Hvorfor Oscar, Giske?

Til Aftenposten gjentar Giske i dag målet om at Norge skal få en Oscar snart: "Det høyeste målet for norsk film akkurat nå er å vinne en Oscar-pris i Hollywood. Det vil være det endelige beviset på at våre filmskapere hevder seg i konkurranse med de aller beste miljøene i utlandet."

Det høres tilforlatelig ut, men det innebærer altså at den norske kulturministeren overlater til USAs filmakademi å vurdere om norsk film er bra. På hvilke andre områder gjør vi noe liknende? Når hørte vi sist en kulturminister støtte seg på USAs bokanmeldere og forfattere for å si noe om norsk litteratur?

Og hva er det egentlig som måles? Den prisen vi sannsynligvis vil vinne i Hollywood - om noen - er prisen for beste "foreign language film". Til tider kan man få inntrykk av at de som stemmer i den kategorien går for det eksotiske. Det blir litt for tilfeldig om en film får denne prisen eller ikke. Lista over prisvinnere inneholder mye og mangler mye. Hvis man skal ha denne prisen i tankene alt mens man lager film, tror jeg det vil ha en ganske pussig effekt på norsk film.

Derfor: man bør sette mål som har sterkere tilknytning til kvalitet. En form for kvalitet er at filmene treffer publikum. Der har vi allerede besøkstallene som et mål. Her har man et mål om at norske filmer skal ha 25 prosent markedsandel på norske kinoer. (Også det er et litt pussig mål, siden det innebærer at vi er mer fornøyd med norsk film i de årene Hollywood leverer få megafilmer.) Og hvis man først skal snakke om kunstnerisk kvalitet - hvorfor ikke satse på en Gullpalme fra Cannes eller en Gullbjørn fra Berlin? Eller definere et knippe av slike priser som vi ønsker oss? (Hvis en norsk film får en gullpalme, vil da Giske i sitt stille sinn tenke at han heller ville hatt en Oscar?)

Til slutt i intervjuet med Aftenposten går Giske ut mot FrP og sier at deres politikk vil være "en total rasering av det arbeidet vi har gjort hittil, og bety at amerikansk filmindustri ville dominere totalt i norske kinosaler. Man kan ikke overlate filmpolitikken til markedskreftene". Men han vil altså overlate til amerikansk filmindustri å definere om norsk film er god.