Trostvang for kongen?

Jeg leser at noen uttalelser kong Harald har kommet med, har vakt reaksjoner. Han har nemlig uttalt at kongehuset bør være kristent også i framtida, ifølge for eksempel Dagbladet.

For eksempel Human-Etisk Forbund og Norges kristne råd reagerer på uttalelsene, og mener at kongen bør være fri til å velge sitt livssyn som de fleste andre.

Her mener jeg nok at kritikerne bommer. At kongen skal være kristen, står i hans stillingsbeskrivelse (også kalt Grunnloven). Det oppsiktsvekkende ville vært hvis kongen gikk ut og agiterte mot Grunnloven.

De som skal kritiseres i denne saken er politikerne. Det er de som har styringen med hva som står i Grunnloven. Det er like greit å gjøre noe med dette med det samme, og ikke når vi kommer i en situasjon hvor vi for eksempel har en kronprins som er ateist. For hva skjer da? Skal han miste jobben av religiøse årsaker, eller skal han late som han er kristen i jobbsammenheng?

Uutdannede bør ikke få gifte seg (Ap)

Regjeringen vil som kjent stramme inn på innvandringspolitikken, og kommer i skade for å ta noen inhumane grep. I dag reagerer jeg likevel nesten like mye på retorikken til Arbeiderpartiet som på selve forslaget.

Det dreier seg om regjeringserklæringens punkt om å "innføre et generelt krav om fire års arbeid og eller utdanning som vilkår for familieetablering" som Dagbladet skrev om før helgen. Selve formuleringen betyr altså at folk som er unge helst ikke bør ha møtt arbeidsledighet hvis de skal ha håp om å gifte seg.

Det jeg reagerer på, er statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap) sin "avdramatisering": "Det vil ikke være noe problem for de aller fleste av oss", for fireårsregelen kun gjelder de som gifter seg med noen utenfor Schengen-området.

Det er da totalt irrelevant hvor mange dette gjelder! Det relevante er konsekvensene for de enkeltmenneskene som rammes. Tror virkelig Arbeiderpartiet at bare en urimelig regel rammer tilstrekkelig få, så gjesper Ola Nordmann og blar videre? Det er mulig de har rett, men det er i så fall skrekkelig trist.

Konsekvensene er altså store for de som er så "uheldige" å forelske seg i ung alder med noen utenfor EØS-området. Mens slike som meg, som forelsker seg i "middel"-alder, og som har lang utdanning og masse yrkeserfaring, ikke skal få noen problemer. Jeg stusser veldig på at min matematikkutdanning og min undervisning gjør meg mer berettiget til å gifte meg med den jeg elsker enn en 20-åring uten tilsvarende utdanning og yrkeserfaring.

La meg med det samme nevne at Norge også fører en inhuman asylpolitikk, hvor homofile irakere sendes tilbake til Irak med beskjed om at de bør "tilpasse seg samfunnet" - hvilket i realiteten betyr å gifte seg med en av motsatt kjønn, få barn og be. Og dette er SV med på?

Heia Blostrupmoen!

I dag så jeg til min store overraskelse en bil med påskriften "Blostrupmoen Medical Equipment". Det viser seg at BME er en bedrift som driver med førstehjelp, herunder hjertestartere.

Det er vel og bra, men for en mann som har opplevd filmnettene på Blindern Filmklubb i gamle dager, der høydepunktet var Flåklypa Grand Prix og hvor hele salen buet hver gang Rudolf Blodstrupmoen viste seg på lerretet (hele, sa jeg hele? Nei, ikke hele, det var en liten gruppe som fortsatt gjore stor motstand og ropte "Heia Blodstrupmoen"), er det en overraskelse at noen vil bruke navnet på firmaet sitt. Blodstrupmoen er jo for de fleste mest kjent for kjeltringstreker i kampen mot våre helter, Reodor Felgen, Solan Gundersen og Ludvig.

Men all ære for et uredd navnevalg. Og skulle jeg trenge en hjertestarter en dag, tar jeg sikkert imot hjelp også fra Blostrupmoen.

Fem kadetter i fem timer?

I dag er det dagen for TV-aksjonen. På QXL pågår auksjoner til støtte for CARE.

Som vanlig har jeg kastet meg inn i auksjonene i et forsøk på å drive opp prisene. (For et par år siden hadde jeg inne lederbudet på 6000 kroner for en intimkonsert med en eller annen Idol-gutt når det gjensto bare minutter av auksjonen - til stygge blikk fra min mann... Jeg vant heldigvis ikke.)

I skrivende stund har jeg inne det høyeste budet på Fem kadetter i fem timer (1550 kroner) og på en fotball signert av Auma Obama (1500 kroner) - og jeg oppfordrer alle til å by over meg!

(SÅ rotete er det ikke i leiligheten her at jeg trenger fem kadetter til å rydde i fem timer...)

For øvrig: hvis jeg ender opp med å ikke "vinne" noen av auksjonene, lover jeg å sende noen kroner til aksjonen likevel...

Homofile også i KrF

Motstanden mot homofile tillitsvalgte vant første runde men tapte den andre på KrFU-landsmøtet. Vårt Land skriver at homofile ble valgt til både første og andre vara til sentralstyret. Forsøket fra homomfile Gaute Brækken til å bli valgt til fast plass, strandet.

Det begynner å bli noen år siden Anders Gåsland måtte gi seg som KrFU-leder da det kom fram at han var homofil. Nå er det altså mulig å bli valgt selv om man er åpent homofil. Ofte tar det riktignok noen år før slike utviklingstrekk forplanter seg inn i moderpartiet, men jeg drister meg til å tippe at KrF vil åpne for åpent homofile i partiledelsen innen de nærmeste 20-30 årene...

Menn er fra Mars og menn er fra Venus

I denne mailen skal jeg sparke inn noen åpne dører, men det må jeg få lov til, for det er jo min blogg...

I går så jeg den norske filmen "Mars og Venus". Det var en fin film, men den minnet meg på hvor irritert jeg er på "teorier" av typen "Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus". Heldigvis oppfatter jeg filmen som en kritikk av disse teoriene - Ida og Mathias handler som oftest forbausende likt i filmen, men sliter med å se hvor like de er.

Men altså: en del heterofile par finner åpenbart trøst i teorier om at kjønnene er så forskjellige at de nærmest er fra ulike planeter. Individuelle forskjeller forklares ved hjelp av kjønn. Dette har noen opplagte ulemper: man kan overse hvor like man egentlig er, og man kan overse enkeltmennesket og forholde seg til en kjønnsrolle isteden.

Jeg er naturligvis irritert på "teorien" dels fordi den er så heteronormativ. For hva sier den om homofile kjærlighetsforhold og ekteskap? Siden menn alle er fra Mars og kvinner alle er fra Venus, burde homofile forhold vært kommunikativt uproblematiske. Vi burde kunne tolke alt ut fra hvordan vi selv oppfatter ting, og alt burde gå greit. Men her kommer de rekende igjen, gitt, de individuelle forskjellene: det viser seg at de er langt større enn kjønnsforskjellene.

Men for all del, jeg har ikke engang lest bestselgerboka som gjorde "teorien" kjent, så det kan være mange godbiter der. Jeg skulle bare ønske at kjønn ble tonet noe ned som forklaringsvariabel av og til.

Morsomme sitater 46

"Det blir lettere å tåle at andre har det vondt når du vet at de hadde foretrukket at det var deg." (Nils-Fredrik Nielsen)

"En advokat er en som kan snakke usant uten å lyve." (Einar Bye)

"Jeg kjørte inn i en forretning, og fikk skader på min kones ansikt." (Fra skademelding)

Friele utydelig i LLH-kritikk

Kim Friele "slakter" LLH-leder Karen Pinholts opptreden i en NRK-debatt i en Blikk-artikkel.

Dessverre er Kim veldig uklar på hva Karen gjør feil. Jeg har sett debatten, og mitt førsteinntrykk er at Karen på en god måte forklarer hvorfor det er en vanvittig idé å sende homofile asylsøkere tilbake til Irak i den situasjonen som er nå. Hanne Jendal fra UDI forsøker seg med å si at heterofile asylsøkere som sendes tilbake også må tilpasse seg samfunnet der nede, men for homofile vil altså "tilpasningen" si å leve heterofilt og håpe at ingen får høre nyss om at de har stått fram som homofile i Norge.

Siden Kim (som jeg har stor respekt for) har så gode ideer om hva som burde vært sagt, bør hun få spalteplass til å si det, ikke bare få spalteplass til vag kritikk av LLH-lederen.

Les om kjæresteparet Riyadh og Khaled som skal sendes tilbake til Irak.

Godt at Google gir Amazon konkurranse

VG skriver at Google vil komme på banen med en nettbokhandel i løpet av 2010. Det er gode nyheter. Tidligere har det vært klart at Amazon vil satse på det norske markedet, men med fokus på sin Kindle. Og samtidig virker det som at regjeringen vil gjøre det umulig å bedrive norske nettbokhandler på fornuftig vis, siden norske nettbokhandler vil være rammet av moms på ebøker.

Derfor er det svært velkomment nytt at Google satser i dette markedet. Google sier at de vil satse på alle plattformer, og dermed vil det kunne bli reell konkurranse også på lesebrettsiden.

(Personlig har jeg som nevnt en Sony PRS-505, men har foreløpig ikke kjøpt bøker til den, og nøyer meg med å lese Aftenposten, The Economist og artikler knyttet til jobben.)

Ekteskap også for folk av ulik etnisitet?

Lingvisme skriver om en dommer i Louisiana som ikke vil la hvite og svarte gifte seg med hverandre:

"A Louisiana justice of the peace said he refused to issue a marriage license to an interracial couple out of concern for any children the couple might have. Keith Bardwell, justice of the peace in Tangipahoa Parish, says it is his experience that most interracial marriages do not last long."

Det minner litt om diskusjonen i Norge for kort tid siden, hvor en del mennesker mente at par hvor begge hadde samme kjønn, ikke burde få gifte seg.

"I'm not a racist. I just don't believe in mixing the races that way," Bardwell told the Associated Press on Thursday. "I have piles and piles of black friends. They come to my home, I marry them, they use my bathroom. I treat them just like everyone else."

Jada. "Jeg har ikke noe imot homofile." "Noen av mine beste venner er homofile." Jeg synes dette virker kjent.

(Sitatene er fra PZ Myers.)

Oslovitt?

Finn-Erik Vinje hadde i gårsdagens Aften et debattinnlegg om hva Osloboere burde kalles, og nevnte forslag som osloenser, osloer, osloing, osloboer, oslomann, osloborger, oslofolk, oslovit, osloværing.

Vinje foreslår oslovitt. Riktignok har det en sammenheng med moskovit, men i mine ører rimer det like mye med "Blendahvitt", og er det noe Oslo ikke skal ha hengende på seg, er det at vi er blendahvite. (Riktignok gir det også assosiasjoner til "invitt", så helt galt er det ikke.)

Så hva blir det til? Ikke vet jeg. Jeg ble her om dagen spurt om jeg kaller meg selv osloborger. Etter å ha tenkt meg litt om, kom jeg fram til at jeg helst vil kalle meg hedemarking og oslopatriot.

Arbeiderpartiet vil fortsatt ha moms på bøker

Som nevnt tidligere her i bloggen, synes ikke Arbeiderpartiet at det er noe rart å kreve moms på bøker - så lenge de er i elektronisk format. Nå har statsbudsjettet kommet, og det viser at Ap+SV+Sp-regjeringen beholder moms på e-bøker. Aftenposten slår opp dette under tittelen Momskrise på e-bøker.

Det morsomme i dette er at norske forbrukere sannsynligvis snart kan kjøpe norske e-bøker momsfritt - bare de gjør det fra den amerikanske nettbutikken Amazon eller andre utenlandske butikker. Kjøper vi dem derimot fra norske butikker - uten at de har vært utenlands en tur først - må de belastes moms. Altså gjør ikke ordningen med moms på e-bøker at den norske stat får økte inntekter, bare at norske bokhandler får lavere inntekter (og Amazon får litt større).

Linje-akevitt (akevitt som har vært syd for ekvator en tur) er populært før jul. Snart vil linje-e-bøker bli like populære. Det kan neppe være god politikk å tvinge omsetningen av litteratur over til utenlandske butikker.

Ukas bilde: Nærbilde av et mesterverk

Noen motiver er nærmest fotografert ihjel. Da hender det at jeg leter litt ekstra for å finne en uvant vinkel. Kanskje jeg overdriver av og til?



Bildet er ihvertfall av operahuset i Sydney. Jeg tror faktisk jeg må si at det er det bygget som har gjort størst inntrykk på meg. Da jeg kom over bakkekanten og så ned på operaen, ble jeg veldig fascinert. Og det var litt overraskende, nettopp fordi jeg jo har sett bygget på så mange bilder. Men det var enda kulere i virkeligheten...

Det nærmeste jeg har kommet denne følelsen fikk jeg første gang jeg gikk på taket av operaen i Oslo. En utrolig fin beliggenhet kombinert med opplagte arkitektoniske kvaliteter som inviterer til opplevelse...

Full forskningsdekning nå!

(Dette innlegget er nr. 1000 i denne bloggen.)

På et felles møte for Grorud og Bjerke Venstre denne uka påpekte noen det litt vanskelige med forskningspolitikken: det er vanskelig å si hvor mye som er nok.

Vi ser at lettfattelige slagord er lett å ty til i politikken. "Full barnehagedekning" er lett forståelig - tilsynelatende. "Full sykehjemsdekning" er et annet. (I realiteten er ikke slagordene så klare som de ser ut til - hvem ville for eksempel tro at "full barnehagedekning" innebar barnehager som ikke kunne fylle krav om pedagogisk kompetanse?)

I forskningspolitikken er det vanskelig å finne like bastante slagord. "Full forskningsdekning!" gir ikke mening. Ei heller kan vi kreve at alle som kommer opp med gode forskningsprosjekter skal få full finansiering fra staten. Dermed må man ty til pussige målsetninger som "treprosentmålet" (at forskningen skal få tre prosent av bruttonasjonalproduktet), som er å be om motspørsmålet "Hvorfor ikke 3,1? Eller 2,9?"

Andre politikkområder har tilsvarende problemer. For Venstre er det for eksempel viktig at det private initiativ skal ha gode vilkår, og at for eksempel kulturtilbudet for barn og unge skal trives i et samspill av offentlig støtte og privat initiativ. Hvordan slagordsformulere dette i konkurranse med slagordet "SFO for alle"?

Den som finner de gode slagordene for forskningen, vil hjelpe forskningspolitikken fram fra glemselen.

Hundre timers arbeidsuke

Forskerforum, Forskerforbundets eminente blad, intervjuer i nummer 8/09 Frode Saugestad, som jobber ved Harvard-universitetet. Han jobber jevnlig fra 7 om morgenen til 22 om kvelden, og sier "Og om eg jobbar hundre timer i veka, får eg gjort mykje meir enn ein som jobbar 40 timar i veka".

Jeg er litt takknemlig for at noen orker å legge ned så mye arbeidstid i forskningen sin, og vet samtidig at jeg ikke er interessert i å legge ned så mye i min. Jeg synes selv at jeg jobber mye hvis jeg jobber 50 timer i uka.

Men det er klart at effektene av å jobbe 100 timer i uka er store. La oss for argumentets skyld si at han, som mange i Norge, bruker halvparten av en 100%-jobb på undervisning. Det vil si at han har 80 timer uka til FoU, noe som er fire ganger så mye som de som har vanlig arbeidsuke. Fire ganger så mange artikler, kapitler og bøker bør jo gjøre underverker for karrieren.

Men hva med privatlivet? Hvis vi regner med 7 timer søvn og en time reisetid til og fra jobb, har han to timer til privatliv pr dag (hverdag og helg). Jeg har over ti timer til privatliv pr dag (i de ukene jeg jobber ca. 40 timer i uka). Altså fem ganger så mye fritid...

Det er artig å kikke på hva Linda Rudstad i "Kif" (Kvinner i forskning) sier til det samme nummeret av Forskerforum: "Det er ein myte at forskarane må nytte all si tid på forsking for å vere gode, og det finst ingen dokumentasjon på at kvaliteten på forskinga aukar proporsjonalt med talet på arbeidstimar". Vel, det kan i det minste neppe være tvil om at kvantiteten på forskningen øker med flere arbeidstimer, og for tida har politikerne laget et system for oss som ikke teller kvalitet men kvantitet.

Og da er vi rett inne i kjønnsdebatten. Tilsynelatende er det flere menn enn kvinner som jobber hundretimersuker i akademia, blant annet på grunn av kjønnsroller knyttet til å ta seg av barn. De blir neppe lykkeligere av det, men de stiller naturligvis sterkere i kampen om stillinger og nye prosjekter. Dermed blir det kjønnsmessige skjevheter i sektoren som ikke kan rettes opp.

Morsomme sitater 45

"Barn fyller et hjem med fred- når de sover." (Gunilla Dahlgren)

"En lyktestolpe fòr imot bilen og skadet seg på to steder." (Fra skademelding)

"Det er bare de dumme som rydder. Geniene behersker kaos."

Overraskende pris til Obama

Jeg må si jeg er overrasket over at Barack Obama har fått Nobels fredspris. Han får prisen først og fremst for arbeidet mot atomvåpen og for arbeid mot klimaproblemene.

Men har Obama egentlig gjort så mye enda? Siden han er i starten av sin presidentperiode, er det vel så mye hans visjoner som hans handlinger han får prisen. Men samtidig er naturligvis hans overtakelse av presidentkontorene i USA noe av det mest positive for verdensfreden på lenge...

Samtidig kommenterer CNN at det er sjelden at en statsleder som er involvert i to kriger (Irak og Afghanistan) får Nobels fredspris.

Interessant er det ihvertfall.

(Se mer om prisen for eksempel i VG, Dagbladet og CNN.)

(Fjorårets prisvinner Martti Ahtisaari kommenterer på CNN at komiteen har "a capacity to surprise". Prisvinneren fra 2004, Wangari Maathai, kaller det "extraordinary" og "wonderful". El-Baradei: "I am full of joy. I could think of noone more deserving.")

Hanssen går av med stil

Jeg har hatt varierende sans for Bjarne Håkon Hanssen. Spesielt affæren med Snåsamannen og oppringningen til en sykehusdirektør for å hjelpe en venn var pinlige.

Men jeg må si at han går av med stil. Til Aftenposten sier han at "Å lyve var kjempeubehagelig".

Det er litt deilig med en politiker som synes det er ubehagelig å lyve. Det er sikkert mange av dem, men det er samtidig tilstrekkelig med løgnmakere (når det gjelder denne type taktiske ting) til at folk har en følelse av at de ikke kan stole på politikere.

Derfor: all ære til Hanssen for måten han går av på. En anelse ekstra spekulasjon tror jeg Stoltenberg tåler helt greit.

Endelig er Kindle her

Dagbladet gjør meg oppmerksom på at Kindle nå skal bli tilgjengelig også for norske brukere.

Kindle er altså lesebrettet som er koblet direkte til Amazons bokhandel, slik at man kan laste ned bøker direkte til lesebrettet. Det er et par hakk mer brukervennlig enn for eksempel den leseren jeg bruker (Sony PRS-505) hvor bøkene må ta turen innom PCen. På den annen side sies det at Kindle er mer bundet opp til Amazon, og den støtter for eksempel ikke epub-formatet.

Personlig er jeg så langt strålende fornøyd med Sony PRS-505. Jeg har riktignok hatt problemer med at den har låst seg et par ganger, men bare når jeg har lest "selvmekkede" dokumenter på flere hundre sider med nyheter fra Aftenposten, med store mengder bilder og lenker. Etter det jeg forstår er det hysterisk mange lenker som gjør at Sonyen får trøbbel.

Bortsett fra det: jeg tar for første gang et kurs hvor jeg kan lese nesten alt av kursmateriale på lesebrettet istedenfor å trykke det ut på papir (se egen blogg om kurset) og jeg leser også for første gang studentenes innleveringer utelukkende på lesebrett. Bare der er det en god del papir spart. Og jeg har sagt opp Aftenposten, fordi jeg får tilstrekkelig med nyheter ved å laste ned nettsidene deres til lesebrettet før jeg setter meg på t-banen om morgenen.

Den eneste detaljen som mangler er å få tilgang til gode norske bøker på elektronisk form. Særlig lang tid kan det ikke ta før løsningen for dette er klar.

Svært ambisiøs homopolitikk i Soria Moria 2

Regjeringen har lagt fram sin politiske plattform, og på området "Homofiles livssituasjon" står følgende formulering:

Regjeringen vil aktivt motarbeide diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Vi vil særlig satse på å bedre livssituasjonen for homofile og lesbiske i ulike livsfaser og som er i miljøer der det fortsatt er en utfordring å stå fram med sin legning. Barn og unge må få vokse opp i fordomsfrie miljøer der ingen føler seg truet, latterliggjort eller usynliggjort på grunnlag av sin seksuelle orientering.

Dette er ekstremt ambisiøst. Hvis regjeringen mener alvor med dette, må det tas store tak for eksempel i skoleverket. I dag er "jævla homse" et utbredt skjellsord i norske skolegårder, og forskning viser at homofile mobbes i langt større grad enn heterofile. Skal man få bukt med dette må sterke tiltak til - og ikke minst må lærerutdanningene ta temaet på alvor. Det er vel rimelig å tro at denne formuleringen fører til at homofile nevnes spesielt i rammeplanene for lærerutdanningen som skrives i disse dager?

En alternativ tolkning er naturligvis at dette bare er løse formuleringer uten forpliktende verdi. Men det vil vi vel ikke tro om våre politikere?

Ukas bilde: Avslappende på Moorea

I 2003 reiste jeg jorda rundt i nesten tre måneder (81 dager, for å være presis, jeg ville jo ikke slå Phileas Fogg...) Det var en kombinert jobb- og feriereise - jeg besøkte lærerutdanninger og kolleger på flere kontinenter, men hadde også rikelig med avbrekk. Kombinasjonen var super - for jeg ville blitt gal hvis jeg skulle reise på egen hånd så lenge uten noen å snakke med, og de faglige delene åpnet for de gode faglige diskusjonene.

Et av de mest vellykkede stoppene var i Fransk Polynesia. Jeg besøkte lærerutdanningen i Papeete (Tahiti), men var også en god del på naboøya Moorea, hvor jeg leide en bungalow, padlet litt i kano, gikk på fotturer til toppen av øya og hadde 100% avkobling. Det var deilig. Bildet er tatt like ved bungalowen.

Det hører med til historien at jeg også hadde et jobbintervju mens jeg var på Moorea. Høgskolen i Oslo ville ha intervju med meg, og innkalte til intervju klokka 12 (midt på dagen Oslo-tid). På Moorea var dette ved midnatt, så jeg sto i en telefonkiosk, i øsende regnvær, med shorts og t-skjorte, i stummende mørke - og gjorde tydeligvis et greit inntrykk. Det er ihvertfall den jobben jeg fortsatt har.

Morsomme sitater 44

"Barn fyller et hjem med fred- når de sover." (Gunilla Dahlgren)

"En lyktestolpe fòr imot bilen og skadet seg på to steder." (Fra skademelding)

"Det blir lettere å tåle at andre har det vondt når du vet at de hadde foretrukket at det var deg." (Nils-Fredrik Nielsen)

Er Snåsamannen ond? Og vi?

Jeg leser et interessant synspunkt i Fri Tankes intervju med Folkehelsas Preben Aavitsland (pdf):

"Altså, Snåsamannen må jo være ganske ond, han. Ja, ond! Dersom han har disse evnene han påstår at han har, og fremdeles ikke har satt seg på et fly til Oslo, og blitt med på morgenvisitten på Rikshospitalet? Men heller sitter der i en bygd i Nord-Trøndelag, og hjelper kun de få som kommer innom? Han må jo reise rundt, og aktivt redde folk!"

Spørsmålet om folks plikt til å gjøre det de kan for å hjelpe hverandre kommer også fram et annet sted i intervjuet: "Enkelte blir provoserte når vi ber dem vaksinere seg for å være med og beskytte andre, da de mener at de ikke skal måtte bære en byrde på vegne av samfunnet. Det er jo trist å registrere."

Dette er jo moralfilosofiske spørsmål. Ingen kan vel være uenig i at dersom Snåsamannen selv tror at han har evner til å helbrede andre, ville det vært hyggelig om han aktivt lette fram de aller sykeste i samfunnet og hjalp dem til å bli friske, heller enn å motta et mer tilfeldig utvalg av henvendelser. Men hvor går grensen mellom dette "ville vært hyggelig" og det å påstå at det er en plikt som man er "ond" hvis man unnlater å gjøre noe med?

Selv om jeg har sans for Aavitslands spissformulering, vil jeg tro at hvis hans ondskapsbegrep skal legges til grunn, er nesten alle nordmenn onde. Hver og en av oss kan redde liv ganske enkelt ved å sende en ekstra hundrelapp eller to til passende hjelpeorganisasjon - og de aller fleste av oss gidder ikke. Kanskje gir vi en tusenlapp eller to i måneden, men vi vet at vi kunne ha gitt mer uten at det ville gått ut over egen liv og helse.

Sannsynligvis vil barn om hundre år lese om oss i historiebøkene og være like uforstående som vi var da vi leste om at rike sørafrikanere klarte å nyte livet sitt mens svarte sørafrikanere levde i fattigdom i townships i nærheten.

Selvmål fra Bøhler og Røberg-Larsen

Arbeiderpartiets Jan Bøhler og Anders Røberg-Larsen scoret et overmåte vakkert selvmål i Akers Avis denne uka.

Bakgrunnen er at Grorud bydel har gått inn for å lage en ny reguleringsplan for det området som blant annet omfatter Grorud idrettsanlegg. Som seg hør og bør har da Byantikvaren gjort arkeologiske utgravninger, blant annet på fotballbanen.

På onsdag rykket Bøhler og Røberg-Larsen ut med sjeldent skarpe ord mot Byantikvaren - de kalte byantikvarens arbeid et "overgrep" mot idrettslaget og nærmiljøet. Dette er ord som normalt brukes om saker av en ganske annen alvorlighetsgrad. Bøhler uttaler til Akers Avis at "Byantikvaren burde aldri fått lov til å begynne på dette uten at finansieringen til å sette anlegget i stand igjen er klar".

I dag presiserer samme avis at det er bydelen, hvor Røberg-Larsen er leder for bydelsutvalget, som har initiert utgravningene ved å sette i gang reguleringsplanen. Røberg-Larsen sier til Akers Avis at han er klar over at det er bydelen som har initiert reguleringsarbeidet, og at det lå inne obligatoriske arkeologiske utgravinger, men "er overrasket over omfanget og hadde ikke trodd at utgravingene skulle være så omfattende som de er". Administrasjonen i bydelen, ved Ole-Jørgen Pettersen, sier klart at det er feil å skylde på Byantikvaren, men han sier likevel at "Men i rutinene sine bør Byantikvaren sørge for at tiltakshaver skjønner konsekvensene. Dette har vært en bratt læringskurve for oss".

Altså: bydelen har først satt i gang en planprosess uten å vite konsekvensene, deretter gått høyt ut på banen med påstander om at Byantikvaren bedriver "overgrep", for deretter å lande på at det er bydelens skyld men at Byantikvaren burde ha drevet med voksenopplæring for å sørge for at bydelen skulle forstå hva den gjør.

Saken oppsummeres greit i billedteksten en faksimile fra onsdagens avis: "Faksimile fra Akers Avis Groruddalen 30/9, der BU-lederen kritiserer Byantikvaren - men i realiteten rammer kritikken ham selv ... viser det seg i ettertid".

Forsåvidt hadde det nesten vært en morsom sak, hvis det ikke var for at denne klønete behandlingen setter idrettslivet i fare og kan koste store beløp for en fattig bydel.

Gratulerer med dagen, Trine!

Venstres 1. nestleder og parlamentariske leder, Trine Skei Grande, fyller 40 år i dag.

Hun ble for alvor kastet inn i storpolitikken da hun i 2001 - som vara for Odd Einar Dørum - ble fast møtende stortingsrepresentant og parlamentarisk leder. I Stortingsvalget nå nettopp ble hun valgt inn for sin tredje periode.

Hun er humørfylt, voldsomt kunnskapsrik og klar og tydelig. Gjennom valgkampen i Oslo Venstre hadde jeg gleden av å møte henne flere ganger, og hun er alltid generøs og positiv.

Gratulerer med dagen!

http://www.flickr.com/photos/norskevenstre/ / CC BY-SA 2.0

Wikipedia
BA: Venstres nye ledere?

Behn og Monsen er på samme nivå

Som alle andre har oppdaget for lengst, har Ari Behn latt seg intervjue av et blad som kalles "Massiv".

Blant annet har han sagt om Nina Karin Monsen (på spørsmålet "Har du drept noen?"):
"Jeg kjørte i sentrum av Oslo en gang i 2005 og plutselig kommer en tettvokst kvinneskikkelse ut i veien mellom to biler. Det er bare så vidt jeg ser henne og hadde jeg vært en dårligere sjåfør hadde hun vært steindød. Jeg hogg inn bremsen. Men først da oppdaget jeg hvem hun var. Nina Karin Monsen, hun hadde på dette tidspunktet slengt med leppa om meg og familien min i lange tider. Da tenkte jeg faen, hadde jeg visst det var henne skulle jeg jaggu ha bremset to sekunder senere. Den sjansen får jeg ikke igjen." (se også VG).

Ikke særlig musikalsk av en person tilknyttet kongehuset å gå ut med et slikt utsagn, nei. Riktignok bør man sikkert tolke det litt forsiktig, som en talemåte for å få fram hvor sterkt Ari Behn mislikte Monsens utsagn om at kongebarna hadde valgt ektefeller "på laveste hylle". (se nedenfor)

Det hadde vært stille om både Behn og Monsen noen dager, men nå fikk begge to oppmerksomhet. Monsen grep anledningen til å komme med et stikk tilbake (i Vårt Land): "han virker veldig ubalansert, så egentlig burde man ikke si noe om ham i det hele tatt". Monsen benekter at hendelsen har skjedd, og påstår at Behn "oppfordrer til bildrap" (TV2).

I sin blogg skriver Vårt Lands Helge Simonnes at denne episoden svekker kongehusets omdømme. Nåvel. At Behn er en løs kanon på dekk er kjent fra før, denne uttalelsen endrer ikke inntrykket særlig. Monsens omdømme svekkes heller ikke nevneverdig - hennes hang til å karakterisere andre mennesker på en negativ måte er også velkjent.

Og slik går nå dagan i de kretser.


(Jeg har funnet fram igjen de sjikanøse uttalelsene til Monsen om Ari Behn og kongehuset, fra Dagbladet i 2004: "Hvorfor velger både Håkon og Märtha partnere på laveste hylle? De fleste mennesker liker å være sammen med noen som kan noe. Er jevnbyrdige både sosialt og utdanningsmessig. Hele kongehuset er blitt en privat affære der den erotiske forelskelsen driver hele styresettet. Jeg syns det er for lite, jeg.")

Ukas bilde: Voss

Jeg er veldig glad i å ha med meg kameraet når jeg er ute og reiser - det kan gå så langt at jeg ikke klarer å verdsette fullt ut fine ting jeg ser hvis jeg ikke har med kameraet. Etter en konferanse i Ulvik for en del år siden havnet vi i Voss, og jeg gikk en lang tur og tok bilder. Det beste ble dette fra nesten midt i sentrum...

Kirkevalget et "lekestuevalg"

Valgforsker Frank Aarebrot er ikke nådig i sin karakteristikk av kirkevalget i Fri tanke i dag: "Hvis dette hadde vært et seriøst valg, ville det helt klart vært grunn til omvalg. Men dette er jo bare et lekestuevalg, og da får de bare holde på. Hele kirkevalget er en gedigen fiasko. Det er et fullstendig amatørmessig gjennomført DDR-valg".

Bakgrunnen for kritikken akkurat nå er at det kun fantes ei liste, at navnene på denne var satt opp alfabetisk, og at det stort sett var umulig å finne ut hva kandidatene sto for. (Alder og yrke hadde derimot kirka funnet det interessant å oppgi.) Dette førte til mye rart, ikke minst at folk på toppen av listene hadde større sjanse for å bli valgt enn folk lenger ned: Johannes Strømstad "har kommet fram til at 53 prosent av de med navn fra den øverste femtedelen av alfabetet, ble valgt til kirkemøte eller bispedømmeråd. De andre femtedelene fikk inn henholdsvis 15, 13, 11 og 8 prosent av kandidatene".

Dette styrker ikke akkurat inntrykket av "demokrati" i kirken - det blir relativt tydelig at selv de 10 prosent som har stemt, ikke har kjennskap til de de stemmer på. Det er et demokratisk problem for dem. Og jeg tror derfor det er like greit at mitt livssynssamfunn holder seg til den gammeldagse ordningen med å velge leder på landsmøtet...

Morsomme sitater 43

"Kvinner kan godt være stille av og til. Vi trenger ikke å snakke i vilden sky hele tida." (Hanne Nabintu Herland)

"Jeg hørte et tut bak meg og fikk et støt i ryggen, en dame forsøkte tydeligvis å kjøre forbi." (Fra skademelding)

"Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad i deg." (Nils-Fredrik Nielsen)

Flyplasser å glede seg over

VG skriver om en kåring av verdens beste flyplasser, som endte med denne rekkefølgen:

1. Incheon International Airport
2. Hong Kong International Airport
3. Singapore Changi
4. Zurich
5. Munchen
6. Kansai
7. Kuala Lumpur
8. Amsterdam
9. Centrair Nagoya
10. Auckland
(de jeg har vært på har jeg satt i kursiv)

De beste flyplassene er opplagt de hvor du raskt får gjort unna formalitetene og deretter har et rikt tilbud av butikker, serveringssteder og helst andre aktiviteter som du kan korte ventetida med. Det er ingen tilfeldighet at det ikke er USAnske flyplasser på denne lista - i USA domineres flyplassene av de voldsomme sikkerhetstiltakene.

Singapore og Hong Kong er flotte flyplasser. Det er heller ikke overraskende at Amsterdam er på lista - de har jo for eksempel utstilte bilder fra Rijksmuseum. Jeg vil tippe at Chiang Kai-shek-flyplassen i Taipei også snart havner på topp 10, når National Palace Museum-filialen på flyplassen åpner. Ellers må jeg si det er altfor mange flyplasser som Oslo Lufthavn Gardermoen: med en del taxfree-butikker, men ikke noe særlig mer.

En del flyplasser er jo også visuelt vakre, og det er en fordel. Her er et par bilder fra Hong Kong og Shanghai. Jeg skulle gjerne også hatt bilder fra flyplassen på Mauritius, hvor selv toalettene tydeligvis hadde hatt en ivrig og dyktig interiørarkitekt...


Hong Kong


Shanghai

Men mens vi er i gang: hvilke norske flyplasser er til å leve med? Jeg setter en ørliten knapp på Tromsø lufthavn - de har i det minste en liten pub med særpreg. Men ellers er det langt mellom de gode flyplassopplevelsene...

Hva skjedde med Venstre?

Valgforskere vil nok lenge gruble på hva som skjedde med Venstre i dette valget. Hvordan kunne meningsmålingene ta så feil? Hvordan kunne valgdagsmålingene ta så feil?

Mens vi venter på svar fra forskningen, kan vi ihvertfall se på stemmetallene. De viser at oppslutningen om Venstre fra de som forhåndsstemte var på drøyt 4,4%, mens den var på 3,7% blant de som stemte på selve valgtinget. Men det sier jo egentlig ikke mer enn at de som var for usikre til å forhåndsstemme, i mindre grad falt ned på å stemme Venstre. Men det tyder jo også på at oppslutningen om Venstre var noe lavere gjennom forhåndsstemmeperioden enn de fleste meningsmålingene tydet på.

For øvrig er utslagene enda større for en del andre partier. Høyre hadde 15,7% av forhåndsstemmene mot 17,7% av de som stemte på valgtinget. Sp hadde 4,7% av forhåndsstemmene mot 6,6% på valgtinget. SV hadde 7,4% av forhåndsstemmene mot 5,8% på valgtinget, mens Fremskrittspartiet hadde 23,9% av forhåndsstemmene og 22,6% av stemmene på valgdagene.

I år kom 24,4% av stemmene inn i forhåndsstemmeperioden. Hadde andelen vært dobbelt så stor, ville Venstre kanskje kommet over sperregrensen... :-)

Dagbladettull om sexpartnere

Dagbladet presterte i går kveld å sette på nett en sak som nettopp var behørig sprøytvarslet i den eminente bloggen Sprøytvarsleren. Det er oppslaget Så mange har du hatt sex med som ikke gir noen fornuftig mening.

Rent matematisk er beregningen enkel: hvis vi ser på dine sexpartnere og multipliserer det tallet med hvor mange sexpartnere dine sexpartnere har hatt, multipliserer med hvor mange disse har hatt igjen osv, vil man få et veldig stort tall. Faktisk kan man få et så stort tall man vil, bare ved å fortsette å multiplisere lenge nok - det er ingen spesiell grunn til å stoppe etter for eksempel åtte ganger.

De matematiske problemene er også enkle. Allerede ved første multiplikasjon gjør man feil, fordi man får med seg selv som en av sexpartnernes sexpartnere. I denne konteksten (som er seksuelt overførbare sykdommer) er det ikke særlig relevant å ta med seg selv mange, mange ganger.

Så tallet, som gir gode overskrifter, gir ingen mening matematisk sett.

I den opprinnelige artikkelen som ble sprøytvarslet, sto det også en morsom opplysning: "Den gjennomsnittlige britiske mannen hevder å ha ligget med ni mennesker, mens kvinner setter tallet til 6,3". Sånt er alltid morsomt. Ethvert heteroseksuelt samleie fører til at gjennomsnittet både for menn og for kvinner øker med (så å si) like mye, så det finnes bare to mulige årsaker til disse tallene:
- menn har mye mer sex med menn enn kvinner har sex med kvinner, og/eller
- menn overdriver og/eller kvinner underdriver antall sexpartnere.

Som helhet blir det ganske artig: britiske menn skryter i denne undersøkelsen av å ha hatt masse homosex.

Dette hører jeg på for tida

Jeg har tidligere mast om at jeg fører statistikk over dette og hint, men når det gjelder musikk har heldigvis teknologien spart meg for det. Musikken jeg hører både på iPoden og i iTunes blir sympatisk nok logget av last.fm, slik at jeg kan more meg med å se hva jeg egentlig hører på. Nylig passerte den 40.000 sanger.

De siste tre månedene er dette topp 10 på artistlista:
1 Jay Brannan
2 deLillos
3 Alexander Rybak
4 Tre små kinesere
5 a-ha
6 Hellbillies
7 Paul McCartney
8 Bare Egil Band
9 The Beatles
10 Ole Paus

...og her er albumlista:
1 Jay Brannan – In living cover
2 Alexander Rybak – Fairytales
3 deLillos – Huskeglemme
4 deLillos – Mere
5 Jay Brannan – Goddamned (Bonus Track Version)
6 Odd Børretzen – Noen ganger er det all right
7 a-ha – Hunting High and Low
8 Ole Paus – Jeg Kaller Det Vakker Musikk
8 Lars Martin Myhre & Odd Børretzen – Syv Sørgelige Sanger Og Tre Triste
8 Morten Harket – Wild Seed

Oj, kun to utenlandske innslag her - og begge er Jay Brannan...

Resultatene av kirkevalget

Resultatene av kirkevalget er klar. Her er lista over de direkte valgte medlemmene til bispedømmerådene 2010-2011. (Kilde: kirken.no.) Etter hver kandidat har jeg markert om kandidaten ble anbefalt av bevarekteskapet.no (BE) eller av Åpen kirkegruppe (ÅK):

Oslo bispedømmeråd:
Karin-Elin Berg
Torkil Hvidsten (ÅK)
Marius Berge Eide (ÅK)
Kristin Gunleiksrud
Harald Hegstad (BE)
Anfin Jarle Skaaheim (BE)
Oddrun Remvik (ÅK)

Borg bispedømmeråd:
Erling Birkedal (BE)
Frøydis Indgjerdingen
Andreas Henriksen Aarflot (ÅK)
Kirsti Harda Frøshaug (BE)

Hamar bispedømmeråd:
Line Langseth Bakkum
Inger Sofie Enger
Bjørn Ingvald Eidsvåg
Janne Kristine Dale
Aslag Lajord (BE)
Ingrun Jule (ÅK)
Anne Lise Brenna Ording

Tunsberg bispedømmeråd:
Harald Askeland
Helene Bjerkestrand (ÅK)
Ingjerd Sørhaug Bratsberg (BE)

Agder bispedømmeråd:
Øyvind Bård Benestad (BE)
Kjetil Drangsholt (ÅK)
Jan Olav Olsen (BE)

Stavanger bispedømmeråd:
Thor Bjarne Bore (ÅK)
Leif Christian Andersen (ÅK)
Wenche Olene Haugen Havrevoll (BE)
Svein Arne Lindø (BE)
Johannes Leiknes Nag (BE)
Inger Kari Søyland (BE)
Tor Soppeland (BE)

Bjørgvin bispedømmeråd:
Ingmar Ljones (BE)
Bodil Birkenes (BE)
Cathrine Halstensen (ÅK)

Møre bispedømmeråd:
Modulf Aukan (BE)
May Lisbeth Hovlid Aurdal
Målfrid Synnøve Isene (BE)

Nidaros bispedømmeråd:
Solveig Kopperstad Bratseth (BE)
Anne Kathrine Slungård (ÅK)
Ola Torgeir Lånke
Anne Bergsrønning Eid (BE)

Sør-Hålogaland bispedømmeråd:
Dagrunn Ingeborg Olavsrud Antonsen
Einar Bovim (BE)
Mari Haave Dvergsdal
Ellen Birgitte Pedersen (ÅK)

Nord-Hålogaland bispedømmeråd:
Arnhild Andreassen (BE)
Ole Danbolt Mjøs (ÅK)
Eirik Junge Eliassen (ÅK)
Ingrid Røstad Fløtten (ÅK)
Nils Mathis Nilsen Eira (BE)
Anne Marie Bakken
Andreas Gotliebsen

Ialt: I den forsøksvise mobiliseringen av homovennlige vs ikke-homovennlige, endte det med at de ÅK-anbefalte fikk 15 plasser, mens de Bevar Ekteskapet-anbefalte fikk 22 plasser. Ingen knockout til noen av sidene, altså.

Men folk med mer innsikt enn meg i kirkas indre liv kan kanskje uttale seg om dette tross alt innebærer en vridning i liberal retning i kirka?

(Se også Vårt Land: Konservativ vind i kirkevalg.)

(Oppdatering: jeg overså Målfrid Isene i første omgang. Takk for kommentar (nedenfor) som gjorde meg oppmerksom på feilen.)

Stemplingsur i akademia neppe god idé

Aftenposten skriver i dag om at Kunnskapsdepartementet, etter påtrykk fra Riksrevisjonen, vurderer innføring av tidsregistrering for vitenskapelig ansatte ved høyskoler og universiteter.

Først litt om hvordan ordningen er i dag: Faglig ansatte (som meg) får en bunke arbeidsoppgaver for året. For eksempel: å undervise en klasse lærerstudenter i matematikk. Samtidig får jeg en ressurs til dette arbeidet. Andre arbeidsoppgaver kan være representasjon i diverse utvalg og ikke minst FoU-arbeid. (FoU=forskning og utvikling) Såfremt jeg har min undervisning til alles tilfredshet anses jobben som gjort og jeg slipper å dokumentere time for time hvordan jeg har brukt arbeidstida. Og hvis jeg tar på meg ekstraoppgaver ut over det som utgjør full jobb, ville jeg - inntil nylig - få betaling for disse ekstraoppgavene.

Dette virker kanskje slepphendt, men erfaringen er at de aller fleste bruker mer enn nok tid på jobben. For eksempel er den potten vi får til administrasjon nok relativt konservativt estimert, slik at vi ender opp med å bruke av fritida på å få gjort den forskningen og det utviklingsarbeidet som vi er så brennende interessert i å få gjort. Slik sett vil det nok snarere være en fordel for arbeidstakerne å få dokumentert arbeidstida.

Likevel er jeg skeptisk til tidsregistrering. Jeg frykter nemlig at den blir fiktiv. Hvis jeg registrerer at jeg bruker fem timer ekstra per uke på jobben min vil nok neppe arbeidsgiver automatisk gi meg mer lønn. Snarere vil nok arbeidsgiveren be meg om å kutte ned på ekstraarbeidet, og da kanskje spesielt FoU-arbeidet. Dette vil jeg naturligvis ikke gjøre (jeg driver ikke FoU-arbeid for å glede arbeidsgiver men for å finne ny kunnskap som jeg kan dele med kolleger og som i siste instans kan bedre undervisningen i skolen). Resultatet kan bli at jeg må føre en fiktivt lav arbeidsinnsats på skjemaene for å unngå problemer.

Hvis så arbeidsgiveren i neste omgang bruker disse tallene som bevis på at jeg ikke jobber mer enn full stilling, blir farsen komplett.

Det er mulig at det er umoderne, men jeg vil likevel insistere på at en del yrker ikke kun kan sees på som en "jobb". Når jeg sitter og skriver på en artikkel om et interessant emne, gjør jeg det ikke for å fylle opp arbeidstida mi. Jeg gjør det fordi jeg mener det er viktig. Også andre yrker er slik: en prest tar vanligvis ikke tida på en samtale med en familie som har mistet et familiemedlem, og er ikke opptatt av å stemple inn først og stemple ut etterpå. Motivasjonen ligger et annet sted.

Å innføre tidsregistrering i akademia vil kreve store ressurser uten at effektene vil forsvare ressursbruken. Derfor bør staten og organisasjonene finne en bedre ordning.

Statlig skjenketid: politiske prinsipper

Regjeringen foreslår forbud mot å skjenke alkohol etter kl. 02. I dag er grensen kl. 03.

Rene liberalister vil være uenige i dette, fordi de mener at hver enkelt bør få bestemme selv. De vil derfor gå imot enhver grense. Det mener jeg blir galt - man må ta enkelte lokale hensyn og veie den enkeltes frihet opp mot konsekvensene for resten av samfunnet.

Bjarne Håkon Hansen sier i en pressemelding at "Vi vet hvor store skader bruk av alkohol kan føre til, og vi vet at begrensede salgs- og skjenketider bidrar til å begrense forbruket." Han mener også at én time kortere skjenketid vil frigjøre ressurser som kan brukes på andre områder i samfunnet, ifølge Aftenposten. Her er det ingen spor av en slik avveining av hensynet til den enkeltes frihet og hensynet til resten av samfunnet. Ut fra Hansens argumentasjon er det fristende å spørre hvorfor man da ikke kan stenge klokka 01? 24? 23? 22? Ville ikke forbruket blitt enda mer begrenset hvis man kun tillot skjenking mellom kl. 18 og 20 på fredager og lørdager?

Det er alltid deilig når min egen ryggmargsrefleks og Venstres politikk samsvarer - det tyder på at jeg er i riktig parti. Venstre mener ikke at det skal være fritt fram for skjenking til enhver tid. Men Venstre mener at det er det enkelte lokalsamfunn som best kan avgjøre hvor balansen går mellom enkeltpersoners frihet og hensynet til resten av samfunnet. Noen steder kan sen skjenking føre til så store problemer at det forbys, andre steder kan geografiske og andre forhold gjøre at det ikke er behov for noen grense.

Arbeiderpartiet mener altså at "one size fits all" - at det ikke finnes noe sted i landet hvor skjenking etter kl. 02 kan forsvares, og at politikerne i Oslo (vel og merke ikke de politikerne som er valgt i Oslo, men Stortingspolitikerne) vet best.

(Til slutt: jeg har ikke kastet meg over retorikken med "Statlig leggetid" i dette innlegget. Selv om det retorisk sett klinger godt, har det en undertone av at "hvis man ikke får alkohol kan man like godt legge seg" som jeg ikke er enig i.)

Loen og Olden

Jeg har vært på en todagers konferanse i Loen med innlagt besøk på Singerheimen i Olden. Det var en veldig fin konferanse. Været var ikke helt topp, men jeg fikk nå likevel også tatt noen bilder...

Ukas bilde: Himmelen på Stange

En blogg bør ha jevnlige oppdateringer. En måte å få til det på er å ha noen "faste spalter" som dukker opp jevnlig og som supplerer det helt dagsaktuelle. Jeg synes det fungerer fint å ha et innlegg med morsomme sitater hver uke, og nå har jeg fått lyst til å ha et innlegg hver uke hvor jeg viser fram et av mine fotografier og skriver litt om det.

På Flickr har jeg nærmere 13.000 bilder, så jeg skulle ikke gå tom for bilder med det første, men jeg skal naturligvis prøve å plukke ut bilder som på et eller annet vis har en historie eller noe interessant knyttet til seg - eller som jeg ganske enkelt synes er ganske gode. (Men husk: jeg er en fotoamatør... det vil man da også raskt oppdage.)

Ukas bilde denne første uka er fra Stange, stedet hvor jeg bodde de første 19 år av mitt liv og hvor jeg stadig er innom for å besøke familie. Jeg har sett på landskapet som en selvfølge, men de siste årene har jeg begynt å sette ordentlig pris på det. Hva skal man med fjorder eller fossefall når man har vakre åkre som ligger late og flate så langt øyet kan se? En annen side av det er at når man har flate landskaper har man også mye himmel. Ukas bilde viser ikke minst himmelen.



For ordens skyld: de fleste bildene mine har Creative Commons Attribution-Noncommercial-Share Alike 2.0 Generic-lisens, noe som betyr at de fritt kan benyttes til ikke-kommersielle formål så lenge fotografen krediteres.

Oslo Kulturnatt

Jeg er veldig fornøyd med å bo i Oslo. En av de store fordelene med å bo her, er at det alltid foregår noe. Utvalget av kinoer, filmfestivaler, musikkfestivaler, kunstgallerier, restauranter og så videre er begeistrende stort.

Av og til har Oslo kommune arrangementer for å minne oss om dette. "Turist i egen by" er et slikt arrangement. På fredag var det "Kulturnatt" - hvor en mengde av byens attraksjoner holdt åpent utover kvelden, med gratis inngang, og med utallige minikonserter, foredrag og så videre.

Tidligere år har jeg vært på kunstvandring i Stortinget, på spøkelsesvandring på Akershus slott, på Høstutstillingen og en del andre ting. I år fikk jeg med meg "åpen båt" på Christian Radich. Dette var to opplevelser i ett: i tillegg til å oppleve skipet, fikk vi musikkopplevelser og en liten innledning om historien.

Å være på Christian Radich i havn var en utfordring for fantasien. Det var solskinn, det var vakre og kjente omgivelser (med Akershus festning og Rådhuset i nærheten) og viktigst: skipet lå i ro. Jeg prøvde å forestille meg hvordan opplevelsen kan være ute på havet når det begynner å blåse opp, men maktet det nok ikke.



Jeg prøvde for øvrig også å komme meg med på en tur opp på taket av Rådhuset, men det var fullt. Bedre lykke neste gang.

Min oppfordring: sett av kvelden neste gang det er kulturnatt i Oslo - det er gøy å gradvis bli bedre kjent med byen, historien og kulturen.

Jeg taper på alle fronter

Dette var den første valgkampen jeg har vært aktivt engasjert i, og da blir partiet mitt redusert til en femdel. Det var også første gang jeg har jobbet med valget på et stemmested, og i Akers Avis leser jeg at kretsen der jeg jobbet - Veitvet skole - fikk det nest dårligste valgoppmøtet i landet - bare Kautokeino er verre...

Jeg tror jeg skal holde meg i ro noen dager... :-)

Artig passkontroll i Kina

VG tester passkontroller - helt uvitenskapelig og anekdotisk. Men det fikk meg til å tenke på passkontrollene i Kina. De har en ikke ueffen detalj - etter at du er ferdig med passkontrollen, får du lov til å velge knapp å trykke på alt etter hvor fornøyd du er med servicen: Smileansikt, litt mindre smileansikt, mutt ansikt eller surt ansikt.

Dette bør være et tankekors for alle de landene som ikke har forstått at passkontroll (og sikkerhetskontrollen også) har med service å gjøre, ikke bare kontroll.


(Tegning fra bloggen Rachel was in Hong Kong.)

Kvantesprang og minste felles multiplum

Jeg har skrevet et innlegg i min jobblogg om kvantesprang og minste felles multiplum - eller: Hvem bestemmer over begrepers betydning?

Morsomme sitater 42

"“For hver 100 kr mannen tjener, får kvinnen 85″, leste jeg på VGs førsteside i går. Det er jo gammelt nytt for oss som har vært gift i noen år." (Baard Meidell Johannesen, NHO)

"Ingen med humoristisk sans har noen gang grunnlagt en religion." (Robert G. Ingersoll)

"Det er ikke vanskelig å forstå moderne kunst. Hvis det henger på veggen, er det maleri, og hvis du kan gå rundt det, er det skulptur." (Tom Stoppard)

Faktasjekk om barneporno

Blant annet VG har gjengitt påstander fra FN om omfanget av barneporno i verden, blant annet et anslag om at "industrien omsetter for svimlende 140 milliarder i året".

Det viser seg at disse påstandene er uten ethvert grunnlag. I gamle dager ville de kanskje ha blitt stående uimotsagt, men i dag har jo for eksempel VG lenker til blogger som omtaler nyhetssaken, og dermed kan man lese kritiske kommentarer. Og det er jo bra, selv om det hadde vært enda bedre om VG selv rettet opp i tull som de publisererer.

I denne saken har både Are Slettan og "unfiltered perception" kommentert saken. Det viser seg helt umulig å finne noe kildegrunnlag for påstanden om 140 milliarder, eller for den del den engelske versjonen (3-20 milliarder).

Så vil noen naturligvis påstå at det ikke er så nøye med omfanget, men at hvert barn som misbrukes i barneporno er et barn for mye. Den siste delen av setningen er jeg jo helt enig i, men hvis tallene ikke er så nøye får man heller utelate dem istedenfor å finne på tall selv. Enhver bruk av feilaktige tall fjerner oppmerksomhet fra saken og over på budbringerens troverdighet og skader dermed saken.

(En annen sak er at det forsåvidt ville vært gunstig om noen kunne framskaffe noen troverdige tall, fordi det umulig å vite om ulike typer tiltak virker hvis vi ikke kan følge med på om problemet blir større eller mindre.)

Unyansert fra Aardal

På nettstedet siste.no uttaler Bernt Aardal seg om den norske valgordningen, som altså har ført til at et ikke-sosialistisk flertall blant de som har stemt, endte opp med et "rødgrønt" flertall i Stortinget. Han klargjør at det ikke er arealfaktoren i beregningene som gjør at de "rødgrønne" kommer så gunstig ut av det.

Imidlertid blir han vel bombastisk når han sier at "De rødgrønne har flertall, uansett valgordning. Det er viktig å slå det fast, for det er i ferd med å feste seg en oppfatning av at det rødgrønne flertallet skyldes spesielle forhold ved valgordningen."

Dette er naturligvis ikke riktig. Det finnes uendelig mange mulige valgordninger, og i mange av disse vil et flertall i folket også gi flertall på Stortinget med de stemmetallene vi fikk i år.

For eksempel ville en valgordning med kun ett valgdistrikt og med divisorene 1, 2, 3, 4, 5, ... gi følgende fordeling:

A 62
SV 10
RV 2
SP 10
KRF 9
V 6
H 30
FRP 40

Altså et ikke-sosialistisk flertall på 85-84. (En slik utregning krever ikke noe mandatberegningsprogram, bare et regneark.)

En valgordning med kun ett valgdistrikt og divisorene 1, 3, 5, 7, 9 ... ville gi:
A 60
SV 11
RV 2
SP 10
KRF 9
V 7
H 29
FRP 39
MDG 1
PP 1
Fortsatt ikke-sosialistisk flertall (hvis Pensjonistpartiet regnes som ikke-sosialistisk, og det må man vel regne med).

Divisorene 1,4, 3, 5, 7, 9, ... ville gi:
A 60
SV 11
RV 2
SP 11
KRF 9
V 7
H 29
FRP 39
PP 1
Igjen, ikkesosialistisk flertall.

Så saken er at det er en kombinasjon av ordningen med fylkene som valgdistrikter og for få utjevningsmandater til å utjevne fullt ut samt - naturligvis - sperregrensen, som har ført til at vi har fått "rødgrønn" regjering til tross for flertall for de ikke-sosialistiske partiene.

Det er verdt å nevne at disse effektene naturligvis er intenderte effekter - for eksempel er sperregrensen der nettopp for å sørge for at Stortinget ikke får for mange små partier.

Lysvandring ved Alnaelva

Den tradisjonsrike lysvandringen langs Alnaelva var på torsdag. Her er noen av mine inntrykk fra dagen:

Yrkesforbud for fotballspillere

Det har vært snakk om at fotballspillere fra konkursrammede fotballklubber vil stå arbeidsledige lenge på grunn av fotballens overgangsregler.

Det er et selsomt innlegg om saken i Aftenposten i dag. Stig-Ove Sandnes fra NFF skriver, under tittelen "Ikke yrkesforbud for fotballspillere", blant annet at "Dersom spillere i en Tippeligaklubb blir fristilt fra sine arbeidskontrakter som følge av en konkurs, kan de fritt tegne ny kontrakt og motta lønn fra ny klubb. [...] Fotballens regelverk regulerer når en spiller kan gis tillatelse til å spille kamper for en ny klubb. For profesjonelle spillere kan slik tillatelse bare gis i ett av overgangsvinduene, som for Norge er 8. januar - 31. mars og 1. august - 31. august."

Hvis jeg har forstått det riktig, betyr dette altså at spillere gjerne må ta seg jobb i en ny klubb, "og motta lønn", men de får ikke spille kamper. Det blir som å si til en arbeidsledig snekker at "du får gjerne tegne kontrakt med et snekkerfirma og motta lønn fra dem, men snekre får du ikke lov til".

Det kan sikkert tenkes situasjoner hvor en klubb har lyst til å ansette en spiller og la ham gå i månedsvis uten at han får spille (spesielt hvis det skjer på slutten av en sesong, slik at spilleren blir med på vintertreningen), men som generell ordning virker det noe sært. I verste fall kan spillere bli gående en halv sesong uten å kunne arbeide.

Hvordan skal det nå gå med hjertesakene mine?

I forkant av valget vurderte jeg alle de politiske partiene som stilte liste i Oslo (bortsett fra tre som ikke hadde noe partiprogram), ut fra de sakene jeg oppfattet som viktigst. (Se lenke til de enkelte partivurderingene nederst i innlegget.)

Nå er det tid for å se hvordan det kan gå med disse sakene nå som vi har "fasit" fra valget:


Klima
Det er håp om en god klimapolitikk fra den nye Stoltenbergregjeringen. Håpet bunner i at SV gjorde et litt labert valg og opplever at troverdigheten i klimapolitikken er litt vaklende. Selv om SV i valgkampen konsekvent nektet at de ville stille ultimatum for en god klimapolitikk, vil de nok gå inn i de nye regjeringsforhandlingene fast bestemt for å få uttelling på dette området. Det bør blant annet bety at oljeleting i Lofoten og Vesterålen ikke blir igangsatt i denne fireårsperioden. Jeg tror rett og slett ikke at SV orker tanken på en ny valgkamp uten seier i denne saken.

I så fall må Ap få seire på andre områder. Men jeg kan vanskelig tenke meg at Stoltenberg vil sette hardt mot hardt akkurat på en miljø- og klimasak.


Internasjonal solidaritet
Bistandspolitikken vil nok ha brukbare kår i det nye stortinget, mens en friere verdenshandel, som jeg også er tilhenger av, vil ha dårlige kår. Senterpartiets posisjon tilsier det. Jeg frykter også at innvandringspolitikken skal strammes til, i tråd med den bevegelsen vi så i retorikken i løpet av valgkampen. Det mener jeg i så fall er et feilgrep. Man må ikke lage strengere regler slik at risikoen for å avvise noen med reelt beskyttelsesbehov økes, men isteden bli flinkere og mer effektive til å følge opp dagens regler - med raskere behandling av søknadene og med økte ressurser til politiet til å følge opp kriminalitet. (Det er ikke asylsøkerne folk er redde for, men de kriminelle blant asylsøkerne.)

EU-saken vil slett ikke bli åpnet av denne regjeringen, med mindre de presses til det utenfra. Det er imidlertid det mest realistiske scenariet for at regjeringen ikke vil bli sittende ut perioden: hvis det oppstår trøbbel under arbeidet med en justert EØS-avtale (for eksempel som et resultat av Islands EU-forhandlinger), kan regjeringen sprekke.

Holdninger til homofile
Ekteskapsloven står trygt - det er stort flertall i Stortinget for det. Men jeg er spent på hva som vil skje når det gjelder kampen mot homofobi i skolen. I øyeblikket arbeides det for eksempel med nye planer for det nye faget "Pedagogikk og elevkunnskap" i grunnskolelærerutdanningen, men til tross for at Bård Vegar Solhjell har signalisert at holdninger til homofili hører naturlig inn der, har det etter det jeg vet foreløpig ikke kommet klare signaler fra regjeringshold til den gruppa som arbeider med denne planen. Det er skuffende.

Støttenivået til organisasjonene som kjemper mot diskriminering på dette området, vil nok bli opprettholdt.

Skolepolitikk
I skolepolitikken er partiene på Stortinget rørende enige om mye, med noen unntak. Med fortsatt "rødgrønn" regjering blir det ikke karakterer på barnetrinnet og det blir ikke noen bedret situasjon for private skoler - men heller ikke noen ytterligere forverriet situasjon for dem. Jeg frykter at ideen om heldagsskolen vil gå på bekostning av kvaliteten, ved at man overlater faglige oppgaver til ufaglært arbeidskraft. (På samme måte som med full barnehagedekning, hvor man har klart å bygge barnehagene men ikke å få kompetent personell.) Nasjonale prøver kommer til å fortsette, og oppmerksomheten om hva elevene lærer vil fortsatt være stor. Internasjonale undersøkelser vil nok fortsatt prege debatten.

Varm mat til alle elever har SV ikke lovet i denne valgkampen, så det blir det nok fortsatt ikke.

Grunnleggende ideologi
Det er den grunnleggende ideologien som jeg misliker mest med de "rødgrønne". Det gjelder spesielt at statlige løsninger anses som best i de fleste tilfeller. For tiden er det snakk om et norsk katteregister for å forebygge at katter blir eierløse. Det finnes nesten ikke det problem det ikke skal opprettes et register for å løse eller opprettes et statlig organ for å behandle. Noen dråper sunn skepsis til statlig overstyring burde vært til stede.

Konklusjon
På de fleste områdene jeg prioriterer høyest, vil den "rødgrønne" regjeringen være til å leve med - ihvertfall dersom SV vinner fram i miljøsakene og til gjengjeld må gi seg på noen andre områder.

Men usikkerheten er jo der. Dersom Arbeiderpartiet kjemper gjennom oljeboring i nord, Senterpartiet får gjennom utrydding av ulven og SV får gjennom sin nasjonalisering av privatskolene, har vi virkelig trukket svarteper.

Mine vurderinger før valget:
Venstre 82 %, Arbeiderpartiet 71 %, Sosialistisk Venstreparti 71 %, Rødt 65 %, Miljøpartiet De Grønne 64 %, Kristelig Folkeparti 63 %, Senterpartiet 63 %, Høyre 50 %, Pensjonistpartiet 39 %, Fremskrittspartiet 27 %, Kystpartiet 22 %, Det Liberale Folkeparti 19 %, Kristent Samlingsparti 16 %, Demokratene 13 %, Norges Kommunistiske Parti 13 %.

Sitatvennlige spådommer

Det er alltid morsomt når folk kommer med spådommer, spesielt når det viser seg at de tar grundig feil. ”Jeg tror det er et marked for kanskje fem datamaskiner”, sa Thomas Watson, leder for IBM i 1943.

I Aftenposten 6/9-09 sa Paal Fure, sjef i mediebyrået Vizeum: "Uansett vil ikke leseplatene nå majoriteten av befolkningen før om 10-15 år".

Jeg synes dette høres litt slapt ut, og vil komme med min egen spådom: Jeg tipper at innen 2016 vil det leses flere e-bøker (på lesebrett) enn papirbøker i Norge.

(I disse valgtider er det for øvrig ikke greit å være ekspertkommentator. Her er Svein Tore Marthinsens kommentar om Sponheims sjanser 11. september: "Det er helt urealistisk at Sponheim ikke får fornyet plass. Lokalmålingene bommer kraftig." Alle tok feil om dette, men dette utsagnet var enda et hakk klarere enn de fleste.)

Der har jeg vært

Er man matematiker så får man være matematiker, og ikke legge skjul på de særhetene det måtte innebære. For min del innebærer det blant annet at jeg har litt sans for statistikker. Og blant disse er ikke den aller særeste at jeg en gang begynte å lage lage statistikk over hvilke land jeg har vært i og hvor lenge. I sommer tok Taiwan over 2. plassen fra Nederland. Her er lista over de 20 (vel, 21) landene jeg har tilbragt mest tid i:

1. Norge 13464 dager
2. Taiwan 52
3. Nederland 38
4. Frankrike 33
4. USA 33
6. New Zealand 24
7. Hellas 23
8. Danmark 21
9. Mexico 18
10. Sverige 15
11. Spania 14
11. Italia 14
11. Storbritannia 14
14. Kina 14
15. Tsjekkia 12
16. Canada 10
16. Østerrike 10
18. Tyskland 8
19. Japan 7
19. Portugal 7
19. Kroatia 7

Jeg fikk en gang et råd fra en kollega om å sørge for å reise mye til land langt borte når jeg var ung, og heller ta landene i nærheten når jeg blir eldre. Det er jo antydninger til at jeg har fulgt dette rådet et stykke på vei.

Noen har for øvrig kommentert at jeg (i likhet med de fleste) har sans for flaggfargene rødt, hvitt og blått. Hellas er det første landet på lista som ikke har flagg i rødt, hvitt og blått. Og Mexico er det første landet som har innslag av andre farger enn de tre...

De nærmeste reiseplanene er til Tsjekkia, Kina og Østerrike.

(Det er utrolig hva man får tid til når det ikke er studiestart og valgkamp samtidig...)

Hvilke land har du vært mest i?

En bloggevalgkamp er over

Dette er den første valgkampen hvor jeg tilnærmet daglig har hatt blogginnlegg knyttet til politiske spørsmål. Valgkampen ble startet 11. juli, da jeg satte i gang med blogging om alle partiene. Jeg har publisert ca. 130 innlegg i perioden fra 11. juli til i dag.

I den perioden har bloggen hatt til sammen 13.104 besøk og ialt 19.418 sidevisninger. Begge tall er cirka dobbelt så høye som i tilsvarende periode før 11. juli. (I tillegg kan innleggene leses på Facebook av mine Facebookvenner og via rrs-feed. Dette har jeg ingen statistikk på.)

Noen høydepunkter:
- Bloggen har i det meste av valgkampen vært blant de høyest rangerte på valgprat.no, og jevnlig den høyest rangerte Venstrebloggen.
- Bloggen har stort sett holdt seg inne på Bloggurats topp 10-liste for politiske blogger.
- I Svein Tore Marthinsens avstemning over Norges beste politiske blogger, har han tatt med denne.
- Da VG Nett TV skulle arrangere partilederduell, ble jeg spurt om å være med på "bloggerbordet" for å stille spørsmål. (Jeg kunne dessverre ikke den dagen.)
- Bård Vegar Solhjell har diskutert med meg og lenket til meg i sin blogg, mens Miljøpartiet de grønne har kommentert innleggene mine.
- ...og jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger.

Som nevnt tidligere bidrar det til mitt politiske engasjement at jeg enkelt kan få gitt uttrykk for det jeg mener, og det gir meg fin trening i å diskutere når folk kommenterer innleggene. Og det er artig å få tilbakemeldinger.

Men hvor går bloggen nå? Til dels tilbake der den var før valgkampen: jeg vil fortsatt blogge om politikk, men også om dette og hint. Og jeg kommer definitivt til å bruke noe mindre tid på bloggen enn de siste par månedene. Men kanskje ikke så mye mindre...

Lyspunkter etter ei tung valgnatt

Det var ei tung valgnatt.

For alle oss som mener at Venstres politikk er en god løsning på utfordringene vi står ovenfor, er det veldig trist å se stortingsgruppa redusert til to. Venstres redningsmann på 90-tallet, Lars Sponheim, røk ut av Stortinget, og det er vemodig. I tillegg er det nitrist at den gode miljøpolitikken tapte terreng – i tillegg til at Venstre tapte så mye, gikk også SV tilbake. Og håpet om en borgerlig regjering, bestående av V+KrF+H, er lagt på is inntil videre.

Det er for tidlig å diskutere årsaker særlig grundig. Men det er åpenbart at SV og Aps strategi om å mistenkeliggjøre Venstre i forholdet til FrP, førte fram. Strategien førte blant annet til at Sponheim ble presset til å gi garantier (selv om garantiene ikke uttrykte noe som ikke var kjent fra før), noe som dernest dyttet velgere over til Høyre. Et annet viktig poeng er at meningsmålingene før valget viste Venstre klart over sperregrensen. Velgere som vurderte å gå fra Venstre, forsto derfor ikke at de risikerte å dytte Venstre under sperregrensen, og Venstre mobiliserte ikke ved å male sperregrensen på veggen. Jeg tipper at de 3-4000 ekstra stemmene Venstre trengte ville vært innenfor rekkevidde hvis velgerne hadde innsett at Venstre kunne falle ned til 2 mandater på Stortinget.

Jeg har ikke legning for tungsinn – i hvert fall ikke hvis det ikke er snakk om alvorlig sykdom eller død – og prøver derfor å finne lyspunkter i valgnattas hendelser:

1. Vigrid og Norgespatriotene gjorde et begredelig dårlig valg, til tross for til dels betydelig publisitet. Det tyder kanskje på at det norske folks historiekunnskaper er gode nok til ikke å lefle med så ytterliggående høyrepartier.
2. Venstre har stått rakrygget for miljøvern og for asylretten. Slik prinsippfasthet kan man tjene på i lengden. Og om man ikke tjener på det, er det likevel det rette å gjøre.
3. Oslo Venstre har fortsatt den usedvanlig dyktige politikeren Trine Skei Grande på Stortinget. Venstre har vært verre ute å kjøre før og har kommet tilbake.
4. Oslo Venstre har fortsatt en helt sentral rolle i Oslo bystyre, så det er mye viktig politikk å få gjennom der.
5. FrP har ikke fått en så stor framgang som det så ut til for noen uker siden. Dermed bør det være mulig å få til en forbedret asyl- og innvandringspolitikk uten at man må gå på bekostning av asylretten. Og felles ekteskapslov ligger fast.

Nå står sola opp utenfor vinduet og det er en ny dag. Jeg er glad for at valgkampen er over, svært skuffet over resultatet, men vet at jeg om to, fire og seks år har samlet nye krefter…

Tynt resultat i Grorud bydel

Etter mine beregninger, basert på foreløpige tall fra Oslo kommune, har Venstre fått knapt 2,5% i dette valget, tilbake fra 3,5% sist.

Grorud Venstre har hatt en fin og energisk valgkamp, men her er det vel ikke den lokale innsatsen som har vært utslagsgivende. Takk til de 288 velgerne i bydelen som har stemt på Venstre (etter, som sagt, foreløpige stemmetall).

Det er en trist natt for Venstre. I Oslo får vi trøste oss med at vi fortsatt har makt i Oslo bystyre og at vi slik kan finne gode miljøløsninger i Oslo.

Sponheim inne i Hordaland

TV2 laget stort oppslag da Sponheim var ute av Stortinget på en måling i Bergensavisen. Jeg nevnte da at TV2 burde huske på feilmarginen.

I de to nyeste målingene fra Bergensavisen er Sponheim trygt inne på Stortinget, med hhv. 6,4% og 6,2%. Nå gjelder det bare at velgerne gjør som de har sagt i meningsmålinger og går til valglokalene og sikrer et stort Venstre som kan dra politikken i klimavennlig og næringsvennlig retning.

Morsomme sitater 41

"For øvrig er det jo grenser for hvor mange intervjuer man kan gi om hvor lite selvhevdende man er." (Fredrik Skavlan, Aftenposten i går)

"Jeg kan ikke betale reparasjonen, da jeg underholdes av min svigermor, etter at min kone døde for tre år siden." (Fra skademelding)

"Den som kaster den første stein har i det minste et snev av originalitet." (Nils-Fredrik Nielsen)

Høyre tar feil om Sponheim

Alle kan gjøre feil. Jeg synes kanskje at avisene er litt for flinke til å ta fram ord som "bløffer" og "lyver" når politikere sier noe som ikke er riktig. Ihvertfall må vi ha rom for at også politikere og politiske partier kan ta feil.

I går sto Venstre på stand ved siden av Høyre på Ammeruddagene, og jeg brukte anledningen til å kikke litt på Høyres materiell. Og da fant jeg et eksempel på noe som definitivt er resultat av hastverk og dårlig korrekturlesing, ikke av vond vilje.

Finn én feil... :-)



(Og det hører med på historien at personen på Høyrestanden umiddelbart beklaget så mye på vegne av Høyre og ga et tydelig inntrykk av at Høyre til vanlig har bedre kunnskaper på området enn som så... :-)

Solberg øker fortsatt

Solberg øker stadig sin sannsynlighet for å bli statsminister, skal man dømme etter oddsen som oddsselskapene gir. Det siste døgnet har den økt med 1,9 prosentpoeng. De par siste døgnene blir spennende.

Jens Stoltenberg 62,0% (-1,3)
Erna Solberg 21,9% (+1,9)
Siv Jensen 11,5% (-0,4)
Dagfinn Høybråten 2,5% (-)
Lars Sponheim 1,8% (-0,1)
Kristin Halvorsen 0,4% (-)

(Se det første innlegget om dette.)

Nå er valgkampen (snart) over

Det er litt godt at valgkampen går mot slutten. Det har vært morsomt men også arbeidssomt - og enda er det mange andre i lokallaget som har lagt inn sikkert dobbelt eller tre ganger så mange arbeidstimer som meg. Det er imponerende hva enkelte klarer.

Det er interessant å se hvordan slike valgkamper fungerer. Grorud Venstre har forsåvidt puslet med sitt, med stands og løpeseddelaksjoner i bydelen, med materiell produsert sentralt. Men du verden så motiverende det er når toppkandidatene kommer innom. Da blir vi minnet om hvor kunnskapsrike, arbeidssomme, sympatiske og lydhøre de er - og hvorfor vi gidder å jobbe for at de skal få makt til å styre landet.

På stand har vi delt ut noen ballonger og noen kulepenner, men stort sett har vi holdt oss til løpesedler. Det er egentlig like greit - det er ikke knapper og glansbilder vi tilbyr, men seriøs politikk som skal gjøre samfunnet bedre. Og uansett: det som er reklame idet det utdeles, kan fort skifte karakter:


(Bildet er tatt på GranittRock.)

Søndag formiddag går med til å trekke pusten, og så er det innsats for demokratiet som forutsetningsvis nøytralt stemmestyremedlem. Deretter er det (nesten) to år til neste gang. Og da - forhåpentligvis - for å forsvare en sittende regjering, og med masse gjennomført Venstrepolitikk å skryte av.

Svarene Arbeiderpartiet venter med

På Arbeiderpartiets To Do-liste er det mange saker. Man kan ikke rekke alt på en gang, men det er litt påfallende hvilke saker som har måttet vente til etter valget:

Der dårlige råd var dyre
Sylvia Brustad har ikke "rukket" å ta noen avgjørelse om Berit Kjølls regning på 740 000 kroner for medierådgivning i forbindelse med Aker Holding-saken. Brustad sa i august at det ville bli tatt en avgjørelse i løpet av kort tid, men det slo ikke til. Muligens fant noen valgkampstrateger ut at en innvilgelse til Kjøll før valget ville føre til både en oppripping i en fryktelig dårlig sak for regjeringen og kritiske spørsmål om hvorfor skattebetalernes penger skal gå til slikt.

Legg kritikken i en skuff, lås og kast nøkkelen
Riksrevisjonen har kommet med kritikk av regjeringen om
# Mangelfullt vedlikehold av veiene.
# Svak styring med sykehusene, som fører til store underskudd.
# Regjeringens innsats for et inkluderende arbeidsliv.
# Dårlig prosjektstyringen i Posten Norge og NSB.
# Regjeringens svake miljøresultater i kampen for å redde klimaet.
Etter at Ap har vært med på å vedta regler som gjør at Riksrevisjonens brev ikke blir lagt fram før kritikken er besvart og tatt hensyn til, har Regjeringen i ro og mak kunnet pusle med svarbrevene sine. Pussig nok ble en del av svarene først klare nærmere september, slik at Riksrevisjonens endelige rapport ikke kommer før etter valget. Politikerne ville nok ha følt det noe mer presserende å svare på kritikken hvis kritikken hadde blitt offentliggjort med det samme...

Vente og se - til valgresultatet er klart
Arbeiderpartiet påstår at de vil vente på forskningen for å finne ut hva de vil mene om Lofoten og Vesterålen. Slik har de unngått å måtte ta stilling til saken i valgkampen, og kan se an sammensetningen i Stortinget etter valget. Blir det et "rødgrønt" flertall kan det bli opportunt å mene at forskningen tilsier at "føre var"-prinsippet må gjelde. Blir det ikke-sosialistisk flertall, kan det bli opportunt å gå inn for oljeboring, og dermed, sammen med FrP, å stemme ned en V+KrF+H-regjering. Ved å vente og se, blir spillerommet større for Ap.

Ingen Plan B?
Arbeiderpartiets plan A er en regjering med SV og Sp. Alle politiske kommentatorer har forstått at Arbeiderpartiet er nødt til å ha tenkt over hva de gjør hvis for eksempel SV gjør et så dårlig valg at de vil ut av regjeringen. Men de har nektet å svare på spørsmål om dette. Samtidig har de kjørt knallhardt på at andre partier må vise alle kortene før valget.

I sak etter sak ser vi at Arbeiderpartiet utsetter viktige avgjørelser til etter valget. I noen tilfeller for å unngå uønsket oppmerksomhet, i andre saker fordi de ønsker å beholde alle muligheter åpne. Dette er verken uvanlig eller direkte uanstendig. Men velgerne må være oppmerksomme på at de ikke kjenner til hva Arbeiderpartiet vil gjøre i disse sakene, og at det også er et lass av kritikk mot regjeringen som er hemmeligholdt og som vil komme fram i den nærmeste måneden. Så må velgerne legge disse usikkerhetene inn i vurderingen når de velger parti.

20 % sannsynlighet for Erna Solberg som statsminister

Oddsselskapene justerer stadig sin odds på hvem som blir Norges statsminister etter valget. I dag har sannsynligheten for at Erna Solberg blir statsminister for første gang passert 20% basert på de tre oddsselskapene jeg følger. Men 0,4% for at Kristin Halvorsen skal bli statsminister? Hvem skal hun samarbeide med i så fall? Vil ikke skje...

Jens Stoltenberg 63,3% (-0,8)
Erna Solberg 20,0% (+0,7)
Siv Jensen 11,9% (-)
Dagfinn Høybråten 2,5% (-)
Lars Sponheim 1,9% (-)
Kristin Halvorsen 0,4% (-)

(Se det første innlegget om dette.)

Oppsummering av partilederdebatten

Så er partilederdebatten på NRK over. Jeg synes det var en god debatt et godt stykke på vei, men den falt sammen da håndsopprekningen begynte. Det var heldigvis ikke før den var nesten ferdig.

Første tema var eldreomsorg. Siv Jensen gjentok sin plan: først gi alle eldre lovfestet rett til sykehjemsplass og deretter la staten overta finansieringen. Hun tar ikke hensyn til at en lovfestet rett er lite å slå i bordet med hvis det ikke finnes kompetent arbeidskraft å sette inn. Da vil reformen likne på barnehageutbyggingen, hvor man har bygningene på plass men mangler personalet og derfor må drive på dispensasjon. Sponheim trakk fram innvandring som en del av løsningen.

Diskusjonen om eldreomsorg kom fort inn i gamle spor når Stoltenberg påsto at skattelettelser vil true velferden. Han raljerte over at skattelettelser visstnok skal føre til høyere inntekter for staten, men ble kontret av Erna Solberg, som spurte hvorfor Stoltenberg ikke gikk inn for høyere skatter hvis det var slik at høyere skatter automatisk fører til bedre velferd.

Innen asylpolitikken kom avgrunnen mellom Venstre og FrP godt fram. Sponheim gjentok sitt bilde av asylsøkere som mennesker som er i ferd med å drukne, og at selv om en del av de som er i vannet bare later som de holder på å drukne, har vi en plikt til å prøve å hjelpe de som faktisk er i nød. Marie Simonsen kommenterte dette slik på twitter: "Sponheim en befriende liberal og prinsipiell stemme i asylpolitikken." Høybråten var også klar og tydelig i sitt forsvar for asylretten.

Mens Stoltenberg prøvde å framstå som tilhenger av innstramming, varslet SV omkamp i regjeringen ihvertfall for barns rettigheter. Jensen prøvde seg på en kommentar om at "mange av asylsøkerne" selger dop nede ved Akerselva, men det slo heldigvis kommentatorene ned på. Andreas Wiese kommenterte dette slik: "Iflg siv er det 14 000 - 18 000 asylsøkende narkopushere nederst ved Akerselva. Og jeg som trodde det var Øyafestivalen."

Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete føler seg sikre på at det ikke blir oljeboring i nord med en ny "rødgrønn" regjering, mens Stoltenberg holdt seg til manus, nemlig at vi ikke vet nok enda. Halvorsen ble kjørt kraftig på hvorfor de ikke vil stille ultimatum på dette, uten særlig gode svar tilbake. Da var det lettere for Sponheim å forsvare Venstres ultimatum: han vil ikke møte sine barnebarn om noen år og måtte forklare at han var med på å bygge ut oljevirksomheten som ødela Lofoten og Vesterålen. "Vi kan ikke tulle med natur som er av uendelig verdi", sa han. Solberg mente at oljeutvinningen er nødvendig for eldreomsorgen, men her var det Dahle som satte Solberg på plass: Vi må uansett lære oss å leve uten oljeinntektene ganske snart. Hvis vi ikke kan overleve uten å bygge ut Lofoten og Vesterålen, er vi uansett snart døde.

Dette var vel det verste punktet for Halvorsen i debatten. Hun prøvde å påstå at det å gi et ultimatum ville kunne føre til et motultimatum, og at det ville være den sikreste måten å tape saken på. Det sprakk for henne da Høybråten sa noe sånt som at vi må høre på Halvorsen når det gjelder hva som er den sikreste måten å tape saken på, for det å tape miljøsaker har hun greie på. Litt over streken, kanskje.

@konservativ kommenterte oljesaken slik på twitter: "Lei valgkamp? Da er Ap partiet for deg - venter med å si hva de vil til ETTER valget. Olje, EU, likelønn+"

Så kom spørsmål om regjeringskabalen. Valgkampen har jo vært preget av at spesielt Venstre har vært avkrevd den ene garantien etter den andre for ulike hypotetiske tilfeller, mens de "rødgrønne" ikke har svart på et eneste spørsmål om deres "Plan B". En av dagens beste innøvde kommentarer var Stoltenbergs påstand om at V+KrF+H ville bruke FrP som en skammel for å komme inn i regjeringskontorene, men sparke vekk skammelen når de var kommet inn. "Det liker ikke skammelen, og det forstår jeg veldig godt."

Heller ikke i dag ville Stoltenberg, Halvorsen eller Navarsete diskutere andre alternativer enn "rødgrønt" flertall. Jeg kan vanskelig se for meg at de tre partiene vil sitte helt musestille i fire år bare fordi de mister flertallet. Sannsynligvis vil de søke makt på ulike måter. Sponheim minnet om at både asyl-, miljø- og økonomisk politikk gjør det umulig for Venstre å regjere sammen med FrP.

Til slutt fikk hver partileder ett minutt. Halvorsen nevnte Lofoten/Vesterålen, flere lærere og likelønn som grunner til å stemme SV. Navarsete nevnte vei, bane og bredbånd, aktiv næringspolitikk og fornybar energi, flere lærere og nei til EU. Sponheim trakk fram lavutslippsamfunnet og bedriftspolitikk med grønne, nyskapende bedrifter og retten til å bli behandlet som individ. Dahle nevnte uførepensjonen og viktigheten av å beholde en "rødgrønn" regjering (selv om den verken har vært rød eller grønn nok). Stoltenberg valgte å kun nevne bedre eldreomsorg. Solberg vil ha lavere skatter, bedre lærere og mer vei. Høybråten la vekt på å øke kontantstøtten, gi mer foreldrepermisjon, styrke barnevernet, fjerne moms på frukt og grønt og gi lovfestet rett til eldreomsorg. Og til slutt ville Jensen ha vekk bomstasjonene, gi bedre pensjon til gifte, gi mindre kriminalitet og ha strammere asylpolitikk. Dessuten rett til sykehjemplass.

Jeg synes det var dristig av Stoltenberg å satse kun på eldreomsorg, spesielt siden troverdigheten kanskje ikke er helt på topp etter alle de årene han allerede har vært statsminister. Og når han viser til barnehagene som eksempel på hva de kan få til når de først satser, er det grunn til å frykte sykehjem uten kvalifisert personale.

Til slutt sviktet lyden igjen, og jeg satt igjen med et inntrykk av at Sponheim og Høybråten hadde lykkes godt i å få fram egne saker og ikke minst avstanden til FrP. Halvorsen, derimot, viste tydelig at det er tungt å debattere etter store kamelmåltider.

Verste valgkamputspill?

Hva er tidenes mest mislykkede valgkamputspill i Norge?

Noen toppkandidater:
- SVs utspill om gratis varm skolemat i forrige valgkamp, som ga masse negativ PR for partiet, ikke minst fordi de bløffet med prisen på maten de serverte.
- bryllupsbildet av Odd Einar Dørum og Gro Harlem Brundtland (1985) som velgerne absolutt ikke hadde sans for.
- Arbeiderpartiets velgergaranti fra 1985, som har heftet med Arbeiderpartiet siden den gang.

Utenfor konkurranse seiler Kjell Terje Ringdal opp. Han oppnådde å få mye PR for boka si ved hjelp av sin hets av Erna Solberg, men all PR er neppe god PR.

Hvilke andre valgkamputspill kjemper om topplassen i kampen om å være mest mislykket?

Kvelden før kvelden før kvelden før kvelden

Det drar seg mot valg. Nå er det intens valgkamp i et døgn til, og så er det over. To partilederdebatter (NRK og TV2) og en masse arrangementer gjenstår for partiene. Jeg for min del satser på å se debattene, og skal i tillegg stå på stand noen timer på lørdag. Og søndag og mandag blir det å sørge for at valget går riktig for seg i et valglokale nær meg...

Aftenbladet med flere melder at forhåndsstemmegivningen har vært bedre enn noen gang: før den siste dagen med forhåndsstemmegivning var det 622.001 avgitte stemmer. (Jeg angrer selvfølgelig på at jeg har forhåndsstemt - tallet 622.000 ville vært mye kulere.) Og Svein Tore Marthinsen har analysert og analysert, og kommet fram til at 88-81 i borgerlig favør ser ut til å være ståa akkurat nå.

Og nesten like viktig; kun 41 av disse mandatene kommer til FrP, så V+KrF+H ser ut til å komme over det andre hinderet Sponheim skisserte fram mot en borgerlig regjering, nemlig at V+KrF+H blir større enn FrP. (Det første hinderet var naturligvis at de "rødgrønne" ikke skulle få flertall.)

Det blir en spennende innspurt!

Eldrepolitikken - FrPs stykkpris vs kompetanse

Under et debattmøte om eldrepolitikk på Grorud argumenterte FrPs Sylvi Listhaug (som også er eldrebyråd i Oslo) på denne måten for FrPs enkle "løsning" på mangelen på sykehjemplasser: Ingen kommuner sier til en seksåring at vi ikke har plass på skolen - kom igjen om ett år. Og ettåringenes rett til barnehageplass har ført til storstilt utbygging av barnehageplasser. På samme måte vil FrP at det skal være en rettighet å få sykehjemsplass, og pengene fra staten skal utløses automatisk.

La oss se nærmere på eksemplene skole og barnehage. Når seksåringen møter på skolen (en hendelse som for øvrig er ganske forutsigbar), puttes han inn i en klasse. Om klassa blir litt større merker ikke andre enn eleven og læreren. Og mange av seksåringene opplever at de - i ett eller flere fag - får lærere uten spesiell kompetanse i faget. I barnehagene er det enda verre: mange av de nye barnehagene drives på dispensasjon fordi kvalifisert personale ikke er å oppdrive.

Man kan ved et pennestrøk gi alle eldre rett til "sykehjemsplass". Det mangler ikke kompetanse i byggenæringen til å bygge rommene. Men det blir "sykehjemsplasser" i anførselstegn, uten personale med kompetanse til å ta seg av beboerne.

FrPs "løsning" er ingen løsning. Snarere ligger en del av løsningen i å gjøre sykehjemmene til mer attraktive arbeidsplasser. Høyere lønn, mulighet til videreutdanning, bredere fagmiljøer og flere faste heltidsstillinger er stikkord. Derimot er fortsatt lav lønn i midlertidig deltidsstilling der man opplever å være eneste sykepleier på vakt, ikke noen løsning. Da vil det fortsatt være mangel på fagfolk selv til de sykehjemsplassene vi har.

I et brev jeg fikk i postkassa i går skriver Jens Stoltenberg at Ap endelig skal satse på sykehjemmene, og skryter av barnehagesatsningen som et eksempel på hva man kan få til når man satser. Jeg ønsker meg litt mer oppmerksomhet rettet mot kompetansen til personalet - både i barnehager og på sykehjem.

Tallbløff fra Stoltenberg (Dagbladet faktasjekker litt)

Jeg har skrevet flere innlegg om Bergens Tidendes Faktasjekk, men har ikke fått med meg at også Dagbladet, på sitt forsiktige vis, har hatt en faktasjekk gående. Den første saken kom 21. august, om at Siv Jensen overdrev om en sykepleiers bomutgifter, den andre kom 31. august, om at Siv Jensen bløffet om bensinavgiften. Den foreløpig siste kom i går, om at Jens Stoltenberg bløffer om arbeidsledigheten i Sverige.

Sammenliknet med Bergens Tidendes faktasjekk står dette knapt til bestått. Tre saker på nesten fire uker er ikke mye. Bergens Tidende har dessuten vært ivrige på å etterspørre tips, blant annet på Twitter, for å få flere saker å sjekke. Og Bergens Tidende har skilt selve "dommen" fra undersøkelsene. Bergens Tidende bruker dessuten mer edruelig språk - i Bergens Tidende tar du i verste fall "feil", mens i Dagbladet "bløffer" man.

Siden sist har faktasjekk.no påpekt at Per Olaf Lundteigen uttaler seg misvisende når han sier at "Det er en hel kortslutning at pengene går fra byen og ut. De går selvsagt utenfra og inn til byen". Og Abid Raja twitret misvisende når han twitret at "Frp vil selge Statoil". (Sannheten er at FrP vil at Norge skal selge seg ned i Statoil.)

Ariane Mnouchkine

Ariane Mnouchkine har fått utdelt Ibsenprisen. I Aftenposten sier hun noe om hvordan hun tenker om teater: "Man trenger modige skuespillere og regissører og tid. Men regissører som bare har seks ukers prøvetid, har ikke tid til å si: jeg vet ikke. Man har ikke tid til et fruktbart kaos".

Det slår meg at det samme kan sies om god undervisning: Man trenger modige elever/studenter og lærere og tid. Læreren må gjerne si "Jeg vet ikke", men like viktig: "Hva tror du? Hvordan kan vi finne det ut?" Hvis neste prøve aldri er mer enn en uke eller to unna, har man ikke tid. Og først må elevene/studentene gjøres modige, slik at de tør å prøve ut ting.

Selv har jeg bare sett en forestilling (eller en halv, alt etter hvordan man definerer det) av Ariane Mnouchkine. Det var i et teatertelt på plassen mellom Nasjonalteatret og Nasjonalkonserthallen i Taipei sentrum i romjula 2007. Jeg blogget om det i et blogginnlegg. Et par øyeblikk sitter fortsatt igjen.

Solberg stadig fram på oddsen

Oddsen viser stadig framgang for Erna Solbergs statsministerkandidatur. Nå nærmer sannsynligheten seg 20 prosent for at hun vil være statsminister etter valget - stadig basert på oddsen fra tre bookmakere.

Jens Stoltenberg 64,1% (-1,4)
Erna Solberg 19,3% (+1,7)
Siv Jensen 11,9% (-)
Dagfinn Høybråten 2,5% (+0,2)
Lars Sponheim 1,9% (-0,4)
Kristin Halvorsen 0,4% (-)

(Se det første innlegget om dette.)