Under et debattmøte om eldrepolitikk på Grorud argumenterte FrPs Sylvi Listhaug (som også er eldrebyråd i Oslo) på denne måten for FrPs enkle "løsning" på mangelen på sykehjemplasser: Ingen kommuner sier til en seksåring at vi ikke har plass på skolen - kom igjen om ett år. Og ettåringenes rett til barnehageplass har ført til storstilt utbygging av barnehageplasser. På samme måte vil FrP at det skal være en rettighet å få sykehjemsplass, og pengene fra staten skal utløses automatisk.
La oss se nærmere på eksemplene skole og barnehage. Når seksåringen møter på skolen (en hendelse som for øvrig er ganske forutsigbar), puttes han inn i en klasse. Om klassa blir litt større merker ikke andre enn eleven og læreren. Og mange av seksåringene opplever at de - i ett eller flere fag - får lærere uten spesiell kompetanse i faget. I barnehagene er det enda verre: mange av de nye barnehagene drives på dispensasjon fordi kvalifisert personale ikke er å oppdrive.
Man kan ved et pennestrøk gi alle eldre rett til "sykehjemsplass". Det mangler ikke kompetanse i byggenæringen til å bygge rommene. Men det blir "sykehjemsplasser" i anførselstegn, uten personale med kompetanse til å ta seg av beboerne.
FrPs "løsning" er ingen løsning. Snarere ligger en del av løsningen i å gjøre sykehjemmene til mer attraktive arbeidsplasser. Høyere lønn, mulighet til videreutdanning, bredere fagmiljøer og flere faste heltidsstillinger er stikkord. Derimot er fortsatt lav lønn i midlertidig deltidsstilling der man opplever å være eneste sykepleier på vakt, ikke noen løsning. Da vil det fortsatt være mangel på fagfolk selv til de sykehjemsplassene vi har.
I et brev jeg fikk i postkassa i går skriver Jens Stoltenberg at Ap endelig skal satse på sykehjemmene, og skryter av barnehagesatsningen som et eksempel på hva man kan få til når man satser. Jeg ønsker meg litt mer oppmerksomhet rettet mot kompetansen til personalet - både i barnehager og på sykehjem.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment