Vårt Land melder at Nina Karin Monsen med ektefelle, sammen med flere andre ektepar, har levert stevning til Oslo tingrett. "Vi ønsker å beholde den loven vi giftet oss etter", sier Nina Karin Monsen til NTB.
"Saksøkerne gjør gjeldende at deres tidligere samtykke ikke er tilstrekkelig til å føre dem inn under likekjønnet ekteskapslov", heter det i pressemeldingen.
Her har man misforstått noe. Det er ikke en "likekjønnet ekteskapslov", men en felles ekteskapslov både for såkalte "likekjønnede ekteskap" og "ulikekjønnede ekteskap", hvis man vil bruke så kronglete begreper. Den nye loven innebærer naturligvis ikke at Nina Karin Monsen plutselig befinner seg i et "likekjønnet ekteskap" - hun er, etter det jeg vet, fortsatt gift med en mann. Og ingen av rettighetene hun og mannen har hatt knyttet til ekteskapet har blitt forandret av den nye loven. Hun har sannsynligvis derfor en ytterst dårlig sak.
Jeg prøver å kjenne etter om jeg synes det er ubehagelig at Nina Karin Monsen og mannen er omfattet av samme ekteskapslov som jeg og min mann er omfattet av, men klarer ikke å merke noe slikt ubehag. De er jo også omfattet av samme lover som oss på så mange andre områder, inkludert både veitrafikkloven og straffeloven. Så jeg har store problemer med å forstå hva Monsens harme bunner i - og tro meg, jeg har forsøkt.
Thursday, September 10, 2009
Festlig intervju om bedrøvelig sak
Oljeselskapet ENI har bestemt seg for å droppe store deler av sin bebudete forskning på miljøkonsekvenser av oljeboring på Goliat. Dette er begredelig, og Venstres Gunnar Kvassheim er med rette kritisk. Så fort oljevedtak er gjort i Stortinget, forsvinner interessen for miljøet.
Representanten for ENI i innslaget klarer seg ikke særlig godt, og det er sjelden man ser noen så intenst ønske seg vekk: se innslaget på NRK nett-tv.
(Takk til Nareas Sae-Khow for twittermeldingen "Det beste OG morsomste intervjuet jeg har sett: http://bit.ly/12c819 (1:04) På toppen av det hele er det en viktig nyhetssak. (via @macfred)")
Representanten for ENI i innslaget klarer seg ikke særlig godt, og det er sjelden man ser noen så intenst ønske seg vekk: se innslaget på NRK nett-tv.
(Takk til Nareas Sae-Khow for twittermeldingen "Det beste OG morsomste intervjuet jeg har sett: http://bit.ly/12c819 (1:04) På toppen av det hele er det en viktig nyhetssak. (via @macfred)")
Venstre best på fornybar energi
Fornybaralliansen er en allianse bestående av Energibedriftenes landsforening, Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, Norges Naturvernforbund, Norsk Industri og WWF-Norge. De har stilt ni krav til norske partier for utvikling av fornybar energi. I Aftenposten i dag er svarene fra partiene oppgitt. Og ikke overraskende er det bare SV og Venstre som innfrir alle kravene.
Derimot scorer ikke Arbeiderpartiet bra. Rasmus Hansson, leder i WWF-Norge, kommenterer dette slik i Aftenposten: "Aps svar på klimautfordringene er mumling, og de har ikke stokket bena i energipolitikken."
Godt valg!
Derimot scorer ikke Arbeiderpartiet bra. Rasmus Hansson, leder i WWF-Norge, kommenterer dette slik i Aftenposten: "Aps svar på klimautfordringene er mumling, og de har ikke stokket bena i energipolitikken."
Godt valg!
Gyldendal med gratis ebok
Nå kan du laste ned Jørn Lier Horsts bok "Når havet stilner" gratis til lesebrettet ditt, direkte fra Gyldendals hjemmeside. Dette er et forsøk på å få oppmerksomhet om hans nye bok som kommer i høst.
Fint tiltak! Jeg har allerede lastet ned boka til lesebrettet, og vil sikkert vurdere å lese den en gang jeg har lite annet å lese...
Fint tiltak! Jeg har allerede lastet ned boka til lesebrettet, og vil sikkert vurdere å lese den en gang jeg har lite annet å lese...
Hva skal vi med Venstre?
Når jeg har stått på stand for Venstre, har jeg flere ganger fått spørsmål om hva som er poenget med alle "småpartiene". Ville det ikke vært bedre med bare to partier, har jeg blitt spurt.
Da sier jeg meg naturligvis enig i det, og nevner at det kanskje tross alt hadde vært bedre hvis vi hadde nøyd oss med partifloraen vi hadde på høsten i 1884: Venstre og Høyre. Mye i politikken ville ha vært enklere da.
Men jeg må jo ta spørsmålet seriøst. Hvorfor er det bedre med et system med mange partier enn med to? Vel, jeg synes vi har sett noen av fordelene i den valgkampen vi snart er ferdige med. Hvis vi hadde hatt bare to partier - la oss kalle dem Parti A og Parti F - ville de kunne stå i hvert sitt hjørne av brytematta og skjelt ut hverandre. Parti A ville kunne påstå at Parti F ville rasere velferdsstaten med sine skattelettelser, mens Parti F ville kunne påstå at Parti A var ideologisk innsnevret som ikke ville ha noe privatisering. Men i den norske partifloraen har vi partier innimellom som på en måte ansvarliggjør ytterpartiene også. I USA har vi de siste ti årene sett at republikanerne har flyttet seg langt til høyre, og konsentrert seg om å mobilisere de kristen-konservative velgerne sine. Hvis Arbeiderpartiet flytter seg "for langt" til venstre i Norge, vil velgerne som føler at Ap flytter seg for langt, alltid ha andre partier i nærheten som de kan stemme på.
Det må også nevnes at de som påstår at USA har et så ryddig system, neppe har forstått det helt. I realiteten består jo de to partiene av svært ulike politikere, og politikere som er republikanere i en stat, kunne godt passert som demokrater i en annen stat. I Norge skjer "kranglingen" mellom partiene, i USA i enda større grad innad i partiene.
Men så vil jeg naturligvis gjerne også komme inn på hvorfor vi trenger Venstre, helt spesifikt. Det har også denne valgkampen vist. Venstre og SV er anerkjent som de to beste miljøpartiene i Norge. Ønsker man å stemme mest mulig miljøvennlig, men har tro på det private initiativ og verdiskapning basert på privat næringsliv, ikke sosialisme, er Venstre midt i blinken. I skolepolitikken ser vi at partiene til høyre for Venstre stort sett er opptatt av å få gitt elevene flere karakterer og andre knapper og glansbilder, mens partiene til venstre for Venstre er opptatt av å få skoledagen lenger, gjerne i form av semi-obligatorisk SFO med ansatte uten pedagogisk kompetanse. Venstre er de som har stått på barrikadene for lærerens fagkompetanse, og som i Oslo kommune har sendt masse lærere på kompetansegivende kurs. Nå vil Venstre også ha kompetanseår for lærerne på nasjonal basis.
I den økonomiske politikken har Ap sagt at enhver skattelettelse går ut over velferden. Da er det pussig at de ikke har reversert de skattelettelsene som den forrige borgerlige regjeringen sto for. Den "reduserte velferden" som de skattelettelsene ifølge Ap førte til, var tydeligvis ikke så alvorlige. FrP vil ha masse skattelettelser, samtidig som de vil øse ut penger på alle gode formål. Jeg er sjeleglad for at vi har partier i sentrum som vil kombinere noen små justeringer av skattepolitikken - ikke minst for å gjøre det lettere å holde småbedrifter igang - med en ansvarlig økonomisk politikk.
I debatten om opphavsrett har Venstre fått mye kjeft, ganske enkelt fordi Venstre har pekt på "elefanten i rommet". Nemlig at vi har omseggripende fildeling som er ulovlig, men som vi ikke får straffeforfulgt uten å gjøre dyptgripende inngrep i personvernet. Derfor har Venstre sagt at vi må lete etter nye modeller som kan gjøre åndsverkene lett tilgjengelige for folk, samtidig som opphavsmennene får penger. Venstre har vært ærlige på at modellene ikke er klare enda - men de må utvikles.
Slik kunne jeg fortsette. Et topartisystem ville veldig ofte føles som å velge mellom å ha hånda i fryseren eller i stekeovnen. Ofte er det på middelveien man finner de gode løsningene.
Da sier jeg meg naturligvis enig i det, og nevner at det kanskje tross alt hadde vært bedre hvis vi hadde nøyd oss med partifloraen vi hadde på høsten i 1884: Venstre og Høyre. Mye i politikken ville ha vært enklere da.
Men jeg må jo ta spørsmålet seriøst. Hvorfor er det bedre med et system med mange partier enn med to? Vel, jeg synes vi har sett noen av fordelene i den valgkampen vi snart er ferdige med. Hvis vi hadde hatt bare to partier - la oss kalle dem Parti A og Parti F - ville de kunne stå i hvert sitt hjørne av brytematta og skjelt ut hverandre. Parti A ville kunne påstå at Parti F ville rasere velferdsstaten med sine skattelettelser, mens Parti F ville kunne påstå at Parti A var ideologisk innsnevret som ikke ville ha noe privatisering. Men i den norske partifloraen har vi partier innimellom som på en måte ansvarliggjør ytterpartiene også. I USA har vi de siste ti årene sett at republikanerne har flyttet seg langt til høyre, og konsentrert seg om å mobilisere de kristen-konservative velgerne sine. Hvis Arbeiderpartiet flytter seg "for langt" til venstre i Norge, vil velgerne som føler at Ap flytter seg for langt, alltid ha andre partier i nærheten som de kan stemme på.
Det må også nevnes at de som påstår at USA har et så ryddig system, neppe har forstått det helt. I realiteten består jo de to partiene av svært ulike politikere, og politikere som er republikanere i en stat, kunne godt passert som demokrater i en annen stat. I Norge skjer "kranglingen" mellom partiene, i USA i enda større grad innad i partiene.
Men så vil jeg naturligvis gjerne også komme inn på hvorfor vi trenger Venstre, helt spesifikt. Det har også denne valgkampen vist. Venstre og SV er anerkjent som de to beste miljøpartiene i Norge. Ønsker man å stemme mest mulig miljøvennlig, men har tro på det private initiativ og verdiskapning basert på privat næringsliv, ikke sosialisme, er Venstre midt i blinken. I skolepolitikken ser vi at partiene til høyre for Venstre stort sett er opptatt av å få gitt elevene flere karakterer og andre knapper og glansbilder, mens partiene til venstre for Venstre er opptatt av å få skoledagen lenger, gjerne i form av semi-obligatorisk SFO med ansatte uten pedagogisk kompetanse. Venstre er de som har stått på barrikadene for lærerens fagkompetanse, og som i Oslo kommune har sendt masse lærere på kompetansegivende kurs. Nå vil Venstre også ha kompetanseår for lærerne på nasjonal basis.
I den økonomiske politikken har Ap sagt at enhver skattelettelse går ut over velferden. Da er det pussig at de ikke har reversert de skattelettelsene som den forrige borgerlige regjeringen sto for. Den "reduserte velferden" som de skattelettelsene ifølge Ap førte til, var tydeligvis ikke så alvorlige. FrP vil ha masse skattelettelser, samtidig som de vil øse ut penger på alle gode formål. Jeg er sjeleglad for at vi har partier i sentrum som vil kombinere noen små justeringer av skattepolitikken - ikke minst for å gjøre det lettere å holde småbedrifter igang - med en ansvarlig økonomisk politikk.
I debatten om opphavsrett har Venstre fått mye kjeft, ganske enkelt fordi Venstre har pekt på "elefanten i rommet". Nemlig at vi har omseggripende fildeling som er ulovlig, men som vi ikke får straffeforfulgt uten å gjøre dyptgripende inngrep i personvernet. Derfor har Venstre sagt at vi må lete etter nye modeller som kan gjøre åndsverkene lett tilgjengelige for folk, samtidig som opphavsmennene får penger. Venstre har vært ærlige på at modellene ikke er klare enda - men de må utvikles.
Slik kunne jeg fortsette. Et topartisystem ville veldig ofte føles som å velge mellom å ha hånda i fryseren eller i stekeovnen. Ofte er det på middelveien man finner de gode løsningene.
Aftenposten er sexfikserte
"Kirkevalg med sexfiksering" er overskriften på en kommentar fra Ingunn Økland i dagens Aftenposten om at kirkevalget i så stor grad handler om hvilke konsekvenser den felles ekteskapsloven skal få for kirken.
Saken handler om ekteskap mellom to mennesker som elsker hverandre. Hvis Aftenposten mener at ekteskap kun har med sex å gjøre sier det mer om Aftenposten enn om kirken.
Saken handler om ekteskap mellom to mennesker som elsker hverandre. Hvis Aftenposten mener at ekteskap kun har med sex å gjøre sier det mer om Aftenposten enn om kirken.
TV2 må huske feilmarginen...
"Velger-krise for Sponheim i Hordaland" er overskriften på en artikkel på TV2 på nettet. Bakgrunnen er onsdagens meningsmåling i Bergensavisen, hvor Venstre er nede i 4,5 % oppslutning i Hordaland. Et så lavt resultat ville føre Sponheim ut av Stortinget (eller inn på utjevningsmandat).
Det TV2 glemmer er det som kalles "feilmargin". Bergensavisens målinger har kun 600 respondenter, og de oppgir selv feilmarginen til å være 4%. Da blir det meningsløst å tro at et fall fra 6,8% på tirsdag til 4,5% på onsdag må være reelt. Og ser vi på historikken de siste dagene, ser vi at slike utslag dukker opp fra tid til annen: KrF gikk ned fra 9,7% 23. august til 6,8% 25. august, men var oppe på 7,5% på neste måling, og har holdt seg over 7,5% på alle målinger etterpå.
Konklusjon: Bergensavisens Hordalandsmålinger må tas med en klype salt for den enkelte dag, men har noe for seg når man ser den over litt tid. Da vil sannsynligvis de 4,5% fra onsdagens måling vise seg å være et utslag av at utvalget er lite.
(Man kan alltid undre seg over hvorfor Bergensavisen velger å ha små målinger hver dag - hvor man strengt tatt må ta gjennomsnittet av flere målinger for å få et fornuftig inntrykk - og ikke heller skikkelige målinger annenhver eller hver tredje dag. Hyppige målinger med stor feilmargin gir riktignok flere anledninger til artige nyhetsartikler, men dessverre da uten basis i virkeligheten. Det er synd at TV2 er like ukritiske.)
Det TV2 glemmer er det som kalles "feilmargin". Bergensavisens målinger har kun 600 respondenter, og de oppgir selv feilmarginen til å være 4%. Da blir det meningsløst å tro at et fall fra 6,8% på tirsdag til 4,5% på onsdag må være reelt. Og ser vi på historikken de siste dagene, ser vi at slike utslag dukker opp fra tid til annen: KrF gikk ned fra 9,7% 23. august til 6,8% 25. august, men var oppe på 7,5% på neste måling, og har holdt seg over 7,5% på alle målinger etterpå.
Konklusjon: Bergensavisens Hordalandsmålinger må tas med en klype salt for den enkelte dag, men har noe for seg når man ser den over litt tid. Da vil sannsynligvis de 4,5% fra onsdagens måling vise seg å være et utslag av at utvalget er lite.
(Man kan alltid undre seg over hvorfor Bergensavisen velger å ha små målinger hver dag - hvor man strengt tatt må ta gjennomsnittet av flere målinger for å få et fornuftig inntrykk - og ikke heller skikkelige målinger annenhver eller hver tredje dag. Hyppige målinger med stor feilmargin gir riktignok flere anledninger til artige nyhetsartikler, men dessverre da uten basis i virkeligheten. Det er synd at TV2 er like ukritiske.)
Oddsen: Erna Solberg rykker fra Siv Jensen
Da jeg begynte med å se på statsministeroddsen på søndag var oddsen for Siv Jensen og Erna Solberg nesten lik. Nå har det åpnet seg et skille på 5,7%. Oddssetterne tror altså mer og mer på Erna Solberg - eller observerer ihvertfall at flere og flere setter pengene sine på Erna Solberg. For øvrig festlig at Lars Sponheim har framgang, til tross for at ingen seriøst har nevnt ham som statsministerkandidat... Venstre går tross alt selv inn for en Solbergregjering sammen med KrF.
Jens Stoltenberg 65,5% (-1,5)
Erna Solberg 17,6% (+1,7)
Siv Jensen 11,9% (-0,2)
Dagfinn Høybråten 2,3% (-0,2)
Lars Sponheim 2,3% (+0,3)
Kristin Halvorsen 0,4% (-0,1)
(Se det første innlegget om dette.)
Jens Stoltenberg 65,5% (-1,5)
Erna Solberg 17,6% (+1,7)
Siv Jensen 11,9% (-0,2)
Dagfinn Høybråten 2,3% (-0,2)
Lars Sponheim 2,3% (+0,3)
Kristin Halvorsen 0,4% (-0,1)
(Se det første innlegget om dette.)
Wednesday, September 09, 2009
Ap satte IKKE verdens mest ambisiøse klimamålsettinger
Faktasjekk.no fortsetter å gjøre det som alle politiske redaksjoner burde gjøre, nemlig å se kritisk på politikernes utsagn istedenfor bare å være mikrofonstativ.
3. september sa Vålerenga og Aps Raymond Johansen at "Vi satte verdens mest ambisiøse klimamålsettinger". Faktasjekk viser til en rekke land som er mer ambisiøse: Tyskland, Storbritannia, Costa Rica, Maldivene, Monaco, Island og New Zealand. Det er altså en bløff fra Raymond Johansens side.
Andre saker:
Trine Skei Grande tar feil når hun hevder at "Det har ikke kommet en eneste vindmølle under denne regjeringen". Det har kommet 67.
Jens Stoltenberg har rett i at det ble færre ansatte i pleie- og omsorgssektoren i det siste året Kjell Magne Bondevik var statsminister.
Fagforbundet er misvisende når det sier at "Frp og Bondevikregjeringa... foreslo 13 timers arbeidsdag og 60 timers uke som normal arbeidstid".
Dessverre virker det ikke som at faktasjekk vil sjekke May Hansen (SV) sitt utsagn "I land hvor det private støtter [kulturen], ser man at de støtter det som lønner seg, altså den kommersielle kulturen". Det ville SV neppe kommet godt ut av.
3. september sa Vålerenga og Aps Raymond Johansen at "Vi satte verdens mest ambisiøse klimamålsettinger". Faktasjekk viser til en rekke land som er mer ambisiøse: Tyskland, Storbritannia, Costa Rica, Maldivene, Monaco, Island og New Zealand. Det er altså en bløff fra Raymond Johansens side.
Andre saker:
Trine Skei Grande tar feil når hun hevder at "Det har ikke kommet en eneste vindmølle under denne regjeringen". Det har kommet 67.
Jens Stoltenberg har rett i at det ble færre ansatte i pleie- og omsorgssektoren i det siste året Kjell Magne Bondevik var statsminister.
Fagforbundet er misvisende når det sier at "Frp og Bondevikregjeringa... foreslo 13 timers arbeidsdag og 60 timers uke som normal arbeidstid".
Dessverre virker det ikke som at faktasjekk vil sjekke May Hansen (SV) sitt utsagn "I land hvor det private støtter [kulturen], ser man at de støtter det som lønner seg, altså den kommersielle kulturen". Det ville SV neppe kommet godt ut av.
En stemme til Rødt er en stemme til Solberg?
Det er vanskelige dager for potensielle Rødt-sympatisører i Oslo og Hordaland. (I resten av landet er Rødt for langt unna mandat til at en stemme på Rødt kan få noen effekt.) I både Oslo og Hordaland kjemper Rødt om mandat - men de har stort sett vært ute av Stortinget på lokale målinger både i Oslo og Hordaland. En stemme til Rødt kan derfor fort være en bortkastet stemme, mens stemmer til partier som er over sperregrensen i det minste blir med når man skal regne ut hvem som skal få utjevningsmandater.
Derfor kunne det vært fristende å komme med en tabloid påstand om at en stemme til Rødt er en stemme til en borgerlig regjering (fordi du har kastet bort en stemme som ellers kunne vært gitt SV eller noe sånt).
Men jeg skal holde meg for god til det. I denne valgkampen har det vært skrekkelig mange meningsløse påstander av den typen: "En stemme til SV er en stemme til Ap", "En stemme til Venstre er en stemme til FrP", "En stemme til FrP er en stemme til Ap". Og så videre.
Min mening er klar: En stemme til et parti er en stemme til det partiet. Partiet har et program og det har en partiledelse, og partiledelsen vil gjøre sitt ytterste for å få gjennom det programmet. Din stemme er et verktøy partiledelsen kan bruke for å få gjennom programmet. Er du enig med Rødt, bør du derfor stemme på Rødt - det er det som gir mest mulighet til å få gjennom Rødts politikk.
Og tilsvarende: mener du at både miljøvern og verdiskapning er viktig, og er du enig med organisasjonene som har kåret Venstre som et av de beste partiene både innen miljøvern og innen verdiskapning, bør du stemme på Venstre. En stemme til Venstre er en stemme til Venstre, og vil styrke mulighetene til å få gjennom Venstres politikk.
(Rødt på vippen garantist for rødgrønn regjering skriver VG i dag. Likevel prøver Rødt å påstå at de vil ha innvirkning på politikken. Det hadde vært morsomt å få vite i hvilke konkrete saker de vil være på vippen og kunne påvirke Ap+SV+Sp i enda rødere retning.)
Oppdatering: På twitter leser jeg: "Sigrun_ Kjenner flere som ønsker å stemme @Raudt, men er usikre på om det "lønner seg" og de burde stemme @SVparti i stedet." Det bekrefter vel den første setningen i dette innlegget...
Derfor kunne det vært fristende å komme med en tabloid påstand om at en stemme til Rødt er en stemme til en borgerlig regjering (fordi du har kastet bort en stemme som ellers kunne vært gitt SV eller noe sånt).
Men jeg skal holde meg for god til det. I denne valgkampen har det vært skrekkelig mange meningsløse påstander av den typen: "En stemme til SV er en stemme til Ap", "En stemme til Venstre er en stemme til FrP", "En stemme til FrP er en stemme til Ap". Og så videre.
Min mening er klar: En stemme til et parti er en stemme til det partiet. Partiet har et program og det har en partiledelse, og partiledelsen vil gjøre sitt ytterste for å få gjennom det programmet. Din stemme er et verktøy partiledelsen kan bruke for å få gjennom programmet. Er du enig med Rødt, bør du derfor stemme på Rødt - det er det som gir mest mulighet til å få gjennom Rødts politikk.
Og tilsvarende: mener du at både miljøvern og verdiskapning er viktig, og er du enig med organisasjonene som har kåret Venstre som et av de beste partiene både innen miljøvern og innen verdiskapning, bør du stemme på Venstre. En stemme til Venstre er en stemme til Venstre, og vil styrke mulighetene til å få gjennom Venstres politikk.
(Rødt på vippen garantist for rødgrønn regjering skriver VG i dag. Likevel prøver Rødt å påstå at de vil ha innvirkning på politikken. Det hadde vært morsomt å få vite i hvilke konkrete saker de vil være på vippen og kunne påvirke Ap+SV+Sp i enda rødere retning.)
Oppdatering: På twitter leser jeg: "Sigrun_ Kjenner flere som ønsker å stemme @Raudt, men er usikre på om det "lønner seg" og de burde stemme @SVparti i stedet." Det bekrefter vel den første setningen i dette innlegget...
Små bevegelser på oddsen
Den siste uka fram til valget vil jeg altså prøve å følge med på hvem som er mest sannsynlig statsminister etter valget - basert på hvordan bookmakernes odds endrer seg. Det er små endringer i dag:
Jens Stoltenberg 67,0% (-0,2)
Siv Jensen 12,1% (-0,1)
Erna Solberg 15,9% (+0,2)
Dagfinn Høybråten 2,5% (-)
Lars Sponheim 2,0% (-)
Kristin Halvorsen 0,5% (-)
(Se det første innlegget om dette.)
Jens Stoltenberg 67,0% (-0,2)
Siv Jensen 12,1% (-0,1)
Erna Solberg 15,9% (+0,2)
Dagfinn Høybråten 2,5% (-)
Lars Sponheim 2,0% (-)
Kristin Halvorsen 0,5% (-)
(Se det første innlegget om dette.)
Tuesday, September 08, 2009
Smestad frykter høy stortingsvalgdeltakelse
Tidligere i dag kommenterte jeg et utspill fra Bjarte Ystebø. Nå som jeg har fått tenkt meg om litt, har jeg innsett at han har rett. Jeg har selv vært innom Stortinget på møter flere ganger i denne stortingsperioden, og ser at jeg har andre forutsetninger enn andre for å mene noe om stortingsvalget.
Jeg mener det er et demokratisk problem dersom mange ikke-stortingsgjengere stemmer ved stortingsvalget i år.
For første gang er stortingsvalget lagt til samme dato som kirkevalget, og valgdeltakelsen kan dermed øke. Jeg frykter at det kan bidra til flere kristent-konservative stemmer, og er skeptisk til ordningen.
Jeg mener at de som går i Stortinget regelmessig har mer liberalt syn på blant annet homosaken enn mer passive borgere.
– Jeg tror de konservative kristne ønsker å forlenge homokampen de har drevet i forrige kirkemøteperiode. Men jeg håper jo at det ikke blir slik, men at det faktisk blir de som besøker Stortinget som også vil gå og stemme. Dersom mange av de som aldri besøker Stortinget stemmer ved stortingsvalget som del av en forlenget religiøs kamp, så er det et stort demokratisk problem.
(Takk til Vårt Land for inspirasjon.)
Jeg mener det er et demokratisk problem dersom mange ikke-stortingsgjengere stemmer ved stortingsvalget i år.
For første gang er stortingsvalget lagt til samme dato som kirkevalget, og valgdeltakelsen kan dermed øke. Jeg frykter at det kan bidra til flere kristent-konservative stemmer, og er skeptisk til ordningen.
Jeg mener at de som går i Stortinget regelmessig har mer liberalt syn på blant annet homosaken enn mer passive borgere.
– Jeg tror de konservative kristne ønsker å forlenge homokampen de har drevet i forrige kirkemøteperiode. Men jeg håper jo at det ikke blir slik, men at det faktisk blir de som besøker Stortinget som også vil gå og stemme. Dersom mange av de som aldri besøker Stortinget stemmer ved stortingsvalget som del av en forlenget religiøs kamp, så er det et stort demokratisk problem.
(Takk til Vårt Land for inspirasjon.)
Skolevalget: V+KrF+H fram 7,6%
Resultatene fra skolevalget er klare, og de er godt nytt for tilhengerne av en V+KrF+H-regjering: de tre partiene går fram 7,6 % fra 2005. Ap+SV+Sp har gått tilbake med 5,6%.
De tre samarbeidspartiene V+KrF+H har til sammen 26%, mer enn Ap og mer enn FrP.
I Oslo har Venstre gått fram med hele tre prosentpoeng siden sist.
Så gjenstår det å se om dette likner på resultatene i det virkelige valget...
De tre samarbeidspartiene V+KrF+H har til sammen 26%, mer enn Ap og mer enn FrP.
I Oslo har Venstre gått fram med hele tre prosentpoeng siden sist.
Så gjenstår det å se om dette likner på resultatene i det virkelige valget...
Bloggvalget
Valgprat.no arrangerer noe de kaller "bloggvalget", hvor man kan stemme på ulike blogger. For å stemme på min, kan du klikke her:
Stem på meg i bloggvalget 2009
Valgprat har i dag gått bort fra "thumbs up"/"thumbs down"-stemmegivningen på enkeltinnlegg som ble utsatt for kampanjer. (Nå har de bare "thumbs up".) Og man kan altså stemme på enkeltblogger.
Med det samme får jeg nevne at Svein Tore Marthinsen har dratt med min blogg i lista over "beste politiske blogger" (man stemmer på nettsida), og at jeg på ei anna liste ligger på 7. plass over "Norges største politiske blogger". (Her trenger du ikke å stemme - bare å besøke bloggen min... :-)
Stem på meg i bloggvalget 2009
Valgprat har i dag gått bort fra "thumbs up"/"thumbs down"-stemmegivningen på enkeltinnlegg som ble utsatt for kampanjer. (Nå har de bare "thumbs up".) Og man kan altså stemme på enkeltblogger.
Med det samme får jeg nevne at Svein Tore Marthinsen har dratt med min blogg i lista over "beste politiske blogger" (man stemmer på nettsida), og at jeg på ei anna liste ligger på 7. plass over "Norges største politiske blogger". (Her trenger du ikke å stemme - bare å besøke bloggen min... :-)
Konservativ kristen frykter høy kirkedeltakelse
Vårt Land skriver om Bjarte Ystebø, redaktør av Norge I Dag, som "frykter høy kirkevalgdeltagelse". Han synes at "Dersom mange av de som aldri går i kirken stemmer ved kirkevalget som del av en forlenget politisk kamp, så er det et stort demokratisk problem".
Det er en pussig definisjon av "demokrati" hvis det er et "demokratisk problem" at mange stemmer.
Det en del i kirken får oppleve nå, er at man ikke kan få både i pose og sekk. Man har smykket seg med stort medlemstall (og fått økonomi deretter), men samtidig gledet seg over at kun et fåtall i "den indre krets" har vært med på å bestemme. Ønsker man, som Ystebø, at kun de som går i kirka skal få lov til å bestemme, får man sette kirkegang som betingelse for medlemsskap. Dersom man ønsker at alle skal kunne være medlemmer, uavhengig av livssyn, må man også tåle at de stemmer.
Det er en pussig definisjon av "demokrati" hvis det er et "demokratisk problem" at mange stemmer.
Det en del i kirken får oppleve nå, er at man ikke kan få både i pose og sekk. Man har smykket seg med stort medlemstall (og fått økonomi deretter), men samtidig gledet seg over at kun et fåtall i "den indre krets" har vært med på å bestemme. Ønsker man, som Ystebø, at kun de som går i kirka skal få lov til å bestemme, får man sette kirkegang som betingelse for medlemsskap. Dersom man ønsker at alle skal kunne være medlemmer, uavhengig av livssyn, må man også tåle at de stemmer.
Venstre foreslår tiltak for kulturen - SV nøler
I Aftenposten i dag foreslår Venstres Trine Skei Grande tiltak for å få mer penger til kulturen - og da først og fremst mer private midler, fordi det er et problem at kunst og kultur i så stor grad er avhengig av statlige midler. "Vi må se på muligheten for gaveforsterkningsfond, som dem man har på forskningsfeltet", sier hun. Gunstige skatteordninger er også en idé: "I USA har de sterk tradisjon for det. Metropolitan Museum of Art ville ikke hatt så mye privat støtte som de har, dersom skatteordningene ikke var så gode."
Flere partier sier seg positive til forslaget, mens Trond Giske ikke helt ser ut til å ha forstått forslaget. Men mest interessant er det hva SVs May Hansen sier, med veltrimmet ideologisk ryggmargsrefleks: "I land hvor det private støtter, ser man at de støtter det som lønner seg, altså den kommersielle kulturen".
Jeg har allerede tipset faktasjekk.no om dette utsagnet fra SV. Det skulle være morsomt å se hva slags grunnlag de har for påstanden. Jeg har vært på massevis av sære museer og utstillinger rundt om i verden som har vært støttet av private, uten at de har vært så innmari kommersielle. Og også i Norge har vi jo allerede en del privatstøttede arrangementer og museer. For eksempel ville verken det ombygde Munchmuseet, musikkfestivalen GranittRock eller vernebygget for Domkirkeruinene på Hamar vært gjennomført uten støtte fra private. Ingen av disse er noen kommersiell suksess - men de er suksesser likevel.
Flere partier sier seg positive til forslaget, mens Trond Giske ikke helt ser ut til å ha forstått forslaget. Men mest interessant er det hva SVs May Hansen sier, med veltrimmet ideologisk ryggmargsrefleks: "I land hvor det private støtter, ser man at de støtter det som lønner seg, altså den kommersielle kulturen".
Jeg har allerede tipset faktasjekk.no om dette utsagnet fra SV. Det skulle være morsomt å se hva slags grunnlag de har for påstanden. Jeg har vært på massevis av sære museer og utstillinger rundt om i verden som har vært støttet av private, uten at de har vært så innmari kommersielle. Og også i Norge har vi jo allerede en del privatstøttede arrangementer og museer. For eksempel ville verken det ombygde Munchmuseet, musikkfestivalen GranittRock eller vernebygget for Domkirkeruinene på Hamar vært gjennomført uten støtte fra private. Ingen av disse er noen kommersiell suksess - men de er suksesser likevel.
Ser ikke Siv forskjell på Jens og Erna?
Personlig prioriterte jeg eldredebatt på Grorud foran partilederutspørring av Siv Jensen i går, men konstaterer at mediene tegner et bilde av en presset Siv Jensen. Det er naturlig, strategien om å være regjeringsalternativ til Jens Stoltenberg har falt i fisk, og velgerne er på vei over i mer troverdige regjeringsalternativer.
I går presterte Siv Jensen, ifølge VG, å si at hun har problemer med å se forskjell på en "rødgrønn" regjering og en regjering av Høyre, KrF og Venstre: "Det er ingen forskjell på de to alternativene", sier hun.
Det er kanskje nødvendig retorikk, men står til stryk som politisk analyse. Riktignok vil en Stoltenbergregjering og en Solbergregjering ha det til felles at de driver en forsvarlig økonomisk politikk og en noenlunde human innvandringspolitikk, men på andre områder er ulikhetene større. SV, Sp og Ap har ideologiske motforestillinger mot private løsninger, mens H, V og KrF ønsker å ta privat sektor i bruk også i de viktigste samfunnsoppgavene. SV, Sp og Ap synes det er viktig å nedkjempe private eiere av bedrifter, blant annet med formueskatten, mens H, V og KrF ønsker å legge til rette for grundere. I skolepolitikken snakker SV, Sp og Ap mest om lengre dager mens H, V og KrF er opptatt av bedre innhold og styrket kompetanse for lærerne.
For mange velgere vil det være en lettelse å ha et reelt alternativ til Stoltenberg uten at man må helt over til Jensens politikk.
Valgkampen startet med at Stoltenberg og Jensen var rørende enige om strategi: de ønsket å være hverandres hovedmotstandere. Slik kunne partiene skape et felles bilde. Når nå Stoltenberg har brutt ut av dette og prøver å skape et inntrykk av at H+V+KrF vil være et farlig eksperiment, samtidig som Jensen prøver å skape inntrykk av at H+V+KrF er det samme som Ap+SV+Sp, mister begge troverdighet.
I går presterte Siv Jensen, ifølge VG, å si at hun har problemer med å se forskjell på en "rødgrønn" regjering og en regjering av Høyre, KrF og Venstre: "Det er ingen forskjell på de to alternativene", sier hun.
Det er kanskje nødvendig retorikk, men står til stryk som politisk analyse. Riktignok vil en Stoltenbergregjering og en Solbergregjering ha det til felles at de driver en forsvarlig økonomisk politikk og en noenlunde human innvandringspolitikk, men på andre områder er ulikhetene større. SV, Sp og Ap har ideologiske motforestillinger mot private løsninger, mens H, V og KrF ønsker å ta privat sektor i bruk også i de viktigste samfunnsoppgavene. SV, Sp og Ap synes det er viktig å nedkjempe private eiere av bedrifter, blant annet med formueskatten, mens H, V og KrF ønsker å legge til rette for grundere. I skolepolitikken snakker SV, Sp og Ap mest om lengre dager mens H, V og KrF er opptatt av bedre innhold og styrket kompetanse for lærerne.
For mange velgere vil det være en lettelse å ha et reelt alternativ til Stoltenberg uten at man må helt over til Jensens politikk.
Valgkampen startet med at Stoltenberg og Jensen var rørende enige om strategi: de ønsket å være hverandres hovedmotstandere. Slik kunne partiene skape et felles bilde. Når nå Stoltenberg har brutt ut av dette og prøver å skape et inntrykk av at H+V+KrF vil være et farlig eksperiment, samtidig som Jensen prøver å skape inntrykk av at H+V+KrF er det samme som Ap+SV+Sp, mister begge troverdighet.
Små justeringer på oddsen - Solberg øker fortsatt
Den siste uka fram til valget vil jeg altså prøve å følge med på hvem som er mest sannsynlig statsminister etter valget - basert på hvordan bookmakernes odds endrer seg. Det er små endringer i dag:
Jens Stoltenberg 67,2% (-0,2)
Erna Solberg 15,7% (+0,9)
Siv Jensen 12,2% (-0,6)
Dagfinn Høybråten 2,5% (+0,1)
Lars Sponheim 2,0% (-0,1)
Kristin Halvorsen 0,5% (-)
Den vesle endringen som er, er altså at Erna Solberg fortsetter å styrke sine sjanser på bekostning av Siv Jensen.
(Se det første innlegget om dette.)
Jens Stoltenberg 67,2% (-0,2)
Erna Solberg 15,7% (+0,9)
Siv Jensen 12,2% (-0,6)
Dagfinn Høybråten 2,5% (+0,1)
Lars Sponheim 2,0% (-0,1)
Kristin Halvorsen 0,5% (-)
Den vesle endringen som er, er altså at Erna Solberg fortsetter å styrke sine sjanser på bekostning av Siv Jensen.
(Se det første innlegget om dette.)
Monday, September 07, 2009
Eldredebatt på Grorud
Interessant eldredebatt på Grorud samfunnshus i kveld. Deltakere: Trond Jensrud (Ap), Ellen Ronæs (H), Akhtar Chaudhry (SV), Sylvi Listhaug (FrP), Aud Kvalbein (KrF), Trine Skei Grande (V), Margaret E. Hillestad (Sp), Victoria Rweikiza (Rødt) og Einar Lonstad (PP).
Møtet startet med en henstilling om at partiene skulle snakke mest mulig om egen politikk, og minst mulig om hva de andre partiene hadde gjort eller ikke gjort. Slik sett var det litt overraskende at SVs Akhtar Chaudhry nesten ikke snakket om egen politikk hele kvelden, men istedet konsentrerte seg om å kritisere FrPs Sylvi Listhaug, og også Holmenkollenoverskridelsene.
Nevnte Listhaug fikk kjørt seg - hun var skyteskive for flere av partiene og for mange spørsmål fra salen, ansvarlig byråd for eldreomsorg i Oslo som hun er. Hun viste seg som en knakende god debattant (uten at det betyr at jeg er enig med henne i sak hele tida). For eksempel var hun retorisk god når hun argumenterte for at folk må få lovfestet rett til sykehjemsplass, og at pengene må komme fra staten. Hun pekte på at ingen kommuner nekter 6-åringer skoleplass fordi det mangler plass, og kommunene har bygget barnehager i massevis fordi 1-åringene skal ha rett til barnehageplass. Tilsvarende må det innføres rett til sykehjemplass.
Listhaug svarte for øvrig greit på SVs kritikk av Holmenkollenoverskridelsene ved å vise til to-tre statlige prosjekter som har hatt mye større overskridelser. Dermed ble det spredt latter når Trond Jensrud sa at han "ville snakke om Oslo - det er greiest". Når H+FrP har styrt Oslo og Ap+SV+Sp har styrt landet, blir det alltid nok av skandaler og overskridelser til at en hel debatt kan fylles med det. Men god helsepolitikk blir det ikke av det.
For øvrig var det veldig mange løfter om mer penger til eldreomsorgen, det var ikke måte på hvor mye som skulle komme. Alle var enige om at man skal få flere enerom, for eksempel. Av alle i panelet var det Trine Skei Grande som var mest opptatt av å snakke om annet enn penger. Hun var opptatt av at det ikke holder å pøse inn mer penger, man må også ha de kloke hoder som finner gode løsninger. Et poeng er at veldig mye av ressursøkningen de siste årene har gått til sykehusene. Samtidig blir folk liggende på sykehus fordi det mangler sykehjemsplasser - det er en dyr løsning. Og vi bruker gjerne 100.000 kroner til ei ny hofte, men slurver med opptreningen etterpå. Sykehjem må prioriteres høyere, man må tilføre dem kompetanse. Et eksempel på hvordan for eksempel kompetanse på sårbehandling kunne tilføres sykehjemmene er å tillate pensjonerte leger å jobbe noen timer pr dag på sykehjem.
Høyre foreslo at sykehjemsleger bør kunne være fastleger i tillegg, mens Ap kommenterte at for mange ansatte i sykehjemsetaten er midlertidig ansatt og at for mange jobber deltid. Dette må det gjøres mer med, selv om det er komplisert. Ap mente også at det må satses mer på etter- og videreutdanning av de ansatte. Lønn ble nevnt av flere som et virkemiddel for å gjøre situasjonen bedre.
Høyre påpekte at sykehjemsdekningen er bedre i Oslo enn i landet for øvrig. De var dessuten opptatt av at både private og det offentlige burde kunne bygge sykehjem. Rødt var uenig, og mente at sykehjem må være offentlige.
Det ble mye snakk om "verdighetsgarantien" som KrF har foreslått og som Venstre, Ap, SV og Sp har sluttet seg til, men det er litt uklart hva slags rettigheter garantien fører til.
Til slutt ebbet debatten ut ved en god gammeldags "hvem har gjort hva"-krangel mellom Listhaug og Jensrud. Listhaug sa at FrP gikk inn for å gjeninnføre gravferdsstønaden, Jensrud pekte på at FrP var med på å avskaffe den, mot Aps stemmer, mens Listhaug pekte på at Ap ikke hadde gjeninnført den, til tross for flertallsregjering. Slik kan man konkludere med at alle har skylden og ingen har ansvaret...
Debatten ble noe springende, og ikke så velregissert som miljødebatten i samme lokaler for et par uker siden. Men likevel interessant.
Møtet startet med en henstilling om at partiene skulle snakke mest mulig om egen politikk, og minst mulig om hva de andre partiene hadde gjort eller ikke gjort. Slik sett var det litt overraskende at SVs Akhtar Chaudhry nesten ikke snakket om egen politikk hele kvelden, men istedet konsentrerte seg om å kritisere FrPs Sylvi Listhaug, og også Holmenkollenoverskridelsene.
Nevnte Listhaug fikk kjørt seg - hun var skyteskive for flere av partiene og for mange spørsmål fra salen, ansvarlig byråd for eldreomsorg i Oslo som hun er. Hun viste seg som en knakende god debattant (uten at det betyr at jeg er enig med henne i sak hele tida). For eksempel var hun retorisk god når hun argumenterte for at folk må få lovfestet rett til sykehjemsplass, og at pengene må komme fra staten. Hun pekte på at ingen kommuner nekter 6-åringer skoleplass fordi det mangler plass, og kommunene har bygget barnehager i massevis fordi 1-åringene skal ha rett til barnehageplass. Tilsvarende må det innføres rett til sykehjemplass.
Listhaug svarte for øvrig greit på SVs kritikk av Holmenkollenoverskridelsene ved å vise til to-tre statlige prosjekter som har hatt mye større overskridelser. Dermed ble det spredt latter når Trond Jensrud sa at han "ville snakke om Oslo - det er greiest". Når H+FrP har styrt Oslo og Ap+SV+Sp har styrt landet, blir det alltid nok av skandaler og overskridelser til at en hel debatt kan fylles med det. Men god helsepolitikk blir det ikke av det.
For øvrig var det veldig mange løfter om mer penger til eldreomsorgen, det var ikke måte på hvor mye som skulle komme. Alle var enige om at man skal få flere enerom, for eksempel. Av alle i panelet var det Trine Skei Grande som var mest opptatt av å snakke om annet enn penger. Hun var opptatt av at det ikke holder å pøse inn mer penger, man må også ha de kloke hoder som finner gode løsninger. Et poeng er at veldig mye av ressursøkningen de siste årene har gått til sykehusene. Samtidig blir folk liggende på sykehus fordi det mangler sykehjemsplasser - det er en dyr løsning. Og vi bruker gjerne 100.000 kroner til ei ny hofte, men slurver med opptreningen etterpå. Sykehjem må prioriteres høyere, man må tilføre dem kompetanse. Et eksempel på hvordan for eksempel kompetanse på sårbehandling kunne tilføres sykehjemmene er å tillate pensjonerte leger å jobbe noen timer pr dag på sykehjem.
Høyre foreslo at sykehjemsleger bør kunne være fastleger i tillegg, mens Ap kommenterte at for mange ansatte i sykehjemsetaten er midlertidig ansatt og at for mange jobber deltid. Dette må det gjøres mer med, selv om det er komplisert. Ap mente også at det må satses mer på etter- og videreutdanning av de ansatte. Lønn ble nevnt av flere som et virkemiddel for å gjøre situasjonen bedre.
Høyre påpekte at sykehjemsdekningen er bedre i Oslo enn i landet for øvrig. De var dessuten opptatt av at både private og det offentlige burde kunne bygge sykehjem. Rødt var uenig, og mente at sykehjem må være offentlige.
Det ble mye snakk om "verdighetsgarantien" som KrF har foreslått og som Venstre, Ap, SV og Sp har sluttet seg til, men det er litt uklart hva slags rettigheter garantien fører til.
Til slutt ebbet debatten ut ved en god gammeldags "hvem har gjort hva"-krangel mellom Listhaug og Jensrud. Listhaug sa at FrP gikk inn for å gjeninnføre gravferdsstønaden, Jensrud pekte på at FrP var med på å avskaffe den, mot Aps stemmer, mens Listhaug pekte på at Ap ikke hadde gjeninnført den, til tross for flertallsregjering. Slik kan man konkludere med at alle har skylden og ingen har ansvaret...
Debatten ble noe springende, og ikke så velregissert som miljødebatten i samme lokaler for et par uker siden. Men likevel interessant.
FrP-ras i Hordaland
I går skrev jeg om de voldsomme bevegelsene i Hordaland, hvor Høyre har gått opp med nesten 10 % og FrP ned med nesten 10 % på et par uker. Men jeg tok alle mulige forbehold, fordi Bergensavisens målinger har få responenter. Til gjengjeld foretas den daglig.
Derfor er det interessant å se at utviklingen for FrP fortsetter i dag:
Ap 27,8 % (+1,9)
Høyre 20,9 % (-0,4)
FrP 19,4 % (-0,6)
KrF 8,3 % (+0,1)
Venstre 6,8 % (-)
SV 5,3 % (-0,5)
Sp 5,5 % (-)
Rødt 3,8 % (-0,4)
Andre 2,2 % (-0,2)
Dette kan få en selvforsterkende effekt i dagene som kommer: etter hvert som velgerne ser at det er en V+KrF+H-regjering som er det realistiske alternativet til Stoltenberg, kan de "rødgrønne"s skremselspropaganda miste mye av effekten, samtidig som en del FrP-folk skaller av til Høyre for å øke sannsynligheten for en ikke-sosialistisk regjering. Det blir spennende dager.
Derfor er det interessant å se at utviklingen for FrP fortsetter i dag:
Ap 27,8 % (+1,9)
Høyre 20,9 % (-0,4)
FrP 19,4 % (-0,6)
KrF 8,3 % (+0,1)
Venstre 6,8 % (-)
SV 5,3 % (-0,5)
Sp 5,5 % (-)
Rødt 3,8 % (-0,4)
Andre 2,2 % (-0,2)
Dette kan få en selvforsterkende effekt i dagene som kommer: etter hvert som velgerne ser at det er en V+KrF+H-regjering som er det realistiske alternativet til Stoltenberg, kan de "rødgrønne"s skremselspropaganda miste mye av effekten, samtidig som en del FrP-folk skaller av til Høyre for å øke sannsynligheten for en ikke-sosialistisk regjering. Det blir spennende dager.
Venstre på YouTube
Venstre har lagt ut mange videoer som kort forklarer sentrale deler av partiets politikk. Se for eksempel:
Venstre og kunnskap
Venstre og miljø
Venstre og velferd
Venstre og integrering
Venstre og jernbanen
Venstre og rusomsorg
Venstre og næringspolitikk
Venstre og kulturpolitikk
Venstre og sosialt ansvar
Venstre og regjeringsspørsmålet
Lars Sponheim - Take Three
Hva vil partiene gjøre for å bedre situasjonen for homofile?
LLH har spurt partiene om hva de mener om sentrale homopolitiske spørsmål.
På spørsmål knyttet til felles ekteskapslov er det mest påfallende at FrP svarer at de ikke har tatt stilling til om de ønsker "å frata LHBT-befolkningen retten til å inngå ekteskap". For øvrig er svarene som jeg beskrev for noen dager siden.
Alle partiene bortsett fra FrP og DLF ønsker "gi lesbiske, homofile bifile og transpersoner et helhetlig diskrimineringsvern". Et klart stortingsflertall, bestående av SV, Ap, Sp og Venstre, ønsker "å fjerne unntaksbestemmelsene for diskriminering og la regelen om saklig grunn gjelde i alle sammenhenger, slik regelen er i EU". Rødt støtter også dette, mens KrF ikke har svart. (Se spørsmålene om diskrimineringsvern.)
For meg er det interessant hva partiene sier om skole. LLH spør om partiene vil "sørge for å innføre sanksjonsmuligheter mot skoler som ikke sikrer alle elever et godt psykososialt læringsmiljø". Kun FrP og Høyre svarer ja. Så spør LLH om partiene vil bevilge penger "til et kunnskapsløft for lærere på områdene seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, samt sikre opplæring om dette i lærerutdanningen". Et klart flertall, bestående av KrF, Ap, SV, Venstre og Rødt, svarer ja til dette. Dette er spesielt interessant fordi ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningene skrives i disse dager. Skal rammeplangruppene forstå at dette skal tas ordentlig i lærerutdanningene, bør dette sies klart ganske raskt.
Til slutt spør LLH om "Skal alle elever i offentlige og private skoler i Norge ha rett på undervisning om at homofili er en naturlig variant av det å være menneske?" Her svarer Ap, SV, Rødt og Høyre ja, sammen med MDG. Venstre er kategorisert under "Nei" av LLH, men dette er en vrang lesning av Venstres svar. Venstres syn er at dette dekkes av gjeldende læreplanverk, og at dette læreplanverket gjelder for alle skoler som får statstilskudd. Dermed er svaret også fra Venstres del "Ja". (Jeg har snakket med Trine Skei Grande om dette, og fått bekreftet at dette er Venstres syn.)
Alt i alt: relativt tydelige flertall i Stortinget på de viktigste spørsmålene.
En stor honnør til LLH for å rette oppmerksomheten mot disse viktige politikkområdene!
På spørsmål knyttet til felles ekteskapslov er det mest påfallende at FrP svarer at de ikke har tatt stilling til om de ønsker "å frata LHBT-befolkningen retten til å inngå ekteskap". For øvrig er svarene som jeg beskrev for noen dager siden.
Alle partiene bortsett fra FrP og DLF ønsker "gi lesbiske, homofile bifile og transpersoner et helhetlig diskrimineringsvern". Et klart stortingsflertall, bestående av SV, Ap, Sp og Venstre, ønsker "å fjerne unntaksbestemmelsene for diskriminering og la regelen om saklig grunn gjelde i alle sammenhenger, slik regelen er i EU". Rødt støtter også dette, mens KrF ikke har svart. (Se spørsmålene om diskrimineringsvern.)
For meg er det interessant hva partiene sier om skole. LLH spør om partiene vil "sørge for å innføre sanksjonsmuligheter mot skoler som ikke sikrer alle elever et godt psykososialt læringsmiljø". Kun FrP og Høyre svarer ja. Så spør LLH om partiene vil bevilge penger "til et kunnskapsløft for lærere på områdene seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, samt sikre opplæring om dette i lærerutdanningen". Et klart flertall, bestående av KrF, Ap, SV, Venstre og Rødt, svarer ja til dette. Dette er spesielt interessant fordi ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningene skrives i disse dager. Skal rammeplangruppene forstå at dette skal tas ordentlig i lærerutdanningene, bør dette sies klart ganske raskt.
Til slutt spør LLH om "Skal alle elever i offentlige og private skoler i Norge ha rett på undervisning om at homofili er en naturlig variant av det å være menneske?" Her svarer Ap, SV, Rødt og Høyre ja, sammen med MDG. Venstre er kategorisert under "Nei" av LLH, men dette er en vrang lesning av Venstres svar. Venstres syn er at dette dekkes av gjeldende læreplanverk, og at dette læreplanverket gjelder for alle skoler som får statstilskudd. Dermed er svaret også fra Venstres del "Ja". (Jeg har snakket med Trine Skei Grande om dette, og fått bekreftet at dette er Venstres syn.)
Alt i alt: relativt tydelige flertall i Stortinget på de viktigste spørsmålene.
En stor honnør til LLH for å rette oppmerksomheten mot disse viktige politikkområdene!
Erna styrker sjansen - på oddsen
Som nevnt vil jeg den siste uka fram til valget prøve å følge med på hvem som er mest sannsynlig statsminister etter valget - basert på hvordan bookmakernes odds endrer seg. Det er små endringer i dag:
Jens Stoltenberg 67,4% (-0,2)
Erna Solberg 14,8% (+0,5)
Siv Jensen 12,8% (-0,4)
Dagfinn Høybråten 2,4% (-)
Lars Sponheim 2,1% (-)
Kristin Halvorsen 0,5% (-)
Den vesle endringen som er, er altså at Erna Solberg styrker sine sjanser på bekostning av Siv Jensen.
Jens Stoltenberg 67,4% (-0,2)
Erna Solberg 14,8% (+0,5)
Siv Jensen 12,8% (-0,4)
Dagfinn Høybråten 2,4% (-)
Lars Sponheim 2,1% (-)
Kristin Halvorsen 0,5% (-)
Den vesle endringen som er, er altså at Erna Solberg styrker sine sjanser på bekostning av Siv Jensen.
Sunday, September 06, 2009
Å stjele andres blogginnlegg
Interessant sak på twitter og i bloggosfæren denne uka:
Arnt Eriksen, blogger og "rådgiver og strateg innen sosiale medier" har fått bøtta full av kjeft for å ha oversatt artikler fra som andre har skrevet og lagt dem ut på egen blogg uten gode henvisninger til originalen, slik at det var mulig å tro at han selv hadde skrevet dem. Han kommenterer saken i innlegget Er jeg en tjuv?
Akkurat det spørsmålet er mindre interessant, men det er klart at opphavsrettslige regler gjelder twitter og blogger på lik linje med andre publiseringskanaler, og at man strengt tatt ikke skal kopiere eller oversette andres åndsverk uten tillatelse. Ekstra ille blir det når man ikke engang oppgir hvor man har tatt det fra.
Noe helt annet er det å ta ut ideene fra andres artikler, vise til hvor de er hentet fra og kommentere dem. Det er lov.
Overraskende nok har diskusjonen nå dreiet inn på om informasjonen om at det er en oversatt artikkel skal stå i toppen av artikkelen eller nederst - eller begge deler. Det er - etter min mening - noe man kan diskutere med den som har skrevet originalartikkelen, samtidig som man spør om tillatelse.
God reklame for en "rådgiver og strateg innen sosiale medier" er det ikke - ikke all PR er god PR.
Arnt Eriksen, blogger og "rådgiver og strateg innen sosiale medier" har fått bøtta full av kjeft for å ha oversatt artikler fra som andre har skrevet og lagt dem ut på egen blogg uten gode henvisninger til originalen, slik at det var mulig å tro at han selv hadde skrevet dem. Han kommenterer saken i innlegget Er jeg en tjuv?
Akkurat det spørsmålet er mindre interessant, men det er klart at opphavsrettslige regler gjelder twitter og blogger på lik linje med andre publiseringskanaler, og at man strengt tatt ikke skal kopiere eller oversette andres åndsverk uten tillatelse. Ekstra ille blir det når man ikke engang oppgir hvor man har tatt det fra.
Noe helt annet er det å ta ut ideene fra andres artikler, vise til hvor de er hentet fra og kommentere dem. Det er lov.
Overraskende nok har diskusjonen nå dreiet inn på om informasjonen om at det er en oversatt artikkel skal stå i toppen av artikkelen eller nederst - eller begge deler. Det er - etter min mening - noe man kan diskutere med den som har skrevet originalartikkelen, samtidig som man spør om tillatelse.
God reklame for en "rådgiver og strateg innen sosiale medier" er det ikke - ikke all PR er god PR.
Bare Egil Band på GranittRock
Årets høydepunkt på årets GranittRock - for meg - var Bare Egil Band. Egil Hegerberg er en genial humorist, og i konserten tok han med en del av sine beste: "Asfalt", "Sko" og "Arne". Som politisk kommentar sang han også "Pump opp oljen" (hvor resonnementet er at vi jo trenger olje til fondue, så vi kan ikke slutte med oljeutvinning). En fotballsang for Stabekk var også med - en rørende historie om da Stabekk Kino ble stengt. (Skjønt jeg må innrømme at jeg personlig foretrekker sangen for Bøler IL...)
Det var forsåvidt skuffende lite (ingenting?) fra Bare Egil By - for eksempel slagere som "Psykopat-Egil" uteble. Men det var en gøyal konsert allikevel. Og nå er det snart på tide med ei ny plate.
Det var forsåvidt skuffende lite (ingenting?) fra Bare Egil By - for eksempel slagere som "Psykopat-Egil" uteble. Men det var en gøyal konsert allikevel. Og nå er det snart på tide med ei ny plate.
Ingen grunn til å gå til ytterkantene - Ola Elvestuen får ting gjort
Rødt prøver å framstille det som om Erling Folkvord (Rødt) og Sylvi Listhaug (FrP) er de to som kjemper om sistemandatet i Oslo. I en brosjyre som ble delt ut i går, har de satt opp bilder av de to, og skriver noe sånt som at "Vil du ha fortsatte smøreturer til Spania eller [et eller annet positivt om Rødt]?".
Sannheten er at det heldigvis er flere valgmuligheter i Oslo enn mellom disse ytterpunktene i politikken. KrF kjemper for å få inn sin førstekandidat, Hans Ola Syvertsen, og ikke minst: Venstre kjemper for at Ola Elvestuen skal slå følge med Trine Skei Grande til Stortinget.
Ola Elvestuen er jo en velkjent politiker for de fleste Oslobeboere. Som leder i Oslo Venstres bystyregruppe har han utnyttet Venstres vippeposisjon i bystyret til fulle, og har presset gjennom hyppigere avganger på t-banen og lavere kollektivpriser, for å nevne noe. Som leder i byutviklingskomiteen har han vært sentral i utviklingen av fjordbyen, og han har hatt et stort hjerte (og stor hjerne) for rusomsorgen.
Utenforstående kan tro at han vil ønske samarbeid med FrP i regjering, men der han har vært veldig klar. Et rent budsjettsamarbeid i bystyret er noe helt annet enn å være støtteparti i Stortinget. Norge styres ut fra et maktfordelingsprinsipp, hvor Regjeringen er den utøvende makt. Derfor er det så avgjørende hvem man plasserer i regjering. I Oslo er all makt i bystyret, og bystyret kan overstyre alt byrådet gjør. Elvestuen har vært helt klar på at Venstre ikke kan samarbeide med FrP om regjering.
Elvestuen gjentar stadig sine tre hovedprinsipper for politikken:
Du skal si hva du mener
gjøre det du sier
og ingenting er gjort før det er gjort
Disse punktene har vi sett tydelig i Oslopolitikken - Ola Elvestuen lover ikke for mye og han nøyer seg ikke med å få gjennomslag i offentlige dokumenter, men henger over sakene til spadetakene er gjort og ting er ferdige.
Stortinget trenger en utålmodig Ola Elvestuen som representant. Han har blant annet pekt på at i kollektivtransporten i Oslo er det en aktør som er begredelig dårlig: NSB. Det meste kommunen styrer med i kollektivtransporten i Oslo går oftere og er billigere, mens det staten styrer med, NSB, går sjelden og får ikke noe løft. Nå er han lei av å vente på NSB.
Så ikke la deg skremme av valget mellom ytre høyre og ytre venstre: det er et utmerket alternativ i midten av det politiske spekteret.
Sannheten er at det heldigvis er flere valgmuligheter i Oslo enn mellom disse ytterpunktene i politikken. KrF kjemper for å få inn sin førstekandidat, Hans Ola Syvertsen, og ikke minst: Venstre kjemper for at Ola Elvestuen skal slå følge med Trine Skei Grande til Stortinget.
Ola Elvestuen er jo en velkjent politiker for de fleste Oslobeboere. Som leder i Oslo Venstres bystyregruppe har han utnyttet Venstres vippeposisjon i bystyret til fulle, og har presset gjennom hyppigere avganger på t-banen og lavere kollektivpriser, for å nevne noe. Som leder i byutviklingskomiteen har han vært sentral i utviklingen av fjordbyen, og han har hatt et stort hjerte (og stor hjerne) for rusomsorgen.
Utenforstående kan tro at han vil ønske samarbeid med FrP i regjering, men der han har vært veldig klar. Et rent budsjettsamarbeid i bystyret er noe helt annet enn å være støtteparti i Stortinget. Norge styres ut fra et maktfordelingsprinsipp, hvor Regjeringen er den utøvende makt. Derfor er det så avgjørende hvem man plasserer i regjering. I Oslo er all makt i bystyret, og bystyret kan overstyre alt byrådet gjør. Elvestuen har vært helt klar på at Venstre ikke kan samarbeide med FrP om regjering.
Elvestuen gjentar stadig sine tre hovedprinsipper for politikken:
Du skal si hva du mener
gjøre det du sier
og ingenting er gjort før det er gjort
Disse punktene har vi sett tydelig i Oslopolitikken - Ola Elvestuen lover ikke for mye og han nøyer seg ikke med å få gjennomslag i offentlige dokumenter, men henger over sakene til spadetakene er gjort og ting er ferdige.
Stortinget trenger en utålmodig Ola Elvestuen som representant. Han har blant annet pekt på at i kollektivtransporten i Oslo er det en aktør som er begredelig dårlig: NSB. Det meste kommunen styrer med i kollektivtransporten i Oslo går oftere og er billigere, mens det staten styrer med, NSB, går sjelden og får ikke noe løft. Nå er han lei av å vente på NSB.
Så ikke la deg skremme av valget mellom ytre høyre og ytre venstre: det er et utmerket alternativ i midten av det politiske spekteret.
Høyre nest størst i Hordaland
På dagens Hordalandmåling fra Bergensavisen har Høyre for første gang på lenge blitt nest største parti. Målingen gir:
Ap 25,9 %
Høyre 21,3 %
FrP 20,0 %
KrF 8,2 %
Venstre 6,8 %
SV 5,8 %
Sp 5,5 %
Rødt 4,2 %
Andre 2,4 %
Disse målingene har stor feilmargin (oppgitt til 4 %) siden de har kun 600 spurte. Men FrP hadde 29,5 % på samme måling for et par uker siden, mens Høyre hadde 12,5 %, så det er vel grunn til å tro at det har skjedd et reelt skifte også, etter at Erna Solberg har tatt over også i mediene som den mest sannsynlige statsministerkandidaten på borgerlig side.
Man skal altså være forsiktig med å tolke disse målingene for sterkt. Men Rødt begynner å nærme seg et nivå som kan gi et mandat (midt på 4-tallet?), og det er interessant (og langt mer interessant enn de nasjonale målingene som hele tida påstår at Rødt vil få mandater - som om nasjonal oppslutning er nok til å gi mandater). Venstre har ligget mellom 5,2 og 6,8 prosent på målingene i år, og ligger derfor greit an til ett mandat.
Takk til bloggen Frp-koden for lenke til Bergensavisen.
Ap 25,9 %
Høyre 21,3 %
FrP 20,0 %
KrF 8,2 %
Venstre 6,8 %
SV 5,8 %
Sp 5,5 %
Rødt 4,2 %
Andre 2,4 %
Disse målingene har stor feilmargin (oppgitt til 4 %) siden de har kun 600 spurte. Men FrP hadde 29,5 % på samme måling for et par uker siden, mens Høyre hadde 12,5 %, så det er vel grunn til å tro at det har skjedd et reelt skifte også, etter at Erna Solberg har tatt over også i mediene som den mest sannsynlige statsministerkandidaten på borgerlig side.
Man skal altså være forsiktig med å tolke disse målingene for sterkt. Men Rødt begynner å nærme seg et nivå som kan gi et mandat (midt på 4-tallet?), og det er interessant (og langt mer interessant enn de nasjonale målingene som hele tida påstår at Rødt vil få mandater - som om nasjonal oppslutning er nok til å gi mandater). Venstre har ligget mellom 5,2 og 6,8 prosent på målingene i år, og ligger derfor greit an til ett mandat.
Takk til bloggen Frp-koden for lenke til Bergensavisen.
Hver kvadratkilometer, en stemme
Overskriften er misvisende. For det er naturligvis ikke slik i det norske demokratiet at en kvadratkilometer har én stemme. Den har 1,8 stemmer.
Grunnlovsparagrafen (nr. 57, 5. ledd) lyder: "Det Antal Storthingsrepræsentanter, som bliver at vælge fra hvert Valgdistrikt, bestemmes paa Grundlag af en Beregning af Forholdet mellem hvert Distrikts Antal Indvaanere samt Areal, og det hele Riges Antal Indvaanere samt Areal, naar hver Indvaaner giver 1 Point og hver Kvadratkilometer giver 1,8 Point. Beregningen bliver at foretage hvert ottende Aar."
Som nevnt i tidligere innlegg, vil mandatfordelingen på fylkene regnes ut på nytt før neste stortingsvalg, på basis av folketallet 1.1.2012. Da vil sannsynligvis Akershus, Hordaland, Oslo og Rogaland få hvert sitt nye mandat, mens Hedmark, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Troms vil miste mandater.
Arealregelen er helt umulig å begrunne med demokratisk holdbare argumenter. Men den kan forklares. Bakgrunnen er jo ganske enkel: den forrige ordningen var enda mer urimelig. Når man skal gå fra en urimelig ordning til en som er mer rimelig, vil man ofte måtte inngå kompromisser, for man klarer aldri å vedta en bedre ordning hvis flertallet av representantene rammes av ordningen. Det man oppnådde ved forbedringen var først og fremst den automatiske justeringen som er nevnt ovenfor, og som gjør at fylker med folkevekst på sikt får flere mandater.
Jeg klarer heller ikke helt å bli enig med meg selv om ikke et fylke som Finnmark faktisk "fortjener" å være litt overrepresentert. Selv Alta ligger to timers flytur fra Oslo. De fleste stedene i Finnmark ligger slik til at det trengs både lange bilturer og flybytte for å komme til Oslo. Når jeg sammenlikner med min situasjon i Oslo, hvor jeg flere ganger i året er på møter/seminarer/konferanser hvor statsråder deltar, ser jeg at tilgangen til politikere her er bedre enn der nord.
Men det kunne kanskje finnes andre måter å kompensere for dette på enn ved å velge bort "en mann, en stemme" som prinsipp?
(Innlegget er inspirert av Aftenpostenartikkelen i dag, hvor politikere uttaler seg om Grunnlovens bestemmelser.)
Grunnlovsparagrafen (nr. 57, 5. ledd) lyder: "Det Antal Storthingsrepræsentanter, som bliver at vælge fra hvert Valgdistrikt, bestemmes paa Grundlag af en Beregning af Forholdet mellem hvert Distrikts Antal Indvaanere samt Areal, og det hele Riges Antal Indvaanere samt Areal, naar hver Indvaaner giver 1 Point og hver Kvadratkilometer giver 1,8 Point. Beregningen bliver at foretage hvert ottende Aar."
Som nevnt i tidligere innlegg, vil mandatfordelingen på fylkene regnes ut på nytt før neste stortingsvalg, på basis av folketallet 1.1.2012. Da vil sannsynligvis Akershus, Hordaland, Oslo og Rogaland få hvert sitt nye mandat, mens Hedmark, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Troms vil miste mandater.
Arealregelen er helt umulig å begrunne med demokratisk holdbare argumenter. Men den kan forklares. Bakgrunnen er jo ganske enkel: den forrige ordningen var enda mer urimelig. Når man skal gå fra en urimelig ordning til en som er mer rimelig, vil man ofte måtte inngå kompromisser, for man klarer aldri å vedta en bedre ordning hvis flertallet av representantene rammes av ordningen. Det man oppnådde ved forbedringen var først og fremst den automatiske justeringen som er nevnt ovenfor, og som gjør at fylker med folkevekst på sikt får flere mandater.
Jeg klarer heller ikke helt å bli enig med meg selv om ikke et fylke som Finnmark faktisk "fortjener" å være litt overrepresentert. Selv Alta ligger to timers flytur fra Oslo. De fleste stedene i Finnmark ligger slik til at det trengs både lange bilturer og flybytte for å komme til Oslo. Når jeg sammenlikner med min situasjon i Oslo, hvor jeg flere ganger i året er på møter/seminarer/konferanser hvor statsråder deltar, ser jeg at tilgangen til politikere her er bedre enn der nord.
Men det kunne kanskje finnes andre måter å kompensere for dette på enn ved å velge bort "en mann, en stemme" som prinsipp?
(Innlegget er inspirert av Aftenpostenartikkelen i dag, hvor politikere uttaler seg om Grunnlovens bestemmelser.)
Morsomme sitater 40
"Noen ganger har jeg følelsen av at hele verden er imot meg, men jeg vet at det ikke er sant. En del mindre land forholder seg nøytrale." (Robert Orben)
"For å unngå kollisjon kjørte jeg på den andre bilen." (Fra skademelding)
"Uansett hvilke skritt han gikk til, klarte han aldri å utdype sitt forhold til kvinner." (Nils-Fredrik Nielsen)
"For å unngå kollisjon kjørte jeg på den andre bilen." (Fra skademelding)
"Uansett hvilke skritt han gikk til, klarte han aldri å utdype sitt forhold til kvinner." (Nils-Fredrik Nielsen)
Hva odds forteller om hvem som blir statsminister
Som nevnt i i tidligere innlegg, har både prediksjonsmarkeder og oddsselskaper kastet seg over det norske valget, og Nettavisen hadde på fredag en artikkel om at Erna Solberg nå tilskrives større sjanse for å bli statsminister etter valget enn Siv Jensen.
Det kan derfor være spennende å følge utviklingen i de siste dagene mot valget. Oddsselskapene kan være ok å bruke som stemningsmålere, fordi de vil være nøye med å tilpasse oddsen til det kundene anser som sannsynlig.
Derfor: søndag 6. september kl. 8 er stillingen som følger:
Jens Stoltenberg 67,6%
Erna Solberg 14,3%
Siv Jensen 13,2%
Dagfinn Høybråten 2,4%
Lars Sponheim 2,1%
Kristin Halvorsen 0,5%
(Liv Signe Navarsete er ikke engang med på alle oddsselskapene jeg har sett på.)
Det høye resultatet på Jens Stoltenberg skyldes naturligvis blant annet at han blir sittende hvis de "rødgrønne" får flertall, men også kan bli sittende i en ren Ap-regjering hvis de "rødgrønne" ikke får flertall. Vi ser altså at Solberg har holdt seg som den største utfordreren til Stoltenberg, og at vi kan få ei avslutningsuke uten mas om "Jens eller Jensen".
Tror du at oddsen disse selskapene gir er noen nyttig pekepinn på hvordan valget vil gå?
(Metode: Jeg har tatt utgangspunkt i Unibet, Centrebet og Bettson sin odds. Oddsen dreier seg om litt ulike ting - Unibets odds går på hvem som er statsminister 1. november, mens de to andre dreier seg om mer rett etter valget. Jeg har tatt gjennomsnittet av de tre oddsene, regnet om disse til prosent (ved å ta inversen av oddsen) og til slutt justert opp for å få 100% (ved å dele hver prosentsats med summen av prosentene).)
Det kan derfor være spennende å følge utviklingen i de siste dagene mot valget. Oddsselskapene kan være ok å bruke som stemningsmålere, fordi de vil være nøye med å tilpasse oddsen til det kundene anser som sannsynlig.
Derfor: søndag 6. september kl. 8 er stillingen som følger:
Jens Stoltenberg 67,6%
Erna Solberg 14,3%
Siv Jensen 13,2%
Dagfinn Høybråten 2,4%
Lars Sponheim 2,1%
Kristin Halvorsen 0,5%
(Liv Signe Navarsete er ikke engang med på alle oddsselskapene jeg har sett på.)
Det høye resultatet på Jens Stoltenberg skyldes naturligvis blant annet at han blir sittende hvis de "rødgrønne" får flertall, men også kan bli sittende i en ren Ap-regjering hvis de "rødgrønne" ikke får flertall. Vi ser altså at Solberg har holdt seg som den største utfordreren til Stoltenberg, og at vi kan få ei avslutningsuke uten mas om "Jens eller Jensen".
Tror du at oddsen disse selskapene gir er noen nyttig pekepinn på hvordan valget vil gå?
(Metode: Jeg har tatt utgangspunkt i Unibet, Centrebet og Bettson sin odds. Oddsen dreier seg om litt ulike ting - Unibets odds går på hvem som er statsminister 1. november, mens de to andre dreier seg om mer rett etter valget. Jeg har tatt gjennomsnittet av de tre oddsene, regnet om disse til prosent (ved å ta inversen av oddsen) og til slutt justert opp for å få 100% (ved å dele hver prosentsats med summen av prosentene).)
Åpent homofile stortingskandidater
LLH har gjort en rundspørring til partiene for å finne ut hvor mange åpne stortingskandidater de har. (Mine egne suppleringer i kursiv.)
Akershus
Linda Tinuke Strandmyr, 2. plass, Rødt
Ole Morten Geving, 3. plass, Sp
André Oktay Dahl, 4. plass, H
Aust-Agder
Torbjørn Karlsen Urfjell, 1. plass, SV
Buskerud
Sara Elisabeth Moss, 6. plass, SV
Finnmark
Morten Edvardsen, 1. plass, Sp
Anna Blix, 1. plass, Rødt
Hedmark
Anette Trettebergstuen, 2. plass, Ap
Sara Rismyhr Engelund, 7. plass, Rødt
Thomas M. Johanson, 7. plass, DLF
Hordaland
Torstein Dahle, 1. plass, Rødt
Lone Lunemann Jørgensen, 2. plass, Rødt
Sunniva Schultze-Florey, 5. plass, Rødt
Oppland
Ketil Kjenseth, 2. plass, Venstre
Even A. Hagen, 11. plass, Ap
Oslo
Per Kristian Foss, 1. plass, H
Lars Rottem Krangnes, 3. plass, Sp
Ole Martin Moen, 6. plass, DLF
Håkon Haugli, 7. plass, Ap
Hanne Lyssand, 7. plass, SV
Thomas M. Johanson, 9. plass, DLF
Anders Gåsland, 13. plass, Venstre
Ingrid Baltzersen, 14. plass, Rødt
Lenin Castellanos, 15. plass, Rødt
Rogaland
Bent Høie, 1. plass, H
Ole Martin Moen, 6. plass, DLF
Sogn og Fjordane
Isabel Jensen Grindheim, 9. plass, SV (se kommentar)
Sør-Trøndelag
Arne Mærk Ersvik, 4. plass, Sp
Christian Fossen, 7. plass, SV
Thomas M. Johanson, 9. plass, DLF
Telemark
Gustav Søvde, 2. plass, Venstre
Odin Adelsten Bohmann, 5. plass, Ap
Troms
Torill Nustad, 10. plass, Rødt
Vestfold
Jon Tønnessen, 3. plass, Rødt
Fred Willy Bakke Aamelfot, 9. plass, Ap
Østfold
Per Inge Bjerknes, 2. plass, Sp
Thor Erik Forsberg, 3. plass, Ap
At såpass mange åpne homofile står på listene, tyder på at verden har gått framover. Jeg har for øvrig ingen tro på at alle partiene har vært like nøye med å oppgi alle - for eksempel er det pussig om Høyre ikke har noen åpne homofile på listene sine som ikke allerede sitter på Stortinget...
Akershus
Linda Tinuke Strandmyr, 2. plass, Rødt
Ole Morten Geving, 3. plass, Sp
André Oktay Dahl, 4. plass, H
Aust-Agder
Torbjørn Karlsen Urfjell, 1. plass, SV
Buskerud
Sara Elisabeth Moss, 6. plass, SV
Finnmark
Morten Edvardsen, 1. plass, Sp
Anna Blix, 1. plass, Rødt
Hedmark
Anette Trettebergstuen, 2. plass, Ap
Sara Rismyhr Engelund, 7. plass, Rødt
Thomas M. Johanson, 7. plass, DLF
Hordaland
Torstein Dahle, 1. plass, Rødt
Lone Lunemann Jørgensen, 2. plass, Rødt
Sunniva Schultze-Florey, 5. plass, Rødt
Oppland
Ketil Kjenseth, 2. plass, Venstre
Even A. Hagen, 11. plass, Ap
Oslo
Per Kristian Foss, 1. plass, H
Lars Rottem Krangnes, 3. plass, Sp
Ole Martin Moen, 6. plass, DLF
Håkon Haugli, 7. plass, Ap
Hanne Lyssand, 7. plass, SV
Thomas M. Johanson, 9. plass, DLF
Anders Gåsland, 13. plass, Venstre
Ingrid Baltzersen, 14. plass, Rødt
Lenin Castellanos, 15. plass, Rødt
Rogaland
Bent Høie, 1. plass, H
Ole Martin Moen, 6. plass, DLF
Sogn og Fjordane
Isabel Jensen Grindheim, 9. plass, SV (se kommentar)
Sør-Trøndelag
Arne Mærk Ersvik, 4. plass, Sp
Christian Fossen, 7. plass, SV
Thomas M. Johanson, 9. plass, DLF
Telemark
Gustav Søvde, 2. plass, Venstre
Odin Adelsten Bohmann, 5. plass, Ap
Troms
Torill Nustad, 10. plass, Rødt
Vestfold
Jon Tønnessen, 3. plass, Rødt
Fred Willy Bakke Aamelfot, 9. plass, Ap
Østfold
Per Inge Bjerknes, 2. plass, Sp
Thor Erik Forsberg, 3. plass, Ap
At såpass mange åpne homofile står på listene, tyder på at verden har gått framover. Jeg har for øvrig ingen tro på at alle partiene har vært like nøye med å oppgi alle - for eksempel er det pussig om Høyre ikke har noen åpne homofile på listene sine som ikke allerede sitter på Stortinget...
Saturday, September 05, 2009
Per Sandberg tar feil om overfallsvoldtekter
Per Sandberg har kommet med følgende påstand på TV2: "Alle overfallsvoldtekter de siste tre årene begås av ikke-vestlige innvandrere".
Denne typen påstander kommer det en hel del av i denne valgkampen, og igjen vil jeg få si at journalister generelt gjør en for dårlig jobb med å sjekke slike påstander som politikerne kommer med. Og spesielt denne typen påstander, som er egnet til å sette folkegrupper opp mot hverandre.
faktasjekk.no har faktasjekket denne saken, og funnet ut at Per Sandberg tar feil. Bare ved å gå inn i avisutklipp og så kontakte politiet om de enkelte sakene, har de funnet mange eksempler på at etniske nordmenn har stått bak overfallsvoldtekter.
Jeg håper Per Sandberg holder seg for god til å gjenta denne feilen i resten av valgkampen.
Andre faktasjekksaker:
Siv Jensen er på tynn is når hun sier at Jens Stoltenberg "har satt ... ny norsk rekord i helsekøer".
Erna Solberg har rett når hun sier at SVs løfte om "at det bare skulle være 15 elever pr. kontaktlærer" ikke er innfridd.
Håkon Haugli tar feil når han twitrer at "Torkild Åmland fra Livets Ord, der Enevald Flåten er pastor ("griser vet bedre enn homofile"), kan ta mandat for FRP". Torkil (ikke Torkild) Åmland er ikke fra Livets Ord, men fra Levende Ord (men nå utmeldt), som visstnok ikke har noe med Enevald Flåten å gjøre.
Det mest interessante med denne siste er at det altså er en Twitter-melding som er faktasjekket. Det er opplagt første gang i historien at en norsk avis har gått en twittermelding etter i sømmene for å sjekke om den holder god nok kvalitet. Twitter har på kort tid gått fra å være et medium som ble latterliggjort for å bestå av "jeg spiser lapskaus"-meldinger, til å være et medium som politikere bruker bevisst og som journalister tar seriøst.
Håkon Haugli har, som nevnt tidligere i denne bloggen brukt ordet "freakshow" om Abid Rajas dialogmøter. Ting kan tyde på at han altså har et mer løssluppent forhold til twitter enn det Bergens Tidende (som står bak faktasjekk.no) legger opp til.
Denne typen påstander kommer det en hel del av i denne valgkampen, og igjen vil jeg få si at journalister generelt gjør en for dårlig jobb med å sjekke slike påstander som politikerne kommer med. Og spesielt denne typen påstander, som er egnet til å sette folkegrupper opp mot hverandre.
faktasjekk.no har faktasjekket denne saken, og funnet ut at Per Sandberg tar feil. Bare ved å gå inn i avisutklipp og så kontakte politiet om de enkelte sakene, har de funnet mange eksempler på at etniske nordmenn har stått bak overfallsvoldtekter.
Jeg håper Per Sandberg holder seg for god til å gjenta denne feilen i resten av valgkampen.
Andre faktasjekksaker:
Siv Jensen er på tynn is når hun sier at Jens Stoltenberg "har satt ... ny norsk rekord i helsekøer".
Erna Solberg har rett når hun sier at SVs løfte om "at det bare skulle være 15 elever pr. kontaktlærer" ikke er innfridd.
Håkon Haugli tar feil når han twitrer at "Torkild Åmland fra Livets Ord, der Enevald Flåten er pastor ("griser vet bedre enn homofile"), kan ta mandat for FRP". Torkil (ikke Torkild) Åmland er ikke fra Livets Ord, men fra Levende Ord (men nå utmeldt), som visstnok ikke har noe med Enevald Flåten å gjøre.
Det mest interessante med denne siste er at det altså er en Twitter-melding som er faktasjekket. Det er opplagt første gang i historien at en norsk avis har gått en twittermelding etter i sømmene for å sjekke om den holder god nok kvalitet. Twitter har på kort tid gått fra å være et medium som ble latterliggjort for å bestå av "jeg spiser lapskaus"-meldinger, til å være et medium som politikere bruker bevisst og som journalister tar seriøst.
Håkon Haugli har, som nevnt tidligere i denne bloggen brukt ordet "freakshow" om Abid Rajas dialogmøter. Ting kan tyde på at han altså har et mer løssluppent forhold til twitter enn det Bergens Tidende (som står bak faktasjekk.no) legger opp til.
Arbeiderpartiet vil ha moms på e-bøker
Framtida for bøker er ikke (hovedsakelig) på papir. Framtida er lesebrett av ulike typer, hvor vi ikke bare vil ha tilgang til de nye bøkene, slik vi har i bokhandlene i dag, eller de bøkene som vårt lokale bibliotek tilfeldigvis har tilgang til - men det aller meste av bøker som noengang er skrevet. Å lese en bok vil ikke kreve hogging av trær.
Bok og samfunn har satt søkelyset på et vesentlig problem for e-bøker, nemlig momsen. I dag er det nemlig moms for bøker i digitale formater, men ikke på bøker som er trykket på døde trær. Dette er en underlig forskjellsbehandling, og Høyre, Venstre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet går inn for momsfritak på e-bøker. Arbeiderpartiet, derimot, er motstandere, mens SV er i tvil.
Hva blir de kulturpolitiske konsekvensene på lang sikt? Arbeiderpartiets holdning setter ihvertfall norsk litteratur i en vanskelig konkurransesituasjon. Man vil altså kunne laste ned e-bøker fra utenlandske forfattere via utenlandske nettsteder uten å tenke på moms, mens norske forfattere ilegges moms.
Arbeiderpartiet argumenterer med at det vil bli vanskelig å avgrense mellom e-bøker og andre digitale produkter. Det kan neppe være noe seriøst argument. I dag betaler vi ulik moms for mat alt etter om vi skal spise den der vi er (da handler vi visstnok en restauranttjeneste) eller om vi skal ta den med oss (da handler vi mat). Det vil neppe være vanskelig å lage en definisjon som sier hva en bok er.
Av hensyn til litteraturen bør det være momsfritak på bøker, så enkelt er det. Med en fortsatt rødgrønn regjering, er det fare for at det fortsatt blir moms på disse bøker.
(Se også:
Jeg har kjøpt Sony PRS-505
E-bøker mest miljøvennlig
Bok og samfunn har satt søkelyset på et vesentlig problem for e-bøker, nemlig momsen. I dag er det nemlig moms for bøker i digitale formater, men ikke på bøker som er trykket på døde trær. Dette er en underlig forskjellsbehandling, og Høyre, Venstre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet går inn for momsfritak på e-bøker. Arbeiderpartiet, derimot, er motstandere, mens SV er i tvil.
Hva blir de kulturpolitiske konsekvensene på lang sikt? Arbeiderpartiets holdning setter ihvertfall norsk litteratur i en vanskelig konkurransesituasjon. Man vil altså kunne laste ned e-bøker fra utenlandske forfattere via utenlandske nettsteder uten å tenke på moms, mens norske forfattere ilegges moms.
Arbeiderpartiet argumenterer med at det vil bli vanskelig å avgrense mellom e-bøker og andre digitale produkter. Det kan neppe være noe seriøst argument. I dag betaler vi ulik moms for mat alt etter om vi skal spise den der vi er (da handler vi visstnok en restauranttjeneste) eller om vi skal ta den med oss (da handler vi mat). Det vil neppe være vanskelig å lage en definisjon som sier hva en bok er.
Av hensyn til litteraturen bør det være momsfritak på bøker, så enkelt er det. Med en fortsatt rødgrønn regjering, er det fare for at det fortsatt blir moms på disse bøker.
(Se også:
Jeg har kjøpt Sony PRS-505
E-bøker mest miljøvennlig
Jeg ser på Miljøpartiet De Grønne - på nytt
Min vurdering av Miljøpartiet De Grønne fikk oppmerksomhet fra et par kommentatorer, ikke minst om at partiets prinsipprogram behandler noen temaer som arbeidsprogrammet er tynt på. Jeg vil derfor vurdere partiet på nytt på basis av de innspillene som kom. Ny tekst er tatt med i kursiv.
Klima
De Grønne ønsker en ny "Kyoto"-avtale, men skriver også "At Norge uansett global avtale setter opp en nasjonal plan for klimanøytral selvforsyning med all stasjonær og mobil energibruk innen 2020; at planen skal tallfeste sektorvise utslippsmål i absolutte tall på CO2ekvivalenter; at ENØK i videste forstand må prioriteres før nyproduksjon av ren energi." De vil "innføre krav om at en andel av energiforbruket i alle store nybygg skal dekkes av alternativ lokal energi (f.eks. bio, sol,
berg eller havvarme, vindmøller)." De vil bruke oljefondet på "grønn teknologi, grønne arbeidsplasser, på utviklingstiltak, miljøtiltak og helsearbeid". De vil for øvrig "At staten skal bruke eierskapet i selskaper som StatoilHydro til å gå i front for ny energiteknologi." For eksempel.
De Grønnes handlingsprogram er gjennomsyret av klimapolitikk, med delvis veldig konkrete mål. At det sikkert er helt urealistisk å få gjennomslag for en del av det, er en annen sak.
Klimascore: 25/25
Internasjonal solidaritet
MDG er skeptiske til frihandel, og vil holde mat utenfor WTO-avtalene. De vil at "en betydelig del av det norske oljefondet skal brukes til utviklingsarbeid i FN-regi."
Handlingsprogrammet nevner ikke (etter det jeg kan se) "innvandring", "asyl" eller "flyktning". Øyvind Strømmen, landsstyremedlem i De Grønne, skriver at: "I innvandringspolitikken står vi for en åpen og liberal politikk, både i forhold til å hjelpe mennesker som kommer hit på flukt, og i forhold til å gjøre det lettere for arbeidsinnvandrere å komme til Norge, også om de kommer fra land utenfor EU/EØS-området."
"Verken EU eller WTO tjener grønne mål med de formål disse organisasjonene har i dag. Norsk arbeid innen slike organisasjoner må eventuelt ha et grønt samfunn som siktemål."
Int. solidaritetsscore: 6/23 - justert til 10/23
Holdninger til homofile
Jeg finner ikke noe spesielt om arbeid mot diskriminering av homofile i handlingsprogrammet.
Øyvind Strømmen skriver: "Du tar utgangspunkt i arbeidsprogrammet og det er selvsagt fair nok. Som Trude nevner er noen av disse områdene dekket inn i prinsipprogrammet, men det går dessverre ikke konkret inn på homofile, bifile og transseksuelles rettigheter - noe jeg gladelig innrømmer at jeg skjems litt over, og noe vi åpenbart må gjøre noe med på neste landsmøte.
Det felleseuropeiske valgmanifestet er imidlertid også et viktig politisk dokument for oss, sammen med resolusjoner fra European Green Party - som vi er med på å arbeide frem.
I disse blir den grønne europeiske familiens engasjement i kampen for homofile (og LGBT) rettigheter sterkt understreket, og dette er noe vi selvsagt også står for i Norge. De som stemmer på MDG kan stole på at vi skal kjempe videre på dette området."
At partiet er for den felles ekteskapsloven er bra. At de ikke har utformet noen norsk politikk for bedring av holdninger og kunnskaper i for eksempel helsevesen og skoklevesen, er ikke så bra.
Homopolitikkscore: 0/20 - justert til 14/20
Skolepolitikk
Skolepolitikken til De Grønne er spredt rundt i handlingsprogrammet som enkeltstående tiltak, som "Økte innkjøp av ny norsk skjønnlitteratur, slik at de videregående skolene kan få hvert sitt eksemplar.", "Fullstendig sekularisering av alle livssyn i stat og skole." og "Økt bruk av fri programvare i offentlig sektor, særlig i skolen."
Det er altså vanskelig å si noe om hva De Grønne mener om skolepolitikk.
I prinsipprogrammet har partiet et kapittel som heter "Utdanning". Partietmener blant annet "at tilpasning og valgfrihet må opprioriteres vesentlig i forhold til i dagens skole" og er for reelt tilpasset opplæring.
Skolepolitikkscore: 0/15 - justert til 9/15
Grunnleggende ideologi
De Grønne skriver at "Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper, og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet."
"Markedet, basert på privat eiendomsrett og konkurranse, er effektivt og uproblematisk på begrensede områder, og har derfor en sentral rolle i grønn økonomi. Kapitalismen – opphoping av kapital via utbytting av arbeidskraft, eller å tjene penger på å ha penger – er derimot et usosialt prinsipp som ofte ødelegger det positive ved markedet."
Selv om dette grunnsynet fører til fornuftig politikk på mange områder, er jeg uenig i selve grunnprinsippet. Jeg tror løsningen på mange av problemene vi har må finnes innen rammen for kapitalismen.
Grunnleggende ideologiscore: 6/17
Totalscore: 37/100 - justert til 64/100
Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Rødt 65 %
5. Miljøpartiet De Grønne 64 %
6. Kristelig Folkeparti 63 %
7. Senterpartiet 63 %
8. Høyre 50 %
9. Pensjonistpartiet 39 %
10. Fremskrittspartiet 27 %
11. Kystpartiet 22 %
12. Det Liberale Folkeparti 19 %
13. Kristent Samlingsparti 16 %
14. Demokratene 13 %
14. Norges Kommunistiske Parti 13 %
Klima
De Grønne ønsker en ny "Kyoto"-avtale, men skriver også "At Norge uansett global avtale setter opp en nasjonal plan for klimanøytral selvforsyning med all stasjonær og mobil energibruk innen 2020; at planen skal tallfeste sektorvise utslippsmål i absolutte tall på CO2ekvivalenter; at ENØK i videste forstand må prioriteres før nyproduksjon av ren energi." De vil "innføre krav om at en andel av energiforbruket i alle store nybygg skal dekkes av alternativ lokal energi (f.eks. bio, sol,
berg eller havvarme, vindmøller)." De vil bruke oljefondet på "grønn teknologi, grønne arbeidsplasser, på utviklingstiltak, miljøtiltak og helsearbeid". De vil for øvrig "At staten skal bruke eierskapet i selskaper som StatoilHydro til å gå i front for ny energiteknologi." For eksempel.
De Grønnes handlingsprogram er gjennomsyret av klimapolitikk, med delvis veldig konkrete mål. At det sikkert er helt urealistisk å få gjennomslag for en del av det, er en annen sak.
Klimascore: 25/25
Internasjonal solidaritet
MDG er skeptiske til frihandel, og vil holde mat utenfor WTO-avtalene. De vil at "en betydelig del av det norske oljefondet skal brukes til utviklingsarbeid i FN-regi."
Handlingsprogrammet nevner ikke (etter det jeg kan se) "innvandring", "asyl" eller "flyktning". Øyvind Strømmen, landsstyremedlem i De Grønne, skriver at: "I innvandringspolitikken står vi for en åpen og liberal politikk, både i forhold til å hjelpe mennesker som kommer hit på flukt, og i forhold til å gjøre det lettere for arbeidsinnvandrere å komme til Norge, også om de kommer fra land utenfor EU/EØS-området."
"Verken EU eller WTO tjener grønne mål med de formål disse organisasjonene har i dag. Norsk arbeid innen slike organisasjoner må eventuelt ha et grønt samfunn som siktemål."
Int. solidaritetsscore: 6/23 - justert til 10/23
Holdninger til homofile
Jeg finner ikke noe spesielt om arbeid mot diskriminering av homofile i handlingsprogrammet.
Øyvind Strømmen skriver: "Du tar utgangspunkt i arbeidsprogrammet og det er selvsagt fair nok. Som Trude nevner er noen av disse områdene dekket inn i prinsipprogrammet, men det går dessverre ikke konkret inn på homofile, bifile og transseksuelles rettigheter - noe jeg gladelig innrømmer at jeg skjems litt over, og noe vi åpenbart må gjøre noe med på neste landsmøte.
Det felleseuropeiske valgmanifestet er imidlertid også et viktig politisk dokument for oss, sammen med resolusjoner fra European Green Party - som vi er med på å arbeide frem.
I disse blir den grønne europeiske familiens engasjement i kampen for homofile (og LGBT) rettigheter sterkt understreket, og dette er noe vi selvsagt også står for i Norge. De som stemmer på MDG kan stole på at vi skal kjempe videre på dette området."
At partiet er for den felles ekteskapsloven er bra. At de ikke har utformet noen norsk politikk for bedring av holdninger og kunnskaper i for eksempel helsevesen og skoklevesen, er ikke så bra.
Homopolitikkscore: 0/20 - justert til 14/20
Skolepolitikk
Skolepolitikken til De Grønne er spredt rundt i handlingsprogrammet som enkeltstående tiltak, som "Økte innkjøp av ny norsk skjønnlitteratur, slik at de videregående skolene kan få hvert sitt eksemplar.", "Fullstendig sekularisering av alle livssyn i stat og skole." og "Økt bruk av fri programvare i offentlig sektor, særlig i skolen."
Det er altså vanskelig å si noe om hva De Grønne mener om skolepolitikk.
I prinsipprogrammet har partiet et kapittel som heter "Utdanning". Partietmener blant annet "at tilpasning og valgfrihet må opprioriteres vesentlig i forhold til i dagens skole" og er for reelt tilpasset opplæring.
Skolepolitikkscore: 0/15 - justert til 9/15
Grunnleggende ideologi
De Grønne skriver at "Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper, og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet."
"Markedet, basert på privat eiendomsrett og konkurranse, er effektivt og uproblematisk på begrensede områder, og har derfor en sentral rolle i grønn økonomi. Kapitalismen – opphoping av kapital via utbytting av arbeidskraft, eller å tjene penger på å ha penger – er derimot et usosialt prinsipp som ofte ødelegger det positive ved markedet."
Selv om dette grunnsynet fører til fornuftig politikk på mange områder, er jeg uenig i selve grunnprinsippet. Jeg tror løsningen på mange av problemene vi har må finnes innen rammen for kapitalismen.
Grunnleggende ideologiscore: 6/17
Totalscore: 37/100 - justert til 64/100
Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Rødt 65 %
5. Miljøpartiet De Grønne 64 %
6. Kristelig Folkeparti 63 %
7. Senterpartiet 63 %
8. Høyre 50 %
9. Pensjonistpartiet 39 %
10. Fremskrittspartiet 27 %
11. Kystpartiet 22 %
12. Det Liberale Folkeparti 19 %
13. Kristent Samlingsparti 16 %
14. Demokratene 13 %
14. Norges Kommunistiske Parti 13 %
Regjeringen skjuler Riksrevisjonens kritikk
Aftenposten avslører i dag at Riksrevisjonen har sendt kritiske brev til regjeringen om en rekke sentrale saker i valgkampen, men at regjeringen behendig har unntatt brevene fra offentlighet. Brevene gjelder:
Brevene ble, ifølge Aftenposten, sendt 26. juni, men statsrådene har ikke tatt seg tid til å svare på dem før de par siste ukene.
Regjeringen har hjemmel for hemmeligholdet. Men dersom de har en tanke demokratisk sinnelag og er opptatt av åpenhet, vil de legge fram hovedinnholdet i brevene for folket, slik at de kan tas med i vurderingen når Regjeringens innsats de siste fire årene skal vurderes.
(En annen sak: er det virkelig ingen gravende journalister som klarer å få tak i brevene og sette dem på førstesida den siste uka av valgkampen?)
- Mangelfullt vedlikehold av veiene.
- Svak styring med sykehusene, som fører til store underskudd.
- Regjeringens innsats for et inkluderende arbeidsliv.
- Kritiske spørsmål til prosjektstyringen i Posten Norge og NSB.
- Regjeringens svake miljøresultater i kampen for å redde klimaet.
Brevene ble, ifølge Aftenposten, sendt 26. juni, men statsrådene har ikke tatt seg tid til å svare på dem før de par siste ukene.
Regjeringen har hjemmel for hemmeligholdet. Men dersom de har en tanke demokratisk sinnelag og er opptatt av åpenhet, vil de legge fram hovedinnholdet i brevene for folket, slik at de kan tas med i vurderingen når Regjeringens innsats de siste fire årene skal vurderes.
(En annen sak: er det virkelig ingen gravende journalister som klarer å få tak i brevene og sette dem på førstesida den siste uka av valgkampen?)
Friday, September 04, 2009
Jeg ser på Rødt
Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. Nå går jeg over på småpartiene. Riktignok er de fleste av disse for små til å ha noen reell sjanse til makt i denne omgang, men de fortjener likevel å nevnes. I dag: Rødt.
Klima
"Klimatrusselen gjør at det haster! Kapitalismen må avskaffes og erstattes med et demokratisk, sosialistisk samfunn. Bare et samfunn som avskaffer profitten som drivkraft, og styres av menneskenes behov og naturens tåleevne, kan hindre en ødeleggelse av jorda."
Men likevel har Rødt heldigvis en politikk som ikke forutsetter avskaffelse av kapitalismen: "Rødt [...] går inn for at det settes av 100 milliarder kroner til forskning, utvikling og bygging av kraftverk, vindkraft og andre kraftproduserende enheter innen ulike former for fornybar energiproduksjon." Og de mener at "Norge må ta klimaendringene på alvor og at klimagassutslippene må reduseres utover våre Kyoto-forpliktelser."
Fryktelig mange konkrete eksempler på politikk er det imidlertid ikke.
Klimascore: 20/25
Internasjonal solidaritet
Rødt vil "stoppe nedskjæringene i overføringene til landbruket". De er ikke for frihandel, men mener at det "må inngås handelsavtaler som fremmer import fra u-land når dette tjener utviklingen til folket og miljøet i disse landene." Rødt vil slette ulandsgjelda. De vil også øke antallet kvoteflyktninger og "at alle skal ha rett til å komme til Norge for å legge fram søknad om asyl". Rødt er mot norsk EU-medlemsskap.
Int. solidaritetsscore: 14/23
Holdninger til homofile
Rødt har et av de bedre avsnittene på dette området, under overskriften "Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner". Jeg siterer det i sin helhet:
"Rødt mener det er en menneskerett for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer) å kunne leve ut sin seksualitet uten å bli forbulgt [sic], mobbet eller undertrykt på annen måte. Man skal kunne forelske seg i hvem man vil uten å møte fordommer. Kampen for lesbiskes, homofiles, bifiles og transpersoners rettigheter har sprengt rammene for den tradisjonelle kjernefamilien.
Til tross for framgangen i kampen for rettigheter, er det fremdeles fordommer mot personer som sprenger tradisjonelle kjønnsrollemønstre. For mange fører dette til at de velger å skjule sin seksualitet, i frykt for å bli avslørt og utstøtt. Dette er et stort heseproblem. Skole og arbeidsliv er viktige arenaer for å spre informasjon og kunnskap, slik at alle kan leve trygt og åpent, uavhengig av seksualitet.
Homo-organisasjonene er den viktigste kraften i denne kampen.. Rødt støtter dette arbeidet, men vil understreke at kampen mot undertrykking av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er en kamp for alle, uavhengig av seksualitet.
Rødt arbeider for:
• gode rammevilkår for alle institusjoner og organisasjoner som jobber med homofile
• oppretting av rådgivningstjenester.
• Økt informasjon i skolen og arbeidslivet.
• øremerking av statlige midler til Helseutvalget for homofile, HivNorge og videreføring av prosjektet Rosa kompetanse
• å forsvare den kjønnsnøytrale ekteskapslova samt fortsatt rett til asssistert befruktning, adopsjon og medmorskap"
Homopolitikkscore: 20/20
Skolepolitikk
Rødt vil at "Teori og praksis må utgjøre en helhet" i skolen. "En sentral oppgave for skolen er å sørge for at alle elever går ut av skolen med tro på seg sjøl." Rødt er mot private skoler, og for "tiltak mot seksuell trakassering og mobbing på alle trinn". De vil at lærerne først og fremst skal "bruke tida si til å hjelpe elevene i læringsarbeidet", ikke administrere. De er mot nasjonale prøver og vil "starte forsøk med karakterfri ungdomsskole".
Forbud mot privatskoler mener jeg er problematisk i forhold til foreldreretten, men for øvrig er jeg enig med det meste her.
Skolepolitikkscore: 11/15
Grunnleggende ideologi
Rødt vil avskaffe kapitalismen. "Gjennom en sosialistisk revolusjon, med oppslutning fra et flertall i folket, må folk sjøl ta makta og styre utviklinga i retning av et framtidig klasseløst samfunn."
Jeg for min del er tilhenger av kapitalismen, og mener at det er et system som, med passende nasjonale og internasjonale rammeverk, skaper verdier som gir velferd for flere enn noe annet system vi kjenner.
Grunnleggende ideologiscore: 0/17
Totalscore: 65/100
Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Rødt 65 %
5. Kristelig Folkeparti 63 %
6. Senterpartiet 63 %
7. Høyre 50 %
8. Pensjonistpartiet 39 %
9. Miljøpartiet De Grønne 37 %
10. Fremskrittspartiet 27 %
11. Kystpartiet 22 %
12. Det Liberale Folkeparti 19 %
13. Kristent Samlingsparti 16 %
14. Demokratene 13 %
14. Norges Kommunistiske Parti 13 %
Eventuelle interesserte lesere vil merke at jeg ikke har tatt for meg verken Samfunnspartiet eller Samtidspartiet, eller for den del Norsk Republikansk Allianse. Bakgrunnen er at disse partiene i skrivende stund ikke har informasjon tilgjengelig på internett. Men dersom jeg skulle komme over mer informasjon, kan det jo tenkes at de også tas med.
Med disse tre unntakene skulle nå alle partier som stiller liste i Oslo være behandlet. Det er noe overraskende for meg at de sosialistiske partiene havner så høyt opp på lista, men ikke overraskende at Venstre rager alene øverst.
Og så gjenstår det å gjenta oppfordringen fra starten: gjør noe liknende selv, og se hva som skjer. Det er ganske artig å lete i partiprogrammene, egentlig...
Klima
"Klimatrusselen gjør at det haster! Kapitalismen må avskaffes og erstattes med et demokratisk, sosialistisk samfunn. Bare et samfunn som avskaffer profitten som drivkraft, og styres av menneskenes behov og naturens tåleevne, kan hindre en ødeleggelse av jorda."
Men likevel har Rødt heldigvis en politikk som ikke forutsetter avskaffelse av kapitalismen: "Rødt [...] går inn for at det settes av 100 milliarder kroner til forskning, utvikling og bygging av kraftverk, vindkraft og andre kraftproduserende enheter innen ulike former for fornybar energiproduksjon." Og de mener at "Norge må ta klimaendringene på alvor og at klimagassutslippene må reduseres utover våre Kyoto-forpliktelser."
Fryktelig mange konkrete eksempler på politikk er det imidlertid ikke.
Klimascore: 20/25
Internasjonal solidaritet
Rødt vil "stoppe nedskjæringene i overføringene til landbruket". De er ikke for frihandel, men mener at det "må inngås handelsavtaler som fremmer import fra u-land når dette tjener utviklingen til folket og miljøet i disse landene." Rødt vil slette ulandsgjelda. De vil også øke antallet kvoteflyktninger og "at alle skal ha rett til å komme til Norge for å legge fram søknad om asyl". Rødt er mot norsk EU-medlemsskap.
Int. solidaritetsscore: 14/23
Holdninger til homofile
Rødt har et av de bedre avsnittene på dette området, under overskriften "Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner". Jeg siterer det i sin helhet:
"Rødt mener det er en menneskerett for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer) å kunne leve ut sin seksualitet uten å bli forbulgt [sic], mobbet eller undertrykt på annen måte. Man skal kunne forelske seg i hvem man vil uten å møte fordommer. Kampen for lesbiskes, homofiles, bifiles og transpersoners rettigheter har sprengt rammene for den tradisjonelle kjernefamilien.
Til tross for framgangen i kampen for rettigheter, er det fremdeles fordommer mot personer som sprenger tradisjonelle kjønnsrollemønstre. For mange fører dette til at de velger å skjule sin seksualitet, i frykt for å bli avslørt og utstøtt. Dette er et stort heseproblem. Skole og arbeidsliv er viktige arenaer for å spre informasjon og kunnskap, slik at alle kan leve trygt og åpent, uavhengig av seksualitet.
Homo-organisasjonene er den viktigste kraften i denne kampen.. Rødt støtter dette arbeidet, men vil understreke at kampen mot undertrykking av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er en kamp for alle, uavhengig av seksualitet.
Rødt arbeider for:
• gode rammevilkår for alle institusjoner og organisasjoner som jobber med homofile
• oppretting av rådgivningstjenester.
• Økt informasjon i skolen og arbeidslivet.
• øremerking av statlige midler til Helseutvalget for homofile, HivNorge og videreføring av prosjektet Rosa kompetanse
• å forsvare den kjønnsnøytrale ekteskapslova samt fortsatt rett til asssistert befruktning, adopsjon og medmorskap"
Homopolitikkscore: 20/20
Skolepolitikk
Rødt vil at "Teori og praksis må utgjøre en helhet" i skolen. "En sentral oppgave for skolen er å sørge for at alle elever går ut av skolen med tro på seg sjøl." Rødt er mot private skoler, og for "tiltak mot seksuell trakassering og mobbing på alle trinn". De vil at lærerne først og fremst skal "bruke tida si til å hjelpe elevene i læringsarbeidet", ikke administrere. De er mot nasjonale prøver og vil "starte forsøk med karakterfri ungdomsskole".
Forbud mot privatskoler mener jeg er problematisk i forhold til foreldreretten, men for øvrig er jeg enig med det meste her.
Skolepolitikkscore: 11/15
Grunnleggende ideologi
Rødt vil avskaffe kapitalismen. "Gjennom en sosialistisk revolusjon, med oppslutning fra et flertall i folket, må folk sjøl ta makta og styre utviklinga i retning av et framtidig klasseløst samfunn."
Jeg for min del er tilhenger av kapitalismen, og mener at det er et system som, med passende nasjonale og internasjonale rammeverk, skaper verdier som gir velferd for flere enn noe annet system vi kjenner.
Grunnleggende ideologiscore: 0/17
Totalscore: 65/100
Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Rødt 65 %
5. Kristelig Folkeparti 63 %
6. Senterpartiet 63 %
7. Høyre 50 %
8. Pensjonistpartiet 39 %
9. Miljøpartiet De Grønne 37 %
10. Fremskrittspartiet 27 %
11. Kystpartiet 22 %
12. Det Liberale Folkeparti 19 %
13. Kristent Samlingsparti 16 %
14. Demokratene 13 %
14. Norges Kommunistiske Parti 13 %
Eventuelle interesserte lesere vil merke at jeg ikke har tatt for meg verken Samfunnspartiet eller Samtidspartiet, eller for den del Norsk Republikansk Allianse. Bakgrunnen er at disse partiene i skrivende stund ikke har informasjon tilgjengelig på internett. Men dersom jeg skulle komme over mer informasjon, kan det jo tenkes at de også tas med.
Med disse tre unntakene skulle nå alle partier som stiller liste i Oslo være behandlet. Det er noe overraskende for meg at de sosialistiske partiene havner så høyt opp på lista, men ikke overraskende at Venstre rager alene øverst.
Og så gjenstår det å gjenta oppfordringen fra starten: gjør noe liknende selv, og se hva som skjer. Det er ganske artig å lete i partiprogrammene, egentlig...
Stand på Granittrock
Som de fleste musikkinteresserte er klar over, pågår nå en musikkfestival på Grorud: GranittRock. I dag har jeg stått på stand for Venstre ved inngangen i cirka tre timer: fra kl. 17 til Satyricon gikk på scena drøyt kl. 20. (Oj, ordet "scena" har jeg aldri sett før...)
Dagens høydepunkter:
- Trine Skei Grande, Venstres 1. kandidat, sto på standen ei stund. Hun er kul. Andre Venstrefolk fra andre Venstrelag var også med.
- Jonas Gahr Støre var innom festivalen for å åpne den. Han skrøt av de frivillige som står bak festivalen - og frivillighet er jo Venstre også ivrige forkjempere for. (Han tok imot brosjyra når han gikk forbi standen, men det spørs vel om han lar seg overbevise på denne siden av valgnatta...)
- Arbeiderpartiet har brukt sine gedigne valgkampbudsjetter på ymse stasj - i dag delte de ut t-skjorter (!), plastkopper, engangstannbørster (i et plastfutteral) og roser til alle som gikk forbi - i alle aldre. Høydepunktet var da en 12-åring (eller noe sånt) tok i mot engangstannbørsta og gledesstrålende ropte "Oj, en dildo!"
Men nå var det godt å komme inn i varmen igjen. I morgen: stand på Grorud senter. Og så skal jeg faktisk få med meg litt av musikken fra GranittRock også...
Dagens høydepunkter:
- Trine Skei Grande, Venstres 1. kandidat, sto på standen ei stund. Hun er kul. Andre Venstrefolk fra andre Venstrelag var også med.
- Jonas Gahr Støre var innom festivalen for å åpne den. Han skrøt av de frivillige som står bak festivalen - og frivillighet er jo Venstre også ivrige forkjempere for. (Han tok imot brosjyra når han gikk forbi standen, men det spørs vel om han lar seg overbevise på denne siden av valgnatta...)
- Arbeiderpartiet har brukt sine gedigne valgkampbudsjetter på ymse stasj - i dag delte de ut t-skjorter (!), plastkopper, engangstannbørster (i et plastfutteral) og roser til alle som gikk forbi - i alle aldre. Høydepunktet var da en 12-åring (eller noe sånt) tok i mot engangstannbørsta og gledesstrålende ropte "Oj, en dildo!"
Men nå var det godt å komme inn i varmen igjen. I morgen: stand på Grorud senter. Og så skal jeg faktisk få med meg litt av musikken fra GranittRock også...
Hvilken forskning skal prioriteres?
I siste nummer av Uniforum er det en artikkel hvor en astronom beklager seg over at Norge ikke deltar i astronomisamarbeidet til European Southern Observatory. "For ein inngangsbillett på 330 millionar kroner vil Noreg få tilgang til eit av Europas viktigaste grunnforskingsprosjekt og verdas største teleskop", sier han, og det legges til at han frykter at fagmiljøet vil forsvinne. Fagmiljøet består, hvis jeg forstår det rett, av tre forskere.
Så kommer det fram senere i artikkelen at det ikke kun er regjeringen som ikke har prioritert det, eller kun universitetet selv: Ikke engang Institutt for teoretisk astrofysikk har prioritert dette kostbare forskningssamarbeidet.
Hvilket får det hele til å virke som en ikke-sak. Grunnforskning er viktig, men det finnes andre viktige områder hvor det ikke koster over 100 millioner kroner per person for å få et fagmiljø opp på beina.
Venstre vil ha større bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid, og det er jeg glad for. Men modellen for bevilgninger, hvor fagmiljøene kommer med sine prioriteringer før politikerne tar avgjørelsen, er grunnleggende fornuftig. Og da må vi tåle at visse ting fra tid til annen blir prioritert lavt.
Oppdatering: på twitter spør bjornario: @bjornsm hvor får du det fra at det er tre astronomer i Norge? Det er nemlig tull...
Svaret er: neida, det er ikke kun tre astronomer i Norge. Men det framgår av artikkelen at det er tre forskere med spesialisering innen nattastronomi ved UiO. Det er visst nattastronomene (hvis det heter det) som har behov for disse observasjonene. Andreas O. Jaunsen (som er en av dem), er, ifølge Uniforum, "redd for at Universitetet i Oslo vil miste alle dei tre fagpersonane på dette forskingsområdet, om Noreg ikkje bestemmer seg for å investera pengar i dette grunnforskingsarbeidet". Han sier også "I dag er det berre Universitetet i Oslo som har eit forskingsmiljø innanfor astronomi".
Altså: nattastronomifagmiljøet ser ut til å bestå av tre personer i Norge, hvis jeg skal stole på artikkelen. (Men jeg tar naturligvis gjerne imot innspill om andre nattastronomimiljøer i Norge.)
Så kommer det fram senere i artikkelen at det ikke kun er regjeringen som ikke har prioritert det, eller kun universitetet selv: Ikke engang Institutt for teoretisk astrofysikk har prioritert dette kostbare forskningssamarbeidet.
Hvilket får det hele til å virke som en ikke-sak. Grunnforskning er viktig, men det finnes andre viktige områder hvor det ikke koster over 100 millioner kroner per person for å få et fagmiljø opp på beina.
Venstre vil ha større bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid, og det er jeg glad for. Men modellen for bevilgninger, hvor fagmiljøene kommer med sine prioriteringer før politikerne tar avgjørelsen, er grunnleggende fornuftig. Og da må vi tåle at visse ting fra tid til annen blir prioritert lavt.
Oppdatering: på twitter spør bjornario: @bjornsm hvor får du det fra at det er tre astronomer i Norge? Det er nemlig tull...
Svaret er: neida, det er ikke kun tre astronomer i Norge. Men det framgår av artikkelen at det er tre forskere med spesialisering innen nattastronomi ved UiO. Det er visst nattastronomene (hvis det heter det) som har behov for disse observasjonene. Andreas O. Jaunsen (som er en av dem), er, ifølge Uniforum, "redd for at Universitetet i Oslo vil miste alle dei tre fagpersonane på dette forskingsområdet, om Noreg ikkje bestemmer seg for å investera pengar i dette grunnforskingsarbeidet". Han sier også "I dag er det berre Universitetet i Oslo som har eit forskingsmiljø innanfor astronomi".
Altså: nattastronomifagmiljøet ser ut til å bestå av tre personer i Norge, hvis jeg skal stole på artikkelen. (Men jeg tar naturligvis gjerne imot innspill om andre nattastronomimiljøer i Norge.)
Oslo blir ny
Jeg er strålende fornøyd med vår nye opera, gleder meg til senketunellen tas i bruk og fjerner mange av bilene fra Bjørvika, synes det nye Munch-Stenersen-museet kan bli stilig og gleder meg stort til nye Deichman står klart nord for operaen.
Nå er det mer å glede seg til. Planleggingen av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen går videre, og i dag ble finalebidragene klare. Jeg gleder meg ikke minst fordi de store kunstskattene som i dag står i den gamle Nasjonalgalleriet-bygningen fortjener bedre omgivelser, og fordi museet fortjener mer plass. Og foreløpig synes jeg "Back in Black" ser spennende ut.
I Aften i dag står det også om Oslo Plazas planer for utbygging, hvor de vil utvide med 336 rom. Før nærmere planer blir klare, er det naturligvis altfor tidlig å forstå hvordan siktlinjer og sånt blir påvirket, men i utgangspunktet er dette det stedet i Norge hvor det aller helst bør bygges ut: det er god miljøpolitikk å ha hoteller og boliger rett ved siden av kollektivknutepunkter. Oslo Plaza ligger ved en jernbanestasjon, ymse trikkelinjer, mange t-banelinjer og masse busslinjer. Og Oslo trenger flere hotellsenger.
Det er spennende utviklinger i Oslo!
Nå er det mer å glede seg til. Planleggingen av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen går videre, og i dag ble finalebidragene klare. Jeg gleder meg ikke minst fordi de store kunstskattene som i dag står i den gamle Nasjonalgalleriet-bygningen fortjener bedre omgivelser, og fordi museet fortjener mer plass. Og foreløpig synes jeg "Back in Black" ser spennende ut.
I Aften i dag står det også om Oslo Plazas planer for utbygging, hvor de vil utvide med 336 rom. Før nærmere planer blir klare, er det naturligvis altfor tidlig å forstå hvordan siktlinjer og sånt blir påvirket, men i utgangspunktet er dette det stedet i Norge hvor det aller helst bør bygges ut: det er god miljøpolitikk å ha hoteller og boliger rett ved siden av kollektivknutepunkter. Oslo Plaza ligger ved en jernbanestasjon, ymse trikkelinjer, mange t-banelinjer og masse busslinjer. Og Oslo trenger flere hotellsenger.
Det er spennende utviklinger i Oslo!
- Kun Venstre setter høyere utdanning på dagsorden
I augustnummeret av Oslostudenten, studentavisa ved Høgskolen i Oslo, skriver om de økte studenttallene og små ekstrabevilgninger til høgskoler og universiteter. Og leder i Studentenes Landsforbund, Ina Tandberg, uttaler seg klart og tydelig:
"Jeg synes det er et generelt problem at nesten ingen av landets partier setter høyere utdanning på dagsordenen. Unntaket er Venstre, men de får ikke diskutert det i debattprogrammer fordi de andre partiene ikke er interesserte i å ta opp problemstillingene."
Godt sagt. Og dette gir meg mulighet til å minne om noe av Venstres politikk: Venstre vil
• Gi ekstra midler til fremragende undervisningsmiljøer for å motivere til økt fokus på undervisning.
• Legge til rette for bygging av minst 1000 nye studentboliger pr år, og fjerne kostnadsgrensen.
• Prisregulere studielånet årlig.
• La studentene selv velge om de ønsker halvårig eller månedlig utbetaling av studielånet.
• Øke bevilgningene slik at studiestøtten kan utvides til 11 mnd. i løpet av stortingsperioden.
• Heve taket på hvor mye studenter kan tjene i året uten å miste studiestøtte.
• Sikre at studenter får et tilfredsstillende helsetilbud gjennom samskipnadene.
• Lage ordninger som sikrer økonomien til studenter som blir langtidssyke.
• Innføre studiestøtte til første års utdanning i USA (Freshmanåret), og utdanning i ikke-vestlige land.
• Arbeide for mer likeverdig finansiering av fagskolene, slik at studenter som ønsker et slikt utdanningsløp, opplever dette som et reelt tilbud.
• Utvide Lånekassens sykelønnsordning til 12 måneder, og la det være mulig å være delvis sykemeldt som student.
"Jeg synes det er et generelt problem at nesten ingen av landets partier setter høyere utdanning på dagsordenen. Unntaket er Venstre, men de får ikke diskutert det i debattprogrammer fordi de andre partiene ikke er interesserte i å ta opp problemstillingene."
Godt sagt. Og dette gir meg mulighet til å minne om noe av Venstres politikk: Venstre vil
• Gi ekstra midler til fremragende undervisningsmiljøer for å motivere til økt fokus på undervisning.
• Legge til rette for bygging av minst 1000 nye studentboliger pr år, og fjerne kostnadsgrensen.
• Prisregulere studielånet årlig.
• La studentene selv velge om de ønsker halvårig eller månedlig utbetaling av studielånet.
• Øke bevilgningene slik at studiestøtten kan utvides til 11 mnd. i løpet av stortingsperioden.
• Heve taket på hvor mye studenter kan tjene i året uten å miste studiestøtte.
• Sikre at studenter får et tilfredsstillende helsetilbud gjennom samskipnadene.
• Lage ordninger som sikrer økonomien til studenter som blir langtidssyke.
• Innføre studiestøtte til første års utdanning i USA (Freshmanåret), og utdanning i ikke-vestlige land.
• Arbeide for mer likeverdig finansiering av fagskolene, slik at studenter som ønsker et slikt utdanningsløp, opplever dette som et reelt tilbud.
• Utvide Lånekassens sykelønnsordning til 12 måneder, og la det være mulig å være delvis sykemeldt som student.
Thursday, September 03, 2009
Jeg ser på Pensjonistpartiet
Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. Nå går jeg over på småpartiene. Riktignok er de fleste av disse for små til å ha noen reell sjanse til makt i denne omgang, men de fortjener likevel å nevnes. I dag: Pensjonistpartiet.
(Eventuelle observante lesere vil oppdage at jeg ser på alle småpartiene som stiller liste i Oslo - i alfabetisk rekkefølge. Den usedvanlig observante leser vil da spørre "Men hva med Norsk Republikansk Allianse?" Siden jeg ikke klarer å finne ut stort mer om partiet enn det Wikipedia skriver, kan jeg imidlertid ikke ta noen grundig gjennomgang av dette partiet.)
Klima
Pensjonistpartiet har ikke noen samlet presentasjon av sin klimapolitikk i partiprogrammet. De har noen tiltak, som at "Pensjonistpartiet går inn for bygging av gasskraftverk med miljøvennlig teknologi som hindrer utslipp av CO 2." Samtidig skriver de at:
"Pensjonistpartiet vil ha større tempo i jernbaneutbygging og veiutbygging. På de mest trafikkerte strekninger, går partiet inn for dobbeltspor og firefelts motorvei. Dette gjelder spesielt hovedtraseene til og fra utlandet og strekningene inn til de største byene. Utbyggingen av jernbanen er et meget godt miljøtiltak og bør derfor prioriteres. Pensjonistpartiet skal arbeide for videreutbygging av jernbanen frem til Kirkenes."
Riktignok er utbygging av jernbane et godt miljøtiltak (hvis det gjøres på riktig måte), men å legge jernbane til Kirkenes mener jeg er helt feilslått pengebruk. Man får mye bedre miljøgevinst ved å bygge ut jernbanen der det er større befolkningsgrunnlag. (Det er også et stort spørsmål om jernbanen vil være konkurransedyktig i områder med så store avstander - skal man for eksempel fra Kirkenes til Tromsø er det vanskelig å konkurrere med fly.)
Klimascore: 4/25
Internasjonal solidaritet
Pensjonistpartiet "mener at økt samhandel er et viktig virkemiddel og det betyr at vi må åpne våre grenser for tollfri import av varer og tjenester fra disse landene på vilkår som sikrer stabil leveranse og konsum. For landbruksvarer ønsker man en gradvis nedtrapping av tollen, slik at landbruket får tilpasset seg."
Pensjonistpartiet signaliserer ingenting om økning eller reduksjon av bistanden. Derimot må følgende sitat tolkes som et ønske om å stramme inn innvandringspolitikken: "Pensjonistpartiet mener at Norge, som et av verdens rikeste land, bør kunne hjelpe mennesker som blir forfulgt. Dessverre har asyl- og innvandringspolitikken vært og er fortsatt, altfor tilfeldig og liberal. Vi mener at kvoteflyktninger fra FN skal tas imot og integreres."
Pensjonistpartiet tar ikke stilling til EU-medlemsskap.
Int. solidaritetsscore: 12/23
Holdninger til homofile
Jeg finner ikke noe om arbeid med holdninger til homofile i programmet.
Homopolitikkscore: 0/20
Skolepolitikk
Pensjonistpartiet er opptatt av arbeid mot mobbing i skolen. Videre mener de at det
"bør innføres flere praktiske fag i skolen". De vil ha offentlig godkjenningsordning av skolebøker. De vil også gi lærere høyere lønn og gjøre lærerutdanningen femårig.
Pensjonistpartiet er med dette i nærheten av den nesten-konsensus i skolepolitikk som jeg fant blant de store partiene.
Skolepolitikkscore: 11/15
Grunnleggende ideologi
Programmets første setning er at "Pensjonistpartiet (Pp) vil arbeide for å utjevne forskjeller i leve- og livsvilkår for alle norske borgere. Partiets fremste oppgave er å arbeide for trygge levekår og en verdig livssituasjon for eldre, trygdede, funksjonshemmede, barn og unge i Norge." Ordet "trygghet" går igjen flere steder.
Pensjonistpartiet har en tydelig hovedinteresse for de svakeste i samfunnet, og dette er jo sympatisk.
Grunnleggende ideologiscore: 12/17
Totalscore: 39/100
Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Kristelig Folkeparti 63 %
4. Senterpartiet 63 %
6. Høyre 50 %
7. Pensjonistpartiet 39 %
8. Miljøpartiet De Grønne 37 %
9. Fremskrittspartiet 27 %
10. Kystpartiet 22 %
11. Det Liberale Folkeparti 19 %
12. Kristent Samlingsparti 16 %
13. Demokratene 13 %
13. Norges Kommunistiske Parti 13 %
(Eventuelle observante lesere vil oppdage at jeg ser på alle småpartiene som stiller liste i Oslo - i alfabetisk rekkefølge. Den usedvanlig observante leser vil da spørre "Men hva med Norsk Republikansk Allianse?" Siden jeg ikke klarer å finne ut stort mer om partiet enn det Wikipedia skriver, kan jeg imidlertid ikke ta noen grundig gjennomgang av dette partiet.)
Klima
Pensjonistpartiet har ikke noen samlet presentasjon av sin klimapolitikk i partiprogrammet. De har noen tiltak, som at "Pensjonistpartiet går inn for bygging av gasskraftverk med miljøvennlig teknologi som hindrer utslipp av CO 2." Samtidig skriver de at:
"Pensjonistpartiet vil ha større tempo i jernbaneutbygging og veiutbygging. På de mest trafikkerte strekninger, går partiet inn for dobbeltspor og firefelts motorvei. Dette gjelder spesielt hovedtraseene til og fra utlandet og strekningene inn til de største byene. Utbyggingen av jernbanen er et meget godt miljøtiltak og bør derfor prioriteres. Pensjonistpartiet skal arbeide for videreutbygging av jernbanen frem til Kirkenes."
Riktignok er utbygging av jernbane et godt miljøtiltak (hvis det gjøres på riktig måte), men å legge jernbane til Kirkenes mener jeg er helt feilslått pengebruk. Man får mye bedre miljøgevinst ved å bygge ut jernbanen der det er større befolkningsgrunnlag. (Det er også et stort spørsmål om jernbanen vil være konkurransedyktig i områder med så store avstander - skal man for eksempel fra Kirkenes til Tromsø er det vanskelig å konkurrere med fly.)
Klimascore: 4/25
Internasjonal solidaritet
Pensjonistpartiet "mener at økt samhandel er et viktig virkemiddel og det betyr at vi må åpne våre grenser for tollfri import av varer og tjenester fra disse landene på vilkår som sikrer stabil leveranse og konsum. For landbruksvarer ønsker man en gradvis nedtrapping av tollen, slik at landbruket får tilpasset seg."
Pensjonistpartiet signaliserer ingenting om økning eller reduksjon av bistanden. Derimot må følgende sitat tolkes som et ønske om å stramme inn innvandringspolitikken: "Pensjonistpartiet mener at Norge, som et av verdens rikeste land, bør kunne hjelpe mennesker som blir forfulgt. Dessverre har asyl- og innvandringspolitikken vært og er fortsatt, altfor tilfeldig og liberal. Vi mener at kvoteflyktninger fra FN skal tas imot og integreres."
Pensjonistpartiet tar ikke stilling til EU-medlemsskap.
Int. solidaritetsscore: 12/23
Holdninger til homofile
Jeg finner ikke noe om arbeid med holdninger til homofile i programmet.
Homopolitikkscore: 0/20
Skolepolitikk
Pensjonistpartiet er opptatt av arbeid mot mobbing i skolen. Videre mener de at det
"bør innføres flere praktiske fag i skolen". De vil ha offentlig godkjenningsordning av skolebøker. De vil også gi lærere høyere lønn og gjøre lærerutdanningen femårig.
Pensjonistpartiet er med dette i nærheten av den nesten-konsensus i skolepolitikk som jeg fant blant de store partiene.
Skolepolitikkscore: 11/15
Grunnleggende ideologi
Programmets første setning er at "Pensjonistpartiet (Pp) vil arbeide for å utjevne forskjeller i leve- og livsvilkår for alle norske borgere. Partiets fremste oppgave er å arbeide for trygge levekår og en verdig livssituasjon for eldre, trygdede, funksjonshemmede, barn og unge i Norge." Ordet "trygghet" går igjen flere steder.
Pensjonistpartiet har en tydelig hovedinteresse for de svakeste i samfunnet, og dette er jo sympatisk.
Grunnleggende ideologiscore: 12/17
Totalscore: 39/100
Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Kristelig Folkeparti 63 %
4. Senterpartiet 63 %
6. Høyre 50 %
7. Pensjonistpartiet 39 %
8. Miljøpartiet De Grønne 37 %
9. Fremskrittspartiet 27 %
10. Kystpartiet 22 %
11. Det Liberale Folkeparti 19 %
12. Kristent Samlingsparti 16 %
13. Demokratene 13 %
13. Norges Kommunistiske Parti 13 %
SAS forsøker å grønnvaske seg
Jeg har fått tak i en selsom brosjyre fra SAS, med tittelen "Kan jeg fly med god miljøsamvittighet?" Konklusjonen er klar hvis man blar raskt til baksiden av brosjyren: "Ja, du kan fly med god miljøsamvittighet. Vi håper at denne brosjyren har overbevist deg om det."
Hva er grunnlaget for denne påstanden? Jo, SAS innrømmer at flytrafikken står for 2-3% av klimapåvirkende utslipp i dag, men viser til at "bransjen er blitt enig om en nullvisjon som skal realiseres senest i 2050". Hvorfor denne nullvisjonen er relevant for hovedspørsmålet (som er formulert i presens) framgår ikke av brosjyren.
Det var det. Brosjyren inneholder ikke noe som for øvrig er egnet til å overbevise meg om at jeg kan ha god miljøsamvittighet når jeg flyr fly i dag. Naturligvis nevnes riktignok også at jeg kan kjøpe meg "klimakompensasjon", men de pengene kunne jeg jo uansett ha brukt på klimatiltak, og dermed gjort klimaet en enda større tjeneste.
Sannheten er at de valgene vi tar når vi velger å fly, er de aller mest klimafiendtlige valgene vi tar. Sånn er det i dag, og sånn kommer det til å fortsette å være i flere år framover - uavhengig av hvilke planer SAS har for 2050.
(Og jeg skylder å gjøre oppmerksom på at jeg selv ikke har noe å skryte av når det gjelder flygninger i 2009.)
Hva er grunnlaget for denne påstanden? Jo, SAS innrømmer at flytrafikken står for 2-3% av klimapåvirkende utslipp i dag, men viser til at "bransjen er blitt enig om en nullvisjon som skal realiseres senest i 2050". Hvorfor denne nullvisjonen er relevant for hovedspørsmålet (som er formulert i presens) framgår ikke av brosjyren.
Det var det. Brosjyren inneholder ikke noe som for øvrig er egnet til å overbevise meg om at jeg kan ha god miljøsamvittighet når jeg flyr fly i dag. Naturligvis nevnes riktignok også at jeg kan kjøpe meg "klimakompensasjon", men de pengene kunne jeg jo uansett ha brukt på klimatiltak, og dermed gjort klimaet en enda større tjeneste.
Sannheten er at de valgene vi tar når vi velger å fly, er de aller mest klimafiendtlige valgene vi tar. Sånn er det i dag, og sånn kommer det til å fortsette å være i flere år framover - uavhengig av hvilke planer SAS har for 2050.
(Og jeg skylder å gjøre oppmerksom på at jeg selv ikke har noe å skryte av når det gjelder flygninger i 2009.)
Sjekk hva Høyrepolitikerne mener om ekteskapsloven
I et tidligere innlegg slo jeg fast at ekteskapsloven står støtt og siterte Erna Solberg på at "Den saken er opp og avgjort".
Det er den, men folk som vurderer å stemme på Høyre bør se nærmere på den enkelte kandidat. I rundspørringen som en gruppe som kaller seg "kristenfolket" har gjennomført, svarer to Høyrepolitikere JA på spørsmålet "Vil du ha omkamp om ekteskapsloven i kommende periode?":
Svein Harberg, Aust-Agder og
Ivar Kristiansen, Nordland
I tillegg er det en del som ikke har svart, og som bør spørres hvis du er i tvil.
Flertallet for å beholde den felles ekteskapsloven bør likevel være trygt.
Det er den, men folk som vurderer å stemme på Høyre bør se nærmere på den enkelte kandidat. I rundspørringen som en gruppe som kaller seg "kristenfolket" har gjennomført, svarer to Høyrepolitikere JA på spørsmålet "Vil du ha omkamp om ekteskapsloven i kommende periode?":
Svein Harberg, Aust-Agder og
Ivar Kristiansen, Nordland
I tillegg er det en del som ikke har svart, og som bør spørres hvis du er i tvil.
Flertallet for å beholde den felles ekteskapsloven bør likevel være trygt.
Høybråten tar feil om aktiv dødshjelp
faktasjekk.no fortsetter sitt gode, journalistiske arbeid - det som alle andre redaksjoner også burde gjort: nemlig å sjekke om politikerne bruker sanne argumenter. Uten god journalistikk på dette området, vil politikken forfalle, fordi politikerne i større og større grad vil finne på argumenter.
Det er forresten morsomt å se at faktasjekk har etterspurt Venstre-sitater, men foreløpig er Venstre underrepresentert. Betyr det at Venstre sjelderen enn de andre partiene kommer med tvilsomme påstander? (Oppdatering: senest i dag kl. 14.21 kom følgende Twitter-melding: "faktasjekk vi ligger etter skjema på Venstre-sjekking, og trenger tips fra dere: Har ikke Sponheim eller andre sagt noe dere reagere på? #faktasjekk".)
Dagfinn Høybråten er motstander av aktiv dødshjelp på religiøst grunnlag, og det er en ærlig sak. Men når han prøver å argumentere også ut fra andre argumenter, skjærer det seg. Han har i sin blogg påstått at "Den viktigste enkeltårsaken pasienter oppgir for å be om aktiv dødshjelp er angsten for å ligge andre til byrde". Faktasjekk har sjekket om dette stemmer, og det viser seg at Dagfinn Høybråten tar feil. Ingenting tyder på at dette er den viktigste enkeltårsaken.
Andre saker:
Dagfinn Høybråten har rett når han sier at "Jeg var en av de som gikk ut under krigen og ga klart uttrykk for et slikt synspunkt".
Bård Vegar Solhjell har rett når han sier at denne regjeringen har gitt "Klårt større vekst i løyving til forsking enn forrige regjering".
Torstein Dahle er på tynn is når han på spørsmål om hvorfor Norge har klart seg bra gjennom finanskrisa svarer at "Vi har sendt hjem en del polakker og baltere som jobbet her. Til dels med ufine metoder". (Ingen har blitt "sendt hjem".)
Kristin Halvorsen har rett når hun sier at "Frp mener det ikke skal brukes én offentlig krone på SFO".
Det er forresten morsomt å se at faktasjekk har etterspurt Venstre-sitater, men foreløpig er Venstre underrepresentert. Betyr det at Venstre sjelderen enn de andre partiene kommer med tvilsomme påstander? (Oppdatering: senest i dag kl. 14.21 kom følgende Twitter-melding: "faktasjekk vi ligger etter skjema på Venstre-sjekking, og trenger tips fra dere: Har ikke Sponheim eller andre sagt noe dere reagere på? #faktasjekk".)
Dagfinn Høybråten er motstander av aktiv dødshjelp på religiøst grunnlag, og det er en ærlig sak. Men når han prøver å argumentere også ut fra andre argumenter, skjærer det seg. Han har i sin blogg påstått at "Den viktigste enkeltårsaken pasienter oppgir for å be om aktiv dødshjelp er angsten for å ligge andre til byrde". Faktasjekk har sjekket om dette stemmer, og det viser seg at Dagfinn Høybråten tar feil. Ingenting tyder på at dette er den viktigste enkeltårsaken.
Andre saker:
Dagfinn Høybråten har rett når han sier at "Jeg var en av de som gikk ut under krigen og ga klart uttrykk for et slikt synspunkt".
Bård Vegar Solhjell har rett når han sier at denne regjeringen har gitt "Klårt større vekst i løyving til forsking enn forrige regjering".
Torstein Dahle er på tynn is når han på spørsmål om hvorfor Norge har klart seg bra gjennom finanskrisa svarer at "Vi har sendt hjem en del polakker og baltere som jobbet her. Til dels med ufine metoder". (Ingen har blitt "sendt hjem".)
Kristin Halvorsen har rett når hun sier at "Frp mener det ikke skal brukes én offentlig krone på SFO".
Wednesday, September 02, 2009
Nå kan du vedde på utfallet av Stortingsvalget
Mandag Morgen skriver om at Intrade har åpnet sin prediksjonsbørs på det norske stortingsvalget. Så langt er omsetningen laber, men det skal bli interessant å følge med framover.
Et slikt prediksjonsmarked fungerer på en enkel måte. Jeg kan tilby deg 100 kroner hvis V+KrF+H danner regjering. Hvor mye er du villig til å betale for dette? Det beløpet du er villig til å betale, bør tilsvare den prosentvise sjansen du anser at dette regjeringsalternativet har. Hvis mange nok deltar i et slikt marked, er teorien at kursene vil havne relativt nær den "virkelige" sannsynligheten, fordi alle vil gjøre så grundige analyser som de bare kan for å treffe best mulig, siden det tross alt er reelle penger man spiller om.
Hvis jeg forstår informasjonen på hjemmesiden rett, er det så langt bare omsatt en "post" - noen har betalt 53 dollar for en "kontrakt" som gir 100 dollar tilbake hvis Ap danner regjering alene. (Eller mer presist: det er omsatt 10 "kontrakter" á 5,3 dollar.) Vedkommende (og selgeren av kontrakten) mener tilsynelatende at det er 53% sannsynlighet for det. (Det vil si: den ene mener nok at sjansen er større og den andre at sjansen er mindre.)
Du kan få kjøpt en kontrakt for H+V+KrF for 9 kroner i skrivende stund, mens du kan selge en for 3 kroner.
Da er det mer fart i de tradisjonelle bookmakerne. Hos Centrebet er oddsen i skrivende stund følgende for hvem som er statsminister i Norge etter valget:
STOLTENBERG, Jens (Ap) 1.15
JENSEN, Siv (FrP) 5.00
SOLBERG, Erna (H) 7.50
HØYBRÅTEN, Dagfinn (KrF) 34.00
SPONHEIM, Lars (V) 34.00
HALVORSEN, Kristin (SV) 151.00
Hos Unibet har de et rikere utvalg. I skrivende stund:
Odds for hvem som er statsminister 1. november:
Stoltenberg, Jens 1.30
Jensen, Siv 5.00
Solberg, Erna 8.00
Foss, Per Kristian 25.00
Høybråten, Dagfinn 30.00
Lars Sponheim 75.00
Halvorsen, Kristin 100.0
Regjeringspartier 1. november:
AP + SV + SP 2.10
AP 3.00
H + FrP 4.50
H + KrF + V 12.50
Any other constellation 12.50
A + SV 20.00
FrP 25.00
H 25.00
KrF + SP + V 30.00
Man kan også vedde på oppslutningen til enkeltpartier, for eksempel er oddsen for at Venstre kommer over 5,5 prosent satt til 1,90 i øyeblikket.
Mange rare odds å henge seg opp i her. Men i motsetning til med prediksjonsmarkedet, kan vi her ikke se om det faktisk har vært omsetning på disse oddsene. Og dermed sier oddsene mindre enn et fungerende prediksjonsmarked kunne ha gjort.
(Og for ordens skyld: selv om tanken er vakker, vil jeg ikke vedde penger på at Lars Sponheim er statsminister etter valget...)
Et slikt prediksjonsmarked fungerer på en enkel måte. Jeg kan tilby deg 100 kroner hvis V+KrF+H danner regjering. Hvor mye er du villig til å betale for dette? Det beløpet du er villig til å betale, bør tilsvare den prosentvise sjansen du anser at dette regjeringsalternativet har. Hvis mange nok deltar i et slikt marked, er teorien at kursene vil havne relativt nær den "virkelige" sannsynligheten, fordi alle vil gjøre så grundige analyser som de bare kan for å treffe best mulig, siden det tross alt er reelle penger man spiller om.
Hvis jeg forstår informasjonen på hjemmesiden rett, er det så langt bare omsatt en "post" - noen har betalt 53 dollar for en "kontrakt" som gir 100 dollar tilbake hvis Ap danner regjering alene. (Eller mer presist: det er omsatt 10 "kontrakter" á 5,3 dollar.) Vedkommende (og selgeren av kontrakten) mener tilsynelatende at det er 53% sannsynlighet for det. (Det vil si: den ene mener nok at sjansen er større og den andre at sjansen er mindre.)
Du kan få kjøpt en kontrakt for H+V+KrF for 9 kroner i skrivende stund, mens du kan selge en for 3 kroner.
Da er det mer fart i de tradisjonelle bookmakerne. Hos Centrebet er oddsen i skrivende stund følgende for hvem som er statsminister i Norge etter valget:
STOLTENBERG, Jens (Ap) 1.15
JENSEN, Siv (FrP) 5.00
SOLBERG, Erna (H) 7.50
HØYBRÅTEN, Dagfinn (KrF) 34.00
SPONHEIM, Lars (V) 34.00
HALVORSEN, Kristin (SV) 151.00
Hos Unibet har de et rikere utvalg. I skrivende stund:
Odds for hvem som er statsminister 1. november:
Stoltenberg, Jens 1.30
Jensen, Siv 5.00
Solberg, Erna 8.00
Foss, Per Kristian 25.00
Høybråten, Dagfinn 30.00
Lars Sponheim 75.00
Halvorsen, Kristin 100.0
Regjeringspartier 1. november:
AP + SV + SP 2.10
AP 3.00
H + FrP 4.50
H + KrF + V 12.50
Any other constellation 12.50
A + SV 20.00
FrP 25.00
H 25.00
KrF + SP + V 30.00
Man kan også vedde på oppslutningen til enkeltpartier, for eksempel er oddsen for at Venstre kommer over 5,5 prosent satt til 1,90 i øyeblikket.
Mange rare odds å henge seg opp i her. Men i motsetning til med prediksjonsmarkedet, kan vi her ikke se om det faktisk har vært omsetning på disse oddsene. Og dermed sier oddsene mindre enn et fungerende prediksjonsmarked kunne ha gjort.
(Og for ordens skyld: selv om tanken er vakker, vil jeg ikke vedde penger på at Lars Sponheim er statsminister etter valget...)
Jeg ser på Norges Kommunistiske Parti
Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. Nå går jeg over på småpartiene. Riktignok er de fleste av disse for små til å ha noen reell sjanse til makt i denne omgang, men de fortjener likevel å nevnes. I dag: Norges Kommunistiske Parti.
Klima
NKP har ingen miljøpolitikk for kommende fireårsperiode: "Frisleppet av markedskreftene umuliggjør langsiktige miljøtiltak. Det blokkerer u-landenes utviklingsbehov og fører til forsterket sentralisering i vår del av verden. Dessuten skjerper det motsetningene landene imellom med økende krigsfare som resultat. Vårt alternativ er et sosialistisk samfunn."
Likevel kommer de inn på klima/miljø i en del punkter, for eksempel:
"Utvinningstakten av olje og gass på nosk [sic] sokkel må reduseres, med tanke på utslipp av klimagasser og ressursene til kommende generasjoner." og "Vi må modernisere eller legge ned gammel forurensende industri. Nye anlegg må det stilles klare miljøkrav til."
Siden vi må starte jobbe mot klimakrisen innenfor det samfunnet vi har i dag, er NKPs politikk på området mangelfull.
Klimascore: 4/25
Internasjonal solidaritet
"NKP mener at overføringer til landbruket ennå er nødvendige for å sikre levekårene på landsbygda, opprettholde bosettingen og bevare produksjonsgrunnlaget for fremtiden." NKP er nok heller ikke for frihandel: "U-landenes generelle tilbakeliggenhet gjør det umulig å gjøre dem konkurransedyktige. Det internasjonale kapitalistiske systemet dømmer dem til å være evige tapere." Jeg finner ikke noe særskilt om u-hjelp.
"Som et av verdens rikeste land kan Norge ta imot langt flere flykninger."
NKP er motstander av EU-medlemsskap.
Int. solidaritetsscore: 6/23
Holdninger til homofile
Jeg finner ikke noe spesielt om arbeid mot diskriminering av homofile i arbeidsprogrammet.
Homopolitikkscore: 0/20
Skolepolitikk
NKP mener "at all opplæring og forskning i utdanningsinstitusjonene skal styres gjennom rammeplaner og finansieres gjennom det offentlige." "Kristendomsfaget i skolen må erstattes med et livssynsfag som baserer seg på generell filosofi og humanistisk etikk." "For å sikre at alle har like muligheter til høyere utdanning, må det innføres en ordning med lønn for studenter."
(Enda) mer offentlig styring av utdanning og forskning har jeg ikke tro på er noen god løsning. For øvrig er det ganske tynt om innholdet i skolen.
Skolepolitikkscore: 3/15
Grunnleggende ideologi
NKP er - som navnet sier - et kommunistisk parti. Etter min mening inneholder kommunismen en overdreven tro på at man gjennom politisk styring av ressursene kan få til et bedre resultat enn markedet kan.
Grunnleggende ideologiscore: 0/17
Totalscore: 13/100
Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Kristelig Folkeparti 63 %
4. Senterpartiet 63 %
6. Høyre 50 %
7. Miljøpartiet De Grønne 37 %
8. Fremskrittspartiet 27 %
9. Kystpartiet 22 %
10. Det Liberale Folkeparti 19 %
11. Kristent Samlingsparti 16 %
12. Demokratene 13 %
12. Norges Kommunistiske Parti 13 %
Klima
NKP har ingen miljøpolitikk for kommende fireårsperiode: "Frisleppet av markedskreftene umuliggjør langsiktige miljøtiltak. Det blokkerer u-landenes utviklingsbehov og fører til forsterket sentralisering i vår del av verden. Dessuten skjerper det motsetningene landene imellom med økende krigsfare som resultat. Vårt alternativ er et sosialistisk samfunn."
Likevel kommer de inn på klima/miljø i en del punkter, for eksempel:
"Utvinningstakten av olje og gass på nosk [sic] sokkel må reduseres, med tanke på utslipp av klimagasser og ressursene til kommende generasjoner." og "Vi må modernisere eller legge ned gammel forurensende industri. Nye anlegg må det stilles klare miljøkrav til."
Siden vi må starte jobbe mot klimakrisen innenfor det samfunnet vi har i dag, er NKPs politikk på området mangelfull.
Klimascore: 4/25
Internasjonal solidaritet
"NKP mener at overføringer til landbruket ennå er nødvendige for å sikre levekårene på landsbygda, opprettholde bosettingen og bevare produksjonsgrunnlaget for fremtiden." NKP er nok heller ikke for frihandel: "U-landenes generelle tilbakeliggenhet gjør det umulig å gjøre dem konkurransedyktige. Det internasjonale kapitalistiske systemet dømmer dem til å være evige tapere." Jeg finner ikke noe særskilt om u-hjelp.
"Som et av verdens rikeste land kan Norge ta imot langt flere flykninger."
NKP er motstander av EU-medlemsskap.
Int. solidaritetsscore: 6/23
Holdninger til homofile
Jeg finner ikke noe spesielt om arbeid mot diskriminering av homofile i arbeidsprogrammet.
Homopolitikkscore: 0/20
Skolepolitikk
NKP mener "at all opplæring og forskning i utdanningsinstitusjonene skal styres gjennom rammeplaner og finansieres gjennom det offentlige." "Kristendomsfaget i skolen må erstattes med et livssynsfag som baserer seg på generell filosofi og humanistisk etikk." "For å sikre at alle har like muligheter til høyere utdanning, må det innføres en ordning med lønn for studenter."
(Enda) mer offentlig styring av utdanning og forskning har jeg ikke tro på er noen god løsning. For øvrig er det ganske tynt om innholdet i skolen.
Skolepolitikkscore: 3/15
Grunnleggende ideologi
NKP er - som navnet sier - et kommunistisk parti. Etter min mening inneholder kommunismen en overdreven tro på at man gjennom politisk styring av ressursene kan få til et bedre resultat enn markedet kan.
Grunnleggende ideologiscore: 0/17
Totalscore: 13/100
Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Kristelig Folkeparti 63 %
4. Senterpartiet 63 %
6. Høyre 50 %
7. Miljøpartiet De Grønne 37 %
8. Fremskrittspartiet 27 %
9. Kystpartiet 22 %
10. Det Liberale Folkeparti 19 %
11. Kristent Samlingsparti 16 %
12. Demokratene 13 %
12. Norges Kommunistiske Parti 13 %
Tuesday, September 01, 2009
Ekteskapsloven står støtt
Da ekteskapsloven ble vedtatt i Odelstinget, var det tre partier hvor alle stemte for: Arbeiderpartiet, SV og Venstre. Fra hvert av partiene Høyre og Senterpartiet var det 2 som stemte mot. Alle KrF og FrPs representanter stemte mot.
I siste Blikk blir partilederne spurt om en del homopolitiske spørsmål, deriblant ekteskapsloven. De sterkeste forsvarerne for loven er fortsatt Venstre, Arbeiderpartiet og SV. Lars Sponheim sier at "Å forandre en lov trenger stortingsflertall, og når både Venstre og Høyre har sagt at loven står bombesikkert, er det rett og slett ikke mulig å reversere ekteskapsloven". Erna Solberg sier at "Den saken er opp og avgjort", mens Liv Signe Navarsete sier at "Loven er vedtatt, og det må KrF og FrP ta inn over seg".
Det er godt å se så klare uttalelser fra alle partilederne, med opplagt unntak for FrP og KrF. (Høybråten tok seg ikke engang tid til å la seg intervjue av Blikk.) Siden FrP og KrF for tiden ligger an til 59 mandater mens ekteskapslovtilhengerne ligger an til 110, burde loven være rimelig trygg.
Men stem gjerne Venstre for sikkerhets skyld. :-)
I siste Blikk blir partilederne spurt om en del homopolitiske spørsmål, deriblant ekteskapsloven. De sterkeste forsvarerne for loven er fortsatt Venstre, Arbeiderpartiet og SV. Lars Sponheim sier at "Å forandre en lov trenger stortingsflertall, og når både Venstre og Høyre har sagt at loven står bombesikkert, er det rett og slett ikke mulig å reversere ekteskapsloven". Erna Solberg sier at "Den saken er opp og avgjort", mens Liv Signe Navarsete sier at "Loven er vedtatt, og det må KrF og FrP ta inn over seg".
Det er godt å se så klare uttalelser fra alle partilederne, med opplagt unntak for FrP og KrF. (Høybråten tok seg ikke engang tid til å la seg intervjue av Blikk.) Siden FrP og KrF for tiden ligger an til 59 mandater mens ekteskapslovtilhengerne ligger an til 110, burde loven være rimelig trygg.
Men stem gjerne Venstre for sikkerhets skyld. :-)
Gå sakte-aksjon fra Brustad (Kjøll-saken)
VG skriver at næringsminister Sylvia Brustad ikke har tatt noen avgjørelse om Berit Kjølls kjemperegning på 750.000 kroner for tilsynelatende ganske hjelpeløse medieråd i Aker-saken.
Dersom staten skal bruke skattebetalernes penger på å dekke disse honorarene - som jo i utgangspunktet skyldes en klønete avtale mellom staten (ved regjeringen) og Kjell Inge Røkke - vil det overraske meg mye om avgjørelsen kommer før valget.
Upopulære avgjørelser - både sløsing med penger på dårlige medieråd og igangsetting av oljeutvinning i nord - er det best for Ap å vente med til etter at velgerne har sagt sitt...
(Oppdatering: i dag skriver VG at Høyre og FrP krever et svar før valget. "Det virker som at Brustad nå skyver dette under teppet for å unngå pinlig oppmerksomhet før valget", sier Per Kristian Foss.)
Dersom staten skal bruke skattebetalernes penger på å dekke disse honorarene - som jo i utgangspunktet skyldes en klønete avtale mellom staten (ved regjeringen) og Kjell Inge Røkke - vil det overraske meg mye om avgjørelsen kommer før valget.
Upopulære avgjørelser - både sløsing med penger på dårlige medieråd og igangsetting av oljeutvinning i nord - er det best for Ap å vente med til etter at velgerne har sagt sitt...
(Oppdatering: i dag skriver VG at Høyre og FrP krever et svar før valget. "Det virker som at Brustad nå skyver dette under teppet for å unngå pinlig oppmerksomhet før valget", sier Per Kristian Foss.)
Jeg ser på Miljøpartiet De Grønne
Som nevnt tidligere skal jeg i en serie innlegg vurdere de ulike partiene innenfor fem sentrale områder. Nå går jeg over på småpartiene. Riktignok er de fleste av disse for små til å ha noen reell sjanse til makt i denne omgang, men de fortjener likevel å nevnes. I dag: Miljøpartiet De Grønne.
Klima
De Grønne ønsker en ny "Kyoto"-avtale, men skriver også "At Norge uansett global avtale setter opp en nasjonal plan for klimanøytral selvforsyning med all stasjonær og mobil energibruk innen 2020; at planen skal tallfeste sektorvise utslippsmål i absolutte tall på CO2ekvivalenter; at ENØK i videste forstand må prioriteres før nyproduksjon av ren energi." De vil "innføre krav om at en andel av energiforbruket i alle store nybygg skal dekkes av alternativ lokal energi (f.eks. bio, sol,
berg eller havvarme, vindmøller)." De vil bruke oljefondet på "grønn teknologi, grønne arbeidsplasser, på utviklingstiltak, miljøtiltak og helsearbeid". De vil for øvrig "At staten skal bruke eierskapet i selskaper som StatoilHydro til å gå i front for ny energiteknologi." For eksempel.
De Grønnes handlingsprogram er gjennomsyret av klimapolitikk, med delvis veldig konkrete mål. At det sikkert er helt urealistisk å få gjennomslag for en del av det, er en annen sak.
Klimascore: 25/25
Internasjonal solidaritet
MDG er skeptiske til frihandel, og vil holde mat utenfor WTO-avtalene. De vil at "en betydelig del av det norske oljefondet skal brukes til utviklingsarbeid i FN-regi."
Handlingsprogrammet nevner ikke (etter det jeg kan se) "innvandring", "asyl" eller "flyktning".
"Verken EU eller WTO tjener grønne mål med de formål disse organisasjonene har i dag. Norsk arbeid innen slike organisasjoner må eventuelt ha et grønt samfunn som siktemål."
Int. solidaritetsscore: 6/23
Holdninger til homofile
Jeg finner ikke noe spesielt om arbeid mot diskriminering av homofile i handlingsprogrammet.
Homopolitikkscore: 0/20
Skolepolitikk
Skolepolitikken til De Grønne er spredt rundt i handlingsprogrammet som enkeltstående tiltak, som "Økte innkjøp av ny norsk skjønnlitteratur, slik at de videregående skolene kan få hvert sitt eksemplar.", "Fullstendig sekularisering av alle livssyn i stat og skole." og "Økt bruk av fri programvare i offentlig sektor, særlig i skolen."
Det er altså vanskelig å si noe om hva De Grønne mener om skolepolitikk.
Skolepolitikkscore: 0/15
Grunnleggende ideologi
De Grønne skriver at "Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper, og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet."
"Markedet, basert på privat eiendomsrett og konkurranse, er effektivt og uproblematisk på begrensede områder, og har derfor en sentral rolle i grønn økonomi. Kapitalismen – opphoping av kapital via utbytting av arbeidskraft, eller å tjene penger på å ha penger – er derimot et usosialt prinsipp som ofte ødelegger det positive ved markedet."
Selv om dette grunnsynet fører til fornuftig politikk på mange områder, er jeg uenig i selve grunnprinsippet. Jeg tror løsningen på mange av problemene vi har må finnes innen rammen for kapitalismen.
Grunnleggende ideologiscore: 6/17
Totalscore: 37/100
Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Kristelig Folkeparti 63 %
4. Senterpartiet 63 %
6. Høyre 50 %
7. Miljøpartiet De Grønne 37 %
8. Fremskrittspartiet 27 %
9. Kystpartiet 22 %
10. Det Liberale Folkeparti 19 %
11. Kristent Samlingsparti 16 %
12. Demokratene 13 %
Klima
De Grønne ønsker en ny "Kyoto"-avtale, men skriver også "At Norge uansett global avtale setter opp en nasjonal plan for klimanøytral selvforsyning med all stasjonær og mobil energibruk innen 2020; at planen skal tallfeste sektorvise utslippsmål i absolutte tall på CO2ekvivalenter; at ENØK i videste forstand må prioriteres før nyproduksjon av ren energi." De vil "innføre krav om at en andel av energiforbruket i alle store nybygg skal dekkes av alternativ lokal energi (f.eks. bio, sol,
berg eller havvarme, vindmøller)." De vil bruke oljefondet på "grønn teknologi, grønne arbeidsplasser, på utviklingstiltak, miljøtiltak og helsearbeid". De vil for øvrig "At staten skal bruke eierskapet i selskaper som StatoilHydro til å gå i front for ny energiteknologi." For eksempel.
De Grønnes handlingsprogram er gjennomsyret av klimapolitikk, med delvis veldig konkrete mål. At det sikkert er helt urealistisk å få gjennomslag for en del av det, er en annen sak.
Klimascore: 25/25
Internasjonal solidaritet
MDG er skeptiske til frihandel, og vil holde mat utenfor WTO-avtalene. De vil at "en betydelig del av det norske oljefondet skal brukes til utviklingsarbeid i FN-regi."
Handlingsprogrammet nevner ikke (etter det jeg kan se) "innvandring", "asyl" eller "flyktning".
"Verken EU eller WTO tjener grønne mål med de formål disse organisasjonene har i dag. Norsk arbeid innen slike organisasjoner må eventuelt ha et grønt samfunn som siktemål."
Int. solidaritetsscore: 6/23
Holdninger til homofile
Jeg finner ikke noe spesielt om arbeid mot diskriminering av homofile i handlingsprogrammet.
Homopolitikkscore: 0/20
Skolepolitikk
Skolepolitikken til De Grønne er spredt rundt i handlingsprogrammet som enkeltstående tiltak, som "Økte innkjøp av ny norsk skjønnlitteratur, slik at de videregående skolene kan få hvert sitt eksemplar.", "Fullstendig sekularisering av alle livssyn i stat og skole." og "Økt bruk av fri programvare i offentlig sektor, særlig i skolen."
Det er altså vanskelig å si noe om hva De Grønne mener om skolepolitikk.
Skolepolitikkscore: 0/15
Grunnleggende ideologi
De Grønne skriver at "Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper, og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet."
"Markedet, basert på privat eiendomsrett og konkurranse, er effektivt og uproblematisk på begrensede områder, og har derfor en sentral rolle i grønn økonomi. Kapitalismen – opphoping av kapital via utbytting av arbeidskraft, eller å tjene penger på å ha penger – er derimot et usosialt prinsipp som ofte ødelegger det positive ved markedet."
Selv om dette grunnsynet fører til fornuftig politikk på mange områder, er jeg uenig i selve grunnprinsippet. Jeg tror løsningen på mange av problemene vi har må finnes innen rammen for kapitalismen.
Grunnleggende ideologiscore: 6/17
Totalscore: 37/100
Toppliste så langt:
1. Venstre 82 %
2. Arbeiderpartiet 71 %
2. Sosialistisk Venstreparti 71 %
4. Kristelig Folkeparti 63 %
4. Senterpartiet 63 %
6. Høyre 50 %
7. Miljøpartiet De Grønne 37 %
8. Fremskrittspartiet 27 %
9. Kystpartiet 22 %
10. Det Liberale Folkeparti 19 %
11. Kristent Samlingsparti 16 %
12. Demokratene 13 %
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
