Stemplingsur i akademia neppe god idé

Aftenposten skriver i dag om at Kunnskapsdepartementet, etter påtrykk fra Riksrevisjonen, vurderer innføring av tidsregistrering for vitenskapelig ansatte ved høyskoler og universiteter.

Først litt om hvordan ordningen er i dag: Faglig ansatte (som meg) får en bunke arbeidsoppgaver for året. For eksempel: å undervise en klasse lærerstudenter i matematikk. Samtidig får jeg en ressurs til dette arbeidet. Andre arbeidsoppgaver kan være representasjon i diverse utvalg og ikke minst FoU-arbeid. (FoU=forskning og utvikling) Såfremt jeg har min undervisning til alles tilfredshet anses jobben som gjort og jeg slipper å dokumentere time for time hvordan jeg har brukt arbeidstida. Og hvis jeg tar på meg ekstraoppgaver ut over det som utgjør full jobb, ville jeg - inntil nylig - få betaling for disse ekstraoppgavene.

Dette virker kanskje slepphendt, men erfaringen er at de aller fleste bruker mer enn nok tid på jobben. For eksempel er den potten vi får til administrasjon nok relativt konservativt estimert, slik at vi ender opp med å bruke av fritida på å få gjort den forskningen og det utviklingsarbeidet som vi er så brennende interessert i å få gjort. Slik sett vil det nok snarere være en fordel for arbeidstakerne å få dokumentert arbeidstida.

Likevel er jeg skeptisk til tidsregistrering. Jeg frykter nemlig at den blir fiktiv. Hvis jeg registrerer at jeg bruker fem timer ekstra per uke på jobben min vil nok neppe arbeidsgiver automatisk gi meg mer lønn. Snarere vil nok arbeidsgiveren be meg om å kutte ned på ekstraarbeidet, og da kanskje spesielt FoU-arbeidet. Dette vil jeg naturligvis ikke gjøre (jeg driver ikke FoU-arbeid for å glede arbeidsgiver men for å finne ny kunnskap som jeg kan dele med kolleger og som i siste instans kan bedre undervisningen i skolen). Resultatet kan bli at jeg må føre en fiktivt lav arbeidsinnsats på skjemaene for å unngå problemer.

Hvis så arbeidsgiveren i neste omgang bruker disse tallene som bevis på at jeg ikke jobber mer enn full stilling, blir farsen komplett.

Det er mulig at det er umoderne, men jeg vil likevel insistere på at en del yrker ikke kun kan sees på som en "jobb". Når jeg sitter og skriver på en artikkel om et interessant emne, gjør jeg det ikke for å fylle opp arbeidstida mi. Jeg gjør det fordi jeg mener det er viktig. Også andre yrker er slik: en prest tar vanligvis ikke tida på en samtale med en familie som har mistet et familiemedlem, og er ikke opptatt av å stemple inn først og stemple ut etterpå. Motivasjonen ligger et annet sted.

Å innføre tidsregistrering i akademia vil kreve store ressurser uten at effektene vil forsvare ressursbruken. Derfor bør staten og organisasjonene finne en bedre ordning.