"Lærere som i dag får eksamen med knapp bestått skal i framtiden ikke slippes ut i skolen", sier Høyre-leder Erna Solberg ifølge VG.
Venstre er også tilhengere av bedre kvalifiserte lærere, og har blant annet gått i bresjen for et kompetanseløft for lærere i Oslo kommune. Jeg er opptatt av at lærere bør ha god kompetanse innen de fagene de underviser i, og slik er det ofte ikke i dag. Likevel stusser jeg kraftig på akkurat dette utspillet fra Høyre. Har Erna Solberg og Høyre grunnlag for å si at de lærerne som faktisk har gjennomgått utdanning i et fag og har bestått eksamen, i dag ikke er gode nok til å undervise i faget?
Jeg mener at hovedproblemet er at for eksempel naturfag i dag undervises av lærere som faktisk ikke har utdanning i naturfag - ikke at det undervises av lærere med svake ståkarakterer i naturfag. Forskjellen på å mangle faget helt og det å ha en svak ståkarakter i faget er himmelvid.
Personlig har jeg drøyt ti års erfaring med å sette karakterer på lærerstudenter, og jeg opplever ofte at jeg eller sensor stiller spørsmålet: "Ville du latt denne studenten undervise dine barn?" De som har fått bestått karakter i et kurs i lærerutdanningen har hatt to sensorer som har konkludert med ja på et slikt spørsmål, mens de som ikke har faget i det hele tatt, kan være helt blanke i faget. Jeg mener ikke at karakterpraksisen skal holdes unna enhver diskusjon, men mener at det er en avsporing å starte debatten der.
I tillegg har utspillet den effekten at det mistenkeliggjør de mange kvalifiserte lærerne vi har i skolen istedenfor å verdsette den kompetansen de har.
Saturday, August 15, 2009
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
Syns det blir litt feil å ikke skulle diskutere kompetansen til lærere i frykt for at lærere skal bli såret.
ReplyDeletePå samme måten mener jeg det blir feil å ikke skulle diskutere innvandring i frykt for at innvandrere skal bli såret og homofilt foreldreskap i frykt for at homofile skal bli såret.
Ja, for all del, Anonymous. Og Venstre er ivrige på å diskutere læreres kompetanse.
ReplyDeleteMen hvor har Høyre det fra at lærere som har bestått karakter i ulike fag, likevel ikke har tilstrekkelig kompetanse? Finnes det noen undersøkelse som viser dette?
Jeg mener som sagt det er en avsporing. Det viktige er å sørge for at lærere har utdanning i de fagene de underviser i - ikke å påstå at heller ikke de som har utdanning har kompetanse til å undervise.
Og jeg er sterk tilhenger av å diskutere innvandring - som jeg er tilhenger av. "Homofilt foreldreskap", som du kaller det, skjønner jeg ikke helt at man kan "diskutere" på samme måte, da det ikke er en politisk sak. Homofile foreldre vil finnes uavhengige av hva politikere mener - det blir som om politikere skal diskutere været...
Hvis "bestått" ikke lengre er "bestått" må man vel heller høyne lista for hva som betegnes som bestått og ikke.
ReplyDeleteJeg er litt skeptisk til dette utspillet fra Høyre, men samtidig mener jeg det er for lett å komme igjennom lærerskolen. Da tenker jeg ikke på faglige karakterer, men på godkjent praksis. Det er mange av mine medstudenter som ikke burde fått godkjent praksis i skolen. Om det kommer an på høyskolen eller på praksislærerne er jeg usikker på, men den erfaringen jeg sitter med, så er Høyskolen litt for interessert i å få studentene igjennom på normert tid.
ReplyDeleteOg er egentdlig kompetansen på lærerstanden så veldig viktig i forhold til å få flere studenter på studet? Hva med tilrettelegging av arbeidstid/arbeidsmengde. En lærer i grunnskolen innehar så alt for mange roller i forhold til elevene og foreldre, at undervisningen ved mange tilfeller faller for langt bak rekken når tidsfordelingen skjer i hverdagen.
Men for all del, strengere krav er en fin ting det, så lenge vi da ikke sitter igjen med kun ufaglærte vikarer fordi det ikke finnes kvalifisert personell i skolen.
Hilsen lærer i Bergen
Kiwa: Jeg er enig i at det er veldig viktig å se på hva lærere bruker tida si til. Rapportene fra skolen er jo at mer og mer tid går med til møter og rapportering, og at det er relativt lite tid igjen til å forberede undervisning og ha faglig samarbeid med kolleger, for eksempel.
ReplyDeleteMen samtidig synes jeg ikke det er holdbart at cirka halvparten av matematikklærerne i barneskolen ikke har hatt matematikk i sin lærerutdanningen (hvis jeg husker tallene fra TIMSS-undersøkelsen rett). Derfor ønsker jeg strengere kompetanseforskrifter velkommen. Og vi må huske at det slett ikke er alle disse lærerne som selv ønsker å undervise matematikk - ofte blir man pålagt (eller overtalt til) å ta fag man ikke føler seg helt kompetent til for å få en kabal til å gå opp.
Det er derfor jeg ønsker den nye lærerutdanningen med sterkere faglig fordypning og nye kompetansekrav velkommen.
Til slutt: riktignok ligger det i finansieringsmodellen for høyskolene at de får mer penger jo flere som består - noe som er betenkelig. Men praksislærerne er jo ansatt på de enkelte skoler, ikke først og fremst på høyskolen, så jeg skulle tro at det må være andre årsaker som ligger bak hvis for mange slipper gjennom praksis. Det kan være så enkelt som at det er mer krevende å sette ned foten ovenfor noen du er blitt kjent med gjennom mange uker enn det er å sette ned foten på en eksamen hvor det er en ekstern sensor med på vurderingen.
Spørsmålet er om den svake ståkarakteren gjenspeiler innsats eller evner. En sterk fagperson vil kunne undervise beslektede emner han mangler fagkompetanse i fordi han har dokumentert at han kan studere og lære seg tilsvarende materiale selv. En person med gjennomgående svake ståkarakterer har dokumentert at han stort sett bare mestrer halvparten av oppgavene han møter, og vet dermed ikke selv hvordan man tilegner seg dyp faglig forståelse, og kan derfor heller ikke undervise elever på en effektiv måte. Lærernes karakterer må tillegges stor vekt ved ansettelse.
ReplyDeleteMen det viser seg jo at lærernes karakterer omtrent ikke vektlegges i det hele tatt ved ansettelser. Det vektlegges fagkombinasjon og evt erfaring. Av egen erfaring "lekte" jeg meg igjennom studiet og syntes det var alt for lett å få gode karakterer i løpet av de to årene med generell utdannelse, mens spesialiseringsfagene gjerne var vanskeligere å seile igjennom.
ReplyDeleteOg ang godkjenning av praksis: Jeg vet at høyskolen til tider overkjører øvingslærerne om de er i tvil om de vil stryke en student eller ikke. Det er ikke bra. Høyskolen ser ikke studenten i lærerrollen og bør derfor ikke ha noe å si ang godkjenning eller ei.
Tja...som en liten betraktning så har jeg selv hatt endel meget "smarte" lærere underveis i min utdannelse, men det er ingen automatikk i at det er disse som har lært meg mest... Evnen til å formidle kunnskap er dermed et viktig poeng (",)
ReplyDeleteHer pågår nå flere diskusjoner på en gang - og det er bare interessant!
ReplyDeleteJeg er naturligvis enig i at A er langt bedre enn E, og at rektorer også bør tillegge karakterene vekt ved ansettelser. Men da må rektorene ha flere kandidater å velge mellom.
Men jeg holder altså fast ved at en lærer som har fått E i naturfag i sin utdannelse som hovedregel er bedre kvalifisert til å undervise naturfag enn en som ikke har studert naturfag. E'en betyr at kompetansen er vurdert til god nok til å undervise i faget. En lærer uten naturfag i fagkretsen kan likevel kunne mye om fysikk og kjemi, for eksempel, men vil gjerne være relativt blank på naturfagsdidaktikk.
Når det gjelder stryk i praksis vet jeg at flere høyskoler jobber bevisst med dette, slik at øvingslærerne skal få veiledning når de er i tvil og at de skal få støtte i sin beslutning - men også hjelp til å følge alle formalitetene.
Men det er klart at praksiskarakteren er i en spesiell situasjon. De faglige karakterene gis i hovedsak ved at en intern og en ekstern sensor vurderer studentens prestasjon og har en diskusjon om den. Er det skriftlig eksamen, vil studenten dessuten kunne klage og få to nye til å vurdere - og så videre. I praksis vil derimot mye av hovedansvaret ligge på én person, og det er umulig å rekonstruere det som er grunnlaget for en ikke bestått.
La oss stikke fingeren i jorda. Ansetter selv lærere til grunnskolen. Høgskolene leverer ikke varene. Når man ansetter lærere, så henter man de fra universitetene. Faglig sterke lærere som også kan sin pedagogikk. Det samme kan man dessverre ikke si om lærerhøgskolestudentene.
ReplyDeletemvh leder i skolen
Til den siste "Anonymous": jeg er glad for at den holdningen ikke er så fryktelig vanlig i skolen.
ReplyDeleteMen jeg er naturligvis enig i at det er lurt å ansette faglig sterke lærere som også kan sin pedagogikk (og ikke minst sin fagdidaktikk). Men ut fra erfaring som sensor ved mange lærerutdanninger (inkl ved universitet), vet jeg at disse finnes både ved høgskolene og ved universitetene.