Ingen grunn til å gå til ytterkantene - Ola Elvestuen får ting gjort

Rødt prøver å framstille det som om Erling Folkvord (Rødt) og Sylvi Listhaug (FrP) er de to som kjemper om sistemandatet i Oslo. I en brosjyre som ble delt ut i går, har de satt opp bilder av de to, og skriver noe sånt som at "Vil du ha fortsatte smøreturer til Spania eller [et eller annet positivt om Rødt]?".

Sannheten er at det heldigvis er flere valgmuligheter i Oslo enn mellom disse ytterpunktene i politikken. KrF kjemper for å få inn sin førstekandidat, Hans Ola Syvertsen, og ikke minst: Venstre kjemper for at Ola Elvestuen skal slå følge med Trine Skei Grande til Stortinget.

Ola Elvestuen er jo en velkjent politiker for de fleste Oslobeboere. Som leder i Oslo Venstres bystyregruppe har han utnyttet Venstres vippeposisjon i bystyret til fulle, og har presset gjennom hyppigere avganger på t-banen og lavere kollektivpriser, for å nevne noe. Som leder i byutviklingskomiteen har han vært sentral i utviklingen av fjordbyen, og han har hatt et stort hjerte (og stor hjerne) for rusomsorgen.

Utenforstående kan tro at han vil ønske samarbeid med FrP i regjering, men der han har vært veldig klar. Et rent budsjettsamarbeid i bystyret er noe helt annet enn å være støtteparti i Stortinget. Norge styres ut fra et maktfordelingsprinsipp, hvor Regjeringen er den utøvende makt. Derfor er det så avgjørende hvem man plasserer i regjering. I Oslo er all makt i bystyret, og bystyret kan overstyre alt byrådet gjør. Elvestuen har vært helt klar på at Venstre ikke kan samarbeide med FrP om regjering.

Elvestuen gjentar stadig sine tre hovedprinsipper for politikken:
Du skal si hva du mener
gjøre det du sier
og ingenting er gjort før det er gjort

Disse punktene har vi sett tydelig i Oslopolitikken - Ola Elvestuen lover ikke for mye og han nøyer seg ikke med å få gjennomslag i offentlige dokumenter, men henger over sakene til spadetakene er gjort og ting er ferdige.

Stortinget trenger en utålmodig Ola Elvestuen som representant. Han har blant annet pekt på at i kollektivtransporten i Oslo er det en aktør som er begredelig dårlig: NSB. Det meste kommunen styrer med i kollektivtransporten i Oslo går oftere og er billigere, mens det staten styrer med, NSB, går sjelden og får ikke noe løft. Nå er han lei av å vente på NSB.

Så ikke la deg skremme av valget mellom ytre høyre og ytre venstre: det er et utmerket alternativ i midten av det politiske spekteret.