Perlen Grorud

I dag er jeg veldig glad for å bo på Grorud. Noen dager kan jeg være det fordi Grorud er bare 25 minutter fra Oslo sentrum (med skinnegående transport), med Norges beste kulturtilbud, både hva gjelder kino, teater, konserter og kunstmuseer. Andre dager er jeg glad for å ha lett tilgang til Gardermoen – 35 minutter med buss. Men i dag er det ikke noen av disse årsakene.

Etter flere dager med grått vær var det skyfri himmel når jeg sto opp i dag. Så jeg kastet i meg frokosten og gikk ut. Etter ti minutters gange var jeg ved Steinbruvann. Der fant jeg meg ei badebrygge, la meg på ryggen og lukket øynene. Sola stekte, mens jeg prøvde å konsentrere meg om å høre på lydene. Den mest framtredende lyden var bekken som renner ut i Steinbruvann litt bortenfor. Det var også litt bevegelse i vannet, så jeg hørte noen ”bølgeslag” mot brygga. Av og til hørte jeg lyder fra stien 20-30 meter unna, hvor folk var i gang med stille vandring rundt vannet. Ellers ingenting.

Gradvis kom flere lyder. Et par hadde satt seg ved kanten av vannet noen meter unna, og snakket lavt. Ei bikkje badet litt lenger unna. Og jeg visste at om et par timer ville det være mange flere mennesker her, så jeg samlet sakene mine og ruslet videre.

Etter ti-femten minutter til var jeg ved Romstjern. Jeg har en yndlingsplass ved tjernet, men den ligger i skyggen til litt utpå ettermiddagen, så jeg bare ruslet forbi den og videre til nordenden av tjernet. Jeg tok et veldig raskt bad, og la meg for å la sola tørke meg. Her var det helt andre lyder – noen ender svømte like ved meg og dominerte lydbildet. Helt på den andre siden av tjernet satt et par og småsnakket, og det kunne så vidt høres. Her tok jeg fram boka mi og leste litt og nøt frihelga. Lenge.

Når jeg var blitt lei sol, tuslet jeg sørover igjen. Jeg gikk innom Prix for å kjøpe brød og plommer, og kikket bortom den nyoppussede t-banestasjonen som åpner igjen på mandag. Så gikk jeg hjem, varmet noen middagsrester fra i går og inntok den på balkongen, hvor jeg fant meg en skygge.

På slike dager er det ikke mye jeg savner på Grorud…