Ser ikke Siv forskjell på Jens og Erna?

Personlig prioriterte jeg eldredebatt på Grorud foran partilederutspørring av Siv Jensen i går, men konstaterer at mediene tegner et bilde av en presset Siv Jensen. Det er naturlig, strategien om å være regjeringsalternativ til Jens Stoltenberg har falt i fisk, og velgerne er på vei over i mer troverdige regjeringsalternativer.

I går presterte Siv Jensen, ifølge VG, å si at hun har problemer med å se forskjell på en "rødgrønn" regjering og en regjering av Høyre, KrF og Venstre: "Det er ingen forskjell på de to alternativene", sier hun.

Det er kanskje nødvendig retorikk, men står til stryk som politisk analyse. Riktignok vil en Stoltenbergregjering og en Solbergregjering ha det til felles at de driver en forsvarlig økonomisk politikk og en noenlunde human innvandringspolitikk, men på andre områder er ulikhetene større. SV, Sp og Ap har ideologiske motforestillinger mot private løsninger, mens H, V og KrF ønsker å ta privat sektor i bruk også i de viktigste samfunnsoppgavene. SV, Sp og Ap synes det er viktig å nedkjempe private eiere av bedrifter, blant annet med formueskatten, mens H, V og KrF ønsker å legge til rette for grundere. I skolepolitikken snakker SV, Sp og Ap mest om lengre dager mens H, V og KrF er opptatt av bedre innhold og styrket kompetanse for lærerne.

For mange velgere vil det være en lettelse å ha et reelt alternativ til Stoltenberg uten at man må helt over til Jensens politikk.

Valgkampen startet med at Stoltenberg og Jensen var rørende enige om strategi: de ønsket å være hverandres hovedmotstandere. Slik kunne partiene skape et felles bilde. Når nå Stoltenberg har brutt ut av dette og prøver å skape et inntrykk av at H+V+KrF vil være et farlig eksperiment, samtidig som Jensen prøver å skape inntrykk av at H+V+KrF er det samme som Ap+SV+Sp, mister begge troverdighet.