Vårt Land melder at Nina Karin Monsen med ektefelle, sammen med flere andre ektepar, har levert stevning til Oslo tingrett. "Vi ønsker å beholde den loven vi giftet oss etter", sier Nina Karin Monsen til NTB.
"Saksøkerne gjør gjeldende at deres tidligere samtykke ikke er tilstrekkelig til å føre dem inn under likekjønnet ekteskapslov", heter det i pressemeldingen.
Her har man misforstått noe. Det er ikke en "likekjønnet ekteskapslov", men en felles ekteskapslov både for såkalte "likekjønnede ekteskap" og "ulikekjønnede ekteskap", hvis man vil bruke så kronglete begreper. Den nye loven innebærer naturligvis ikke at Nina Karin Monsen plutselig befinner seg i et "likekjønnet ekteskap" - hun er, etter det jeg vet, fortsatt gift med en mann. Og ingen av rettighetene hun og mannen har hatt knyttet til ekteskapet har blitt forandret av den nye loven. Hun har sannsynligvis derfor en ytterst dårlig sak.
Jeg prøver å kjenne etter om jeg synes det er ubehagelig at Nina Karin Monsen og mannen er omfattet av samme ekteskapslov som jeg og min mann er omfattet av, men klarer ikke å merke noe slikt ubehag. De er jo også omfattet av samme lover som oss på så mange andre områder, inkludert både veitrafikkloven og straffeloven. Så jeg har store problemer med å forstå hva Monsens harme bunner i - og tro meg, jeg har forsøkt.
Thursday, September 10, 2009
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
Monsen er en rabiat religiøs fundamentalist som i tillegg elsker å ta på seg offerrollen. Dette er ikke første gang hun har spilt seg selv utover sidelinjen.
ReplyDeleteSvenneby:
ReplyDeletehttp://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090508/OAKTUELT001/456323951
Det er så greit å kalle mennesker religiøs fundamentalist og offer når de ikke er enig med deg, eller hva?
Les artikkelen, se etter kommentarer på språket brukt om Monsen.
Det er vel liten tvil om at Monsen har tatt på seg offerrollen. Store deler av talen hun holdt ved utdelingen av Fritt Ord-prisen var en fortelling om hvor ille hun var behandlet av mediene og av alle andre. Dette samtidig som hun har en ordbruk som jeg vil tro er bevisst provoserende.
ReplyDeleteNå har hun tatt offerrollen igjen, idet hun mener at Staten har utsatt henne for noe galt når den utvidet ekteskapsloven til å bli en felles ekteskapslov for både homofile og heterofile.
Hun er også religiøs, etter det jeg har forstått. Om karakteristikken "fundamentalist" er korrekt får andre vurdere. Jeg prøver etter beste evne å kommentere hva hun faktisk sier, det er mer enn nok å ta tak i der, så det trengs ikke å komme med karakteristikker av henne i tillegg.
Hei! jeg lever i et heterofilt ekteskap og har ikke det helt store engasjement i ekteskapsloven. Men jeg tror faktisk Nina Karin Monsen og hennes "medstevnere" har en sak. Og jeg vil også ha et valg når registrerte partnere fikk lov å velge! Hvorfor skal jeg som heterofil diskrimineres?
ReplyDeleteHei, Anonymous!
ReplyDeleteRegistrerte partnere fikk velge fordi det å gå inn i den felles ekteskapsloven ville innebære konkrete endringer i deres rettigheter. For folk som allerede hadde ekteskap, førte ikke den felles ekteskapsloven til noen konkrete endringer. Siden overgangen fra den forrige ekteskapsloven til den felles ekteskapsloven ikke fører til endringer juridisk sett, er det ingen grunn til at man skal velge mellom dem.
På hvilken måte mener du at du er diskriminert?
Hvilke rettigheter vil bli endret hvis de endrer fra partnerskap til ekteskap?
ReplyDeleteFor eksempel blir den ene parten automatisk medmor hvis den andre parten får et barn (jeg snakker da om lesbiske par, som du forstår). Dette er jo både en rettighet og plikt som man ikke nødvendigvis vil ha. I partnerskapsloven var det ikke noe sånt. Altså innebærer overgang til den felles ekteskapsloven en reell juridisk endring.
ReplyDeleteFor heterofile ektepar er det ingen tilsvarende endring i rettigheter og plikter ved overgang til felles ekteskapslov.
Hvorfor kunne man ikke bare ha fått dette inn i partnerskapsloven?
ReplyDeleteOg hvis det er en kjent far (som ønsker å stå som far til barnet), har da barnet tre foreldre, juridisk sett?
Og et dumt spørsmål til: Før hendte det at lesbiske og homifile par valgte å få barn sammen (a la Krumme og co. i Berlinerpoplene). Da står jo de homifile fedrene helt uten rettigheter når det gjelder disse barna hvis de er født i et lesbisk ekteskap?
ReplyDeleteOj, nå er det visst flere diskusjoner på en gang.
ReplyDelete1. Hvorvidt man heller skulle ha gjort endringer i partnerskapsloven.
2. Hvorvidt det var riktig å gi registrerte partnere rett til å velge om de ville bli overflyttet til felles ekteskapslov.
3. Hvorvidt Monsen og andre heterofile ektepar burde få rett til å velge om de ville bli overflyttet til felles ekteskapslov.
Så langt har jeg diskutert 2 og 3, men la meg ta en visitt innom 1: Siden det, fra statens side, er snakk om den samme typen forhold mellom to mennesker som vil leve livet sammen og de skal ha de samme rettighetene og pliktene, var det nærliggende at det skulle omfattes av samme lov. Ingen grunn til å ha to lover for å regulere det samme. Juridisk sett blir det som å ha en straffelov for kvinner og en for menn, men med nøyaktig de samme lovbestemmelsene.
Til 2: Siden felles ekteskapslov innebærer flere rettigheter og plikter for de som er gift enn partnerskapsloven gjorde, valgte man å gi rett til å velge å fortsatt være "bare" registrert partner.
Til 3: Siden felles ekteskapslov gir nøyaktig de samme rettighetene og pliktene som den heterofile ekteskapsloven gjorde tidligere, så man ingen grunn til å gi rett til å velge mellom disse.
Hvis en kvinne føder et barn og hun lever i ekteskap, regnes den andre parten i ekteskapet automatisk som juridisk forelder. Slik har det lenge vært i heterofile ekteskap ("pater est"-regelen), og slik er det nå i alle ekteskap. Det er ikke slik at morens mann må bevise at han er faren via DNA, for eksempel. Men hvis det er en annen mann som er faren og som ønsker å ha rettigheter, må han kreve det. Jeg kjenner ikke helt saksgangen her, men vet jo at det har vært en del slike saker når det gjelder heterofile ekteskap. Barnet vil uansett ikke ha mer enn to foreldre juridisk sett.
ReplyDeleteBerlinerpoplene kjenner jeg ikke. Men jeg vil tippe at du i utgangspunktet har rett: i utgangspunktet vil moren og dennes ektefelle regnes som barnets foreldre. Men den biologiske faren kan antakeligvis reise krav om å bli regnet som far, på samme måte som i heterofile ekteskap hvor faren er en annen enn morens mann. Jeg kjenner ikke jussen her, må jeg innrømme. Uansett vil "den andre faren", altså den biologiske farens ektemann, ikke ha noen rettigheter.
Hallo! Du er visst en skikkelig morgenfugl:-)
ReplyDeleteJeg lever i et heterofilt ekteskap, og mannen min er både snill og grei. Men skulle jeg bli gravid og føde en annen manns barn, tror jeg ikke jeg hadde trengt andre paragrafer i loven enn de som omhandler seperasjon og skilsmisse. Så mange slike tvister rundt "pater est" tror jeg ikke det er i heterofile ekteskap, de ender vel helst i skilsmisse...
Du snakker om "staten" som om det var en klok gammel dame/mann som sitter og øser av sin visdom. Men staten er mennesker, forvaltning og politikk. Og ikke alle var enig i den nye ekteskapsloven, og det er fremdeles svært delte meninger.
Men vi lever i et godt demokrati, og statsystemet fungerer jo bra, så jeg ser ingen grunn til å klage. Ekteskapsloven skaper ikke frustrasjoner hos meg. Men jeg tror ikke at vi skal bli så opptatt av å "ikke diskriminere" at vi til slutt tramper på menneskers tro og religion. I mange religioner er ekteskapet svært sentralt. For et religiøst menneske er troen like viktig for identitet og livskvalitet som det sikkert er for deg å få leve åpent og bra som homofil.
Ga ekteskapsloven deg som homofil mann noen nye rettigheter?
Nåvel - det er ihvertfall rikelig med tilfeller av at kvinner føder en annen manns barn uten at ektemannen får vite det, og da er "pater est"-regelen avgjørende. Ektemannen regnes som far uten at noen undersøker saken.
ReplyDeleteEkteskapsloven ga meg rett til å inngå ekteskap, og for meg føles det godt at det er en likeverdig ordning med det tradisjonelle, heterofile ekteskapet. Jeg har aldri likt at homofile skal ha et eget ord, "partnerskap". Men ellers ga det meg (oss) konkret rett til å vurderes som adoptivforeldre. Den rettigheten er naturligvis noe begrenset så lenge det foreløpig er tynt med land som godtar homofile foreldre for "sine" barn, men at det norske lovverket ikke diskriminerer er viktig for meg.
Jeg har stor forståelse av at troen er viktig. Jeg har også forståelse for at Nina Karin Monsen er motstander av loven og skulle ønske at homofile ikke fikk gifte seg. Men jeg følger henne ikke når hun mener at det er et overgrep mot henne at hun omfattes av samme lov som meg - så lenge hennes juridiske rettigheter og plikter er eksakt de samme som før. Man kan ikke drive med å ha egne lover for hver gruppe som ikke ønsker å være omfattet av samme lov som andre.
Avsnitt 1: Der tror jeg du har rett, ja. Mange hemmeligheter rundt omkring. Slik har det vel alltid vært. Ikke det at jeg tror det er bra!
ReplyDeleteI et lesbisk ekteskap sier det seg selv at det er en far til barnet som ikke befinner seg i ekteskapet. Er da ekteskapsloven likestilling eller særstilling?
Du bruker ord som "føler" og "liker" om den nye ekteskapsloven. Og en del mennesker er vel i mot loven fordi de "føler" og "liker" negativt når det gjelder loven.
Summa summarum er vi mennesker med tanker, følelser, tro og holdninger alle sammen. Og det blander vi inn i debatten, bevisst eller ubevisst, fordi vi engang er mennesker.Og vi reagerer og kjemper når vi mener det er gjort urett mot oss eller andre.
Jeg synes ikke deler av det homofile miljøet har grunn til å være stolte over sine reaksjoner og uttalelser da Monsen fikk Fritt Ord - prisen.
Uredde, kontroversielle og provoserende mennesker som hever sin røst i samfunnsdebatten er jo nettopp det som har hjulpet homofile i sin kamp. Så hvorfor skal da andre (Monsen, f. eks.) knebles?
Hvem har sagt at Monsen skal knebles? Jeg har ihvertfall aldri sagt det. Men noe annet er om hun skal prises. Hun har en debattstil som etter min mening ikke bør prises. Men det har jeg skrevet om såpass mye i denne bloggen, med såpass mange eksempler, at jeg tror jeg står over å gjenta det.
ReplyDeleteDet er sant at jeg bruker ord som "føler" og "liker". For meg handler den felles ekteskapsloven blant annet om at de siste restene av diskriminering av homofile er borte fra lovene. Jeg mener at dette er viktig - selv om det naturligvis er igjen masse diskriminering av homofile i samfunnet.
Men når Monsen går til rettssak mot staten handler det ikke om "føler" eller "liker" (hun ville selv protestert vilt mot slikt "føleri"), men ut fra forsøk på juridiske argumenter. Og de resultatene er tvilsomme, all den tid hennes (juridiske) rettigheter og plikter er uendret av at ekteskapsloven ble utvidet til en felles ekteskapslov.
Ja, vi får se. Det blir spennende å følge med.
ReplyDeleteDu sier at med loven er siste rest av diskriminering er borte fra lovene. Og det er jo bra. Men den førte jo til mye mer for homofile, som rett til å kunne adoptere, og begrepet "medmor" for lesbiske. Så den ble vel på en måte like mye en rettighetslov for homofile som en ikke-diskriminerende ekteskapslov?
Samtidig ble også den "gammeldagse" juridiske definisjonen av ekteskapet fjernet. Og jeg tenker at det må være lov å reagere på det, og det er vel derfor Monsen nå stevner staten. Så får tiden vise.
Jeg tror at hverken du eller andre homofile/lesbiske har noe å frykte når det gjelder lover eller rettigheter fordi om denne saken havner i systemet. Eller hva tror du?
Hei!
ReplyDeleteMitt siste spørsmål har du vel svart på mange ganger allerede:-)Trekker det tilbake.
Dette blir siste innlegg fra meg på bloggen din. Takk for diskusjonen!
Situasjonen før den nye loven hadde en del utslag som de fleste vil være enig i var urimelig. Som at hvis et lesbisk par hadde gått sammen om å få et barn og vært sammen om oppdragelsen, og den biologiske moren døde, ville barnet ikke ha noen rettigheter til å bli tatt hånd om av sin andre mor - og denne moren ville heller ikke ha noen rett til å bli omsorgsperson. Man måtte gjennom en lengre stebarnsadopsjonsprosess.
ReplyDeleteSå mente naturligvis LLH og mange flere - deriblant jeg - at det enkleste og prinsipielt sett riktige ville være å ganske enkelt innordne både homofile og heterofile ekteskap i samme lov, slik at det ble full likebehandling.
Jeg har ingen problemer med å forstå at dette vakte reaksjoner. Men jeg har altså fortsatt problemer med å forstå at Monsen seriøst tror at rettsvesenet vil gi henne rett i at hun har blitt diskriminert, all tid alle rettigheter og plikter forblir de samme for henne og hennes mann.
Takk for diskusjonen!