Statlig skjenketid: politiske prinsipper

Regjeringen foreslår forbud mot å skjenke alkohol etter kl. 02. I dag er grensen kl. 03.

Rene liberalister vil være uenige i dette, fordi de mener at hver enkelt bør få bestemme selv. De vil derfor gå imot enhver grense. Det mener jeg blir galt - man må ta enkelte lokale hensyn og veie den enkeltes frihet opp mot konsekvensene for resten av samfunnet.

Bjarne Håkon Hansen sier i en pressemelding at "Vi vet hvor store skader bruk av alkohol kan føre til, og vi vet at begrensede salgs- og skjenketider bidrar til å begrense forbruket." Han mener også at én time kortere skjenketid vil frigjøre ressurser som kan brukes på andre områder i samfunnet, ifølge Aftenposten. Her er det ingen spor av en slik avveining av hensynet til den enkeltes frihet og hensynet til resten av samfunnet. Ut fra Hansens argumentasjon er det fristende å spørre hvorfor man da ikke kan stenge klokka 01? 24? 23? 22? Ville ikke forbruket blitt enda mer begrenset hvis man kun tillot skjenking mellom kl. 18 og 20 på fredager og lørdager?

Det er alltid deilig når min egen ryggmargsrefleks og Venstres politikk samsvarer - det tyder på at jeg er i riktig parti. Venstre mener ikke at det skal være fritt fram for skjenking til enhver tid. Men Venstre mener at det er det enkelte lokalsamfunn som best kan avgjøre hvor balansen går mellom enkeltpersoners frihet og hensynet til resten av samfunnet. Noen steder kan sen skjenking føre til så store problemer at det forbys, andre steder kan geografiske og andre forhold gjøre at det ikke er behov for noen grense.

Arbeiderpartiet mener altså at "one size fits all" - at det ikke finnes noe sted i landet hvor skjenking etter kl. 02 kan forsvares, og at politikerne i Oslo (vel og merke ikke de politikerne som er valgt i Oslo, men Stortingspolitikerne) vet best.

(Til slutt: jeg har ikke kastet meg over retorikken med "Statlig leggetid" i dette innlegget. Selv om det retorisk sett klinger godt, har det en undertone av at "hvis man ikke får alkohol kan man like godt legge seg" som jeg ikke er enig i.)