Oppsummering av partilederdebatten

Så er partilederdebatten på NRK over. Jeg synes det var en god debatt et godt stykke på vei, men den falt sammen da håndsopprekningen begynte. Det var heldigvis ikke før den var nesten ferdig.

Første tema var eldreomsorg. Siv Jensen gjentok sin plan: først gi alle eldre lovfestet rett til sykehjemsplass og deretter la staten overta finansieringen. Hun tar ikke hensyn til at en lovfestet rett er lite å slå i bordet med hvis det ikke finnes kompetent arbeidskraft å sette inn. Da vil reformen likne på barnehageutbyggingen, hvor man har bygningene på plass men mangler personalet og derfor må drive på dispensasjon. Sponheim trakk fram innvandring som en del av løsningen.

Diskusjonen om eldreomsorg kom fort inn i gamle spor når Stoltenberg påsto at skattelettelser vil true velferden. Han raljerte over at skattelettelser visstnok skal føre til høyere inntekter for staten, men ble kontret av Erna Solberg, som spurte hvorfor Stoltenberg ikke gikk inn for høyere skatter hvis det var slik at høyere skatter automatisk fører til bedre velferd.

Innen asylpolitikken kom avgrunnen mellom Venstre og FrP godt fram. Sponheim gjentok sitt bilde av asylsøkere som mennesker som er i ferd med å drukne, og at selv om en del av de som er i vannet bare later som de holder på å drukne, har vi en plikt til å prøve å hjelpe de som faktisk er i nød. Marie Simonsen kommenterte dette slik på twitter: "Sponheim en befriende liberal og prinsipiell stemme i asylpolitikken." Høybråten var også klar og tydelig i sitt forsvar for asylretten.

Mens Stoltenberg prøvde å framstå som tilhenger av innstramming, varslet SV omkamp i regjeringen ihvertfall for barns rettigheter. Jensen prøvde seg på en kommentar om at "mange av asylsøkerne" selger dop nede ved Akerselva, men det slo heldigvis kommentatorene ned på. Andreas Wiese kommenterte dette slik: "Iflg siv er det 14 000 - 18 000 asylsøkende narkopushere nederst ved Akerselva. Og jeg som trodde det var Øyafestivalen."

Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete føler seg sikre på at det ikke blir oljeboring i nord med en ny "rødgrønn" regjering, mens Stoltenberg holdt seg til manus, nemlig at vi ikke vet nok enda. Halvorsen ble kjørt kraftig på hvorfor de ikke vil stille ultimatum på dette, uten særlig gode svar tilbake. Da var det lettere for Sponheim å forsvare Venstres ultimatum: han vil ikke møte sine barnebarn om noen år og måtte forklare at han var med på å bygge ut oljevirksomheten som ødela Lofoten og Vesterålen. "Vi kan ikke tulle med natur som er av uendelig verdi", sa han. Solberg mente at oljeutvinningen er nødvendig for eldreomsorgen, men her var det Dahle som satte Solberg på plass: Vi må uansett lære oss å leve uten oljeinntektene ganske snart. Hvis vi ikke kan overleve uten å bygge ut Lofoten og Vesterålen, er vi uansett snart døde.

Dette var vel det verste punktet for Halvorsen i debatten. Hun prøvde å påstå at det å gi et ultimatum ville kunne føre til et motultimatum, og at det ville være den sikreste måten å tape saken på. Det sprakk for henne da Høybråten sa noe sånt som at vi må høre på Halvorsen når det gjelder hva som er den sikreste måten å tape saken på, for det å tape miljøsaker har hun greie på. Litt over streken, kanskje.

@konservativ kommenterte oljesaken slik på twitter: "Lei valgkamp? Da er Ap partiet for deg - venter med å si hva de vil til ETTER valget. Olje, EU, likelønn+"

Så kom spørsmål om regjeringskabalen. Valgkampen har jo vært preget av at spesielt Venstre har vært avkrevd den ene garantien etter den andre for ulike hypotetiske tilfeller, mens de "rødgrønne" ikke har svart på et eneste spørsmål om deres "Plan B". En av dagens beste innøvde kommentarer var Stoltenbergs påstand om at V+KrF+H ville bruke FrP som en skammel for å komme inn i regjeringskontorene, men sparke vekk skammelen når de var kommet inn. "Det liker ikke skammelen, og det forstår jeg veldig godt."

Heller ikke i dag ville Stoltenberg, Halvorsen eller Navarsete diskutere andre alternativer enn "rødgrønt" flertall. Jeg kan vanskelig se for meg at de tre partiene vil sitte helt musestille i fire år bare fordi de mister flertallet. Sannsynligvis vil de søke makt på ulike måter. Sponheim minnet om at både asyl-, miljø- og økonomisk politikk gjør det umulig for Venstre å regjere sammen med FrP.

Til slutt fikk hver partileder ett minutt. Halvorsen nevnte Lofoten/Vesterålen, flere lærere og likelønn som grunner til å stemme SV. Navarsete nevnte vei, bane og bredbånd, aktiv næringspolitikk og fornybar energi, flere lærere og nei til EU. Sponheim trakk fram lavutslippsamfunnet og bedriftspolitikk med grønne, nyskapende bedrifter og retten til å bli behandlet som individ. Dahle nevnte uførepensjonen og viktigheten av å beholde en "rødgrønn" regjering (selv om den verken har vært rød eller grønn nok). Stoltenberg valgte å kun nevne bedre eldreomsorg. Solberg vil ha lavere skatter, bedre lærere og mer vei. Høybråten la vekt på å øke kontantstøtten, gi mer foreldrepermisjon, styrke barnevernet, fjerne moms på frukt og grønt og gi lovfestet rett til eldreomsorg. Og til slutt ville Jensen ha vekk bomstasjonene, gi bedre pensjon til gifte, gi mindre kriminalitet og ha strammere asylpolitikk. Dessuten rett til sykehjemplass.

Jeg synes det var dristig av Stoltenberg å satse kun på eldreomsorg, spesielt siden troverdigheten kanskje ikke er helt på topp etter alle de årene han allerede har vært statsminister. Og når han viser til barnehagene som eksempel på hva de kan få til når de først satser, er det grunn til å frykte sykehjem uten kvalifisert personale.

Til slutt sviktet lyden igjen, og jeg satt igjen med et inntrykk av at Sponheim og Høybråten hadde lykkes godt i å få fram egne saker og ikke minst avstanden til FrP. Halvorsen, derimot, viste tydelig at det er tungt å debattere etter store kamelmåltider.