venstrepolitikk i Oslo

Styrket kollektivtilbud, sterkere satsning på skolen, mer penger til bydelene og mye støtte til frivillige organisasjoner. Dette var blant hovedpunktene da Ola Elvestuen presenterte budsjettforliket i Oslo for Oslo Venstres hovedstyre i kveld.

Rent konkret skal kollektivtransporten om natten bli bedre og billigere, fem millioner ekstra brukes på etterutdanning av lærere, 40 millioner mer brukes på skolebygg og bydelene får 45 millioner mer i frie midler. Og som alltid måtte Venstre ta ansvar for noen av de mest utsatte gruppene: sprøyterommet drives videre og PRO-senterets varmestue opprettholdes. Og man tar grep for å forberede innkjøp av flere t-banevogner.

Byrådet i Oslo, som består av Høyre og Fremskrittspartiet men styrer på basis av en byrådserklæring som ble laget av Høyre, KrF og Venstre i sin tid, har altså igjen kommet fram til en avtale med Venstre og KrF som vrir budsjettet i kraftig sentrumsretning. Dette er seire som det er viktig at vi skaffer oppmerksomhet rundt.

Ola Elvestuen la også fram hovedpunktene i budsjettforslaget i Stortinget (hvor Venstre i denne perioden uheldigvis har langt mindre makt enn i Oslo). En klar vridning fra røde til grønne skatter er et sentralt punkt, mer penger til forskning og høyere utdanning er et annet. Venstre foreslo studiestøtte i 11 måneder (et løfte som mange partier ga i valgkampen men som de fleste visst nå har glemt). Venstre foreslo også mer penger til jernbane og å ha en nasjonal minstenorm for sosialhjelp. Alt dette selv med bruk av mindre oljepenger enn regjeringen.

På hovedstyremøtet var det for øvrig en bred diskusjon om valgkampen, basert på en grundig evalueringsrapport. Jeg gjengir ikke diskusjonen her, men det var veldig hyggelig at leder Toril Berge trakk fram Grorud Venstre som det bydelslaget som fikk den ”mest ufortjente nedgang”. Hun pekte på at Grorud Venstre har hatt en fin økning i aktivitetsnivået i det siste og jobbet hardt i valgkampen.

Det ble også vedtatt en uttalelse om energibehovet i nybygg, hvor Oslo Venstre ønsker å kunne gå lenger enn den nye forskriften (TEK 07).

Til slutt ble det idéutveksling om hvordan vi best kan holde på alle de nye medlemmene Venstre har fått det siste året. Hovedvirkemidlet her er naturligvis å ha interessante aktiviteter og sørge for å ha lav terskel og stor takhøyde. Dette er en veldig hyggelig utfordring, men ikke mindre av den grunn.

Hold kjeft om gode lesbiske mødre

At barn som bor sammen med to lesbiske mødre stort sett har det veldig bra er ingen overraskelse. Disse barna er jo i stor grad blitt til etter nøye vurderinger, og de er ofte født av mødre som vet litt om hvordan det er å være annerledes og hvor viktig det er å gi barna forståelse av at det er helt vanlig og fint å være annerledes enn gjennomsnittet.

At forskning også viser at barn av lesbiske mødre har det bra, er heller ikke noe nytt. Litt nytt er det at Schrödingers katt har referert til slik forskning.

Det riktig nye er at NRK blir trukket for PFU og Kringkastingsrådet for å formidle forskning. Det er (ikke overraskende) Nina Karin Monsen og Jon Kvalbein som har reagert, ifølge Fri Tanke.

Det er forsåvidt greit å stille strenge krav til at NRK skal være kritiske til forskningen og åpne for alternative tolkninger av resultatene. Men man må jo kunne spørre seg hvor Monsen og Kvalbein var da ekteskapslovmotstandere påsto at barn av lesbiske mødre ville få det mindre godt enn barn av heterofile - eller for den dels skyld da Monsen sa at "de barna som planlegges farløse vil tenke på far, og vil spørre; hvor er far? hvem er far?"

Det er fristende å si som en bekjent av meg sa i denne sakens anledning: det er visst greit å omtale lesbiske, bare man er negativ.

Ukas bilde: Ammerudblokkene

Jeg har en strålende leilighet, glimrende beliggende midt mellom t-banen og marka. Nå venter jeg bare på at noen bestemmer at Ammerudblokkene skal rives (eller flyttes), så blir utsikten fra balkongen også perfekt.

Men i mellomtida får jeg glede meg over at det jo faktisk kan være ganske pent selv om Ammerudblokkene står der...

Bra regneresultater i Grorud bydel

Resultatene fra nasjonale prøver i regning ble offentliggjort denne uka. (Se tidligere innlegg om resultatene i engelsk og lesing.)

Landsgjennomsnittet for 5. trinn er justert til 2 poeng (på en skala fra 1 til 3), og bydelens skoler fikk følgende poengsummer:
Nordtvet skole 2,1
Grorud skole 2,1
Ammerud skole 2,0
Tiurleiken skole 1,8
Rødtvet skole 1,7
Bjøråsen skole 1,7

Dette er ikke verst, og mye bedre enn leseresultatene. Bydelens skoler ligger rundt landsgjennomsnittet.

Landsgjennomsnittet for 8. trinn er justert til 3 poeng (på en skala fra 1 til 5), og bydelens skoler fikk:
Apalløkka skole 3,4
Groruddalen skole 3,3
Bjøråsen skole 2,5e
(Tallene er fra Nettavisen.)

For Apalløkka og Groruddalen sitt vedkommende er dette riktig bra. Det er godt å se at regnekompetansen er god i bydelen - det lover godt for framtida.

Jeg synes nasjonale prøver er nyttige. Skolene er blant det viktigste det offentlige driver med, og det å lære elevene å lese, skrive og regne er og blir noe av det mest grunnleggende skolene driver med. Åpenhet om skolenes resultater på dette området er derfor en fordel, fordi det stimulerer til debatt, noe som er helt avgjørende i et demokratisk samfunn. Resultatene for nasjonale prøver i Grorud bydel har gitt det inntrykket at det er leseferdighetene det er mest å utsette på. Da kan alle gode krefter i bydelen gå sammen og tenke på hvordan leseferdighetene kan forbedres. Her vil både skole, barnehager og andre offentlige instanser (ikke minst bibliotekene) spille en viktig rolle, men også private aktører, som for eksempel Røde Kors med sitt leksehjelptilbud. Og naturligvis foreldre.

Saftige politiutsagn i Bergen

I Bergen har noen i løpet av natten maltraktert en utstilling av pepperkakehus - en helt meningsløs handling. Heldigvis har politiet en god beskrivelse av gjerningsmennene:

"Dette er tapere, som ikke er flinke verken i skole, idrett eller sosialt. De må nærmest være tilbakestående", sier politiførstebetjent Carsten Raa til BA, sitert i VG.

Selv om hærverket er en gledesdrepende handling som jeg tar avstand fra, må man huske at liv ikke gikk tapt. Så jeg er spent på hvilke utsagn bergenspolitiet vil komme med hvis de står ovenfor draps- eller voldtektsmenn, for eksempel.

Ikke bra leseferdigheter på skolene i Grorud bydel

Resultatene fra nasjonale prøver i lesing ble offentliggjort denne uka. (Se tidligere innlegg om resultatene i engelsk.)

Landsgjennomsnittet for 5. trinn er justert til 2 poeng (på en skala fra 1 til 3), og bydelens skoler fikk følgende poengsummer:
Ammerud skole 1,9
Tiurleiken skole 1,8
Nordtvet skole 1,7
Rødtvet skole 1,6
Grorud skole 1,5
Bjøråsen skole 1,4

Dette er bekymringsfullt. Det er neppe noen enkeltferdighet som er viktigere for å klare seg i samfunnet enn språkkunnskaper, og resultatene tyder på at satsningen på leseopplæring må fortsette i grunnskolen - og at satsning på språkstimulering i barnehagene også er viktig. (Og jeg kan legge til at kun tre skoler i landet har 1,3 som resultat, ifølge Nettavisen.)

Landsgjennomsnittet for 8. trinn er justert til 3 poeng (på en skala fra 1 til 5), og bydelens skoler fikk:
Apalløkka skole 3,1
Groruddalen skole 2,8
Bjøråsen skole 2,2
(Tallene er fra Nettavisen.)

Dette er langt bedre tall enn for 5. trinn, ihvertfall for Apalløkka og Groruddalen sitt vedkommende. En teori kan naturligvis være at en viss andel av de som går i 5. klasse har vært forholdsvis kort tid i landet og at ting "går seg til". Var jeg skolepolitiker ville jeg imidlertid ha gått i dialog med skolene for å finne ut mer om hva forskjellene på skolene kan skyldes.

Tallene for regning kommer på mandag 23. november.

Morsomme sitater 51

Det er et gledelig faktum at menneskenaturen ikke regnes som en del av vår kultur. (Nils-Fredrik Nielsen)

I Italia hadde de 30 år med krig, terror, drap og vold. De produserte Michelangelo, Leonardo da Vinci og renessansen. I Sveits har de hatt brøderlig kjærlighet, 500 år med demokrati og fred og hva har de produsert? Gjøkuret. (Orson Welles)

Hvorfor er det alltid den som snorker som sovner først?

Skikkelig rusakutt nå!

Alvorlig syke mennesker fortjener øyeblikkelig behandling. De fortjener ikke å bli sendt ut i kulda med beskjed om å komme tilbake når det er plass - når nettopp det de blir sendt tilbake til kan gjøre dem sykere eller ta livet av dem.

Tar vi på alvor at rusavhengighet handler om sykdom og ikke "livsstilsvalg", må det bety at rusavhengige som søker hjelp skal få det umiddelbart, og at de ikke sendes hjem igjen uten et forsvarlig tilbud.

Aftenposten skriver om Oslo Universitetssykehus' nedskalering av planene for rusakutt. I fjor ble det nemlig vedtatt at det skulle opprettes en rusakutt som "skulle betjene de rundt 10000 henvendelser Aker beregnet ville komme fra rusavhengige i løpet av ett år. Den skulle kunne ta imot 3000 personer som årlig trenger akutt innleggelse for avgiftning eller observasjon. Dermed hadde man fått utredet rusavhengiges behov slik at de fikk den videre oppfølging de trengte."

Hva blir realiteten? "15. desember starter første fase med et fagteam på syv personer, men ingen sengeplasser. Dette til tross for at daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) i vår garanterte at akutten ville få 12 sengeplasser innen årets utgang."

Selv om Oslo Universitetssykehus lover å "bygge opp tilbudet over tid", er dette for lite ambisiøst. Vi har ingen tid å miste når det gjelder å få et ordentlig akuttilbud for rusavhengige på beina. - og dermed stå bedre rustet til å få de rusavhengige på beina i samme slengen.

(Jeg har hørt Venstres Ola Elvestuen snakke varmt om rusakutt ved flere anledninger, og håper at Venstre har påvirkningsmulighet i denne saken, selv om den ligger på et annet nivå enn der Venstre har særlig med makt...)

Verdens største byer - hvor mange har du besøkt?

Jeg husker at jeg for en stund siden så på ei liste over verdens største byer, og var litt forfjamset over at det var så mange av verdens største byer som jeg ikke engang hadde hørt om. Nå tenkte jeg derfor at jeg skulle finne fram ei slik liste, og markere de byene jeg selv har vært i. På forhånd tippet jeg at det var cirka 10... (Lista jeg bruker som utgangspunkt er fra Wikipedia.)

Tokyo 35,676,000
New York–Newark 19,040,000
Mexico City 19,028,000
Mumbai (Bombay) 18,978,000
São Paulo 18,845,000
Delhi 15,926,000
Shanghai 14,987,000
Kolkata (Calcutta) 14,787,000
Dhaka 13,485,000
Buenos Aires 12,795,000
Los Angeles–Long Beach–Santa Ana 12,500,000
Karachi 12,130,000
Al-Qahirah (Cairo) 11,893,000
Rio de Janeiro 11,748,000
Osaka–Kobe 11,294,000
Beijing 11,106,000
Manila 11,100,000
Moskva (Moscow) 10,452,000
Istanbul 10,061,000
Paris 9,904,000
Seoul 9,796,000
Lagos 9,466,000
Jakarta (Jabodetabek) 9,125,000
Chicago 8,990,000
Guangzhou 8,829,000
London 8,567,000
Lima 8,012,000
Tehran 7,873,000
Kinshasa 7,843,000
Bogotá 7,772,000
Shenzhen 7,581,000
Wuhan 7,243,000
Hong Kong 7,206,000
Tianjin 7,180,000
Chennai 7,163,000
Bangalore 6,787,000
Krung Thep (Bangkok) 6,704,000
Lahore 6,577,000
Chongqing 6,461,000
Hyderabad 6,376,000
Santiago 5,720,000
Miami 5,585,000
Belo Horizonte 5,575,000
Madrid 5,567,000
Philadelphia 5,492,000
Ahmedabad 5,375,000
Thành Phố Hồ Chí Minh (Ho Chi Minh City) 5,314,000
Toronto 5,213,000
Baghdad 5,054,000
Barcelona 4,920,000
Dallas–Fort Worth 4,798,000
Shenyang 4,787,000
Al-Khartum (Khartoum) 4,754,000
Pune (Poona) 4,672,000
Sankt Peterburg (Saint Petersburg) 4,553,000
Chittagong 4,529,000
Dongguan 4,528,000
Atlanta 4,506,000
Boston 4,467,000
Ar-Riyadh (Riyadh) 4,465,000
Houston 4,459,000
Singapore 4,436,000
Hà Noi 4,378,000
Washington, D.C. 4,338,000
Sydney 4,327,000
Guadalajara 4,198,000
Al-Iskandariyah (Alexandria) 4,165,000
Chengdu 4,123,000
Detroit 4,101,000
Yangon 4,088,000
Xi'an 4,009,000
Luanda 4,000,000
Porto Alegre 3,917,000
Surat 3,842,000
Abidjan 3,802,000
Melbourne 3,728,000
Ankara 3,716,000
Monterrey 3,712,000
Nanjing 3,679,000
Montréal 3,678,000
Guiyang 3,662,000
Recife 3,651,000
Harbin 3,621,000
Brasília 3,599,000
Phoenix–Mesa 3,551,000
Salvador 3,484,000
Busan 3,480,000
San Francisco–Oakland 3,450,000
Johannesburg 3,435,000
Berlin 3,406,000
Fortaleza 3,389,000
El Djazaïr (Algiers) 3,354,000
Roma (Rome) 3,339,000
P'yongyang 3,300,000
Medellín 3,297,000
Kabul 3,277,000
Athínai (Athens) 3,242,000
Nagoya 3,230,000
Cape Town 3,215,000
Changchun 3,183,000

Oj, det ble 19... Men jeg tipper at de fleste finner byer på denne lista som de ikke har hørt om før...
(For ordens skyld: jeg tok ikke med byer jeg kun har mellomlandet i.)

Hvor er Hektene?

I et morgenkåseri nylig snakket Ingrid Bjørnov om Hektene. Hun har alltid lurt på hvor Hektene er - alle snakker jo om at de tar seg en tur for å komme til Hektene. Bortsett, naturligvis, fra de som kommer til Hektene ved å dra hjem.

Jeg har stor sans for Ingrid Bjørnov og stor sans for slike språklige finurligheter. Jeg liker jo også å bruke ordet "effen" - som jo må være noe positivt i og med at "ikke ueffen" er positivt...

Bring gjerne flere eksempler på gode ord i kommentarfeltet...

(Ifølge "Bevingede ord" kommer for øvrig uttrykket "komme til hektene" fra ordet "hægter" som betydde penger. Å komme til hektene betydde da å få igjen tapte gjenstander eller penger, mens det nå altså betyr å få igjen en tapt ro eller liknende.)

Ukritisk om svineinfluensahomeopati

Akers Avis hadde i går en artikkel hvor to homeopater fikk slippe merkelig lett til med sitt "alternative" syn på svineinfluensa. Ikke minst får de reklamere for den homeopatiske midlet Influenzinum. Det står at "Influenzinum inneholder svineinfluensaviruset. DCG er det første firmaet i Europa som har det naturlige midlet klart. Firmaet har også utviklet tre "influensakit" som er spesielt sammensatt med tanke på at mennesker utvikler forskjellige symptomer og komplikasjoner ved influensa. De er sammensatt i samarbeid med homeopat."

Men det framgår ikke hvorfor folk skulle foretrekke å velge dette midlet istedenfor den godkjente vaksinen.

Men så kommer skremselspropagandaen om svineinfluensa: Grete Smedstuen "har vært borti pasienter med hyperaktivitet, eksem, lungelidelser og kronisk utmattelsessyndrom som trolig har oppstått etter vaksiner." "Det er mange som har ettervirkninger i mange år etterpå. I visse tilfeller kan vi behandle disse," sier hun til avisen. "Ønsker man å ta vaksinen kan homeopatiske midler i de fleste tilfeller minske bivirkningene, ved å tas i forkant og etterkant."

Noen spørsmål journalisten burde stilt:
Er sammenhengen mellom vaksinebivirkningene hun forteller om og vaksinene dokumentert?
Er sammenhengen mellom de homeopatiske midlene hun forteller om og reduserte bivirkninger dokumentert?
Hvilke vitenskapelige undersøkelser er gjort av "Influenzinum" og liknende midler?
Er det i det hele tatt dokumentert effekt (ut over placeboeffekten) av homeopatiske midler?
Hvilken egeninteresse har homeopatene Kirsti Anthun og Grete Smedstuen for å fremme dette midlet? Har de økonomiske fordeler av at folk kjøper det?

Journalisten (Rachel Iren Mathisen) skal imidlertid ha credit for at hun spør bydelsoverlegen i Bydel Alna, Zahid Mukhtar, om kommentar. Han er forståelig nok skeptisk: "Myndighetene har brukt mye penger på vaksinasjon. Hvis homeopatisk medisin skulle være så enkelt som sies hvorfor er det ingen som har sett nærmere på dette?" Men han avslutter med "Du velger selv om du ønsker å ta vaksinen eller å benytte deg av alternativ medisin. Til sistnevnte ved [sic] jeg for lite om til å kunne anbefale eller fraråde." Dette er noen hakk for svakt - en bydelsoverlege bør vite nok om homeopati til å kunne si om det har noe vitenskapelig grunnlag eller ikke.

(PS: Jeg har også postet dette innlegget på Skepsis sitt diskusjonsforum, hvor det har fått noen responser.)

Ukas bilde: Madeira

Jeg er svært restriktiv til å legge ut bilder av familie og venner på bloggen eller i Flickr. Derfor blir det også få bilder med mennesker på i denne serien med blogginnlegg.

Ikke noe unntak i dag. Men et bilde fra Madeira, hvor jeg var på ferie sammen med store deler av familien. Det var ei utrolig hyggelig og fin uke, med fint vær, god mat, velkomment samvær. Og byen Funchal er fin. Også etter solnedgang.

Oslo Filmfestival

Oslo Filmfestival starter på torsdag, og det er mange godbiter å finne.

A Single Man er en film av Gucci-designer Tom Ford med Colin Firth i hovedrollen som en professor som er på selvmordets rand da... (sorry, men selv filmfestivalens femlinjersomtale sier litt for mye)

I Killed My Mother er regidebuten til Xavier Dolan og han spiller selv hodedrollen. Den handler om en gutt som "lever i konstant krangling med sin mor, samtidig som han utforsker sin egen identitet". Høres ikke så spennende ut, men har fått mange priser.



Raging sun, raging sky vant årets Teddy-pris i Berlin og er regissert av Julián Hernándes - filmen er den siste i hans "trilogi om moderne kjærlighet".

Som om ikke dette var nok, er det også med noen heterofilmer, for eksempel "New York, I Love You" (oppfølger til Paris, Je T'aime).

I tillegg har festivalen også filmer av Terry Gilliam, Michael Haneke og Wes Anderson, for å nevne tre kjente regissører. Og alle norske filmer fra det siste året vises på Filmmuseet, deriblant årets beste norske film: Upperdog.

Statnett skyter seg i foten

Statnett har reagert på at aksjonistene som ikke ønsker monstermaster i vestlandsfjordene har laget bildemanipulasjoner. "Vi krever at aksjonsgruppen trekker tilbake sine fryktelige manipulasjoner og beklager overtrampet", sier kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett til Dagbladet, og sikrer derved at bildene får mer oppmerksomhet enn de ville ha fått hvis Statnett holdt seg helt i ro.

Skulle nesten tro Statnett hadde fått PR-råd fra First House eller hva det het.

Og bildene ser for ordens skyld slik ut:

17. november 1989

17. november markeres i Tsjekkia for å minnes begivenhetene for 20 år siden. 17. november 1989 var det store demonstrasjoner, blant annet på Wenceslasplassen (Václavské náměstí) i Praha. Politiet ble satt inn mot demonstrantene.

Da jeg var på plassen forrige helg var det rart å tenke på at det er under 20 år siden folk demonstrerte for sin frihet samme sted. Og 40 år siden Jan Palach satte fyr på seg selv i protest mot myndighetene.



Se BBC.

Tradisjonelle media - bloggosfæren 1-0

NRKbetas Marius Arnesen har interessante refleksjoner om Mediablackout over Norge.

Mye hype har blitt ytret om de tradisjonelle medias nært forestående død og bloggosfærens viktighet når det gjelder å bringe nye saker til torgs. I så måte er det litt forstemmende å se at en mediablackout fra de tradisjonelle medias side ikke ble fanget opp og blåst av bloggosfæren.

Saken er altså Refsdalsaken, hvor en norsk journalist ble kidnappet i Afghanistan. I slike saker hvor journalister er i fare er det ikke helt uvanlig at journalister i hjemlandet hører på anmodninger fra myndighetene om hva de bør rapportere. Men bloggerne ble neppe kontaktet av UD. Hvorfor skrev de (vi) ingenting?

Som Arnesen skriver: "Har så alle bloggere, twittere og facebookbrukere i Norge også underkastet seg pressens Blackout? Selvsagt ikke. Det er ikke slik det fungerer. Man har rett og slett ikke visst noe som helst om hva som har foregått. Noen skrudde av lyset, og man ble sittende i stummende mørke foran laptop’ene og iPhonene sine."

Eller for å si det med andre ord: hvis bloggosfæren skal bli en viktig samfunnsinstitusjon på linje med deler av pressen, holder det ikke å gjengi forsiden av VG og skrive sin egen mening om den. Man må klare å finne andre saker som de tradisjonelle mediene enten ikke ser eller ikke vil skrive om. Og da trengs det bloggere av en litt annen kategori enn for eksempel meg, som blogger litt på fritida når jeg en sjelden gang har litt fritid å ta av...

(La meg legge til at det jeg synes er forstemmende ikke først og fremst er at ikke noen bloggere skrev om Refsdal - det kan være at akkurat det var positivt i akkurat denne saken. Det forstemmende ligger i hva dette sier om norske bloggeres evne til å fange opp saker som ikke ligger rett foran nesetippen.)

Første ekteskap mellom to menn i Latin-Amerika

Verden går langsomt framover. I Dagbladet kan vi lese om at Alejandro Freyre og José Maria Di Bello skal gifte seg i Buenos Aires. Dette har en dommer bestemt at de skal få lov til, selv om en del mennesker ikke liker at to av samme kjønn får gifte seg.



...og jeg gleder meg til den dagen det blir et eksotisk fenomen at enkelte land fortsatt kun vil gifte folk av motsatt kjønn...

Ap fortsetter kampen mot klimaet

Arbeiderpartiet vil avskaffe avgiftsfritaket for biodiesel. Avgiftsfritaket har gjort det økonomisk forsvarlig å satse på biodiesel og dermed bremse klimagassutslippene. Gøril Andreassen fra miljøstiftelen Zero sier til VG at "Ingen vil velge miljøvennlig hvis de taper på det".

Det er pussig at Arbeiderpartiet har en så sterk tendens til å havne på den miljøfiendtlige siden i så mange saker. Og det er pussig at SV i så liten grad klarer å presse regjeringen i miljøvennlig retning. Men så lenge saken ikke er ferdigbehandlet i Stortinget er det enda håp om at det kan skje en endring, selv om de "rødgrønne" ikke har hatt for vane å la Stortinget endre regjeringens forslag.

Bokelskere

bokelskere.no er et nytt nettsted, startet av André Nesse og Tore Renberg (ja, han med "Mannen som elsket Yngve"). På dette nettstedet kan du oppgi hvilke bøker du leser eller bare har i bokhylla, diskutere bøker, oppdage hva andre leser osv.

Det ser riktig gildt ut, og med det samme jeg oppdaget det følte jeg en sterk dragning mot å bruke frihelga mi på å legge inn alle bøkene jeg har lest i det siste og alle bøkene i bokhylla. Men jeg klarte å besinne meg, og la isteden inn bare de jeg leser akkurat nå.

Sees på bokelskere.no!

(Takk til virrvarr for tips!)

Skolene i Grorud bydel gjør det greit i nasjonale prøver i engelsk

Nasjonale prøver i engelsk ble offentliggjort denne uka.

Landsgjennomsnittet for 5. trinn er justert til 2 poeng (på en skala fra 1 til 3), og bydelens skoler fikk følgende poengsummer:
Tiurleiken skole 2,1
Ammerud skole 2,1
Nordtvet skole 2,0
Grorud skole 2,0
Rødtvet skole 1,9
Bjøråsen skole 1,7

Landsgjennomsnittet for 8. trinn er justert til 3 poeng (på en skala fra 1 til 5), og bydelens skoler fikk:
Apalløkka skole 3,1
Groruddalen skole 3,0
Bjøråsen skole 2,4
(Tallene så langt er fra Nettavisen.)

Skoleporten har også statistikk over blant annet mobbing. Her er det også en skala fra 1 til 5, men her er 1 best. Landsgjennomsnittet er 1,4. I parentes oppgis fjorårets tall:
Ammerud skole 1,3 (1,8)
Nordtvet skole 1,3 (1,8)
Apaløkka skole 1,4 (1,5)
Grorud skole 1,4 (1,6)
Tiurleiken skole 1,4 (1,2)
Bjøråsen skole 1,5 (1,2)
Groruddalen skole 1,5 (1,3)
Rødtvet skole 1,5 (1,5)
Svarttjern skole (ikke publisert)

Det er altså ikke all verdens grunn til bekymring hvis man skal dømme ut fra disse tallene.

Tallene for lesing kommer på mandag 16. november.

Feigt og fordummende av Laga

Lars Sponheim går hardt ut mot Åslaug Haga, og sier at "Jeg liker ikke formen. Det er noe feigt ved ikke å ta et oppgjør og stå for det. Det å svare at folk får tolke romanen som de vil, er en ualminnelig feig form".

Jeg foretrekker å ikke kommentere denne saken.

Men la oss tenke oss at Norge hadde et parti som het Sentrepartiet som hadde en leder som het Åtlaug Laga. La oss videre si at hun fikk en trist sorti fra politikken da hun gikk av på grunn av "helseproblemer" etter omfattende lovbrudd. La oss tenke oss at hun var bitter på sine samarbeidspartnere, blant annet statsministeren Lens Holtenberg og finansministeren Kristian Halvardsen. Hvis Laga mente at hun selv var selve bildet på perfeksjon og at Holtenberg og Halvardsen var noen skikkelig feige og manipulerende svin, men at Laga ikke hadde guts til å si det offentlig, da kunne hun isteden velge å skrive en slu bok hvor hun nestenanonymiserte det sinte oppgjøret sitt og skjulte seg bak romansjangeren hvis noen protesterte. DA ville jeg nok synes at Laga var feig og at hun var opptatt av å få fram eget syn uten å måtte møte motforestillinger i redelig debatt. Og jeg ville nok også synes at Laga hadde spikret nok en spiker i sin troverdighets likkiste.

Men det forrige avsnittet var altså vel og merke fiksjon og må tolkes som du selv vil.

Morsomme sitater 50

Det er de høyeste skrikene som er vanskeligst å høre. (Nils-Fredrik Nielsen)

Jeg kommer alltid for sent på kontoret, men jeg gjør det godt igjen ved å gå tidlig. (Charles Lamb)

Inflasjonen begynner å bli ubehagelig når pengene fra den gamle sparegrisen akkurat rekker til å kjøpe en ny. (Ralf Bulow)

Ord vi ikke trenger...

Her er noen ord som ikke er brukt i media i det siste:

heteroaktivist
heteroasylsaker
heteroavisa
heterobar
heterobarna
heterobefolkningen
heterobevegelsen
heterodebatten
heteroekteskap
heteroen
heteroerotisk
heterofamilier
heterofiendtlig
heterofiles
heterofilidebatt
heterofilikonservative
heterofililiberale
heterofilispørsmålet
heterofilistandpunktet
heterofilisyn
heterofilivedtak
heterofilmfestival
heterofilmklubben
heteroflagg
heterofobe
heterofonien
heterofordommer
heterofraksjonen
heterofrydprisen
heterogeneral
heterogenet
heterohater
heterohelse
homohelvetet
heterohets
heterohistorie
heteroholdning
heterokamp
heterokritikk
heterokyssing
heteroliberale
heteroliberalt
heteromachostilen
heteromiljø
heteromotstandere
heteronettverk
homonormative
homopar
heteroparade
heteropolitikk
heteroreferanser
heterosaken
homosamfunnet
heteroseremoni
heterosex
heteroskepsis
heterosnakk
heterosonen
homospøkelser
heterosteder
heterostempelet
heterostrid
heterosykdom
heterotabbe
heterotilhengere
heterotoleranse
hetero-TV
hetero-tvil
heterovenner
heterovennlige
heteroveteran

De "motsatte" ordene (bytt ut hetero med homo eller omvendt) er derimot brukt i media de siste to månedene, ifølge en gjennomgang jeg har gjort ved hjelp av Atekst.

Dette betyr imidlertid neppe at media ikke har skrevet om for eksempel heterosex, heteropolitikk, heterobarer, heterohistorie eller heterokyssing...

Furseth revisited

3. april skrev jeg i bloggen om BI-ansatte Peder Inge Furseth, som skal ha sagt til VG at "Legg ned Oljefondet og sett pengene i banken før det er for sent. (...) I banken blir i alle fall ikke pengene borte, de synker ikke i verdi. Man får renter og en viss avkastning i alle fall."

Jeg påpekte at det naturligvis ikke er risikofritt å sette pengene i banken heller, og at det for oljefondets vedkommende ville måtte dreie seg om hundre- eller tusenvis av banker verden over - med valutarisiko i tillegg.

Furseth svarte den gang i kommentarfeltet, uten at vi helt ble enige av den grunn.

I dag tar Are Slettan en ny kikk på Peder Inge Furseth. Furseth spådde i april at "Oljefondet har tapt ca 160 milliarder kroner hittil i år. Det vil sikkert tape 400-500 milliarder til." Nå har det i realiteten gått 595 milliarder kroner i pluss siden den gang. Hva sier Furseth til det?

"De er sikkert fornøyd i dag, men det er ingen overraskelse at det har gått bra etter oppgangen i økonomien." Hvis det ikke er noen overraskelse at det har gått bra, ville det kanskje vært en dårlig idé å sette pengene i banken før oppgangen?

Vi kan vel slå fast at rådet om å sette pengene i banken ville ha ført til en av tidenes dårligste investeringsbeslutninger hvis det var fulgt i april. Isteden ble det bare en av tidenes dårligste reklameframstøt for BI.

(Og som vanlig må jeg komme med en eller annen form for disclaimer om at min arbeidsgiver, Høgskolen i Oslo, sikkert i en eller annen forstand er konkurrent til BI, men at det jeg sier står for egen regning i denne private bloggen, og ikke må anses som min arbeidsgivers synspunkter...)

Resultatene på nasjonale prøver bør offentliggjøres

Resultatene av de nasjonale prøvene i engelsk ble publisert på mandag. Poenget med de nasjonale prøvene er først og fremst å være et verktøy for lærere og skoler for å se hva elevene kan bli bedre på. Jeg kjenner best de nasjonale prøvene i matematikk, og ser at det er mye kunnskap man kan trekke ut fra dem (vel og merke hvis lærerne får ressurser til å bruke tid til å se på dem).

Som vanlig blir det en diskusjon om resultatene av prøvene bør offentliggjøres. Jeg synes at de bør det. Skolene er en viktig del av det offentlige tjenestetilbudet, og da bør samfunnet få kunnskap om hvordan de gjør det på sentrale områder. Og regning og lesing er sentrale områder, sammen med for eksempel tall som viser hvordan skolene lykkes i kampen mot mobbing.

I år har Nettavisen publisert resultatene i en rankingliste. Når jeg ser på de åtte skolene med dårligst resultater i 5. klasse på denne rankingen, ser jeg at de har knapt 180 elever i snitt. Nå ligger ikke resultatene ute på en måte som gjør det enkelt å gjøre skikkelige statistiske analyser, men jeg har en mistanke om at mange av de som ligger lavest nettopp er relativt små skoler. Relativt små skoler vil nemlig ha relativt små fagmiljøer og dermed bli mer personavhengige enn større miljøer.

Hvilket i så fall naturligvis ikke ville bety at vi ikke skal ha små skoler. Men det er et eksempel på analyser man kan gjøre hvis man først har datamaterialet fritt tilgjengelig.

Norske ord på andre språk

NRKs Språkteigen har i noen programmer snakket om norske ord på andre språk. De mest innlysende eksemplene på norske ord som har tatt veien til andre språk er fjord, quisling, ski, slalom og telemark.

Ifølge nettstedet "How stuff works" er faguttrykket for "hangover", veisalgia, sammensatt av norske "kveis" og greske -algia (se også wiktionary og masse andre nettsteder). Jeg undres på om dette stemmer. Det er i så fall morsomt.

Bilder fra Praha

Jeg var i Praha i helga. Det var en fin tur. Som vanlig har jeg ikke med bilder av familie og venner her i bloggen, så jeg har plukket noen andre av bildene jeg tok. Ikke minst er det en del bilder fra Národní Muzeum, museet i enden av Wenceslas Square.

Ukas bilde: Bergen by

Også Bergen er en vakker by. Og like ved Lille Lundegårdsvann står denne lille krabaten.

Jeg har etter hvert vært mange, mange turer i Bergen. De første par-tre turene regnet det ustanselig, og det overrasket meg litt da jeg oppdaget at også Bergen har oppholdsvær av og til. Og i den senere tid har jeg også oppdaget Bergen Kunstmuseum, som har flotte samlinger midt i sentrum, så etter hvert har jeg blitt mer og mer glad i byen. Men jeg tar fortsatt med paraply.

Morsomme sitater 49

Uheldigvis kjørte jeg over en fotgjenger, og den gamle herren ble kjørt til sykehus mens han sterkt beklaget forholdet. (Fra skademelding)

En kriminell er et menneske med rovdyrinnstinkter som ikke har nok kapital til å starte et firma. (Howard Scott)

Den som har begge beina på jorda står stille. (Tor Åge Bringsværd)

Uffda, kvalifiserte søkere...

Skatteetaten har ordnet med nye stillinger internt isteden for å lyse dem ut eksternt. Men vil de ikke da risikere å bli sittende med mindre kvalifiserte folk i jobbene? Jo, nettopp:

I en redegjørelse til Fornyings- og administrasjonsdepartementet skriver Skatteetaten at offentlig utlysning "vil kunne tvinge fram en ekstern tilsetting (...) da en ekstern kan være best kvalifisert og dermed har arbeidsgiver plikt til å ansette denne", ifølge Adressa.

Fagforeningene i offentlig sektor prøver stadig vekk å få opp lønningene slik at man blir konkurransedyktige i kampen om de best kvalifiserte arbeidstakerne. Nå ser vi altså at grunnen til at arbeidsgiver prøver å stå imot ikke er for å spare penger, men for å unngå eksterne søkere...

Nakendiskusjonen går videre...

Debatten rundt Jo Strømgrens "A Dance Tribute to the Art of Football" (som jeg kommenterte i går) går videre. Aftenbladet har tatt med en KrF-politiker for å se stykket, og hun synes stykket var en flott og en sterk forestilling. Men hun ønsker likevel en debatt i fylkestinget om hva skolene tar elevene med på, velkommen.

Innslaget i Aftenbladet.

Stykket er for øvrig også å se i sin helhet på Vimeo.

I en facebookdiskusjon har en jeg kjenner skrevet at "Greit at det er både latterlig, innskrenket og sneversynt å reagere på at barna dine ser manneromper på teater. Men vi er vel ikke uenige i at dette er en vurdering foreldrene har full rett til å ta, og at de har monopol på avgjørelsen? Eller er det skolens rett og/eller plikt å "oppdra" barna til at dette er et normalt, akseptabelt kulturuttrykk - på tvers av foreldrenes oppfatning?" Hvor jeg svarte at "interessant diskusjon - spesielt hvis man skal prøve å finne hvor grensene for foreldrenes fulle rett skal gå. Gjelder det også å se nakne overkropper? Hvorfor/hvorfor ikke? Eller å se nakne legger?"

Altså: naturligvis har foreldrene rett til å styre sin barns oppdragelse. Men så lenge de velger å la barna gå i den offentlige skolen, må de finne seg i at skolen forholder seg til gjengse moraloppfatninger, og ikke skal gå så langt i selvsensur at selv den mest ytterliggående forelder er ubekymret. Men dermed er det ikke sagt at det er enkelt å se nøyaktig hvor grensen går for hva skolene kan gjøre.

Så slik sett synes jeg også at en diskusjon om grensene er helt ok. Men hvis mannerumper skal anses som for grovt, blir det blant annet mange filmer man ikke kan vise i skolen, som Gjøkeredet, American History X, American Beauty, Sicko, Brokeback Mountain, Og mora di også, Romeo og Julie og Milk, blant mange, mange andre. Og det blir vekk med Michelangelo fra kunst og håndverk-bøkene...



(Se mer av diskusjonen.)

Å komme seg fram i verden

SSB gjennomfører i disse dager en spørreundersøkelse om sosial ulikhet, som del av et internasjonalt prosjekt.

Det aller første spørsmålet i undersøkelsen var interessant: "Hvor viktig mener du følgende forhold er for å komme seg frem i verden?" og det første punktet var "At en kommer fra en velstående familie?" Svaralternativene var Helt avgjørende, Svært viktig, Ganske viktig, Ikke særlig viktig, Ikke viktig i det hele tatt, Vet ikke.

Jeg krysset på "Helt avgjørende" eller "Svært viktig" - jeg husker ikke helt. Det er ihvertfall klart at om du er heldig å komme fra en velstående familie har du helt andre muligheter til å "komme deg fram" enn hvis du er født av foreldre i slummen i et fattig land.

Jeg prøver å være bevisst på dette av og til - at vi i Norge er voldsomt privilegerte i forhold til de fleste andre. Ord som "velstående familie" har helt ulikt innhold om du tenker globalt eller bare lokalt. I norsk kontekst var nok ikke den familien jeg vokste opp i regnet som "velstående" og jeg ville dessuten uansett svart at i Norge er det bare "Ganske viktig" å komme fra en velstående familie. I global sammenheng er nesten alle nordmenn "velstående" og vi kan takke det lykketreff at vi er født i Norge for at vi stort sett slipper å bekymre oss for hva vi skal spise i morgen.

Jeg er imidlertid spent på hvordan svarene på spørsmålet blir tolket når de blir offentliggjort - lokalt eller globalt.

Et plagsomt nakenteater på Jæren

Aftenbladet slår stort opp en anmeldelse av Jo Strømgren-forestillingen "A Dance Tribute to the Art of Football". Det er to tiendeklassinger som i avisa uttaler at stykket var ekkelt og uten mening. Og ikke minst foreldrene, som ikke selv har sett stykket, reagerer sterkt på at forestillingen inneholder nakne menn. "Dersom me hadde møtt mennene nakne i Vigrestad sentrum, ville me meldt dei til politiet. Med etiketten kultur, ser det ut som alt er lov", sier Oddrun og Nils Terje Aarsland til Aftenbladet.

Jeg har også lite grunnlag for å mene noe om denne forestillingen. Jeg har vært på et par Jo Strømgrenforestillinger, men ikke denne. På grunnlag av de forestillingene jeg har sett, synes jeg ikke det er rart at tiendeklassingene synes stykket var "uten mening" - de er gjerne ikke umiddelbart tolkbare. Det hjelper jo slik sett ikke at figurene i stykket snakker kaudervelsk. At publikum mener å ha hørt banning blir imidlertid litt fascinerende.

Jo Strømgren er svært avmålt i sin respons i en oppfølgingssak i Aftenbladet:
"Den første reaksjonen min er at det er synd dersom ytringar som dei som er komne fram her vert latterleggjort og dersom dei som reagerer vert stempla som pietistar frå Jæren. Eg er glad for at reaksjonane kjem og at dei vert uttalte. Det er interessant å bli korrigert. Det gir eit bilde av kven me er her i landet. Men eg meiner nok at desse ytringane ikkje er representative for den norske røynda."

Det jeg vil stille spørsmål ved er imidlertid hvorfor elevene blir sendt på en slik teaterforestilling uten noen forberedelse. Hva er den pedagogiske tankegangen bak det, gitt at Jo Strømgren jo på sett og vis er vanskelig tilgjengelig? Jeg tror at elever som er forberedt på hva de skal møte, vil være bedre i stand til å se humoren i stykkene hans, for eksempel.

Eller er dette et tilfelle av det som evalueringene av Den kulturelle skolesekken viste at det var altfor mye av: at elevene sendes på kulturarrangementer uten at lærerne engang tar seg bryderiet med å sette seg inn i hva de skal oppleve?

Homokyssing på Barne-TV og moralsk forargelse...

Bjarte Ystebø blir moralsk forarget over synet av Barne-TV-Erik som kysser ulike folk. I bloggen sin skriver han at "Barne-TV er et statlig tilbud til norske barn, og skal ikke være ladd med ting som er kontroversielle og til anstøt for mange norske familier. Det bør kunne ses av alle, og bør være en trygg sone i sendeskjemaet, der foreldre ikke må bekymre seg for innholdet."

Nåvel, det vil alltid finnes folk som har langt lettere for å bli moralsk forarget enn andre, og det vil sannelig ikke være lett for NRK å lage TV som ikke er til anstøt for selv de mest anstøtbare. Selv tror jeg at det kan være fint at barn får se at kyssing like gjerne kan skje mellom folk av samme kjønn som mellom folk av motsatt kjønn.

Pinlig Høyreutspill om seksualundervisning i skolen

Høyres Torbjørn Røe Isaksen hadde et pussig blogginnlegg i helga, der han argumenterte MOT bedre seksualundervisning. Han skriver blant annet at "Det er faktisk ikke slik uten det offentlige så blir det kaos, synd og katastrofe. For å sette det på spissen: Mennesker har hatt sex i alle tider, og de har klart det uten hjelp fra sosialdemokratiet."

Heldigvis rykker sexolog og overlege Haakon Aars ut i Dagbladet og tar avstand fra denne påstanden. Han sier at: "Det har vist seg gang på gang at det ikke er nok å snakke med venner og familie om seksualitet og sex. Det ser jeg daglig i forhold til mennesker som sliter med seksuelle problemer, anoreksi, overgrep og seksuell orientering. [...] Vi vet at en styrking av seksualundervisningen vil styrke den enkeltes identitet. Blant annet vil det hjelpe unge som er usikre på sin egen legning."

Isaksen kritiserer Marianne Aasen for et utsagn om at "Det er ikke nok å overlate seksualundervisningen til foreldre eller til selvstudier på nettet. Her har skolen en viktig oppgave." Han mener utsagnet "oser av en mistillit til foreldre". Velbegrunnet mistillit, vil jeg si. Riktignok finnes det naturligvis foreldre som takler dette helt greit, men det finnes også massevis av foreldre som ikke er spesielt gode til å snakke med sine barn om seksualitet.

Se også dagens Aftenpostenkronikk om det nye ressursheftet om undervisning i seksualitet fra Utdanningsdirektoratet.

(For ordens skyld: Jeg kjenner Haakon Aars litt fra arbeidet i Rosa Kompetanse - men det er ikke derfor jeg er enig med ham i dette tilfellet...)

Ukas bilde: Hundertwasser

Første gang jeg var i Wien ble jeg veldig glad i Hundertwassers arkitektur, og prøvde naturligvis å fange den på "film". Det er en organisk arkitektur, med få rette linjer og med mye grønt. Hundertwasser hadde heller ikke tro på at det var sunt for mennesker å gå på flate gulv, så det bygget han derfor ikke.

Bildet er altså av Hundertwasserhaus, en boligblokk helt ulik andre boligblokker. Kanskje jeg ville likt Ammerudblokkene (som jeg har utsikt til fra balkongen min) enda bedre hvis Hundertwasser var arkitekten?

Elendig journalistikk av VG

Maken til meningsløs journalistikk som VG bedriver i dag skal man lete lenge etter. Som kjent har pølse-Hanssen fått ny jobb i et nytt PR-byrå. Da ser VG det som naturlig å intervjue noen av det nye PR-byråets konkurrenter om Hanssen og hans nye arbeidsgiver, under dekke av at de er "PR-eksperter". (Ja, VG bruker faktisk det uttrykket!) Og "PR-ekspertene" svarer jo som ventet: Playground (ved Håkon B. Schrøder) sier at oppstyret er dårlig for omdømmet til konkurrenten First House. Geelmuyden.Kiese (ved Hans Geelmuyden) sier om konkurrenten at "En stort dårligere start kunne ikke selskapet fått".

Hva blir det neste fra VG?
"SAS har dårlig service, sier luftfartsekspert Bjørn Kjos"?
"Stoltenberg mangler troverdighet, sier politisk ekspert Siv Jensen"?
"VG er ei drittavis, sier medieekspert Marie Simonsen"?

Nei, denne siste ville VG aldri ha trykket...

Hvilken er Norges beste politiske blogg

Svein Tore Marthinsen fortsetter sin avstemning om den beste politiske bloggen. (Husk å stemme! :-)

Resultatet av oktoberavstemningen ble som følger:
1. Per Aage Pleym Christensen 84 (25%)
2. Onar Åm 74 (22%)
3. Heidi Nordby Lunde 59 (17%)
4. Ivar Johansen 17 (5%)
5. Sigrun Tømmerås 14 (4%)
6. Paul Chaffey 13 (3%)
7. Sondre Olsen 10 (2%)
7. Emil Andre Erstad 10 (2%)
9. Audun Lysbakken 9 (2%)
9. Lars-Henrik Paarup Michelsen 9 (2%)
11. Bjørn Smestad 8 (2%)
12. Stig Ove Voll 7 (2%)
13. Jan Arild Snoen 5 (1%)
14. Knut Johannessen 3 (0%)
14. Andreas Halse 3 (0%)
16. Fredrik Mellem 1 (0%)
16. Jens Stoltenberg 1 (0%)
18. Tore O. Sandvik 0 (0%)
18. Jan Simonsen 0 (0%)

Hyggelig å få 8 ganger så mange stemmer som Jens Stoltenberg... :-)

Når andre vil bruke bildene mine

En av de kule tingene med å legge bildene jeg tar på Flickr er at de faktisk blir sett av andre enn meg av og til. Fra tid til annen får jeg spørsmål om folk får lov til å bruke bildene mine i ulike sammenhenger, og det er gøy. Og det er ofte høyst overraskende hvilke bilder de vil bruke.

En reiseguide ba i dag om lov til å bruke dette bildet av Astrup Fearnley Museum of Modern Art - og det fikk de lov til:


Andre reiseguider har tidligere brukt disse bildene:

Holocaust Memorial - Wien


Bislett

Og dette bildet fra Sametinget er blitt brukt i undervisning ved en norsk høyskole:


Og her er et bilde hvor jeg faktisk sa nei: et USAnsk universitet ville bruke det på hjemmesiden sin, men kunne ikke oppgi fotograf, og da gadd jeg ikke:


Og til slutt: dette bildet er faktisk kommet på trykk i boka "Hong Kong Chic":


Poenget: jeg er ingen fotograf som kunne blitt rik på fotograferingen, men jeg tar av og til bilder som noen kan bruke - ikke fordi de er så fantastiske, men fordi de viser akkurat det som disse menneskene har bruk for der og da. Og slik går verden gradvis framover, ved at vi alle hjelper hverandre litt... :-)

Gi Lars Tangen en homoærespris!

Ja, jeg vet at det er helt feil årstid til å foreslå folk til homoæresprisen (den deles ut under Skeive dager i juni) men jeg fikk bare så lyst...

Litt under radaren for de fleste i den organiserte homobevegelsen befinner det seg et helt villniss av blogger. En av de aller mest besøkte bloggene i Norge er Gaybloggen by Lars Tangen. Lars er en ungdom fra Molde. Mens mange skriver om og forsker på holdningene til homofile i ungdomsmiljøer, står han midt i dem. Han får daglig negative kommentarer (men også hundrevis av positive) som svar på at han er seg selv. Han svarer med å fortsette å være seg selv, åpent og kompromissløst.

At han tilhører Fremskrittspartiets Ungdom får vi bære over med i denne sammenhengen...

På bloggen hans kan vi i dag lese at han har giftet seg med Glenn. Det er søtt, da...

Jeg tror kort sagt at Lars Tangen gjør mer arbeid for mange ungdommers holdninger til homofile enn de aller fleste andre i dette landet. All ære til ham!


(Lars til høyre, Glenn til venstre. Bildet er fra bloggene deres.)

(Oppdatering: Det er ikke sant at de har giftet seg, skriver Lars i kveld. Ingen stor overraskelse det, men de fleste av oss er høflige nok til å ikke protestere når noen påstår at de er gift... Påstanden om at Lars Tangen gjør mye for ungdommers holdninger til homofile gjelder fortsatt...)

Eia var vi der

Det er artig å lese i VG at det har vært homodemonstrasjon med god oppslutning i Taipei. Foreløpig ligger Taiwan litt etter Norge både når det gjelder lovverk og holdninger - i Taiwan har man ingen felles ekteskapslov enda (selv om den har vært foreslått i parlamentet).

"Situasjonen bedrer seg fra dag til dag" sier Hsu Yu-lu til AP.

I Norge går årlig diskusjonene høyt om hvilke klær homofile bør bruke når de går i parade - i år blandet til og med Sylvi Listhaug seg inn i den diskusjonen. Debatten er sikkert den samme i Taipei, men samtidig er jeg veldig sikker på at VG ikke ville ha brydd seg om denne saken hvis det ikke var noen halvnakne mennesker de kunne sette inn bilde av...

Morsomme sitater 48

"Jeg svigter ikke min overbevisning. Hvem har sagt noget sligt sludder? Jeg bare, om du vil, opsætter min overbevisning. Jeg lar min overbevisning træde lidt i baggrunden, indtil der atter blir brug for den." (Niels Kjærs "Det lykkelige valg")

"Den andre bilen kolliderte med min, uten å gi den minste advarsel om sine hensikter." (Fra skademelding)

"Anbefal alle dine venner om å spare. Du vet aldri når du får bruk for sparepengene deres." (Dom Marquis)

De kristne fortsetter å debattere homofili

Fra tid til annen klager kristne over at pressen bare er opptatt av homofilisaken i kirken. Som for å understreke dette poenget har avisa Vårt Land arrangert homofilidebatt.

På Gaysir leser jeg om biskop Laila Riksaasen Dahls relativt edruelige forhold til en bokstavtro tolkning av bibelen: "Skulle vi fulgt Bibelen nøyaktig ville ikke jeg kunne delta i denne paneldebatten. Paulus skriver at en kvinne skal tie i forsamlingen. (...) Paulus fordømmer også skilsmisse og gjengifte i Det Nye Testamentet. Da forstår jeg ikke hvorfor vi har hengt oss oppi hva Bibelen sier akkurat om homofili?"

I Vårt Lands dekning av saken stusser jeg litt på oppramsingen av deltakere: "Gjester i torsdagens debatt var Erik Johansen, homofil motstander av homofilt samliv, Frank Rossavik, samfunnsredaktør i Morgenbladet, Laila Riksaasen Dahl, biskop i Tunsberg, Arnfinn Nordbø, kristen og homofil og Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband." Er det ikke pussig hvordan man oppgir seksuell legning til noen av deltakerne, men ikke til alle? Hvorfor er ikke Espen Ottosens seksuelle legning like interessant som Erik Johansens? Eller Riksaasen Dahls?

Ut fra rapportene virker det som en relativt interessant debatt, men selv venter jeg på heterofilidebatten...

Grorud Venstres årsmøte

Grorud Venstre hadde et strålende årsmøte forrige uke, preget av pågangsmot og politisk debatt.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var skeptisk da rapportene om medlemstilstrømning til Venstre kom rett etter valget. Kunne det virkelig være sant at over 1000 nye medlemmer strømmet til etter denne kalddusjen? Eller kunne det være en stemningsbølge som ville gi seg når velkomstbrevet og giroen kom i postkassa - eller enda verre; kunne det være folk som bare tulleinnmeldte seg? Men når rapportene manifesterer seg i konkrete mennesker på årsmøter også i små lokallag som vårt, da slipper (endelig) skepsisen taket. Venstre er svekket på Stortinget og svekket økonomisk, men har styrket medlemsmassen og har dermed alle forutsetninger for å komme sterkt tilbake.

Det er imponerende at vår parlamentariske leder og partinestleder Trine Skei Grande tok seg tid til å besøke årsmøtet vårt. Hun holdt en motiverende tale og var like hyggelig som alltid.



Årsmøtet var tid for lederskifte: Linn Beate Kaald Thoresen gikk av som leder etter å ha flyttet til en annen bydel, mens Jon Julius Sandal ble ny leder. Innflyttede Martha Hagerup Nilson er blitt ny nestleder. Og undertegnede fortsetter som styremedlem, sammen med Leif-Runar Forsth og Ane F.S. Marwah.

Det er under to år til neste valg, og da gjelder det at Venstre beholder sin viktige posisjon i Oslopolitikken, blant annet for å opprettholde satsningen på kollektivtrafikken.

Homoministeren

Karita Bekkemellem, som likte å bli kalt "homominister", har skrevet bok. Den skal jeg nok lese. Både fordi jeg har sans for henne som frisk og idealistisk politiker og fordi det vil være interessant å lese litt om hva som skjedde bak kulissene da forarbeidet for vår kjære ekteskapslov ble gjort.

Noe av dette får vi vite i Vårt Land i dag. Karita var tilhenger av å tvinge statskirka til å vie homofile, men ble rådet fra det av sin statssekretær Kjell Erik Øie. Det var nok lurt av Øie - å gi like rettigheter til folk flest var viktigere enn å tvinge kirka til å behandle sine egne medlemmer skikkelig.

For meg er det også interessant å lese følgende utdrag som Vårt Land bringer:

«Jeg er helt imot en ubegrenset religionsfrihet. Religionen må underlegges vårt felles lovverk, som alle andre institusjoner i dette samfunnet. Dette har vært kontroversielle standpunkter som jeg har fått mye kritikk for. Svakheten ved den nye ekteskapsloven nå er at kirken ikke ble instruert til å benytte en felles liturgi for alle ekteskap. Religion har mye å svare for når det gjelder å legitimere undertrykking.»

Her er jeg til dels uenig. Jeg mener riktignok at det bør være andre regler for statskirka enn for frittstående trossamfunn - staten bør ikke holde seg med en egen kirke som diskriminerer borgerne. Derfor er jeg da også tilhenger av et skille mellom stat og kirke. Men de frittstående trossamfunn bør ha en del frihet til å diskriminere. Men hvor langt denne friheten skal gå er jeg også usikker på. Bør det være lov å nekte å vie "raseblandede" ektepar? Bør det være lov å nekte å vie "likekjønnede" ektepar?

Igjen er Venstres politikk den beste etter min mening: la nå trossamfunnene få ha sine seremonier med sine egne regler, men la den juridiske delen av ekteskapet foregå hos en statlig institusjon. Da blir det mindre viktig hva slags diskriminerende praksiser trossamfunnene vil ha.

Hvem vil ha Hanssens råd?

Det har vært mye styr om Bjarne Håkon Hanssen i det siste. Overgang fra politikk til å være rådgivere for de som vil påvirke politikken er nødvendigvis problematisk, for i praksis dreier det seg om å selge en blanding av kunnskap om systemer og kjennskap til mennesker som man har fått gjennom sine politiske verv.

Heldigvis har vi regler for dette, og vi har et "Karanteneutvalg". Nå viser det seg at Hanssen kan ha brutt reglene, og risikerer en halv million kroner i bot.

Det er nok en klønete sakshåndtering av Hanssen. Det er faktisk såpass klønete at jeg nok ville ha sett meg om etter noen annen enn akkurat han for å gi meg råd...

(Oppdatering: Kristin Clemet har i sin blogg en ganske annen oppfatning enn journalistene i denne saken.)

Jon Reidar Øyan blir politisk rådgiver

Avisa Sør-Trøndelag (som jeg må innrømme at jeg ikke er fast leser av) melder i dag at Jon Reidar Øyan er blitt politisk rådgiver for arbeideminister Hanne Bjurstrøm.

Jon Reidar har jo tidligere vært leder for LLH Oslo/Akershus og senere i LLH på nasjonalt nivå. Jeg kjenner ham mest fra arbeid med LLHs skolepolitikk, men han satte nok enda mer spor etter seg ved arbeidet med felles ekteskapslov - en lov som jeg jo har tatt i bruk.

Han vil sikkert gjøre en god jobb også i regjeringsapparatet. Gratulerer!

Ukas bilde: Gamle dager

Ukas bilde er fra 2004, men for meg er det fra 1970-tallet. Gjennom denne døra gikk jeg da jeg gikk på småskolen - på Stange skole, så for meg er ikke bildet av en heller kjedelig skolebygning, men av et utall av opplevelser på godt og vondt som foregikk her gjennom flere år.

Og jeg vet jo at plutselig en dag kan jeg være tilbake på Stange og skolebygningen er revet eller pusset opp eller noe, så jeg synes det var en god idé å ta noen bilder når den fortsatt var der.

Venstre aktive i spørretimen - klima og privat vs offentlig

Både Trine Skei Grande og Borghild Tenden var aktive i spørretimen 21. oktober (se referat):

Trine Skei Grande stilte følgende spørsmål:

"Venstre fikk til, sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti, et klimaforlik med Regjeringa. Regjeringa har fått mange priser og utmerkelser internasjonalt for sin klimainnsats. Det er vi kjempeglade for, forresten. Men alt det man har fått premie for, er konkrete forslag som vi faktisk la inn, og som Regjeringa kjempa imot.

Etter klimaforliket har vi sett at CO2-utslippene bare øker videre i Norge. Sjøl om miljøvernministeren fortsatt går med strikkejakke så det skal være plass til og lett å henge på medaljene, er det klart at hvis han skal få på flere, må de utslippene faktisk synke. Om vi skal ha som mål at København skal være mye bedre enn Kyoto, må vi også klare å få dem ned. Den 11. august – i valgkampen – inviterte Erik Solheim Venstre og flere andre partier til et nytt klimaforlik etter valget, før København. Den 27. august avlyste statsministeren det i Dagsavisen med begrepet «helt urealistisk». Hvorfor mener statsministeren at det er så farlig og så urealistisk å se på om vi kan få til et nytt klimaforlik før København, med en enda mer offensiv miljøpolitikk å gå inn i forhandlingene med?"

Statsministeren svarte noe sånt som at man var så travelt opptatt med å forberede Københavnturen at man ikke hadde tid til noen styrkede klimatiltak her hjemme nå. Trine presiserte i sitt svar at "I dag er det 47 dager igjen til København. Vi i Venstre er klare. Vi kan legge fram 30 nye sektormål, både i forhold til en kraftfull omlegging fra rød til grønn skatt og gjennomføring og satsing på kollektivtrafikk og jernbane – vi skal ikke bare gjøre alt gjennom flere kvotekjøp ute." Borghild Tenden tok ordet og oppfordret statsministeren til å "love både å kutte de norske utslippene med 40 pst., uavhengig av resultatene i København".

Senere stilte Borghild Tenden et spørsmål til statsministeren om regjeringens prinsipielle holdninger til private aktører:

"Det er vanskelig å skjønne hva slags prinsipielle holdninger Regjeringen har til private aktører. I barnevernet har det vært stort fokus på å begrense de kommersielle tilbudene, men såkalte ideelle organisasjoner er velkomne. I helsesektoren ser vi at det leies tilbud fra private aktører stadig vekk, og full barnehagedekning hadde vært umulig å oppnå uten private aktører. Særlig synes jeg det er vanskelig å forstå hvor Regjeringen mener skillet går mellom ideelle og kommersielle aktører. Blant annet er en institusjon som blir drevet av Kirkens Nødhjelp, medlem i organisasjonen for private barnevernstiltak.

Kan statsministeren gi en definisjon på hvilke aktører som er kommersielle, og på hva en ideell institusjon er?"

Statsministerens svar fortjener å besvares fullstendig, nettopp fordi det ikke er svar på hvorfor regjeringen er så sterk motstander av private løsninger på noen områder men bruker dem hemningsløst på andre områder:

"En vanlig definisjon er at de ideelle ikke tar ut utbytte – det er ikke eiere som har forretningsmessige inntekter knyttet til virksomheten, mens kommersielle private institusjoner gjør det. Men ofte bruker vi litt upresist fellesbetegnelsen «privat» om begge former for private virksomheter – ikke-kommersielle og kommersielle.

Når det gjelder bruk av private, enten det er kommersielle eller ikke-kommersielle, mener jeg hele poenget er at de er et viktig supplement. Vi bruker dem i barnehagen, vi bruker dem i rusomsorgen, 60 pst. av tilbudet er privat, og vi bruker dem også innenfor spesialisthelsetjenesten, altså rundt 40 000 opphold. Det er et viktig supplement.

Det jeg er opptatt av, er nettopp at vi er prinsipielle, at vi forsøker å være ryddige, og at det er fagmyndighetene som vurderer hva som er de riktige faglige tilbudene, vurderer kvaliteten på de ulike tilbudene og vurderer kostnadene. Det er en faglig vurdering som skal gjøres innenfor de retningslinjer Stortinget har vedtatt. Det er ikke Stortinget eller Regjeringen som skal gå inn i enkeltinstitusjoner. Det har i hvert fall Stortinget vedtatt at de ikke skal, og da bør Stortinget og Regjeringen holde seg til det."

Det er godt å se at Venstres stortingsgruppe er aktive i å diskutere prinsipielt viktige spørsmål i Stortinget. De får travle fire år, men jobben er viktig.

Shanghai

Det slår meg at jeg har glemt å blogge her om sommerens opphold i Shanghai - bortsett fra et innlegg om solformørkelsen. Ikke bra.

På vei til Taiwan var jeg 95 minutter i Shanghai, og det var i minste laget. Men på tilbaketuren fikk jeg noen dager i byen. Det var en hektisk og veldig varm by, med hysterisk mange folk som jobbet med å lokke turister som meg inn på butikker med "watches, iPhones..." (Det funket for øvrig fint å ta mobilen opp av lommen og holde den mot øret - jeg ble ikke plaget så lenge jeg lot som jeg snakket i telefonen...) Men byen hadde da et strålende museum og noen andre severdigheter som var mildt interessante.



Shanghai History Museum besto ikke av noe særlig med originale artifakter, men derimot med en del tablåer som viste byens historie. Av og til er det faktisk helt greit å slappe av med nylagede kopier som folk til og med kan ta på.

Men høydepunktet var utvilsomt Shanghai Museum, som noen påstår er verdens nest beste museum for gamle kinesiske kunstskatter (National Palace Museum i Taipei er naturligvis hakket mer imponerende). Siden jeg ikke hadde ordnet meg med noen guidet tur ble jeg stående omkring en time i kø i varmen ute før jeg kom meg inn, men det var verdt ventingen. Samlingene av jade, bronse, jern osv var flotte.









Men nå som jeg har sett dette museet tror jeg ikke at jeg setter kursen for Shanghai igjen med det første - derimot blir det en ny Beijingtur til våren.

Mannen som elsket Yngve beste homofilm

Ellers sikre kilder forteller meg at Mannen som elsket Yngve har fått juryprisen for beste film ved Seattle Lesbian & Gay Film Festival.

Det er i så fall svært hyggelig. Jeg likte filmen veldig godt da jeg så den (se min omtale da).

Det er også noen som har påstått at dette ikke er en "homofilm" (se tidligere innlegg). Naturligvis er den det. Den er også andre ting, men ikke minst er den en god hommofilm.

Gratulerer!

(Oppdatering: De sikre kildene hadde rett - se The Seattle Times.)

Godt med litt bredde i KUF-komiteen

Vårt Land bekymrer seg visst over at det er "bare" 11 statskirkemedlemmer (av ialt 16) i Kirke, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget: "De skal lose igjennom den store statskirkereformen. Men bare tre av åtte rødgrønne kirkepolitikere er medlemmer i Den norske kirke."

Her er jeg - ikke overraskende - helt uenig med Vårt Land. Stortingskomiteen som har kirkesaker skal ikke først og fremst styre den norske kirke, men også sikre en fornuftig balanse mellom hensynet til kirkens medlemmer og hensynet til andre borgere. Statens interesser og kirkens interesser er ikke identiske. Derfor må det være en styrke at ikke alle som sitter i denne komiteen tilhører det samme trossamfunnet. Og det må være en glede for den norske kirke at de tross alt sitter med flertallet der.

For ordens skyld er komiteen også komite for utdannings- og forskningssaker, noe som også er en grunn til at det ville vært meningsløst å ha krav om at man må være kirkemedlem for å delta der...

For øvrig fordeler partienes representanter i komiteen seg slik: Ap har 2 statskirkemedlemmer (av 6), Sp har 1 (av 1), SV 0 (av 1), FrP 3 (av 3), Høyre 3 (av 3) og Venstre 1 (av 1).

Morsomme sitater 47

"En jury er en gruppe på tolv som avgjør hvem av partene som har den beste advokat." (Milton Berie)

"Det er aldri for tidlig å angre." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Latteren får bukt med alt; den er det sterkeste av alle våpen. Det er en stor glede å kunne hevne seg leende." (Voltaire)

Snart jul igjen - engleboksesongen er over oss

Norge har en prinsesse som tror hun har helbredende evner. Men isteden for å ta en svipptur innom Rikshospitalet en gang i blant for å helbrede pasientene der, har hun nå skrevet ny bok. Den får hun masse reklame for, blant annet i VG.

Jeg mener fortsatt at det må være både religionsfrihet og ytringsfrihet i Norge, noe som innebærer at mye rart materiale vil bringes til torgs. Det eneste jeg vil kritisere Märtha for er derfor at hun kynisk utnytter sin prinsessetittel til å få oppmerksomhet rundt sin private business.

Og selve boka? Vel, jeg har lest Trond Berg Eriksens anmeldelse:

Kort sagt: Det er en temmelig dårlig bok, fordi den er helt uten alvor. Forfattere og forlag begir seg inn på en bane hvor det faktisk finnes søkende sjeler som de holder for narr. Det dreier seg om en robust porsjon åndelig kvakksalveri som like gjerne kunne rammes av lovboken som de falske apotekervarer man nå kan kjøpe på nettet.

Se også Skepsis blog.

Slutt på diskriminering av homofile i Svenska kyrkan

Kirkemøtet i Svenska kyrkan har bestemt at de (nesten) skal slutte med å diskriminere homofile, leser jeg i Aftenbladet. Nå skal også homofile få kirkebryllup. Unntaket er hos prester som insisterer på å fortsette med diskriminering.

Dette er gode nyheter. Og det virker rimelig å tro at tilsvarende vedtak vil komme i Norge innen få år. Det er viktig for mange av kirkens medlemmer, ikke minst for de som er homofile og som ønsker en slik ramme rundt livets vakreste dag.

Gratulerer, Sverige!

Ukas bilde: Kyss

Jeg tar mange bilder når jeg er ute og reiser - det blir fort 1000 bilder på ei uke. Jeg prøver å ikke glemme å ta bilder i Oslo også, byen hvor jeg tilbringer så mye tid og som jeg er så glad i.

Dette bildet er tatt på Majorstua, like ved Vigelandsanlegget - og denne skulpturen er også av Vigeland. Jeg er veldig glad i å fotografere skulpturer, fordi de gir uendelige muligheter for å bruke tid på å utforske ulike vinkler og utnytte lyset. Selv om folka som krysser gata nede i venstre hjørne forstyrrer, synes jeg de passer inn - det forelskede paret kysser hverandre uforstyrret av at folk haster forbi...

Skattelistene og Facebook

Jeg er tilhenger av at det legges ut oversikter over hva vi tjener og hva vi skatter. Det er fordi skattereglene er så kompliserte at det er vanskelig å ta stilling til om de er rimelige eller ikke. Dermed blir det i de konkrete eksemplene man må begynne for å avdekke systematiske skjevheter.

Det må likevel sies at avstanden mellom hva skattelistene ideelt sett burde brukes til og det de i praksis brukes til, øker fra år til år. Den gang da skattelistene kun lå ute på skattekontorene og du måtte sette deg der for å lese, ble det nærmest pinlig å møte opp og sitte der lenge. (Men allerede for flere tiår siden begynte det å komme trykte utgaver av skattelistene som du kunne få kjøpt, ihvertfall i min hjemkommune.) I år har Dagbladet knyttet seg til Facebook slik at du ved noen tastetrykk kan få opp lister over utvalgte facebookvenner. Jeg vil tippe at dette vil bidra til å svekke oppslutningen om offentliggjøring av skattelistene, og det er synd.

Jeg har ingen forslag til bedre løsninger, rent bortsett fra at et enklere skattesystem ville bidratt til å svekke behovet for å offentliggjøre skattelistene...

Ode til Sponheim

Denne hyllesten til Lars Sponheim har jeg faktisk ikke sett før nå. Morsom!

VGTV: Parodi på Lars Sponheim.

Heterofile tennisspillere kjøper sex

Aftenposten skriver om to heterofile tennisspillere som har bøtelagt for å ha forsøkt å kjøpe sex under en tennisturnering i Sverige.

Hvorfor skal alltid noen heterofile utmerke seg og ødelegge ryktet til alle de skikkelige heterofile?

(Se også: Heterosjokk på tv.)

Og som en ekstraservice: her er trekningen for første runde av turneringen (fra Aftonbladet):
Robin Söderling (1), Sverige–Kvalspelare A
Victor Crivoi, Rumänien–Andreas Seppi, Italien
Guillermo Garcia-Lopez, Spanien–Alberto Martin, Spanien
Simon Greul, Tyskland–Benjamin Becker (6), Tyskland
Juan Carlos Ferrero (3), Spanien–Marcos Baghdatis, Cypern
Robert Kendrick, USA–Oscar Hernandez, Spanien
Kvalspelare B–Kvalspelare C
Kvalspelare D–Andreas Beck (5), Tyskland
Albert Montanes (7), Spanien–Leonardo Mayer, Argentina
Kvalspelare E–Thomaz Bellucci, Brasilien
Joachim Johansson, Sverige–Peter Luczak, Australien
Jan Hernych, Tjeckien–Juan Monaco (4), Australien
Feliciano Lopez (8), Spanien–Ernests Gulbis, Lettland
Andreas Vinciguerra, Sverige–Olivier Rochus, Belgien
Grigor Dimitrov, Bulgarien–Jarkko Nieminen, Finland
Florent Serra, Frankrike–Tommy Haas (2), Tyskland